fbpx

Reklamasjon etter bilkjøp

En bilkjøper ønsker å reklamere etter bilkjøp.

For at kjøperen skal kunne rette krav mot selgeren må det fremmes en formell klage på kjøpet overfor selgeren. Dette kalles for en reklamasjon.

Vi finner reglene om dette i kjøpslovens § 32 og i forbrukerkjøpslovens § 27. Den vesentligste forskjellen mellom disse bestemmelsene er at man ved forbrukerkjøp har en absolutt tidsfrist på fem år for å fremme en klage, mens den etter kjøpsloven kun er på to år.

Formkravene til reklamasjon

Som i all kontraktsrett likestilles muntlig klage med skriftlig klage, men førstnevnte avstedkommer bevisproblemer dersom det er uenighet mellom kjøper og selger om det faktisk har blitt reklamert, og i så fall når det det skjedde.

Hva sier kjøpsloven om bilkjøp?

Det beste i kjøpers tilfelle er åpenbart å sende en skriftlig reklamasjon.

Når det kommer til innholdet, bør det fremkomme tydelig at det er en reklamasjon. Dersom man bruker ordet «reklamasjon» i overskriften eller i selve klagen vil det fremstå ganske klart. Det kan dog komme tydelig fram av ordlyden for øvrig.

Heving: Når campingvognen eller bobilen har fuktskader

Det bør videre skrives i reklamasjonen hva det konkret klages på. Mangelen bør så langt det er mulig beskrives.

Et brev som hovedsakelig uttrykker generell indignasjon og harme mot selger eller dennes representant, kan på den annen side lettere avfeies uten at selger kommer med noe forslag til noen løsning.

Når det gjelder beskrivelsen av det som det reklameres på, kan det være litt variasjon i kompetansen til dem som utformer klagen. Vedkommende kan ha en anelse om hva som er galt, men har ikke ekspertise til å angi de komponenter det kan være noe galt med.

I slike tilfeller vil det ofte være tilstrekkelig å beskrive symptomene. Det er ikke noe krav om at den alminnelige bilkjøper skal være teknisk skolert i motorer eller bilens indre liv. Det skal heller ikke være nødvendig å innhente noen uttalelse fra verksted før selger har tatt stilling til reklamasjonen.

Heving av båtkjøp grunnet diesellekkasje

Kjøper kan reklamere uten å spesifisere noe mangelskrav. Det kalles da for en nøytral reklamasjon.

En nærmere spesifisering kan komme på et senere tidspunkt, som for eksempel når mangelen eller kostnadene for utbedring er avklart. Det viktige her er at reklamasjonen er sendt innenfor fristene.

Hvis kjøper krever retting eller heving, kreves imidlertid en spesifisert reklamasjon, hvor mangelskravet kommer tydelig fram. Dette fremkommer av kjøpslovens §§ 35 og 39 (2).

Tidsfrister for reklamasjon

Loven oppstiller to reklamasjonsfrister for kjøp; en som løper fra kjøper oppdaget eller burde oppdaget mangelen (relativ tidsfrist) og en som løper fra overtakelsestidspunktet (absolutt tidsfrist) uten hensyn til om kjøperen oppdager mangelen eller ikke.

La oss se litt på det nærmere innholdet i disse bestemmelsene og forholdet dem imellom.

Den relative reklamasjonsfristen

Hvis vi tar utgangspunkt i kjøpslovens § 31 lyder formuleringen:

Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder.

Den kan altså løpe fra to mulige tidspunkt, enten da kjøperen oppdaget mangelen eller da han burde ha oppdaget den.

For å stadfeste når en kjøper faktisk oppdaget en mangel, er vi som regel avhengig av en bekreftelse fra kjøper selv. Dersom for eksempel kjøper oppgir dette i sin korrespondanse med selger, er det noe som kan legges til grunn. Dersom reklamasjonen kommer en god stund etter dette tidspunktet, kan selger altså hevde at den kommer for sent.

