Sist oppdatert 2. januar 2023 av Advokat Eirik Teigstad
Motstykket til selgers opplysningsplikt er hvorvidt kjøper selv har ansvar for å undersøke bilen. Begge deler anses som en del av den alminnelige lojalitetsplikten
Kjøpsloven stiller ikke opp noen klar forpliktelse til kjøper om at dette skal skje. Det hender da også rett som det er at noen kjøper et brukt kjøretøy usett.
Det er imidlertid to faktorer som kan ha en avgjørende betydning for en senere reklamasjon:
- Der kjøper faktisk har foretatt en undersøkelse
- Der selger har oppfordret kjøper til å foreta en slik undersøkelse
Dette fremkommer av kjøpslovens § 20, Det er ingen tilsvarende bestemmelse om dette i forbrukerkjøpsloven.
Det er ikke uvanlig at selger oppfordrer kjøper til å undersøke salgsobjektet selv, og på den måten godta handelen ut fra dette. Det er også en hyppig klausul i salgskontrakter at bilen selges som besiktiget av kjøper.
En slik undersøkelse innebærer en besiktigelse av kjøretøyet, og gjerne også en prøvetur.
Det som kjøper etter dette erkjenner å ha observert, enten ved selve befaringen eller i ettertid, er ikke noe han senere kan påberope seg som mangel.
Bestemmelsen inkluderer imidlertid også mangler han «burde» ha oppdaget ved undersøkelsen.
Noen ting vil være helt opplagt selv ved en overfladisk besiktigelse, som bulker, riper i lakken eller godt synlige rustskader.
Det vil imidlertid ikke være et krav om at gjennomsnittskjøperen skal ha noen spesiell innsikt når det gjelder motor eller andre tekniske funksjoner. Dersom det er en profesjonell kjøper, vil det nok stille seg annerledes.
Undersøkelsesplikt i forhold til selgers opplysningsplikt
Det er ingen rettslig tvil om at selgerens opplysningsplikt går foran eventuelle henvisninger til at kjøper ikke har overholdt undersøkelsesplikten.
Selges en gjenstand som feilfri, og den har svakheter som ellers oppfyller mangelskravet, spiller det ingen rolle om kjøper ikke har undersøkt den til tross for oppfordring til dette.
Slik var tilfellet i en dom fra Lagmannsretten i Hålogaland – (LH-2015-127261):
Saken gjaldt et båtkjøp. Kjøper hadde fått gjentatte oppfordringer om å komme å besiktige båten før han hentet den. Selger hadde imidlertid gitt kun positive omtaler av båtens egenskaper, og i standardkontrakten hadde han krysset av for at båten ikke hadde vært skadet.
Selger hadde imidlertid ikke opplyst kjøper om en grunnstøting og påfølgende reparasjoner. Selger anførte at kjøper uansett ville oppdaget noe av det han senere reklamerte på ved å foreta en befaring slik han ble oppfordret til.
Dette uttalte retten om kjøpers undersøkelsesplikt i det foreliggende tilfelle:
«Rettsvirkningene av kjøpers forsømmelse under forundersøkelsen, er at han ikke har noe krav, med mindre selgeren har handlet grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro, jfr. Viggo Hagstrøm, Kjøpsrett, side 181. Ved vurderingen av aktsomhetsplikten må det tas hensyn til hva slags ting det gjelder, hvem som er parter, skikk og bruk på vedkommende område og kjøpssituasjonen ellers. Hagstrøm fremholder videre at undersøkelsesplikten ikke er særlig omfattende, og at det skyldes at selgers opplysningsplikt ansees som det primære. Selger er den som normalt kjenner tingen best, og en konsekvens av dette grunnsynet er at misligholdt opplysningsplikt slår igjennom også overfor kjøpers forsømmelser ved forundersøkelsen, slik at kravet ikke avskjæres».
Etterfølgende undersøkelsesplikt
Kjøpsloven stiller altså ikke et klart krav om at kjøper har en undersøkelsesplikt før kjøpet. Derimot er det stadfestet en slik plikt etter at han har overtatt kjøretøyet i lovens § 31:
«Etter levering skal kjøperen så snart han etter forholdene har rimelig høve til det, undersøke tingen slik god skikk tilsier».
Denne undersøkelsen er viktig fordi den blant annet kan utgjøre utgangspunktet for fristen for reklamasjon, som løper fra tidspunktet kjøper burde ha oppdaget mangelen.
