fbpx

LB-2012-119915: Oppreisning etter voldtekt av barn

En mann ble dømt til 5 år i fengsel for en rekke forhold, blant annet voldtekt av barn. De fornærmede var tiltaltes stedatter og hennes venninne. Under erstatningsutåligen til tiltaltes stedatter ble det lagt vekt på utnyttelsen av tillitsforholdet, fornærmedes unge alder og at handler om alvorlige krenkelser pågått over tid. Oppreisning ble satt til 175 000 kroner. Stedatterens venninne ble tilkjent 200 000 kroner i oppreisning, grunnet fornærmedes unge alder, at overgrep har foregått over tid og psykiske skadevirkninger i form av PTSD.

 

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 24. februar 2012, med rettelser foretatt 16. mai 2012, satt A, født 0.0.1965 under tiltale for overtredelse av:
I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a

for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie

Grunnlag:

Ved flere anledninger i perioden høsten 2007 til våren 2009, på bopel i ** 00 i X og i lokalene til Y i X, tvang han bena til B født 0.0.1994 fra hverandre og/eller truet henne med å ta sitt liv, hvoretter han førte penis og/eller en eller flere fingre inn i hennes skjede.
II Straffeloven § 192 første ledd bokstav a

for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang

Grunnlag:

En gang i perioden 2009 til medio 2010, i lokalene til Y i X, dyttet han C født 0.0.1994 ned på en stol, la seg over henne, dro av henne buksene og holdt henne fast, hvoretter han førte en eller flere fingre inn i hennes skjede flere ganger.
III Straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie

Grunnlag:

I perioden høsten 2007 til 2. februar 2008 på steder som angitt i post I forholdt han seg som der beskrevet overfor B født 0.0.1994.
IV Straffeloven § 196 første ledd

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.

Grunnlag:

a)

I perioden 2. februar 2008 til våren 2009 på steder som angitt i post I forholdt han seg som der beskrevet overfor B født 0.0.1994.

b)

Til tid og på sted som angitt i post II forholdt han seg som der beskrevet overfor C født 0.0.1994.
V Straffeloven § 199 første ledd

for å ha hatt seksuell omgang med stebarn under 18 år som står under hans omsorg

Grunnlag:

I perioden og på steder som angitt i post I forholdt han seg som der beskrevet overfor sin samboers datter B født 0.0.1994
VI Straffeloven § 200 annet ledd første punktum

for å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år

Grunnlag:

a)

En gang i perioden 2008 til medio 2009, i lokalene til Y i X, dro han C født 0.0.1994 inntil en vegg, kysset henne på halsen, tok av henne bh’en og bet henne i brystene.

b)

Ved to anledninger i perioden 1. november 2009 til medio 2010, i –veien 2B i X, gned han sin penis mot underlivet til C født 0.0.1994 og/eller befølte henne på kjønnsorganet og brystene.
VII Straffeloven § 200 første ledd

for å ha foretatt seksuell handling med noen som ikke hadde samtykket til det

Grunnlag:

En gang i mai/juni 2011, i lokalene til Y i X, kysset han C født 0.0.1994 på munnen og halsen, og befølte henne ved magen og underlivet.

Fredrikstad tingrett avsa 25. mai 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, straffeloven § 192 første ledd bokstav a, straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, straffeloven § 196 første ledd, straffeloven § 199 første ledd, straffeloven § 200 annet ledd første punktum og straffeloven § 200 første ledd, jf. straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 5 – fem – år. Til fradrag i straffen går 33 – trettitre – dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.
2. A betaler innen 2 – to – uker fra dommens forkynning oppreisning til B med 200 000 – tohundretusen – kroner og til C med 175 000 – etthundreogsyttifemtusen – kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.
3. Saksomkostninger ilegges ikke.

A har erklært anke over Fredrikstad tingretts dom av 25. mai 2012.

Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for samtlige poster. Det er også begjært ny behandling av oppreisningskravene.

