Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble dømt til 6 år fengsel for voldtekt av mindreårig, samt voldtekt av en annen kvinne. Grunnet overgrepets karakter og de psykiske skadevirkningene ble erstatningsutmålingen høyere enn normen ved voldtekt. Oppreisning ble satt til 175 000 kroner for den mindreårige jenta, og 200 000 kroner for den andre kvinnen.
Agder statsadvokatembeter har den 10. april 2012 satt A, født 0.0.1954 under tiltale ved Aust-Agder tingrett for overtredelse av:
I Straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie
Grunnlag:
Ved én anledning i tidsrommet fra ca. høsten 2003 til ca. ultimo juni 2004 i —veien 80 i X, hadde han samleie og/eller seksuell omgang likestilt med samleie med B født 0.0.1996.
II Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie
Grunnlag:
a)
Til tid og på sted som nevnt under post I, forholdt han seg som der nærmere beskrevet ved at han i forkant låste dørene og befalte henne til å ta av seg klærne sine og legge seg ned på sengen, hvoretter han la seg oppå henne og gjennomførte samleie mens hun gråt og ropte bl.a. at han ikke skulle gjøre det. Han uttalte også at han skulle drepe henne dersom hun fortalte det til noen.
b)
Ved flere anledninger våren 2004 i X, slo han C flere ganger ansiktet og dyttet henne overende på bakken. Han presset bena hennes fra hverandre og gjennomførte samleie med henne, alt mens hun verbalt og fysisk gjorde den motstanden hun torde og var i stand til.
c)
Ved én anledning i tidsrommet januar 2008 – februar 2008 i X, slo han C flere ganger ansiktet og dyttet henne overende på bakken. Han holdt henne fast og gjennomførte samleie med henne, alt mens hun verbalt og fysisk gjorde den motstanden hun torde og var i stand til.
III Straffeloven § 200 annet ledd første punktum
for å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år
Grunnlag:
Ved flere anledninger i tidsrommet fra ca. høsten 2003 til ca. ultimo juni 2004 i —veien 80 i X, befølte han kjønnsorganet til B født 0.0.1996. »
Aust-Agder tingrett avsa den 16. august 2012 dom med slik domsslutning:
«I
A, født 0.0.1954, dømmes for
1 overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ
3 overtredelser av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a
1 overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum alt sammenholdt med straffeloven § 62 til en straff av fengsel i 5-fem år.
II
A, født 0.0.1954, dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom å betale oppreisningserstatning med 200 000 – tohundretusen – kroner til B, f. 0.0.1996 og med 175 000-hundreogsyttifemtusen- kroner til C, født 0.0.1987.
III
A, født 0.0.1954, dømmes til å betale sakens kostnader med 3000-tretusenkroner.»
A anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for samtlige forhold, straffutmålingen samt oppreisningserstatningen. Lagmannsretten besluttet 17. september 2012 å henvise til ankeforhandling bevisanken vedrørende post I og II i tiltalen etter straffeprosessloven § 325, jf § 321 tredje ledd. Bevisanken vedrørende post III ble henvist etter straffeprosessloven § 321 annet ledd på grunn av den nære sammenhengen med de øvrige forholdene.
Ankeforhandlingen som var berammet til 29. januar 2013 måtte kort tid før saken skulle opp til behandling utsettes på grunn av sykdom hos forsvareren.
Ankeforhandling ble avholdt med lagrette i Arendal 6.-8. mai og 13.- 15. mai 2013. Tiltalte møtte sammen med sin forsvarer og avga forklaring. Tiltalte erkjente seg ikke skyldig. Bistandsadvokaten møtte med fornærmede C og mor til fornærmede B. Det ble foretatt avspilling av to dommeravhør, og avgitt 16 vitneforklaringer.
Lagretten ble forelagt fem hovedspørsmål samsvarende med de fem tiltalepunktene. Lagretten besvarte samtlige spørsmål med ja, og retten godtok kjennelsen. Avgjørelsen av skyldspørsmålet er den samme som i tingretten, og det foreligger ikke slike ekstraordinære omstendigheter som tilsier at retten etter retningslinjene i nyere høyesterettspraksis skal begrunne sin avgjørelse om å godta lagrettens svar. Tiltalte blir å dømme etter tiltalebeslutningen for en overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, nemlig seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie, tre overtredelser av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a, nemlig tre tilfeller av voldtekt til samleie, hvor den ene voldtekten gjaldt et barn på 7-8 år, og de øvrige to gjaldt en pike som var henholdsvis 17 og 21 år gammel da hun ble utsatt for voldtektene.
