Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Fornærmede hadde initiert intim kontakt med tiltalte, men ble på vei til nachspiel uvel. På nachspiel tok tiltalte initiativ til samleie, men fikk ingen respons fra fornærmede, da hun sov. På tross av dette fortsatte han, og fullførte et samleie med fornærmede. Tiltalte ble dømt til å betale 150 000 kroner i oppreisning for voldtekten.
Saken gjelder anke over oppreisningserstatning.
Nedre Romerike tingrett avsa 16.05.2012 dom med slik domsslutning:
B, født 0.0.1991, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf annet ledd bokstav a til en straff av fengsel i 3 år, hvorav 2 år og 6 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, jf straffeloven §§ 52-54.
B, født 0.0.1991, dømmes til å betale oppreisning til A, født 0.0.1973, med kr 50 000,00 innen 14 dager.
B, født 0.0.1991, dømmes til å betale saksomkostninger med kr 5000,00 innen 14 dager.
Verken domfelte eller påtalemyndigheten har anket dommen. Fornærmede, A, har anket avgjørelsen av oppreisningserstatningen til Eidsivating lagmannsrett. B har inngitt tilsvar. Ankeforhandling ble avholdt i lagmannsrettens hus på Eidsvoll 18.12.2012. Partene møtte med sine prosessfullmektiger. Fornærmede avga forklaring.
Sakens bakgrunn:
Fra tingrettens faktumvurdering, som legges til grunn for lagmannsrettens behandling, nevnes følgende forhold:
Fornærmede og tiltalte traff hverandre tilfeldig ved X hotell på Y. De hadde vært på hvert sitt vorspiel hvor de hadde drukket alkohol. Fornærmede tok kontakt med tiltalte, som hun hadde sett ca. 1 måned tidligere i forbindelse med en tur til Z. Både tiltalte og fornærmedes datter drev med cheerleading, og fornærmede hadde vært med sin datter på turen.
Da de ikke kom inn på X, tok de følge til utestedet Æ hvor de drakk noe øl. De danset og kysset hverandre, og fornærmede befølte tiltalte i skrittet utenpå hans benklær. Hun førte også tiltaltes hånd til sitt skritt for at han skulle beføle henne der.
Under oppholdet på Æ ble fornærmede oppsøkt av 2 venninner med spørsmål om hun ikke ville bli med dem hjem slik de hadde vært enige om. Fornærmede hadde også en avtale med sin da fraseparerte mann om at han skulle hente henne. Hun valgte imidlertid å bli med tiltalte på nachspiel til det huset hvor tiltalte hadde vært på vorspiel. Under taxituren følte fornærmede seg uvel og hun satt med bilvinduet åpent for å få frisk luft.
Det var ingen andre til stede da de kom til boligen. Fornærmede la seg på sofaen i stuen med det ene benet på sofaen og det andre utenfor. Tiltalte satt i en stol rett ved siden av. Tiltalte gjorde etter kort tid tilnærmelser overfor fornærmede ved bl.a. å kysse henne på halsen, men hun reagerte ikke på dette. Tiltalte la deretter fornærmedes ene ben opp på sofaryggen, dro hennes bukse og undertøy til side og gjennomførte et fullbyrdet vaginalt samleie.
Etter at fornærmede hadde våknet utpå søndagen, kontaktet hun sin fraseparerte mann, som hentet henne. Da hun oppdaget at hun hadde glemt vesken sin, kontaktet hun tiltalte på Facebook. De møttes ved Y stasjon og snakket sammen i ca. 30 minutter. Fornærmede sa til tiltalte at han kunne glemme det som hadde skjedd, og hun ga ham en klem før de skiltes. Etter påtrykk fra mannen ble forholdet anmeldt den påfølgende torsdagen.
Ankende parts påstandsgrunnlag:
Utmåling av oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b må ta utgangspunkt i en bred skjønnsmessig vurdering av hva som i det konkrete tilfelle vil være rimelig å tilkjenne. Det vises her til Rt-1988-532. I denne dommen normerte Høyesterett første gang oppreisningserstatningen til voldtektsofre.
