Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En 15 år og 7 måneder gammel jente ble utsatt for voldtekt av 19 år gammel gutt. Voldtekten fikk massive ettervirkninger i form av ryktespredning på sosiale medier, samt fornærmedes unge alder. Oppreisningen for voldtekten ble dermed satt ti 175 000 kroner, og tiltalte dømt til 3 år fengselsstraff, hvorav 6 måneder var betinget.
Saken gjelder ny behandling av bevisanke i straffesak etter delvis tilsidesettelse av lagrettens kjennelse, jfr straffeprosessloven (strprl) § 376c, jfr § 376a første og annet ledd.
A, født 0.0.1991, er ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Rogaland 09.02.2012 satt under tiltale ved Sunnhordland tingrett for overtredelse av:
I Straffeloven § 192 første ledd bokstav b
for å a skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen
Grunnlag:
Lørdag 11. september 2010 om kvelden/natten i — 00 i X, dro han ut ut en tampong fra Cs skjede, deretter satte han inn en ny tampong i skjeden hennes. C sov og/eller var overstadig beruset og ute av stand til å motsette seg handlingen.
II Straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a
for å a skaffet seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd og den seksuelle omgangen var samleie.
Grunnlag:
Mandag 24. januar 2011 ca. kl. 1930 på sin bopel i underetasjen i — 0 i X holdt han B, f. 0.0.1995, fast samtidig som han tok av henne benklærne og førte sin penis inn i hennes skjede.
III Straffeloven § 196 første ledd
for å hatt seksuell omgang med barn under 16 år.
Grunnlag:
Til tid og på sted som beskrevet under post II forholdt han seg som der beskrevet overfor B, f. 0.0.1995.
IV Straffeloven § 350 annet ledd
for i beruset tilstand å ha forulempet eller voldt fare for andre
Grunnlag:
Lørdag 5. mars 2011 ca. kl. 19.50 i Y, inne på Scandic hotell, i beruset tilstand, stelte han i stand bråk og innlot seg i slåsskamp og således voldte fare for andre.
V Straffeloven § 326 nr 1
for å ha hindret eller søkt å hindre en offentlig tjenestemann i den lovlige utførelse av tjenesten eller vegret seg med å gi ham adgang til steder, hvor han var berettiget til dette
Grunnlag:
Lørdag 5. mars 2011 kl. 20.05 i Y på Scandic hotel, under pågripelse for ordensforstyrrelse, utøvde han over tid passiv motstand ved å stritte i mot og dra til seg hendene da han skulle påsettes håndjern, og hindret således polititjenestemennene under deres lovlige utførelse av tjenesten.
Det framgår av tiltalebeslutningen at krav om oppreisning/erstatning vil bli fremmet.
Sunnhordland tingrett avsa 30.04.2012 dom i saken med slik domsslutning:
1. A, fødd 0.0.1991, blir dømt for brot på strl. § 192 første ledd bokstav b og strl § 192 fjerde ledd, 1. straffalternativ, og strl. § 326 nr 1, til fengsel i 3 -tre- år og 6 -seks- månader. Soninga av 1 -eitt- år av straffa blir utsett etter strl. §§ 52 flg med ei prøvetid på 2 -to- år. Til frådag i straffa som skal sonast, går 3 -tre- dagar for varetektsfengsling.
2. A, fødd 0.0.1991, blir frifunnen for tiltalepost III og IV.
3. A, fødd 0.0.1991, blir dømt til å betala oppreisingserstatning til C med kroner 150 000,- – eitthundreogfemtitusen 00/100- og erstatning med kroner 1.803,- eittusenåttehundreogtre 00/00- med forfall to veker etter forkynning av dommen.
4. A, fødd 0.0.1991, blir dømt til å betala oppreisingserstatning til B med kroner 150 000,- – eitthundreogfemtitusen 00/100- med forfall to veker etter forkynning av dommen.
Som det framgår av tingrettens domsslutning, ble tiltalte i forhold til post II i tiltalen ikke dømt for forsettlig, men grovt uaktsom, voldtekt. Han ble videre – til tross for domfellelsen – frifunnet etter tiltalen post III fordi tiltalte og fornærmede ble vurdert som «omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling», jfr straffeloven (strl) § 196 fjerde ledd.