Hvis vi skal hevde at en bilkjøper burde ha oppdaget en mangel ved bilen eller båten han har kjøpt, blir det mer diffust.

Viktig i denne forbindelse er imidlertid at kjøper pålegges en plikt til å undersøke kjøretøyet kort tid etter overtakelsen. Dette er hjemlet i kjøpslovens § 30. Forbrukerkjøpsloven har ingen tilsvarende bestemmelse.

Heving når bilen er solgt “som den står”

Etter kjøpsloven betyr det at det som man med rimelighet kan forvente at kjøper skal oppdage ved en slik gjennomgang, kan han ikke senere reklamere over. Det gjelder selvfølgelig ikke skjulte mangler som kjøper ikke har kompetanse til å avdekke. Derimot bør han kunne observere synlige overflateskader som rust mv. Det samme gjelder dersom den første kjøreturen avdekker uregelmessigheter.

Utover dette må tidspunktet for når kjøper burde oppdage mangelen bero på en vurdering i den enkelte sak, ut fra mangelens karakter og kjøpers kompetanse.

«Innen rimelig tid»

Hvor lang tid det skal ta fra kjøper oppdager eller burde ha oppdaget mangelen til han underretter eller reklamerer, er også et vurderingsspørsmål ut fra de konkrete omstendigheter.

Hensynet til selger tilsier at det bør meldes så fort som mulig. Hvis kjøpet er gjort fra en privatperson kan vedkommende allerede ha disponert pengene, som for eksempel til et nytt kjøretøy. Dersom det ligger et tilbakebetalingskrav og ulmer, vil det være hensiktsmessig at dette kommer på bordet så raskt som mulig for at selger skal kunne innrette seg etter det.

Et annet forhold er at mange typer skader kan utvikle seg og skade kjøretøyet ytterligere. En rustskade som ikke behandles vil eksempelvis spre seg videre.

Noen ganger kan det imidlertid være ting ved kjøpers livssituasjon som gjør at vedkommende ikke reagerer så raskt som ønsket. Det må det være adgang ta hensyn til.

I det hele blir det en avveining mellom kjøpers og selgers interesser. I denne ser vi på hvor god grunn kjøper måtte ha til å reagere raskt, og hvor god grunn selger har til å forvente en rask handling.

Når det gjelder forbrukerkjøp er det en spesialregel i forbrukerkjøpslovens § 27 første ledd, annet punktum:

Fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen.

Jeg bemerker at i andre lover er ofte grensen for å fremme klage innen rimelig tid gjerne to-tre måneder. Det er derfor klart at lovgiver her ønsker at forbrukeren skal ha spesielt god tid til å områ seg før han fremmer reklamasjon overfor en forhandler.

Utenom forbrukerkjøp gjelder altså ikke denne regelen, og ut fra en vurdering av de konkrete omstendigheter kan den også være kortere enn to måneder.

Den absolutte reklamasjonsfristen

Uten hensyn til den relative reklamasjonsfristen er det også en absolutt frist. Dersom kjøper ikke klager innen denne fristen, taper han retten til å fremme krav uansett hvor graverende feilen måtte være.

Hensynet til forutberegnelighet tilsier at det er rimelig at selger på et eller annet tidspunkt må kunne anse en handel som endelig avsluttet.

I kjøpsloven er denne absolutte fristen på to år, vel å merke fra kjøperen faktisk fikk gjenstanden i hende. Den begynner altså ikke å løpe automatisk på det tidspunktet kontrakten ble underskrevet, men fra da kjøperen faktisk overtok bilen.

Forbrukerkjøpsloven har det samme utgangspunktet, men gir en absolutt reklamasjonsfrist på fem år dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger enn den alminnelige fristen på to år.

Reklamasjonsfrist etter rettingsforsøk

Den absolutte fristen for å klage på mangler er altså to eller fem år, avhengig av om det kan betegnes som et forbrukerkjøp eller ikke.