Det anføres at det skal særlige grunner til for å fravike normen oppover eller nedover, jf Rt-2003-1580.
Normalerstatningen vil også være anvendelig ved overtredelse av straffeloven § 192 bokstav b, jf Rt-2012-201.
Tiltalte har utnyttet en sovende kvinne som ikke kunne forsvare seg. At partene hadde hatt kontakt tidligere på kvelden gir ikke grunnlag for å sette erstatningen lavere enn normen.
Tingretten har ikke tatt hensyn til fornærmedes «blackout». Tiltaltes omfattende seksuelle erfaring er heller ikke vurdert.
Det foreligger ikke slike særlige grunner i denne saken, som kan gi grunnlag for en redusert erstatning.
Ankende parts påstand:
B dømmes til å betale oppreisningserstatning til A med kr 150 000,- innen 14 dager fra dommens forkynnelse.
Ankemotpartens påstandsgrunnlag:
Oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 skal kompensere for den «tort og svie» som voldtekten har skapt for fornærmede. Normen på kr 150 000,- er ikke ment å gjelde i alle saker. Det vil derfor være nødvendig å se konkret på hvilke konsekvenser voldtekten har medført.
Det er flere forhold som tilsier at den «tort og svie» som fornærmede opplevde i denne saken er begrenset i forhold til andre saker. Det vises her til det faktum tingretten har lagt til grunn. Saken i Rt-2005-663 er så lik nærværende sak som mulig.
Det er ikke fremlagt noen legeerklæring som bekrefter at de problemer fornærmede har i dag skyldes voldtekten og ikke hennes bipolar 1-lidelse.
Ankemotpartens påstand:
1. Anken forkastes.
2. B tilkjennes sakens omkostninger.
Rettens vurdering:
Etter skadeserstatningsloven § 3-5 kan fornærmede etter en voldtekt tilkjennes oppreisningserstatning på grunnlag av en bred skjønnsmessig vurdering av hva som i det konkrete tilfellet vil være rimelig å tilkjenne. Sentrale momenter ved denne vurderingen vil være handlingens objektive grovhet, graden av skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de skadevirkninger den har påført fornærmede.
Høyesterett har imidlertid fastsatt en norm for oppreisningserstatningen til voldtektsofre på kr 150 000,-, som innebærer at det skal særlige grunner til for å fravike normen oppover eller nedover. Denne normalerstatningen vil også være anvendelig ved overtredelse av straffeloven § 192 bokstav b, jf Rt-2011-201.
Tingretten har i sin vurdering lagt vekt på følgende momenter ved fastsettelsen av oppreisningserstatningen:
Videre vektlegges at fornærmede under oppholdet på Æ la opp til intimkontakt med tiltalte ved beføling og kyssing. Hun har utvist betydelig interesse for å bli med tiltalte på nachspiel ved å avslå tilbud fra sine venninder om å bli kjørt hjem av dem samt å «glemme» avtalen hun hadde med sin mann om å bli hentet. Tiltalte var på handlingstidspunktet 20 år, mens fornærmede var 38 år. Det var hun som kontaktet tiltalte da de tilfeldigvis traff hverandre i Y fordi hun kjente ham igjen fra cheerleadingturen til Z ca. en måned tidligere. Selv om ingen av disse forholdene gav tiltalte noen rett til å ha samleie med fornærmede, må disse forhold i en helhetsvurdering tillegges vesentlig vekt ved straffeutmålingen.
…
De samme forhold som er anført foran gjør seg også gjeldende når det gjelder spørsmålet om erstatning.
Etter lagmannsrettens syn kan ikke de momenter tingretten har vektlagt anses som slike særlige grunner som kan begrunne en redusert erstatning i forhold til normerstatningen.
Fornærmede blir etter dette å tilkjenne oppreisningserstatning med kr 150 000,-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
B dømmes til å betale oppreisningserstatning til A med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse.
Få hjelp av våre erfarne bistandsadvokater i Oslo dersom du ønsker å anmelde voldtekt eller seksuelle overgrep.