Både påtalemyndigheten og A anket i rett tid dommen til Gulating lagmannsrett.
Påtalemyndighetens anke var rettet mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet hva gjelder tiltalebeslutningen post II og III, subsidiært straffutmålingen.
As anke knyttet seg til bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet hva gjelder tiltalebeslutningen post I og II, samt straffutmålingen og avgjørelsen av de sivile krav.
Ved Gulating lagmannsretts beslutninger av henholdsvis 25.05.2012 og 21.06.2012 ble ankene henvist til ankeforhandling.
Påtalemyndigheten fremmet deretter den samme tiltalebeslutning for lagmannsretten som lå til grunn for tingrettens behandling av saken vedrørende tiltalen post I – III.
Ankeforhandling med lagrette ble holdt i Gulating lagmannsretts bygg i Bergen 19.-21.11.2012.
Lagretten ble forelagt følgende spørsmål, innenfor rammen av tiltalen post I – III:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, ved å ha forholdt seg slik:
Lørdag 11. september 2010 om kvelden/natten i — 00 i X, dro han ut ut en tampong fra Cs skjede, deretter satte han inn en ny tampong i skjeden hennes. C sov og/eller var overstadig beruset og ute av stand til å motsette seg handlingen?
Spørsmål 2 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie, ved å ha forholdt seg slik:
Mandag 24. januar 2011 ca. kl. 19.30 på sin bopel i underetasjen i — 0 i X holdt han B f. 0.0.1995 fast, og hadde vaginalt samleie?
Spørsmål 3 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år, ved å ha forholdt seg slik:
Mandag 24. januar 2011 ca. kl. 19:30 på sin bopel i underetasjen i — 0 i X hadde han vaginalt samleie med B, f. 0.0.1995 ?
Spørsmål 4 – tilleggsspørsmål:
(Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart ja på spørsmål 3. For å svare nei på tilleggsspørsmålet kreves flere en seks stemmer)
Var A og B 24. januar 2011 omtrent jevnbyrdig i alder og utvikling?
Lagretten besvarte alle spørsmålene med «ja».
Lagmannsretten – fagdommerne – traff deretter følgende beslutning:
Lagmannsretten finner ikke at det er ført tilstrekkelig bevis for at tiltalte er skyldig i det i hovedspørsmål 2 beskrevne forhold. Lagmannsretten finner enstemmig at saken blir å behandle på nytt i medhold av strprl. § 376c jf. § 376a. På grunn av sammenhengen mellom hovedspørsmål 2 og hovedspørsmål 3 og tilleggsspørsmål 4 må også disse punktene behandles på nytt.
For så vidt gjelder hovedspørsmål 1, jfr tiltalen post I, besluttet retten å legge lagrettens kjennelse til grunn for den videre behandling av saken. Etter ytterligere forhandlinger om reaksjonsfastsettelse og sivile krav, avsa lagmannsretten 21.11.2012 [LG-2012-84031-1] dom med slik domsslutning:
1. A født, 18.12.1991, dømmes for overtredelse av strl. § 192 første ledd bokstav b sammen med det forhold som er rettskraftig avgjort ved Sunnhordland tingretts dom av 30.04.2012, jf. strl. § 63 annet ledd til en straff av fengsel i 1 -ett- år. 8 -åtte- måneder av straffen gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år, jf. strl. §§ 52-54. Han tilkommer fradrag i straffen for utholdt varetektsfengsel med 3 -tre- dager, jf. strl. § 60 første ledd.
2. A dømmes til å betale oppreisning for ikkeøkonomisk skade til C med kr 90.000 -nittitusen- innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
[3]. A dømmes til å betale erstatning til C med kr 1804 -attenhundreogfire- innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
Deretter har påtalemyndigheten fremmet den samme tiltalebeslutning vedrørende post II og III for lagmannsretten til ny behandling med meddomsrett, jfr strprl § 376a, første ledd, siste setning.
Ny ankeforhandling ble holdt i Gulating lagmannsretts bygg i Bergen i tiden 06.-08.05.2013. Tiltalte A møtte sammen med sin forsvarer, advokat Erik Lea. Fornærmede B møtte sammen med sin bistandsadvokat, advokat Edle Lomheim. For påtalemyndigheten møtte politiadvokat Brita Lysaker som aktor.