Ankeforhandling ble første gang holdt i tidsrommet 6. – 8. november 2012 i Fredrikstad. Lagmannsretten var da satt med lagrette, jf. straffeprosessloven § 352. Lagretten svarte nei på de spørsmål de ble forelagt, det vil si at A ble frikjent for de forhold som er omfattet av tiltalen. Lagmannsrettens tre fagdommere fant det utvilsomt at A var skyldig, og besluttet enstemmig at saken skulle behandles på ny for andre dommere, jf. straffeprosessloven § 376a.

Ny ankeforhandling ble holdt 2. – 5. april 2013 i Sarpsborg tinghus. Lagmannsretten var satt som meddomsrett i samsvar med straffeprosessloven § 376a. De to fornærmede, A og ytterligere 15 vitner forklarte seg. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboka.

Aktor la ned påstand om at A dømmes til fengsel i 5 år. Det ble ikke lagt ned påstand om sakskostnader. Bistandsadvokatene ba om at de fornærmede blir tilkjent oppreisningserstatning med de samme beløp som ble tilkjent i tingretten, det vil si henholdsvis 200 000 kroner (B) og 175 000 kroner (C). Forsvarer ba prinsipalt om at tiltalte frifinnes, subsidiært om at han anses på mildeste måte.

Lagmannsretten bemerker:

Sakens faktiske bakgrunn

A kom til Norge fra — [land] som ungdom. Han har vært aktiv innen idretten og har hatt fast arbeid på Y, i de senere år som avdelingsleder.

Han ble samboer med Bs mor, D, da B var ca. 6 måneder gammel. B har hatt et vanskelig forhold til sin biologiske far under oppveksten. Selv om det har vært en del samvær, er det likevel A som stefar som har hatt den daglige oppfølgingen av henne. B har forklart at hun så på A som sin far, og A har forklart at han tok seg av henne som sin egen datter. A har senere fått en datter (J) med D, og han har også en sønn (E) fra et tidligere forhold.

Da B var ca. 7 år gammel, begynte hun med — [idrett 1]. Der traff hun den andre fornærmede i saken, C, og de ble raskt nære venninner. Begge har vært mye hos hverandre, og familiene har også blitt omgangsvenner.

A drev tidligere med — [idrett 2], og var aktiv som formann og trener for en –klubb [idrettsklubb]. Som følge av at B begynte med — [idrett 1], ble også A engasjert. Han ble trener for laget til jentene og fulgte dem opp gjennom aldersklassene i flere klubber. Både B og C er blitt karakterisert som talentfulle spillere, og begge har vært aktive helt fram til denne saken kom opp. Etter hvert spilte de i ulike klubber, men var fortsatt venninner. I tillegg til å trene jentene i de yngre aldersklassene, ble A trener for en rekke andre lag. Han har også vært aktiv som dommer.

I tilknytning til de overnattingssamværene B hadde med sin biologiske far og farens familie, skal en noe eldre fetter ha forgrepet seg på henne seksuelt. B fortalte om dette til sin mor i desember 2006. A ble også informert. Alle har i sine forklaringer knyttet dette til et juleball B var på i siste året i barneskolen, dvs. da hun var 12 år gammel. Forholdet ble ikke anmeldt, antakelig på grunn av fetterens unge alder.

Da C og B var 13 år, skaffet A dem ekstrajobb på Y der han selv var ansatt. Arbeidet skjedde annenhver helg, og bestod i — skulle klargjøres for utsendelse i løpet av helga. Så lenge materiellet var klart til utsendelse mandag morgen, var det opp til jentene når arbeidet ble utført. Selv om det ofte var — [idrettsarrangementer] i helga, var arbeidsordningen så fleksibel at dette lot seg kombinere. Jentene fikk ikke egen nøkkel, men ble låst inn og ut av A. Som regel var han også til stede i lokalet og jobbet da enten med egne saker på sitt kontor, eller han hjalp jentene. Utgangspunktet var at B og C skulle jobbe sammen. Imidlertid skjedde det også at bare en av dem var til stede sammen med A, enten fordi den andre — [deltok på idrettsarrangement] eller av andre grunner.

