Sist oppdatert 29. september 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En voldsalarm er en elektronisk enhet med GPS som volds- eller trusselutsatte kan anvende for å varsle politiet om truende situasjoner. Alarmen tildeles mennesker som er utsatt for trusler etter søknad. I 2013 ble det innført en ordning med omvendt voldsalarm (OVA-lenke) som innebærer at den straffedømte får en forbudssone og blir påført fotlenke som inneholder GPS-signaler.
Hva er en voldsalarm?
En mobil voldsalarm er en elektronisk enhet med GPS som volds- eller trusselutsatte kan bruke til å varsle politiet. Voldsalarmen ser ut som en mobiltelefon, og aktiveres ved å holde en knapp inne i tre sekunder. Det vil da opprettes et anrop til politiets operasjonssentral, slik at den voldsutsatte og politiet kan kommunisere direkte i situasjoner som oppleves farlig eller truende. Samtidig sender alarmen en melding til operasjonssentralen som utløser et informasjonsvindu med forhåndslagret informasjon om trusselutøveren og den voldsutsatte. Videre er alarmen utstyrt med GPS, slik at politiet kan finne ut av hvor fornærmede befinner seg. Funksjonen til voldsalarmen er følgelig å sørge for rask informasjonsinnhenting for effektivt å danne grunnlag for politiets operative tiltak.
«Å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner har de siste årene vært satt høyt på den politiske dagsorden. En rekke virkemidler er tatt i bruk for å forbedre behandlingen av disse sakene og utvikle effektive beskyttelsestiltak. Mobil voldsalarm er ett av disse virkemidlene og inngår som ett av flere tiltak som politiet kan ta i bruk for å gi volds- og trusselutsatt beskyttelse.» Kilde: Bakketeig, Elisiv. Mobil voldsalarm – en friere hverdag, PHS forskning 2006:1, side 17.
Bakgrunn for ordningen
Allerede i 1993 ble spørsmålet om alarmbeskyttelse for voldsutsatte kvinner reist. Utredningen endte i rapporten «Alarmbeskyttelse for voldsutsatte kvinner og eldre» (1995), hvor konklusjonen var at det forelå et behov for alarmbeskyttelse. Fra 1. september 1997 til 1. januar 1999 løp et prøveprosjekt med stasjonære alarmer i hjemmet. Evalueringer reiste i 2000 spørsmål om utvikling av en mobil voldsalarm for å sikre den voldsutsatte større grad av bevegelsesfrihet.
Hvem kan få voldsalarm?
Det fremgår av NOU 2003:31 s. 165 at mobil voldsalarm er tiltenkt kvinner og menn som:
- Trues av nåværende eller tidligere ektefelle/samboer eller andre.
- Trues fordi de har anmeldt ektefelle/samboer eller andre.
- Der ektefelle/samboer eller andre har permisjon fra eller har endt soning.
- Eldre som trues av barn, barnebarn eller andre.
Voldsalarm tildeles på grunnlag av en søknad som oversendes politiet. Deretter vil politiet med grunnlag i den konkrete trusselsituasjonen foreta en helhetsvurdering vedrørende behovet for voldsalarm. Voldsalarmen er ment å være en midlertidig ordning og er ikke av permanent karakter. Tildelt voldsalarm vil innvilges for en periode på tre måneder. Når trusselen anses å være bortfalt eller tilstrekkelig redusert skal alarmen fristilles til bruk for andre med beskyttelsesbehov.
Den mobile voldsalarmen har blitt kritisert for ikke å gi tilstrekkelig trygghet til den voldsutsatte, idet vedkommende ikke alltid vil rekke å utløse alarmen før en voldshendelse finner sted. Av den grunn ble det i 2013 innført omvendt voldsalarm i Norge.
Omvendt voldsalarm
Omvendt voldsalarm (OVA-lenke) innebærer at den straffedømte blir påført en fotlenke som inneholder GPS-signaler. Formålet med OVA-lenken er å øke fornærmedes trygghet ved at politiet skal kunne gripe inn allerede før det skjer et straffbart forhold overfor fornærmede. I praksis gjøres dette ved at den straffedømte får forbudssoner som vedkommende ikke har lov til å bevege seg innenfor. Det vil typisk dreie seg om fornærmedes hjem, arbeidssted eller andre faste oppholdssteder. Ved aktivitet i en forbudssone vil politiet bli varslet og rykke ut for å beskytte fornærmede. På denne måten flytter man byrden fra offeret til voldsutøveren.
Eksempel: Dom om omvendt voldsalarm
Dom i Lagmannsretten
Høyesterettsdommen inntatt i HR-2021-1434-A gjelder en person som i juli 2020 ble satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner. Han skal ha utøvd vold og fremsatt trusler mot sin samboer/kone ved elleve angitte tilfeller. I tillegg var han under tiltale for tre tilfeller av brudd på besøksforbud, jf. strl. § 168, samt satt seg fysisk til motverge mot politiet og for å ha båret våpen på offentlig sted, jf. strl. §§ 155 og 189 første ledd.