Fornærmede og tiltalte forklarte seg. Lagmannsetten hørte videre forklaring fra 11 vitner, hvorav to sakkyndige vitner. Det ble videre foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.
Tiltalte, A, er født 0.0.1991, og har bostedsadresse — 0, 0000 X. Han er ikke gift eller samboer, og er uten forsørgelsesplikt. Tiltalte har ansettelse som stillasmontør fra februar d.å., og oppgir sin netto månedlige inntekt til ca. kr 20.000, samt at han er uten formue.
Tiltalte erklærte seg ikke straffskyldig etter tiltalen post II, men straffskyldig etter post III.
Lagmannsretten bemerker:
Straffekravet
Bevisbyrde
Ved avgjørelsen av skyldspørsmålene har lagmannsretten lagt til grunn at det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden i straffesaker. Av dette følger, for det første, at det påhviler politiet/påtalemyndigheten å finne fram til og å føre de bevis som hevdes å underbygge straffeskyld. Eventuelle vesentlige mangler ved etterforskningen kan i denne sammenheng tillegges betydning ved bevisbedømmelsen. Dernest følger det av bevisbyrdeprinsippet at dersom det foreligger rimelig tvil med forankring i bevisførselen, skal dette lede til frifinnelse.
Tiltalen post II og III
På tidspunktet for forholdene omhandlet i post II og III var tiltalte A 19 år og 1 måned, mens fornærmede B var 15 år og 7 måneder gammel.
Tiltalte og fornærmede hadde kjent hverandre en tid før 24.01.2011 gjennom felles venner. Det hadde vært en del kontakt på Facebook og muligens også på et annet sosialt nettsted, foruten telefoner og SMSer. Fornærmede har forklart at hun hadde vært hjemme hos A kun én gang tidligere, og da sammen med en tredjeperson. Hun har videre forklart at de ikke på noen måte var kjærester, og at det aldri hadde vært seksuell omgang mellom dem. Tiltalte har forklart at de hadde hatt relativt omfattende kontakt i månedene før den aktuelle dag, at fornærmede hadde vært hjemme hos ham flere ganger alene, samt at de hadde hatt seksuell omgang tidligere, herunder oralsex.
Den aktuelle dag, mandag 24.01.2011, ble det avtalt at fornærmede skulle komme hjem til tiltalte, som bodde sammen med sin mor D og stefaren E i — 0 på X. Fornærmede var først på en ungdomsklubb, og ankom tiltaltes bolig noe før kl. 19.30. Det var E som åpnet døren, og A ble ropt opp fra kjelleren hvor han har sitt rom. A og B gikk så sammen til tiltaltes rom. Om det videre hendelsesforløp har tiltalte og fornærmede gitt sterkt motstridende forklaringer. Tiltaltes mor har forklart at hun ikke lenge før fornærmede og tiltalte forlot huset, var innom sønnens rom med noe tøy, og at hun da ikke registrerte annet enn at de to lå fullt kledd på sengen og at stemningen var god. Lagmannsretten kommer tilbake til hendelsesforløpet angitt i tiltalen ved den konkrete bevisbedømmelsen nedenfor.
Det er på det rene at fornærmede og tiltalte forlot boligen sammen. Det nøyaktige tidspunkt lar seg ikke fastslå, men mye taler for at dette skjedde ca. kl. 20.30 eller noe etter dette. Tiltaltes mor og stefar har forklart at de begge så og snakket så vidt med fornærmede i det hun forlot huset sammen med tiltalte, som skulle følge henne et stykke på veien.
Da fornærmede kom hjem, kontaktet hun venninnen F, og fortalte henne hva som hadde skjedd. F overnattet hos fornærmede. Fornærmede fortalte ikke noe om hva som hadde skjedd til sin mor, men moren – G – har forklart at hun merket at noe var galt.
Dagen etter – 25.01.2011 – oppsøkte fornærmede sammen med F voldtektsmottaket i Y. Det er framlagt rettsmedisinsk protokoll utferdiget av undersøkende lege, dr Torunn Eikeland, som også ga forklaring i retten.
Etter dette reiste fornærmede noen dager til en tante i Bergen, og returnerte derfra søndag 30.01.2011. Det er framlagt utskrift fra kontakt mellom tiltalte og fornærmede samt tiltalte og F på Facebook fra tiden etter 24.01.2011.