A og D var samboere fra 1994 og helt fram til høsten 2010. Samlivet er beskrevet som turbulent, med blant annet vanskelig økonomi som følge av at begge var opptatt av pengespill. Økonomiske problemer medførte at de mistet leiligheten de eide i **, og at de flyttet til leid leilighet i –veien i november 2009. I november 2010 flyttet A ut og bodde i en periode hos sin bror. Både D og A har forklart at på dette tidspunkt hadde samlivet vært dødt lenge, og at det var enighet om bruddet. Mens han bodde hos sin bror begynte han å «date» en kollega fra t Y som han senere har blitt sammen med. Fra februar 2011 og fram til 29. april samme år ble imidlertid samlivet med D forsøkt gjenopptatt, men dette ble avsluttet brått da hun oppdaget tekstmeldinger fra kollegaen på As mobiltelefon. B har forklart at hun var klar over at A fortsatt hadde kontakt med denne kollegaen, og at det var hun som viste moren meldingene på stefarens telefon.

B hadde høsten 2010 begynt i første klasse på Z [videregående skole] i X. C begynte opprinnelig på en annen skole, men flyttet etter kort tid også over til Z. Begge hadde — [idrett 1] som sin idrett. Våren 2011 hadde skolen kartleggingssamtaler med B etter å ha merket seg endringer i humør og tilstedeværelse. Hun ble deretter henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) av sin fastlege. I samtaler med BUP v/dr. Aurebekk fortalte hun om de tidligere overgrepene fra fetterens side, uten at andre overgrep ble nevnt. Hun fortalte også om en periode med mobbing i barneskolen, og om morens og stefarens samlivsbrudd. Aurebekk har forklart at de forhold B fortalte om, etter hennes mening ikke kunne forklare de symptomer hun viste. Dr. Aurebekk hadde derfor en følelse av at noe ble holdt tilbake. For hennes del «falt brikkene på plass» da samtalene ble tatt opp igjen etter sommerferien. På det tidspunkt var de forhold tiltalen gjelder anmeldt, og stefarens forhold ble også tema for samtalene.

Fredag 17. juni 2011 fortale B om overgrep fra stefarens side til sin daværende kjæreste G. Søndag 19. juni 2011 fortalte hun om det samme til sin mor. Herunder fortalte hun at hun også hadde observert at A hadde kysset og befølt C ved en anledning under arbeid på Y. Moren tok kontakt med H, som er moren til C. På spørsmål fra sin mor bekreftet C episoden i Y, og hun fortalte om flere overgrep fra A. Politiet ble varslet mandag 20. juni 2011. Det har deretter vært gjennomført flere avhør av de fornærmede og av siktede, som også har sittet varetektsfengslet i 33 dager. I tillegg er en rekke vitner avhørt, og politiet har gjennomført undersøkelser av siktedes PC og mobiltelefon. Tiltale ble tatt ut, og som nevnt foran, ble A domfelt i Fredrikstad tingrett, mens juryens frifinnelse ved første gangs ankebehandling ble satt til side av fagdommerne i lagmannsretten. Ankesaken har deretter kommet opp til ny behandling med meddomsrett.

Nærmere om skyldspørsmålet

Lagmannsretten må ta standpunkt i saken på basis av de bevis som er ført for retten. Det foreligger ikke biologiske spor eller andre tekniske bevis for at overgrep har funnet sted. De mest sentrale bevisene, er de fornærmedes og tiltaltes forklaringer. Disse er innbyrdes uforenlige. I tillegg til spørsmålet om troverdighet, blir det da spørsmål om hvordan disse forklaringene stemmer overens med øvrige forklaringer og bevis i saken. For å kunne straffedømme, må et tilstrekkelig flertall av retten være overbevist om at det er de fornærmede som snakker sant om overgrepene, og at man dermed ikke kan legge tiltaltes forklaring til grunn.