Ved straffutmålingen deltar lagrettens ordfører og ytterligere tre lagrettemedlemmer i tillegg til rettens tre fagdommere.
Tiltalte er 59 år gammel, og er skilt fra moren til deres tre felles døtre, født henholdsvis i 1987, 1995 og 1996. Han har også en sønn på seks år. Han er gartner, men for tiden sykmeldt.
Aktor, statsadvokat Hilde K. Sakariassen, har lagt ned slik påstand:
«1. A, født 0.0.1954, dømmes for
1 – en – overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ.
3 – tre – overtredelser av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jfr annet ledd bokstav a
1 – en – overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum
til en straff av fengsel i 5 – fem – år.
2. Han dømmes til å betale sakens omkostninger med et beløp fastsatt etter rettens skjønn.»
Bistandsadvokaten, advokat Kari-Esther Selvaag Høgevold, har lagt ned slik påstand:
«Anken over oppreisningserstatningen forkastes.»
Forsvareren, advokat Harald Øyvin Hol, har lagt ned slik påstand:
«A anses på mildeste måte.
Erstatning tilkjennes i samsvar med den veiledende norm gitt i Rt-2011-743 og etter rettens skjønn.»
Innenfor rammen av lagrettens svar og prinsippet om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode også med hensyn til bevisvurderingen vedrørende forbrytelsens omfang, gir retten følgende redegjørelse for de straffbare forhold. Redegjørelsen bygger fullt ut på de to fornærmedes forklaringer, som bevisførselen ikke på noe punkt har gitt grunn til å trekke i tvil, og som støttes av andre vitneforklaringer.
Felles for de to fornærmede er at de var venninner med As døtre. C, født 0.0.1987, var jevnaldrende og venninne med eldstedatteren D, mens B, født 0.0.1996, var jevnaldrende og venninne med yngstedatteren E. Familien A, bestående av de tre døtrene, tiltalte og daværende ektefelle F, bodde i —veien 80 i X. B overnattet ved flere anledninger i tiltaltes hus. C var mye på besøk.
Sommeren 2004 anmeldte barnevernet i kommunen A for seksuelle overgrep overfor datteren D. Det ble igangsatt politietterforskning, hvor også Ds venninner ble avhørt. B var ikke noen del av denne saken. Saken vedrørende datteren D ble henlagt etter bevisets stilling, men det ble tatt ut tiltale mot A for å ha foretatt seksuelle handlinger overfor fire unge jenter under 16 år, fordelt over en lengre tidsperiode fra 1998 til 2003. Ved Aust-Agder tingretts dom 11. juli 2005 ble han funnet skyldig i fire overtredelser av straffeloven § 200 annet ledd første punktum og en overtredelse av straffeloven § 201 litra b. Når det gjaldt C bestod den seksuelle handlingen i at han ved flere anledninger hadde befølt henne på brystene både utenpå og under klærne og i skrittet utenpå klærne, samt kysset henne på munnen. Tiltalte benektet å ha utført slike seksuelle handlinger, men tingretten fant ingen grunn til å trekke fornærmedes forklaring i tvil. Tingretten idømte han fengsel i 120 dager, hvorav 75 dager ble gjort betinget med prøvetid på tre år. As anke over lovanvendelsen og straffutmålingen ble i august 2005 henvist av lagmannsretten til ankeforhandling. Anken over lovanvendelsen ble så i dom 16. desember 2005 fra Agder lagmannsrett forkastet, mens straffen ble noe redusert ved at 90 dager av fengselsstraffen ble gjort betinget. Hans videre anke over lovanvendelsen førte til at Høyesterett i dom 7. april 2006 foretok den endring i lagmannsrettens dom at domfellelsen for en overtredelse av straffeloven § 201 bokstav b gikk ut (gjaldt en av de andre jentene).
I sammenheng med kontakten med barnevernet og etterforskningen i 2004 støttet Ds mor F sin datter, og A flyttet umiddelbart ut av fellesboligen. Han hadde liten kontakt med sine døtre etter dette, bortsett fra med G. Høsten 2009 anmeldte hun sin far for seksuelle overgrep. Det ble igangsatt etterforskning som endte med henleggelse i mai 2010.