Lagmannsretten frifant vedkommende for mishandling i nære relasjoner etter strl. § 282. Likevel ble han dømt for to overtredelser av strl. § 271 (kroppskrenkelse), to overtredelser av strl. § 263 (trusler), to overtredelser av strl. § 168 (besøksforbud), samt strl. §§ 155 og 189 første ledd nevnt over. I tillegg ble han ilagt et femårig kontaktforbud, samt ett år med omvendt voldsalarm.
Anke til Høyesterett – omvendt voldsalarm
Idømmelsen av den omvendte voldsalarmen ble anket til Høyesterett, jf. strl. § 57. Høyesterett påpeker at en forutsetning for å nedlegge besøksforbud er at det er «tilstrekkelig grunn til det» og at forbudet ikke innebærer et «uforholdsmessig inngrep». Om størrelsen på området viser Høyesterett i avsnitt 20 til Magnus Matningsdal, Straffeloven 2005, Kommentarutgave, Juridika, revidert per 1. januar 2021, § 57 punkt 3.1:
«Dette kan være fornærmedes hjem, men forbudet kan også omfatte et større geografisk område – f.eks. en bygd, et tettsted, en by eller en kommune. Derimot kan det nok bare unntaksvis omfatte et helt fylke. I HR-2017-1840-A opprettholdt Høyesterett et kontaktforbud med oppholdsforbud med elektronisk kontroll hvor forbudssonen dekket det aller meste av Østfold og en betydelig del av Akershus. I Rt-2012-1751 omfattet besøksforbudet etter strpl. § 222 a betydelige deler av en by.»
Under den konkrete vurderingen påpeker Høyesterett at mannen har et omfattende rusproblem og har en lav terskel for å begå alvorlige voldshandlinger, noe som viser seg i hans historikk. Det var en reell risiko for at han ville kunne oppsøke fornærmede og utsette henne for nye voldshandlinger eller trusler. Av den grunn ble han idømt besøksforbud i en sone rundt fornærmedes hjem. Som følge av hans manglende vilje til å etterkomme tidligere besøksforbud var det også ansett nødvendig med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm).
Når det gjelder forbudssonen foretok Høyesterett en forholdsmessighetsvurdering, hvor hensynet til fornærmedes behov for trygghet ble veid opp mot ulempene domfelte ville bli påført ved ikke å kunne bevege seg i sonen. Viktige momenter i den konkrete vurderingen var risikoen for fornærmede, samt domfeltes muligheter til samvær med sine barn.
Advokathjelp ved vold eller trusler
Har du spørsmål om voldsalarm eller ønsker bistand med ileggelse av omvendt voldsalarm? Ta kontakt med Advokatfirmaet Teigstad for en gratis og uforpliktende samtale i dag! Flere av våre advokater har solid kunnskap og erfaring på området. Du kan kontakte en av våre advokater ved å ringe, sende en e-post eller fylle ut skjemaet på nettsiden.
Ønsker du å anmelde overgrep eller familievold? Les mer her.
Vanlige spørsmål
Hva er en mobil voldsalarm?
En mobil voldsalarm er en elektronisk enhet med GPS som volds- eller trusselutsatte kan bruke til å varsle politiet. Voldsalarmen ser ut som en mobiltelefon, og aktiveres ved å holde en knapp inne i tre sekunder.
Hvem kan få mobil voldsalarm?
Det fremgår av NOU 2003:31 s. 165 at voldsalarm er tiltenkt kvinner og menn som trues av nåværende eller tidligere ektefelle/samboer eller andre, trues fordi de har anmeldt ektefelle/samboer eller andre, der ektefelle/samboer eller andre har permisjon fra eller har endt soning, og eldre som trues av barn, barnebarn eller andre.
Hvordan får man voldsalarm?
Voldsalarm tildeles på grunnlag av en søknad til politiet. Med grunnlag i den konkrete trusselsituasjonen vil politiet foreta en helhetsvurdering vedrørende behovet for voldsalarm.
Hva er omvendt voldsalarm?
Omvendt voldsalarm (OVA-lenke) innebærer at den straffedømte blir påført en fotlenke som inneholder GPS-signaler. I tillegg får voldsutøveren forbudssoner som vedkommende ikke har lov til å bevege seg innenfor. Dersom vedkommende ikke skulle overholde forbudet vil politiet varsles og rykke ut for å beskytte den voldsutsatte.
Hva er forskjellen mellom mobil voldsalarm og omvendt voldsalarm?
En mobil voldsalarm tilhører den voldsutsatte og utløses når denne opplever å være eller er i fare, mens den omvendte voldsalarmen fungerer som en fotlenke med GPS påført voldsutøveren og utløses straks vedkommende beveger seg inn i en forbudssone. Både tidsaspektet og plasseringen av byrden ved alarmen utgjør altså forskjellen.
Kilder
Bakketeig, Elisiv. Mobil voldsalarm – en friere hverdag, PHS forskning 2006:1.
Masteroppgave: https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/17313/28_JUS399_H17.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Bacheloroppgave Politihøgskolen: https://phs.brage.unit.no/phs-xmlui/bitstream/handle/11250/2496731/bachelor_Moseng.pdf?sequence=1&isAllowed=y