Mandag 31.01.2011 anmeldte fornærmede A for de forhold som er omfattet av tiltalen post II og III. Fornærmede ga forklaring til politiet i forbindelse med anmeldelsen, og dessuten i dommeravhør 06.04.2011.
Samme dag som anmeldelse ble inngitt ble det foretatt ransaking og gjort beslag i tiltaltes bolig, og det ble blant annet funnet et brukt kondom med DNA fra tiltalte inni og DNA fra fornærmede utenpå. Tiltalte var ikke hjemme da politiet ankom, men hans mor kjørte ham om kvelden til politiet, hvor han ble pågrepet. Han avga forklaring 01.02.2011, hvor han benektet alt annet enn et frivillig samleie, og slik sett tilsto forholdet nevnt i post III. Tiltalte nevnte ikke i sin forklaring at moren skulle ha vært innom rommet like etter den seksuelle omgang. Tiltaltes mor D avga politiforklaring 13.02.2011, og forklarte da blant annet at hun hadde vært inne på rommet med tøy kort tid før fornærmede forlot huset sammen med tiltalte, og at de da hadde ligget på sengen og brukt en laptop.
***
Ved avgjørelsen av skyldspørsmålet har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, lagdommerne Voll og Frantzen, ekstraordinær lagdommer Oftedahl, samt meddommerne Halleraker og Hauge, er kommet til at tiltalte blir å dømme i samsvar med tiltalen post II og III.
For flertallet veier fornærmedes forklaring tungt. Om selve overgrepet har fornærmede forklart at hun først satt seg på en sofastol i tiltaltes rom, men deretter – mens tiltalte var i dusjen – satte seg bort på sengen fordi det lå forskjellige ting i stolen. Da tiltalte kom fra dusjen satte han seg ved siden av henne i sengen og begynte å ta henne på låret. Hun skjønte hva han var ute etter, og ga klar beskjed om at hun ikke ønsket samleie. For å prøve å fraholde ham fra å gå videre, sa hun også at hun hadde menstruasjon og ikke brukte prevensjon. Tiltalte gikk imidlertid og hentet kondom, og tredde denne på. Han la seg oppå henne på sengen samtidig som han holdt henne hardt i overarmene. Mens han hadde kontroll over henne slik, tok han av hennes bukse og skjøv trusen til side, og tok så av seg egen bukse. Fornærmede prøvde å verge seg ved å holde beina i kryss, og gjentok at hun ikke ville, men ga opp da tiltalte hadde trengt inn i henne. Hun følte seg maktesløs, og turde heller ikke å gjøre anskrik. Mens tiltalte holdt på gråt hun stille, men er ikke sikker på om tiltalte merket dette. Hun sa gjentatte ganger «nei», og der er ingen mulighet for at tiltalte kan ha misforstått. Det kom ingen inn på rommet mens hun var der. Fornærmede ønsket ikke at tiltalte skulle følge henne på veien, men han ble med. Fornærmede kan ikke huske at hun møtte tiltaltes mor eller stefar på vei ut.
Flertallet finner det bevist utover rimelig tvil at tiltalte på alle avgjørende punkter forholdt seg slik fornærmede har forklart. Ved dette har han objektivt sett benyttet vold – sin egen kroppstyngde og fastholding av armer – for å oppnå seksuell omgang i form av samleie. Flertallet finner videre bevist at tiltalte da han gjennomførte samleiet var klar over at dette skjedde mot fornærmedes vilje, og at han oppnådde samleie ved å holde henne fast. Flertallet ser helt bort fra at tiltalte rent faktisk misforsto hva som var fornærmedes ønske og vilje slik denne kom til uttrykk i ord og handling. Følgelig finnes tiltalte skyldig i voldtekt til samleie som angitt i tiltalen post II.