I oktober 2010 mottok politiet en anmeldelse fra B via hennes mor, etter at den da 14 år gamle jenta hadde fått en ny lærer på ungdomsskolen som het H, og fått problemer med å følge undervisningen. Hun fortalte sosiallærer I at læreren minnet henne om A, og fikk en sterk psykisk reaksjon. Hun gråt og var tydelig fortvilet over noe som plaget henne. Hun skrev ned på et ark at hun «ikke orket bære på det mer» og at hun hadde gitt sin mamma mange hint. Hun husket at hun skrek og at han skulle drepe henne om hun sa det til noen, og at det er ingen som kan tenke seg hvor ille det har vært å tenke på det i nesten åtte år. Hun skrev også at «han ødela familien til bestevenninna mi og mitt liv.» På spørsmål fra I bekreftet hun at det var snakk om A. I fikk inntrykk av at det dreide seg om seksuelle overgrep, men det ble ikke sagt noe konkret da. B fortalte i dommeravhør 9. november 2010 nærmere om forholdene. Da hun gikk i 2. klasse, det vil si i perioden fra høsten 2003 til sommeren 2004, i forbindelse med besøk hos venninnen E, befølte tiltalte henne i skrittet, både utenpå klærne og uten at hun hadde klær på, og han tok henne også på brystene. Ved en anledning da hun skulle overnatte hos E, kom A hjem til henne og kjørte henne hjem til seg. Da de kom frem var det ingen andre i huset. Lagmannsretten legger til grunn at han låste dørene og ba henne kle av seg og legge seg på sengen. Han kledde av seg selv og la seg over henne, presset sin penis inn i hennes kjønnsorgan og hadde samleie med henne, i alle fall vurdert i forhold til den utvidede samleiedefinisjonen i straffeloven § 206. Hun gråt og ba ham ikke gjøre det. Han truet med å drepe henne om hun fortalte det til noen, og hun lovet ikke å si noe. Hun overnattet etter dette aldri mere hos sin venninne. Da hennes mor i forbindelse med avsløringen av de seksuelle handlingene tiltalte ble dømt for i 2005, spurte sin datter om tiltalte hadde gjort noe med henne, benektet hun dette.
Psykolog Anne Kummen har i sin vitneforklaring for lagmannsretten nærmere beskrevet de psykiske problemene B har hatt etter overgrepet. Hun har vært behandler for jenta siden 2011, som har hatt symptomer med flashbacks, mareritt, søvnproblemer, nedstemthet og vedvarende skyldfølelse, og har fått diagnosen posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Hun har gått til behandling med kognitiv adferdsterapi. Symptomene kan bli kroniske, men hun er nå i en bedre livssituasjon med en kjæreste.
Uten kjennskap til anmeldelsen fra B, innga C, da 24 år gammel, i september 2011, en anmeldelse mot A. Hun forklarte til politiet og i retten at han hadde utsatt henne for en rekke alvorlige seksuelle overgrep fra hun var 12 til hun var 14 år gammel, samt at hun var blitt voldtatt av ham ved en anledning i 2004, da var hun 17 år gammel, og ved en anledning i 2008. Hun har fortalt nærmere om at første gang var en dag i desember 1998, da hun var 12 år gammel, under et besøk hos familien A hvor D ikke var kommet hjem. C ventet på datarommet da A kom inn og ville at hun skulle smake på hans penis. Hun var redd og gråt, men gjorde som han sa, og han hadde deretter samleie med henne. Det var vondt og han hysjet på henne når hun skrek. Han sa hun var flink og at det var deres lille hemmelighet. C har videre forklart at de etter dette hadde mange samleier frem til hun var 14 år, både vaginale og anale, i tillegg til at de hadde oralsex.
Etter dette klarte hun å gjøre det slutt, hvilket hadde sammenheng med at hadde fått kjæreste og mistet kontakten med D. Disse forholdene er ikke noen del av tiltalen mot tiltalte. Påtalemyndigheten har vurdert saken slik at siden tingrettsdommen fra 2005 knyttet til fornærmede C gjelder for samme tidsperioden, er det rettslige skranker mot å reise tiltale for de mer alvorlige forholdene hun nå har forklart seg om.
De forhold som lagmannsretten har avgjort skyldspørsmålet for gjelder en voldtekt i 2004 og ytterligere en voldtekt i 2008.
Når det gjelder bakgrunnen for den første voldtekten legger retten til grunn at A i oktober 2003 tok kontakt med C, som da akkurat var fylt 16 år, via sms, og ba henne møte ham ved Y kirke. C forstod ikke på meldingen hvem det var, men kjente ham straks igjen da hun traff ham på stedet. De avtalte å treffes senere, og gjenopptok kontakten, også hva gjaldt sex. De møttes flere ganger i måneden i Z og hun hadde da frivillige samleier med ham. Men våren 2004 bestemte hun seg for ikke å ville fortsette det spesielle forholdet. Da de møttes og hun fortalte hva hun hadde bestemt seg for, ble han svært sint på henne og holdt henne fast. Hun var redd og forsøkte å komme seg vekk. Hun ba ham slippe, men han slo til henne i ansiktet, og da hun falt på bakken la han seg over henne og presset sin penis inn i hennes vagina og gjennomførte samleie. Han hysjet på henne, og spurte om hun ikke ville gjøre ham glad. Etterpå sa han at hun hadde vært flink.