Innledningsvis bemerkes at A har fått et godt skussmål fra mange av vitnene. Dette gjelder både som arbeidskollega, –trener og familiemedlem. Et slikt generelt skussmål sier imidlertid lite om hvorvidt overgrep har funnet sted, og det faller for så vidt også sammen med de fornærmedes forklaring om tiltaltes mange positive sider.

A har konsekvent benektet overgrep både i forhold til B og C. Han har forklart seg om et godt forhold til begge; at han kanskje har vært noe strengere mot B enn sin samboer, men at han aldri har gått over streken i forhold til noen av jentene. Han har ingen forklaring på at beskyldningene har fremkommet, men har gjort seg visse tanker om at de kan ha sin bakgrunn i et hevnmotiv etter samlivsbruddet eller at det kan ligge økonomiske motiver bak. I så fall er hans tidligere samboer sentral. B kan ha valgt å støtte henne, og dratt med seg C i dette.

En samlet lagmannsrett finner ikke holdepunkter for at anmeldelsene bygger på samarbeid/konspirasjon mellom de fornærmede og tiltaltes tidligere samboer, eventuelt også med Cs mor involvert. Den ene av de to fornærmede, C, har ikke vært berørt av samlivsbruddet og kan vanskelig tenkes å ha hatt noe hevnmotiv i den forbindelse. Heller ikke B har hatt noe ønske om at samlivet mellom moren og stefaren skulle fortsette, snarere tvert imot. Begge har videre forklart seg nyansert og nøkternt, uten at det er fremkommet uoverensstemmelser eller motsigelser i de mange politiavhør og forklaringene for retten. Det samme gjelder mødrenes forklaringer. Det er heller ikke krevet noen erstatning ut over oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 jf. § 3-3, og de beløp det her kan bli snakk om, står ikke i noe rimelig forhold til belastningen ved en anmeldelse, politietterforskning og etterfølgende rettssak(er). Et økonomisk motiv for anmeldelse kan derfor utelukkes.

Et mindretall bestående av meddommer Camilla Baumann, mener at det strenge beviskravet i straffesaker ikke er oppfylt, og at tiltalte derfor må frifinnes. Det foreligger ikke tekniske bevis i form av biologiske spor eller lignende. Det er ikke funnet materiale på PC eller mobiltelefon som tilsier seksuell tiltrekning til unge jenter, og det er ikke påvist noen grenseoverskridende oppførsel mot andre jenter på laget eller overfor andre i –miljøet [idrett 1]. Endelig har mange av vitnene, herunder vitner som ikke har uttalt seg skråsikkert om As uskyld, forklart at de ikke har merket noen signaler om uheldige forhold fra de fornærmede eller fra tiltalte selv om de har levd tett på dem. De fornærmedes atferdsendring og psykiske problemer har i hovedsak kommet etter anmeldelsen og kan være en følge av denne. Selv om heller ikke denne meddommer ser noe grunnlag for at en eventuell uriktig anmeldelse kan ha bakgrunn i samlivsbruddet eller økonomiske forhold, kan det ikke utelukkes at det kan foreligge andre grunner som er ukjent for retten. Uansett tilsier summen av de forhold som er nevnt, etter hennes syn, at det er rimelig tvil om tiltaltes skyld.

Et flertall bestående av de øvrige dommere i saken er overbevist om at de fornærmedes forklaring er korrekt og må legges til grunn ved vurdering av skyldspørsmålet. Denne overbevisning er basert på troverdigheten av de fornærmedes forklaringer, samt summen av en rekke forhold som er med på å underbygge at forklaringene må være riktige.