Flertallet har som det framgår funnet fornærmedes forklaring fullt ut troverdig på alle de punkter som er sentrale ved avgjørelsen av skyldspørsmålet. Det finnes ingen holdepunkter med forankring i bevisførselen for at hun skal ha framsatt en falsk anklage. Hennes reaksjoner fra hun kom hjem, at hun oppsøkte voldtektsmottaket i Y, og ikke minst de langvarige og alvorlige helsekonsekvenser, bygger opp om troverdigheten. Det samme gjør de funn som ble gjort ved den rettsmedisinske undersøkelse, blåmerker særlig på høyre overarm, samt skader på kjønnsleppenes slimhinner på begge sider og rifter i skjeden. Det må riktignok regnes med at slike skader kan oppstå også ved frivillig seksuell omgang, men i sum er de påviste skader med på å underbygge fornærmedes forklaring.
Ved den samlede bevisbedømmelse har flertallet også sett hen til de to saker der tiltalte tidligere har vært anmeldt for overtredelse av henholdsvis strl § 195 og § 196. Begge sakene ble i 2009 henlagt av Riksadvokaten på grunn av jevnbyrdighet i alder og utvikling, men vitneforklaring fra H har vist fellestrekk mellom tiltaltes handlemåte i forhold til yngre jenter. Det understrekes likevel at den selvstendige vekt av dette bevismoment er beskjeden.
Flertallet har nøye vurdert de momenter som er påberopt til støtte for at det foreligger rimelig tvil om tiltaltes straffeskyld. Flertallet finner å måtte se bort fra tiltaltes benektelse av enhver form for voldsbruk. Hans forklaring framstår klart som et forsøk på å unngå straffansvar.
Når det gjelder forklaringen fra tiltaltes mor om at hun kort tid før fornærmede og tiltalte gikk var inne på rommet, finner flertallet å måtte se helt bort også fra denne. Denne omstendighet, som innholdsmessig nærmest må regnes som et «alibi», ble ikke nevnt av tiltalte i politiforklaringen 01.02.2011, men framkom i politiforklaring fra moren 13.02.2011. Det kan hende at morens forklaring bygger på en forveksling. I alle fall har fornærmede i dommeravhør forklart seg om en lignende episode fra den tidligere anledning hvor hun var i huset.
Etter dette blir tiltalte å domfelle etter post II.
Videre blir tiltalte å dømme for overtredelse av strl § 196, jfr tiltalen post III. Tiltalte har her erklært seg straffskyldig, og det foreligger ingen tvil om hans straffeskyld. Det er ikke grunnlag for straffefritak etter bestemmelsens 4. ledd når det som her er tale om voldtekt.
Mindretallet, meddommerne Halsbog og Asplund, finner at det foreligger slik rimelig tvil med hensyn til post II at tiltalte må frifinnes, og videre at han bør frifinnes for post III på grunn av jevnbyrdighet i alder og utvikling.
Mindretallet finner for sin del ikke å kunne se bort fra som en realistisk mulighet at det som skjedde mellom fornærmede og tiltalte var et frivillig samleie, slik tiltalte har forklart. Fornærmede har på flere punkter forklart seg forskjellig i lagmannsretten sammenlignet med for politiet, blant annet når det gjelder hvor tiltalte befant seg og hvordan han tok på seg kondomet. Blåmerker på overarm kan lett oppstå, og kan skyldes annet enn maktanvendelse. De skader som er registrert på fornærmedes kjønnslepper og i vagina er ikke uvanlig forekommende også der den seksuelle omgang er fullt frivillig. Mindretallet finner ikke grunnlag for å se helt bort fra forklaringen til tiltaltes mor om at hun var inne på rommet.
Samlet sett etterlater følgelig bevisførselen ikke ubetydelig tvil om tiltalte er skyldig, og han må da frifinnes.
Videre finner mindretallet at tiltalte bør frifinnes for overtredelse av strl § 196, jfr tiltalen post III, ettersom partene må vurderes som omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.
I tråd med flertallets syn på saken blir tiltalte å domfelle i overensstemmelse med tiltalen post II og III, jfr strprl § 35.
Straffutmålingen
Som det framgår innledningsvis ble tiltalte dømt til fengsel i ett år, hvorav åtte måneder ble gjort betinget, ved Gulating lagmannsretts dom av 23.11.2012 [LG-2012-84031-1]. Denne dommen er rettskraftig, og det er ikke anledning for lagmannsretten nå til å gjøre noen endring i den tidligere idømte straff.
Forholdene som tiltalte dømmes for nå er en del av samme tiltalebeslutning som lå til grunn for dommen av 23.11.2012. De er begått dels før (post V) og dels etter (post I) de tidligere pådømte forhold.