Det var ingen kontakt mellom dem de neste årene. Hun bodde i Æ med sin samboer. Den andre voldtekten skjedde fire år senere, i 2008, og de møttes ved hva som kan synes som et tilfeldig sammentreff. C var på besøk hos sine foreldre i X, og tok en spasertur med sin hund i en lysløype utenfor byen da hun møtte A. Han tok kontakt med henne og var svært sint og voldsom. Han sa at hun ikke burde vært til. Hun hadde sviktet ham i rettsaken. Hun ble redd, gled og falt i bakken. Han la seg over henne, førte sin penis inn i hennes vagina og gjennomførte et samleie. På vei ned til parkeringsplassen sa han til henne at de snart skulle ses igjen. Etter dette overgrepet ble hun akuttinnlagt ved psykiatrisk avdeling i Ø. Hun har senere fått stilt tre diagnoser: dissosiativ tilstand eller forstyrrelse (uspesifisert), emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelseborderline type og PTSD (kompleks). Hun har gjennom lengre tid slitt med suicidaltanker og selvskading og har hatt flere innleggelser. Hennes symptomer og diagnoser betegnes å være av kronisk art. Hun har forklart at hun først klarte å anmelde tiltalte i 2011 etter å ha følt seg litt sterkere. Hun fortalte til sin lege allerede i mars 2008 at hun hadde vært utsatt for voldtekten.
Straffenivået i saker om seksuelle overgrep er blitt skjerpet flere ganger i de senere år. Seksuelle overgrep mot barn hører til straffelovens mest graverende lovbrudd, og en bevissthet om hvilke alvorlige skadevirkninger dette medfører for ofrene, ofte for resten av livet, har vært begrunnelsen for strengere straffer. En lovendring i 1992 ledet til at reaksjonsnivået gradvis ble skjerpet utover på 1990-tallet, og ved en revisjon av straffelovens regler om seksuallovbrudd ved lov 11. august 2000 nr 76 ble det i O.nr.92 (1999-2000) [Skal vel være Ot.prp.nr.28 (1999-2000), Lovdatas anm.] blant annet uttalt at slike lovovertredelser innebærer meget grove krenkelser av barns fysiske og psykiske integritet, og at straffutmålingen ikke har vært i overenstemmelse med den alminnelige rettsoppfatning. Straffutmålingen burde derfor skjerpes, slik at den står i forhold til forbrytelsens grovhet. Etter lovendringen i 2000 har Høyesterett fortsatt en gradvis opptrapping av straffutmålingsnivået. De handlinger tiltalte er funnet skyldig i, ble begått i tidsperioden 2003/2004 og 2008. Etter dette har Stortinget ved lov 19. juni 2009 nr 74 sluttført den spesielle del av straffeloven 20. mai 2005 nr 28. Forarbeidene til loven fra 2009 inneholder uttalelser om betydelige skjerpelser i straffenivået, i det vesentlige for seksuallovbrudd og voldsforbrytelser. Samtidig er det på noe forskjellig måte gitt uttrykk for at disse skjerpelsene skal få betydning også ved utmåling av straff for handlinger som bedømmes etter straffeloven av 1902. I storkammeravgjørelsen i Høyesterett i Rt-2009-1412 ble det lagt til grunn at det ville representere en urimelig tilbakevirkning i strid med grunnloven § 97 å gi de spesielle forutsetningene om umiddelbar skjerpelse til et nytt og vesentlig høyere nivå anvendelse, i alle fall for lovbrudd begått før vedtagelsen av ny straffelov i 2005. Som nærmere generelt redegjort for i LA-2011-188932 er dette likevel ikke ensbetydende med at gjerningstidens reaksjonsnivå skal legges til grunn. Som påpekt i Storkammer-dommen er utgangspunktet at saken skal bedømmes ut fra forholdene slik de fortoner seg på domstidspunktet, og en straffskjerpelse som gjøres ut fra forhold knyttet til tiden etter gjerningstidspunktet, vil alltid ha i seg et moment av tilbakevirkning. Den gradvise justeringen av straffenivået vil imidlertid dempe tilbakevirkningen. Lagmannsretten vil bemerke at når de seksuallovbrudd det skal utmåles straff for ligger i kjerneområdet for straffskjerpelsen, og det nå er gått nærmere tre år siden det nye straffutmålingsregimet ble iverksatt, må dette få betydning for den konkret straffutmålingen i denne saken, dog ikke slik at den betydelige straffskjerpingen for forhold begått etter lovendringen 25. juni 2010 fullt ut kan tas i betraktning. Domfelte må finne seg i å bli bedømt etter en stadig strengere målestokk.