B har forklart at overgrepene fra stefaren startet noen måneder etter at hun hadde fortalt om fetteren. Opplysningene om fetteren fremkom, som nevnt foran, i desember 2006, det vil si at overgrepene kan ha startet allerede vår/sommer 2007. Hun har videre forklart at overgrepene opphørte kort tid etter at hun fikk seg en kjæreste i oktober 2009. Begge deler tilsier at overgrepene har skjedd i en noe lengre tidsperiode enn det som er beskrevet i tiltalens post I, III, IVa) og V. Overgrepene startet med beføling av kropp og kjønnsorgan, før det ganske raskt gikk over til samleie med sædavgang. Hun har forklart seg om sædavgang på hennes kropp og i en sokk, mens det er mer uklart om tiltalte også har hatt sædavgang inne i henne. Overgrepene har dels funnet sted hjemme, ofte på morgenen når moren var gått på jobb som postbud, og dels i garderoben på Y når hun og stefaren har vært alene på jobb i helgene. Antall samleier er begrenset, i politiavhør anslått til 6 -7, mens andre, mindre alvorlige overgrep, har skjedd hyppigere. B har vært åpen på at hun kan blande sammen ulike episoder, men har samtidig gitt detaljer knyttet til hva som ble sagt fra stefarens side om konsekvenser for lillesøsteren og moren hvis hun fortalte noe om hva som skjedde, hvor hun rettet blikket mens overgrepene skjedde, og at det ble respektert at hun motsatte seg å ta på stefarens penis og utføre oralsex. Stefaren tvang bena hennes fra hverandre, men ut over dette var det ikke snakk om makt- eller voldsbruk. Mens overgrepene pågikk, dannet hun seg et bilde av en snill stefar som stod for hans positive egenskaper som hun var glad i, og en slem stefar som utførte overgrep som det var om å gjøre å få fort overstått. Dette ble brukt som en overlevelsesteknikk fra hennes side.

Det var ingen vitner til overgrepene, bortsett fra at moren en gang kom inn på soverommet mens B befant seg under dyna sammen med stefaren. Episoden er bekreftet av moren, som har forklart at hun følte at noe ikke stemte i den situasjonen, men at hun lot seg berolige av at både tiltalte og datteren den gang benektet at noe hadde skjedd. Da B senere fortalte om overgrepene, tok hun utgangspunkt i denne episoden, idet hun sa at det nok hadde skjedd ting allikevel.

Et viktig forhold for flertallets vurdering, er at B to ganger har fortalt til utenforstående om overgrep. Første gang var i –veien med tiltaltes sønn E. B var da sint på stefaren, og antydet overfor E at stefaren «hadde gjort noe mer» enn bare det hun var sint for ved denne anledning. E har i retten forklart at han ikke festet lit til det B fortalte, men at han skjønte hva hun siktet til selv om det ikke ble sagt direkte. Han har videre bekreftet at B ikke ville at han skulle si dette til noen andre. Samtalen er tidfestet til å ha funnet sted ca. halvannet år før politianmeldelsen.

Det andre tilfellet skjedde etter at hun hadde fått seg kjæreste. Hun ble da også kjent med kjærestens bestevenn, I, som hun fikk et fortrolig forhold til. I ble også gjort kjent med at overgrep hadde funnet sted, antakelig på vårparten i 2010. Dette skjedde etter at B hadde oppdaget stefaren og C på Y, jf. nedenfor. I har bekreftet at han ble fortalt dette både overfor politiet og i retten.

Begge disse tilfellene viser at B har fortalt utenforstående om overgrep på tidspunkter som ligger forut for de omstendigheter som et eventuelt hevnmotiv kunne være basert på.

B har videre fortalt at hun engang «fersket» stefaren mens han kysset og befølte C under arbeidet på Y. Dette var etter at hun hadde fått seg kjæreste, og det var den umiddelbare foranledning til at hun fortalte bestevennen til kjæresten om tidligere overgrep. Episoden er bekreftet av C, som har fortalt at de ble oppdaget da B kom tilbake etter et toalettbesøk. B ble svært sint og truet stefaren med anmeldelse, uten at dette ble noen realitet.

Når B valgte å fortelle om overgrepene i juni 2011, forklarer hun dette dels med en følelse av å ha sviktet C gjennom å ha utsatt henne for overgrep fra stefarens side ved egen unnlatelse av å ta opp dette. Dels var hun også redd for at lillesøster J kunne bli utsatt for det samme.