Men hva skjer dersom selgeren retter mangelen? Er det fortsatt overtakelsestidspunktet som er utgangspunktet for absolutt reklamasjonsfrist, eller begynner det å løpe en ny frist etter at reparasjonen er utført?

Lovgiver har ikke tatt stilling til dette, men spørsmålet har vært behandlet i en Høyesterettsdom fra 2013.

I denne saken klaget kjøper rettidig på en rustskade han hadde oppdaget på bilen, Selger forsøkte å utbedre skaden, og leverte tilbake bilen på ny med beskjed om at dette var gjort.

Senere, etter at den absolutte reklamasjonsfristen på fem år var utløpt, oppdaget kjøperen på ny rust på det samme området. Det var derfor sannsynlig at dette hadde sammenheng med den opprinnelige rustskaden.

Høyesterett kom til at det ikke gjelder en absolutt reklamasjonsfrist etter en slik reparasjon. Dersom mangelen kan relateres til den tidligere mangelen, behøver altså ikke kjøperen å forholde seg til fristen i forbrukerkjøpsloven.

Hensikten med en slik regel Høyesterett oppstiller her, er blant annet at selger ikke skal drøye tiden med mangelfulle reparasjoner, for derved å avskjære ytterligere klager fra kjøper på grunn av at fristen har gått ut. Den vil ha en preventiv virkning i forhold til slike spekulative reparasjoner.

Unntak fra reklamasjonsfristen

I forbrukerkjøpslovens § 27, siste ledd, oppstilles det unntak. Kjøperen vil ikke miste sin rett til å klage selv om fristen har gått ut, dersom selger «har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro».

Bestemmelsen tar blant annet sikte på graverende tilfeller hvor selger ikke opplyser om potensielle sikkerhetsrisikoer han måtte kjenne til, som for eksempel defekte bremser.

Forholdet mellom foreldelse og reklamasjonsfristene

Et mangelskrav kan foreldes dersom man bruker lang tid fra mangelen ble oppdaget til man tar ut forliksklage eller stevning, selv om man reklamerte i tide.

Forholdet kan komme på spissen fordi det er ulike regler for foreldelsesfrist, og avbrytelse av foreldelsesfrist, i forhold til reklamasjonsfristene og det å avbryte reklamasjonsfristene.

Problemstillingen er særlig aktuell når det gjelder skjulte feil i forbrukerkjøp.

Den absolutte reklamasjonsfristen i forbrukerkjøp er som kjent fem år. Denne fristen avbrytes ved å sende en enkel reklamasjon til selger.

Etter foreldelsesloven § 2 er den alminnelige foreldelsesfristen 3 år. En kan imidlertid få en tilleggsfrist på ett år etter foreldelsesloven § 10 nr. 1 fra det tidspunktet man «fikk eller burde skaffet seg» «nødvendig kunnskap» om kravet.

Problemet kommer på spissen fordi foreldelse av et krav ikke avbrytes ved å sende en reklamasjon. Hovedregelen er at foreldelsesfristen avbrytes ved å ta ut forliksklage eller stevning, eller at selgeren erkjenner kravet.

Et eksempel kan være at motoren havarerer etter tre år og en måned. Først da oppdaget man mangelen. Man reklamerer til selger ved å sende en e-post, hvilket avbryter reklamasjonsfristene.

Og her kommer poenget: Den nevnte e-posten avbryter ikke den nyoppståtte ettårsfristen for mangelskravet etter foreldelsesloven.

Dersom man havner i en svært lang diskusjon eller forhandling med selger så kan tiden gå. Tolv måneder og en uke etter at man oppdaget mangelen bestemmer man seg for å reise søksmål, som er det som avbryter foreldelsesfristen, men da er kravet foreldet etter foreldelsesloven. Så det gjelder å være obs på at reklamasjonsreglene og reglene om foreldelse løper parallelt.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!

    Posted in Bil