Straffeloven § 62 første ledd gis anvendelse. Videre kommer straffeloven § 64 til anvendelse i forhold til tingrettsdommen fra 2005, idet alle de straffbare forholdene bortsett fra voldtekten i 2008 ble begått forut for dommen. Den siste voldtekten er for øvrig begått i prøvetiden etter soningen av nevnte dom. Prøvetiden utløp 29. desember 2008 og voldtekten skjedde i januar/februar 2008. Imidlertid ble tiltale først tatt ut i april 2012 og vilkårene etter straffeloven § 54 nr 3 for fellesdom med den betingede del av forrige dom er ikke til stede.
Det foreligger flere skjerpende omstendigheter i saken. Han utnyttet grovt barns tillit til ham, etter å ha etablert kontakt med de to fornærmede gjennom sine egne barn. Voldtekten mot B ble foretatt da jenta bare var 7-8 år gammel, og hun var en venninne av tiltaltes datter og på besøk i deres hjem da det skjedde. Han truet med å drepe henne om hun fortalte det til noen. De to voldtektene mot C skjedde da hun var henholdsvis 17 og 21 år gammel, men grovheten i overgrepene må vurderes i lys av hva han utsatte henne for allerede fra hun var 12 år gammel. Han var derfor fullt klar over hennes spesielle sårbarhet på grunn av hva hun tidligere hadde opplevd. Skadevirkningene for begge de tiltalte er på grunn av den tiden som har gått siden overgrepene startet blitt klart dokumentert. Tiltalte har hele tiden benektet å ha gjort noe seksuelt med jentene, også de forhold han er rettskraftig domfelt for i 2005. Ved å anke har han ytterligere utsatt de fornærmede for store psykiske påkjenninger.
Forsvareren har vist til personlige forhold, til lang etterforskning og belastningen for tiltalte ved lokal medieomtale. Lagmannsretten er enig med tingretten i at det ikke foreligger formildende omstendigheter som kan få betydning for straffutmålingen i en så alvorlig sak som den foreliggende.
Av straffutmålingspraksis vises til Rt-2007-791 (fem år for fire voldtekter), Rt-2010-85 (fire år og seks måneder for mangeårig overgrep av stedatter) og Rt-2011-743 (fire år og ni måneder for to voldtekter til samleie med en pike på 17 år).
Lagmannsretten er kommet til at straffepåstanden fra aktor på fem år er noe for lav. For voldtekten til samleie og seksuelle handlinger med den 7-8 år gamle B og for de to voldtektene til samleie med C settes straffen samlet til fengsel i seks år. Det er da lagt til grunn at straffen etter det nye straffutmålingsregimet, med de mange straffskjerpende omstendigheter, ville ha vært i størrelsesorden 8 – 9 år i saken, hensyntatt at straffen for en «normalvoldtekt» skal være fengsel i 4 år. Voldtekten av barnet B alene ville etter det nye regimet trolig måtte kvalifisere til fengsel i over fem år. De to voldtektene av C kommer så i tillegg.
Tiltalte har ikke vært varetektsfengslet i anledning saken.
Når det gjelder oppreisningserstatningen til de to fornærmede er de tre fagdommerne kommet fram til at tingrettens skjønnsmessige erstatningsutmåling på henholdsvis kr 200 000 til B og kr 175 000 til C er i samsvar med rettspraksis. Det vises til Rt-2011-743. Lagmannsretten kan slutte seg til tingrettens nærmere begrunnelse, og nøyer seg med å vise til denne. I tillegg vises til beskrivelsen av overgrepenes karakter og de psykiske skadevirkningene.
Aktor har lagt ned påstand om at tiltalte må betale sakskostnader etter rettens skjønn. I samsvar med hovedregelen i straffeprosessloven § 436 dømmes han til å betale sakskostnader for lagmannsretten med kr 6 000.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født 0.0.1954, dømmes for en overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, tre overtredelser av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a, og en overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum, alt sammenholdt med straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 6 – seks – år.
2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom å betale oppreisningserstatning med kr 200.000 – tohundretusen – kroner til B og med 175.000 – etthundreogsyttifemtusen – kroner til C.
3. A dømmes til å betale til staten sakskostnader for lagmannsretten med 6000 – sekstusen – kroner.
