Sist oppdatert 2. januar 2023 av Advokat Eirik Teigstad
Det aller kjedeligste som kan skje etter at du har overtatt en bil, er at motoren havarerer. Det betyr at bilen umiddelbart ikke vil være kjøredyktig, og som regel at det vil koste betydelig å fikse det.
Det er vanskelig å si noe absolutt om hvor lenge en motor skal vare. Som et utgangspunkt mener mange i fagmiljøet at funksjonstiden på en motor burde ligge på minimum 300 000 kjørte kilometer. Et slikt estimat forutsetter imidlertid at motoren har fått riktig og regelmessig service, og har blitt tilstrekkelig vedlikeholdt.
Normalt kan et motorhavari føres tilbake til dårlig vedlikehold. I slike saker har ofte kjøper en dårlig sak så fremt det ikke er selger som har vedlikeholdt motoren dårlig, og dette igjen manifesterer seg i et havari etter at kjøper har overtatt bilen.
Motorhavariet må vurderes opp mot den spesifikke avtalen, og hvor lenge det har gått fra kjøper overtok fremkomstmiddelet. Har kjøper fått bilen billig, og selger har gjort det helt klart at motoren lekker kjøleveske og har vært kjørt tom for motorolje og når som helst kan havarere, blir det kjøpers ansvar dersom motoren havarerer umiddelbart etter kjøpet. I slike tilfeller vil risikoen anses som akseptert.
I den andre enden av skalaen kan det dreie seg om en relativt ny bil som bare har gått 500 kilometer, og selger opplyser at bilen er bra vedlikeholdt. Da vil det sannsynligvis foreligge en mangel dersom motoren havarerer etter kort tid.
En analyse av forbrukertvistutvalget og domstolenes avgjørelser viser at kjøperens berettigede forventninger tillegges stor vekt. I den forbindelse vektlegges hva kjøperen med rimelighet kunne forvente, sett hen til partenes avtale, bilens alder, angitt kjørelengde og opplysninger om tidligere bruk.
LH-2007-83442: Kjøper fikk erstatning på grunn av motorhavari
En kjøper reklamerte på mangler, herunder motorhavari, etter kjøp av bruktbil. Selgeren avviste kravet. Saken ble deretter anket inn til lagmannsretten. Kjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker slik at forbrukerkjøpsloven kom til anvendelse på forholdet.
Det er på det rene at bilens motor brøt sammen om lag ni måneder etter levering. Kilometerstanden var da 67.813 km, hvorav kjøper hadde kjørt om lag 16.700 km etter overtakelsen. Ifølge bilens servicehefte skulle neste service skje ved 71.050 km.
Sammenbruddet materialiserte seg ved at bilen mistet trekkraften, og ikke lenger lot seg kjøre på ordinær måte. Ved undersøkelse av motoren hos en autorisert Nissanforhandler i Tromsø, ble det konstatert at motoroljen var seig og svært sort, og at det hadde dannet seg avleiringer av brent olje i motoren, på stempler, fjærer og i sylinderne.
Avleiringene medførte at det måtte anvendes uvanlig stor kraft for å drive stemplene ut av sylinderne. De medførte videre at olje- og kompresjonsfjærene på stemplene ikke fungerte som forutsatt. Svikten i kompresjonsfjærene var den direkte årsak til at motoren hadde mistet trekkraften, mens svikten i oljefjærene førte til tap av olje. Senere analyse ved Invicta Olje Laboratorium, Oslo, av prøve tatt av motoroljen, viste at den hadde et langt høyere innhold av sot og slitemetaller enn normalt. Oljen viste også tegn til nitrering.
Etter å ha samrådd seg med Nissan Norge, anbefalte forhandleren at motoren ble skiftet. Usikkerhet vedrørende resultatet av et forsøk på reparasjon av motoren sammenholdt med kostnadene forbundet med et slikt forsøk, gjorde at man frarådet dette alternativet.
Det var ingen uenighet om at kjøper ut fra bilens alder, den var første gang registrert 20. desember 2002, en angitt kjørelengde på 51.050 km, og opplysningene om tidligere bruk, ikke hadde grunn til å forvente at bilens motor hadde en levetid langt utover de ni måneder som gikk, og de drøyt 16.000 km bilen ble kjørt fra leveringstidspunktet til motorhavariet. De fagkyndige vitnene forklarte at en slik motor normalt burde holde minst 200 – 300.000 km.
Det forelå ingen opplysninger som tydet på at kjøper hadde utsatt bilen eller motoren for belastninger utover det den var beregnet for. Det var overveiende sannsynlig at motoren allerede var skadet som følge av oljeavleiringer/tilkoksing ved oljeskiftet som skjedde før levering av bilen.
Mangelen førte til at motoren havarerte, og måtte skiftes. Lagmannsretten fant at bilens motor hadde en alvorlig skade da bilen ble solgt til forbrukeren, og bilen svarte derfor ikke til det som forbrukeren hadde grunn til å forvente når det gjaldt holdbarhet og andre egenskaper. Avgjørende var at forbrukeren ut fra bilens alder, angitt kjørelengde og opplysningene om tidligere bruk, hadde grunn til å forvente at bilens motor hadde en lengre levetid.
Advokathjelp ved reklamasjon av bilkjøp (heving, prisavslag etc)
Det forelå dermed en kjøpsrettslig mangel etter forbrukerkjøpsloven. § 16 første ledd bokstav a, jfr. § 15 annet ledd bokstav b. Forbrukeren fikk dermed medhold i kravet.
Kjøper fikk innvilget erstatning på 143 377 kroner for skifte av motor, samt saksomkostninger med til sammen 75 517,50 kroner.
