fbpx

Oppreisning etter yrkesskade?

En bygningsarbeider ligger på bakken etter å ha vært utsatt for en skade på jobb som han senere vil kreve oppreisningserstatning for

Etter å ha blitt pådratt en yrkesskade har skadelidte krav på å få dekket sitt fulle økonomiske tap gjennom yrkesskadeforsikringen. Dersom skaden skyldes grov forsømmelse fra arbeidsgivers side eller er voldt grovt uaktsomt eller forsettlig av skadevolder, har arbeidstakeren i tillegg rett til oppreisning for tort og svie.

Hva er en yrkesskade?

En yrkesskade er en “personskade” som skyldes en “arbeidsulykke” som oppstår mens arbeidstakeren er “i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden”, jf. folketrygdloven § 13-3 og § 13-6. Også en sykdom kan godkjennes som en yrkesskade, så langt den er oppstått som følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er inntatt i forskrift om yrkessykdommer. En godkjent yrkesskade vil gi rett til yrkesskadeerstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap, samt visse særrettigheter fra NAV.

Vanligvis vil det bli tale om å få eventuelt inntektstap og merutgifter til legebehandling, medisiner m.m. erstattet. Ved varige (minst 10 år) og betydelige skader (minst 15 % invaliditetsgrad) kan også menerstatning for redusert livsutfoldelse kreves erstattet. Dersom arbeidsgiver grovt har forsømt sin plikt til å sikre et trygt arbeidsmiljø eller en annen person grovt uaktsomt eller forsettlig har voldt skaden, kan det i tillegg bli aktuelt å kreve oppreisning.

Bilde av boken Yrkesskademanualen, av advokat Eirik Teigstad

Oppreisning

Oppreisning er erstatning for ikke-økonomisk tap og skal kompensere for påført tort og svie. En forutsetning for å kreve oppreisning er at skadevolder har opptrådt grovt uaktsomt (klanderverdig) eller forsettlig (med vilje). Det oppstilles med andre ord et skyldkrav, hvor den ansvarlige for skaden må ha utvist sterk klanderverdighet. Nærmere forklart innebærer grov uaktsomhet at det må foreligge et “markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte”, hvor vedkommende er “vesentlig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet”, jf. Rt. 2004 s. 499 avsnitt 32.

“[Oppreisning] er i utgangspunktet et ansvar som påhviler skadevolder personlig, noe som fremgår av uttrykket “Den som..” i skl. § 3-5.” Kilde: Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok, Oslo, 2016, s. 226.

Ettersom oppreisning springer ut av skadevolders klanderverdige handlemåte kan ikke oppreisningserstatning kreves fra yrkesskadeforsikringen, men må kreves direkte fra skadevolder. I de tilfeller der arbeidsgiver har handlet grovt i strid med sikkerhetsforskrifter eller ledelsen av andre grunner er sterkt å bebreide vil man oppstille et organansvar. Det innebærer at fornærmede kan kreve oppreisning direkte fra virksomheten. Hvis skaden er forårsaket av en annen arbeidstaker eller av en ekstern tredjemann må oppreisning kreves direkte fra den konkrete skadevolder.

Utmåling av oppreisningserstatning

Utmåling av oppreisningserstatning skjer skjønnsmessig basert på en helhetlig rimelighetsvurdering. Det skal blant annet legges vekt på handlingens objektive grovhet, arten og omfanget av påførte skadevirkninger, samt fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen, jf. Rt. 2010 s. 1203. Beløpet er ofte relativt lavt og utgjør i større grad en symbolsk verdi. Vanligvis ligger summen et sted mellom 20 000 kroner og 150 000 kroner.

Advokathjelp

Har du vært utsatt for en skade på jobb som skyldes grov uaktsomhet hos arbeidsgiver, en annen arbeidstaker eller en ekstern tredjemann? I så tilfelle kan du ha krav på oppreisningserstatning fra skadevolder. Ta kontakt med en av våre dyktige advokater i dag for bistand til å fremme et korrekt erstatningskrav. Første samtale med våre advokater er både gratis og uforpliktende. Advokatfirmaet Teigstad er tilgjengelig på telefon og e-post. Du kan også fylle ut skjemaet på nettsiden, så tar en advokat kontakt med deg snarest.

Vanlige spørsmål

Hva er en yrkesskade?

En yrkesskade er en ¨personskade¨ som skyldes en ¨arbeidsulykke¨ som oppstår mens arbeidstakeren er ¨i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden¨, jf. folketrygdloven § 13-3 og § 13-6. Også en sykdom kan godkjennes som en yrkesskade, så langt den er oppstått som følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er inntatt i forskrift om yrkessykdommer.

Hva er oppreisning?

Oppreisning er erstatning for ikke-økonomisk tap og skal kompensere for påført tort og svie. En forutsetning for å kreve oppreisning er at skadevolder har opptrådt grovt uaktsomt (klanderverdig) eller forsettlig (med vilje).

Hvordan utmåles oppreisning?

Utmåling av oppreisningserstatning skjer skjønnsmessig basert på en helhetlig rimelighetsvurdering. Momenter av betydning vil være handlingens objektive grovhet, arten og omfanget av påførte skadevirkninger, samt fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen, jf. Rt. 2010 s. 1203.

Hvor mye kan jeg få i oppreisning?

Vanligvis ligger oppreisningsbeløpet et sted mellom 20 000 kroner og 150 000 kroner. Det konkrete beløp vil avhenge av handlingens objektive grovhet, arten og omfanget av påførte skadevirkninger, samt fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen.

Kan jeg kreve oppreisning etter en skade på jobb?

Dersom arbeidsgiver har handlet grovt i strid med sikkerhetsforskrifter eller ledelsen av andre grunner er sterkt å bebreide kan du kreve oppreisning direkte fra virksomheten. Hvis en annen person grovt uaktsomt eller forsettlig har påført deg skade kan du kreve oppreisning direkte fra skadevolderen.

Kilder

Kjelland, Morten. Erstatningsrett – en lærebok, Oslo, 2016.

Narvland, Runar. Yrkesskade, Oslo, 2021.

Masteroppgave: 73226.pdf

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!