Ved straffutmålingen nå må derfor prinsippet i strl § 64 gis anvendelse, slik at den samlede straff ikke blir strengere enn om samtlige forhold var blitt pådømt samtidig. For øvrig får strl § 62 anvendelse.
Forholdet omfattet av post II innebærer at minstestraffen er tre år. Basert på de konkrete omstendigheter som er omtalt ovenfor, vil normalstraffen være opp mot fire år. Selv om den vold som ble benyttet var forholdsvis moderat, tilsier ikke en samlet vurdering at det som utgangspunkt er grunnlag for å gå vesentlig under normalstraffenivået. Til dette kommer overtredelsen av strl § 196, som er straffskjerpende, selv om fornærmede var 15 år og 7 måneder.
Ved straffutmålingen skal det hensyntas at tiltalte tilsto forholdet omfattet av post III i første avhør, selv om den prosessøkonomiske gevinst ved dette har vært beskjeden. Av noe større vekt er selve tidsforløpet siden forholdene fant sted og etterforskningen var fullført.
Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om en straff av fengsel i tre år, hvorav seks måneder gjøres betinget. Lagmannsretten er ikke bundet av påtalemyndighetens påstand, heller ikke oppover, og som det framgår ovenfor kunne mye tilsi at straffen ble satt noe høyere enn foreslått. Etter omstendighetene har lagmannsretten likevel kommet til at det vil være forsvarlig å følge påtalemyndighetens forslag.
Tiltalte dømmes etter dette til fengsel i tre år, hvorav seks måneder gjøres betinget. Varetektsfradraget er medtatt i dommen av 23.11.2012.
Kravet om oppreisning
På vegne av fornærmede har bistandsadvokaten fremmet krav om oppreisning med inntil kr 180.000.
Flertallet, lagdommerne Voll og Frantzen, ekstraordinær lagdommer Oftedahl, samt meddommerne Halleraker og Hauge, bemerker:
Krevet om oppreisning er fremmet med grunnlag i skadeserstatningsloven (skl) § 3-5 første ledd, bokstav b), jfr § 3-3. I og med domfellelsen for overtredelse av strl § 192 og § 196, foreligger det ansvarsgrunnlag, og etter rettspraksis har da fornærmede krav på oppreisning, sml lovens uttrykk «kan».
Det følger av avgjørelsen inntatt i Rt-2011-743 at den veiledende normen for utmåling av oppreisning ved overtredelse av strl § 192 første ledd, bokstav a), jfr annet ledd, bokstav a), skal være kr 150.000, og at det kreves særlige grunner for å fravike dette nivå. Som nevnt i dommen, vil fornærmedes alder kunne være en slik særlig grunn, og det er et selvstendig moment at domfellelsen også gjelder overtredelse av strl § 196.
I den foreliggende sak har selve voldsutøvelsen vært moderat, men dette kan bare tillegges beskjeden betydning. Hensett særlig til fornærmedes unge alder og de massive ettervirkninger av overgrepet som er dokumentert blant annet gjennom uttalelse og forklaring fra psykolog Nordfonn, er flertallet kommet til at oppreisningsbeløpet skal fastsettes til kr 175.000.
Mindretallet, meddommerne Halsbog og Asplund, er kommet til at det ikke foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte brukte vold for å oppnå samleie med fornærmede, og at han derfor må frifinnes for kravet om oppreisning.
Dommen er avsagt under slik dissens hva gjelder skyldspørsmålet og kravet om oppreisning som framgår ovenfor.
Domsavsigelse finner sted først 13 dager etter at saken ble tatt opp til doms. Dette skyldes at ankeforhandlingen tok lengre tid enn avsatt, og at flere av rettens medlemmer har vært forhindret fra å møte til domsavsigelse før nå.
Domsslutning:
1. A, født 0.0.1991, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd, bokstav a), jfr annet ledd, bokstav a) og straffeloven § 196, til en straff av fengsel i 3 – tre – år, hvorav 6 – seks – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jfr straffeloven §§ 52 flg.
2. A, født 0.0.1991, dømmes til å betale 175.000 – etthundreogsyttifemtusen – kroner til B innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.
Ta kontakt med vårt Oslokontor om du ønsker å snakke med en bistandsadvokat.