TOSLO-2010-66561: Krav om erstatning grunnet motorhavari førte ikke frem
En kjøper reklamerte på mangler, herunder feil ved motor, etter kjøp av bil solgt «som den er».
Bilen ble solgt med et «som den er»-forbehold på bilauksjon. Bilen var ca. 5 år gammel, hadde en oppgitt kilometerstand på 98 217. Den var bruktimportert, hadde store karosseriskader og manglet servicehefte. Det var opplyst i vurderingsskjemaet at flere slitedeler måtte skiftes ut eller holdes under oppsyn.
Prisen var lav. Det kom ingen bud over minste utropspris på auksjonen, og kjøper la inn bud under minste utropspris som senere ble akseptert av Oslo Bilauksjon. Bilen ble ikke prøvekjørt. Ved kjøpet fikk kjøper hjelp av en venn, som eide en tilsvarende bil, til å undersøke bilen. Ut fra dennes forklaring la retten til grunn at en person hos Oslo Bilauksjon opplyste at denne bilen var «den beste Hummeren man kunne få til den prisen» eller noe liknende.
Likevel mente retten at det samlet sett var grunnlag for meget begrensede forventninger til bilens stand.
Partene var enige om at motorhavariet skyldtes overoppheting av motoren. De var også enige om at den mest sannsynlige forklaringen på overopphetingen var at en slangeklemme på kjølevannslangen røk, noe som medførte at slangen hoppet av festet på ekspansjonstanken og at kjølevannet rant ut.
Skadene på motoren var altså delvis et resultat av dette og delvis at motoren ikke ble stanset slik at skadene kunne avverges.
Retten kom her til at kjøper viste uaktsomhet ved at han ignorerte varsler fra bilens instrumentpanel og derfor overopphetet motoren. Hadde han tatt hensyn til disse varslene, ville skaden ha blitt avverget. Videre var han å bebreide for at han ikke stanset etter at han merket at motoren trakk dårlig og laget unormale lyder.
Retten fant at ingen av de påståtte manglene, verken alene eller samlet sett, innebar at bilen var i dårligere stand enn forventbart.
Tingretten fant at bilen ikke var i dårligere stand enn det kjøperen med rimelighet hadde grunn til å forvente, jfr. forbrukerkjøpsloven. § 17 første ledd bokstav a. Avgjørende var at det samlet sett var grunnlag for «meget begrensede forventninger til bilens stand» og at kjøper kunne unngått motorhavari dersom han hadde tatt hensyn til varslene i bilens instrumentpanel.
Kjøper fikk dermed ikke medhold i sitt erstatningskrav.
FU-sak: 18/1009: Mangel ved registerkjede og motor ikke sannsynliggjort
En kjøper reklamerte på feil ved registerkjede og motor etter kjøp av bil solgt «som den er». Selgeren avviste klagerens krav. Saken ble deretter anket inn til forbrukertvistutvalget. Det var forbrukerkjøpsloven som kom til anvendelse på forholdet da kjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker.
Omtrent to år og 26 000 kilometer etter overtakelsen oppsto skade ved registerkjede og motor. Kjøper la fram en verkstedgjennomgang og sakkyndige uttalelser der det fremgikk at det forelå motorskade som følge av havari i registerkjede og stammer.
I den sakkyndige uttalelsen sto det at det var vanskelig å fastslå akkurat når dette skjedde, men at det sannsynligvis var en prosess som hadde pågått over litt tid. Den sakkyndige uttalelsen sa ikke noe om hvorvidt de oppståtte feilene var upåregnelige.
Sett hen til uklarheten rundt årsaken til skaden og tidspunktet skaden oppsto, samt det faktum at skaden inntraff cirka to år etter kjøpet, fant utvalget at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at motorskaden skyldtes forhold som forelå ved leveringen. Ut fra sakens dokumentasjon var det ikke sannsynliggjort at skade ved registerkjede og motor skyldtes en iboende feil ved bilen.
Utvalget fant at det ikke forelå en kjøpsrettslig mangel ved bilen etter forbrukerkjøpsloven. § 17 første ledd bokstav a. Avgjørende var at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at skade ved registerkjeden og motorskaden skyldtes forhold som forelå ved levering.
FU-sak: 16/2265: Kjøper tilkjent prisavslag for feil ved registerreim
En kjøper reklamerte på feil ved registerreim etter kjøp av bil solgt «som den er». Kjøper fremsatte krav om retting for dette. Selgeren avviste kravet. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget, med krav om prisavslag og utbedring.
Det var forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet, idet bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker. Spørsmålet var om bilen var i «dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente», slik at det forelå en kjøpsrettslig mangel etter forbrukerkjøpsloven. § 17.
Motorhavariet skyldtes at bilens registerreim hadde forskjøvet seg.
Utvalget forsto partene dithen at de hadde ulik forståelse av hva som ble avtalt vedrørende registerreimskifte. Selger hadde oppfattet at registerreimen ikke skulle skiftes forut for overlevering av bilen, og at partene skulle avtale et nærmere tidspunkt for gjennomføring av skifte. Kjøper hadde lagt til grunn at registerreimen allerede var skiftet på overtakelsestidspunktet.
Utvalget kom til at bilen skulle leveres med ferdig skiftet registerreim ut fra en forståelse av avtalen. Selgeren hadde dermed ikke overholdt partenes avtale, ettersom registerreimen ikke var skiftet. Det forelå dermed en kjøpsrettslig mangel etter forbrukerkjøpsloven. § 15 første ledd, og kjøperen fikk medhold i prisavslag.
Ifølge bilverkstedet ville det koste minst kr 20 000,- å utbedre motoren, og utvalget fastsatte prisavslaget i samsvar med dette.
