Sist oppdatert 2. januar 2023 av Advokat Eirik Teigstad
Det er vanlig å forvente at bremsene fungerer som de skal på en nyinnkjøpt bil. På den annen side er bremser en slitedel man må regne med å skifte med ujevne mellomrom.
I saker hvor det anføres mangel på grunnlag av feil ved bremser, anføres det ofte at bremsene er utslitte og at dette utgjør en mangel. I saker hvor det konstateres mangel på dette grunnlag, legger forbrukertvistutvalget vekt på hva slags type bremsesvikt det er tale om, hvilke opplysninger som er blitt gitt om bremsenes tilstand, og kjøperens berettigede forventninger.
Dersom kjøper får gjennomslag for prisavslag eller erstatning for defekte bremser, vil den ofte reduseres for bilens verdiheving ved innsetting av nye bremser.
LB-2017-71604-2: Kjøper fikk ikke medhold i erstatningskrav grunnet sviktende bremser
En bilkjøper reklamerte på mangler etter at bremsene hadde sviktet gjentatte ganger. Kjøper krevde å få heve bilkjøpet. Saken ble anket inn til Borgarting lagmannsrett.
Ettersom kjøpet var inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, var det forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet. Spørsmålet var om bremsesvikten utgjorde en kjøpsrettslig mangel ved bilen etter forbrukerkjøpsloven §§ 15 og 16.
Lagmannsretten bygget på at de sakkyndige var enige om at feil ved de elektroniske støttesystemene for bremsene ikke ville føre til tap av bremseeffekt, men bare til at elektronikken sluttet å fungere. Feil ved elektronikken var for øvrig ikke registrert i bilens elektroniske logg.
Samlet sett fant lagmannsretten det mest sannsynlig at de tilfellene av bremsesvikt som kjøperen opplevde, var ting som var beskrevet i bilens instruksjonsbok, og som i følge de sakkyndiges forklaringer var noe som kunne skje med alle biltyper med skivebremser.
Teknologien hadde ifølge de sakkyndige ikke kommet lenger enn at skivene måtte ligge åpent på grunn av behovet for kjøling. Ved kjøring i vått vær eller på saltet vei kunne det da dannes et belegg på skivene, som etter omstendighetene kunne gi kortvarig redusert eller forsinket bremseeffekt. Dette kunne da ikke karakteriseres som en kjøpsrettslig mangel ved bilen, jfr. forbrukerkjøpsloven §§ 15 og 16.
Det var anført at selgeren burde ha opplyst kjøper om dette fenomenet da hun kjøpte bilen, og at verkstedet i alle fall burde ha gjort det da hun forklarte hva hun hadde opplevd.
Det kunne etter lagmannsrettens syn ikke legges til grunn noen alminnelig opplysningsplikt om dette fenomenet ved kjøp av bil, utover den alminnelige oppfordringen kjøperen gis om å lese instruksjonsboka.
Kjøper ble dømt til å betale motpartens sakskostnader med i alt kr 255 540,-.
FU-sak: 17/788: Bilkjøper tilkjent erstatning på grunnlag av slitte bremser
Kjøper av en bil solgt «som den er» reklamerte på en rekke mangler ved en bil, blant annet feil ved bremsene grunnet slitasje. Selgeren avviste kravet. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget. Det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet, idet bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker.
På bakgrunn av fremlagt dokumentasjon fra verkstedet fant utvalget det sannsynliggjort at det omtrent fire måneder før kjøpet ble avdekket at deksel under bilen var knekt, at bremser bak var slitte og rustne, at fjærer foran var knekt, at lyktespyler ikke virket, at det var feil på bryter til parkbrems og at det ble anbefalt 4-hjulskontroll. På bakgrunn av samme dokumentasjon fant utvalget det også sannsynliggjort at de nevnte feilene ikke ble utbedret før kjøpet.
Utvalget kom til at selger som profesjonell forhandler «burde kjenne til» at bilen hadde de nevnte feilene ved salget. Det ble vist til at feilene ble anmerket på service og at det er sannsynlig at denne informasjonen var tilgjengelig for selger.
Videre fant utvalget, under noe tvil, at dette var opplysninger som kjøper hadde grunn til å regne med å få. Selv om det i det vesentligste var tale om slitasjefeil, mente utvalget at kjøper måtte regne med å få opplysninger om at det var såpass mange slitasjefeil som det til sammen ville være kostbart å utbedre.
Etter utvalgets syn kunne unnlatelsen av å opplyse om feilene antas å ha innvirket på kjøpet. Utvalget fant det dermed sannsynliggjort at det forelå en kjøpsrettslig mangel ved bilen, jfr. fkjl. § 17 første ledd bokstav b, jfr. fkjl. § 16 første ledd bokstav b.
Kjøper ble tilkjent erstatning for tap påført som følge av mangelen, jfr. fkjl. § 33. På bakgrunn av fakturaer og pristilbud fra Sulland Auto AS fant utvalget det sannsynliggjort at kjøper hadde betalt kr 19 020,- for utbedring av bremsedeler, bremseklosser, bremseskiver, calipere, firehjulskontroll, samt for feilsøking og kontroll av bilen. Videre fant utvalget det sannsynliggjort at det vil koste kr 8 288,- å utbedre spiralfjærene.
Reparasjonskostnadene på kr 27 308 var i utgangspunktet erstatningsberettigede, men utvalget fant at det måtte gjøres et betydelig standardhevingsfradrag for den verdistigningen de nye delene ville medføre på en syv år gammel bil kjørt 164 000 km. Utvalget fant at erstatningen måtte fastsettes skjønnsmessig til kr 12 000,-.
FU-sak: 16/1452: Bilkjøper tilkjent prisavslag på grunnlag av slitte bremser
En bilkjøper reklamerte på utslitte bremser og krevde prisavslag for utbedring av bremsene. Kjøperen krevde subsidiært erstatning for dette. Selgeren avviste kravet. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget. Det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet, idet bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker.
Kjøper gjorde gjeldende at slitte bremser utgjorde en mangel. Utvalget fant at slitasjen på forbremsene ikke kunne betraktes som en mangel. Utvalget viste til e-post fra verkstedet hvor det fremgikk at slitasjen ikke var av en slik karakter at det ville utgjøre en feil på EU-kontroll eller under produsentens minstemål.
Utvalget fant imidlertid at slitasjen på bakbremsene var av en slik karakter at det overgikk hva kjøper hadde grunn til å forvente. Det ble lagt betydelig vekt på at bilen ble levert med tilstandsrapport og EU-kontroll uten anmerkninger. Dette ga kjøper grunn til å forvente at bilen var i forskriftsmessig stand.
På bakgrunn av e-posten fra verkstedet fant utvalget at det var sannsynliggjort at slitasjen på bakbremsen ikke var forskriftsmessig på kjøpstidspunktet. Utvalget mente det hadde formodningen mot seg at den alvorlige slitasjen hadde oppstått i den korte perioden mellom kjøpet og reklamasjonstidspunktet da bilen kun hadde gått 14 km.
Kjøper fikk dermed prisavslag for utbedringskostnadene knyttet til bakbremsene, men med fradrag for standardheving ved skifte av bremseskiver og bremseklosser. Utvalget besluttet at prisavslaget kunne settes til kr 7 500.
