fbpx

Mottatt stevning?

En mann som holder seg til hodet etter å ha mottatt en stevning

En stevning er et dokument som leveres til domstolene som et første sted mot en rettssak. Av mange oppfattes det som skremmende å bli stevnet for retten. Denne artikkelen vil gi informasjon om hva du må og bør gjøre etter at du har mottatt stevning. 

Hva er en stevning?

En sivil sak for domstolene innledes med stevning. En stevning er det formelle dokumentet saksøker må levere til domstolen for å starte en rettssak mot noen. Kravene til stevning følger av tvisteloven § 9-2 (2), og vanligvis er det en advokat som setter opp stevningen. Grunnen til det er viktigheten av formkravene til stevningen.

En stevning kan være innenfor ulike typer tvister for eksempel en nabotvist eller en foreldretvist.

Formål bak stevning

“Det underliggende formålet med stevningen er angitt i tvisteloven § 9-2 (3): Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken, og sørge for at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Det er altså i første rekke hensynet til kontradiksjon som bærer kravene i § 9-2”. Kilde: Vangsnes, Jørgen. Sivilprosess i et nøtteskall s. 133.

Stevningens innhold

Det er visse ting en stevning må inneholde. Det mest sentrale er at saksøker, altså vedkommende som har levert inn stevningen til retten må redegjøre for sakens faktum. Videre er det et krav om at saksøker må gi en rettslig begrunnelse for sitt krav. Denne begrunnelsen må være tilstrekkelig dekkende slik at den saksøkte kan ta stilling til hva saken omhandler og hva kravet er.

Det er viktig at stevningen er utformet på en slik måte at du som saksøkte har anledning til å forberede din sak. Alle stevninger skal inneholde en såkalt påstand. En påstand vil si hva saksøker ønsker at dommens resultat skal være.

Tilsvar

Dersom du ikke godtar kravet fra motparten må du som saksøkte svare på stevningen. Dette svaret kalles et tilsvar. Normalt gis det tre ukers frist til å levere tilsvar. Tilsvaret må gjøres skriftlig.

Også i tilsvaret bør det være en påstand, men dette er ikke et krav. I de tilfeller kravet bestrides i sin helhet er det enklest å bare kreve frifinnelse i påstanden. Det vil alltid være en fordel å supplere tilsvaret med eventuelle bevis dersom det finnes.

Etter at du har mottatt stevningen bør du raskt ta kontakt med en advokat slik at du kan få bistand til å skrive tilsvaret. Det er viktig at tilsvaret er tilstrekkelig godt skrevet. Vi vil også anbefale at du har med en advokat i retten.

I de tilfeller der tilsvaret leveres for sent risikerer du fraværsdom.

Hovedforhandling

Etter at tilsvaret er inngitt vil det ofte bli noe korrespondanse med retten og motparten. Når partene legger frem ytterligere anførsler og bevis skal det gjøres gjennom såkalte prosesskriv. Etterhvert vil det bli berammet en muntlig sluttbehandling eller hovedforhandling. Dette er selve rettssaken hvor saken skal avgjøres. Særlig her vil de aller fleste ha et ønske om å la seg bistå av en advokat. Advokaten fører da saken på dine vegne, og du må kun avgi forklaring.

Advokathjelp

Har du mottatt en stevning og trenger juridisk bistand? Våre advokater kan bistå deg. Du kan ta kontakt for en gratis og uforpliktende samtale med en advokat angående din sak. Du kan ta kontakt med en advokat enten direkte på telefon eller e-post, eller så kan vi ta kontakt med deg ved at du fyller ut skjema under.

Vanlige spørsmål

Hva er stevning?

En stevning er det formelle dokumentet saksøker må levere til domstolen for å starte en rettssak mot noen.

Hva er et tilsvar?

Hvis du ikke godtar kravet motparten har fremmet påstand om må må du svare på stevningen. Det er dette svaret kalles et tilsvar. Tilsvaret har vanligvis en frist på mellom 2-3 uker.

Må jeg ha advokat etter å ha mottatt stevning?

Det er ingenting i veien for at du kan være selvprosederende. Det betyr at du fører saken selv og uten advokat. Vi vil likevel anbefale deg å bruke advokat ved behandling av en sak i retten.

Kilder

Vangsnes, Jørgen. Sivilprosess i et nøtteskall. 2. utgave, Gyldendal.

Robberstad, Anne. Sivilprosess. 4. utgave.

Masteroppgave: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/33265/071122xxkand.nr.x522.pdf?sequence=1&isAllowed=y

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!