B har slitt betydelig psykisk etter at forholdet ble anmeldt. Hun har sluttet på skolen, trukket seg ut av –miljøet [idrett 1], og isolert seg sosialt. Hun har fått diagnosen posttraumatisk stressyndrom (PTSD), og hennes behandlende lege ved BUP har forklart at hun ikke ser noe annet underliggende traume som kan forklare denne diagnosen enn de overgrepene B har fortalt om. Den tidligere episoden med fetteren har vært bearbeidet og tilbakelagt. Andre belastninger i form av konflikter med stefar, samlivsbrudd m.v., er ikke tilstrekkelige til å gi slike symptomer.

C har forklart at hun så opp til A som en hyggelig og morsom voksen, samt en svært dyktig –trener. Overgrepene startet i tilknytning til overnattinger hos B i –veien, hvor A befølte henne på tidspunkter hvor B var i dusjen eller lignende. Videre har hun blitt kysset og befølt i bilen når hun har blitt kjørt hjem av tiltalte, og endelig har tilsvarende skjedd i situasjoner når de har vært alene på Y. En episode er beskrevet foran, da de ble oppdaget av B. Det mest alvorlige overgrepet skjedde på Y hvor hun ble dyttet ned på en stol, dratt av buksene hvorpå A førte fingrene sine inn i hennes skjede. Hun har beskrevet at det var blod på fingrene da han trakk dem ut, og at han spurte om hun hadde menstruasjon. Hun benektet dette, samtidig som hun kom seg ut på toalettet og vekk fra situasjonen. Hennes forklaring er detaljert og troverdig, og rettens flertall finner at denne må legges til grunn. Dette gjelder selv om politiet har undersøkt to stoler som passer med Cs beskrivelse, uten at det er funnet spor av blod eller annen form for DNA. Det er imidlertid usikkert både om det ble avsatt biologisk materiale på stolen, om riktig stol er undersøkt, og om det lange tidsforløpet før undersøkelsen ble foretatt kan ha betydning.

C fikk seg etter hvert også en jevngammel kjæreste, som hun for øvrig fortsatt er sammen med. Den siste tiden hun jobbet på Y var ofte uten at B var til stede. Tiltaltes oppførsel ble da nærgående nesten hver gang de var alene. Hun fortalte ikke om dette til noen, men uttalte hjemme at hun ønsket å bytte jobb. Dette syntes familien var rart, fordi jobben var fleksibel og godt betalt, samtidig som det var vanskelig å finne alternativer så lenge hun ikke hadde fylt 18 år. I morens forklaring er det også gjengitt episoder hvor C kom hjem og var svært sint på A uten at hun ville fortelle moren hva dette gjaldt. Etter en siste episode beskrevet i tiltalens post VII begynte hun å ta med kjæresten på jobb. At dette var tilfelle, er bekreftet av flere av vitnene, blant annet av tiltaltes nåværende kjæreste K. Vitnets tidfesting av når kjæresten var med på jobb tilsier riktig nok at den siste episoden mellom C og tiltalte må ha skjedd i noe tidligere enn angitt i tiltalen, uten at dette kan sies å ha betydning for om overtredelsen har funnet sted.

C har også hatt betydelige problemer i etterkant, både i forhold til skole og — [idrett 1]. Hun har isolert seg sosialt og gått betydelig opp i vekt. Hun har dessuten fått diagnosen tilpasningsforstyrrelse. I motsetning til B har hennes familiesituasjon vært stabil, og lagmannsrettens flertall kan ikke se at det foreligger andre forhold enn overgrepene som kan forklare hennes problemer.

Flertallet kan ikke se at det har betydning at reaksjonene til jentene i stor grad har kommet i etterkant. Overgrep håndteres på ulike måter, og reaksjonene kan variere. Vitneforklaringene til jentenes behandlere har bekreftet at de ser på reaksjonene som typiske for overgrepsofre, og at det ikke er uvanlig at reaksjonene kommer etter at overgrepene er blitt kjent, det vil si når det ikke lenger er mulig å fortrenge hva som har skjedd.

Summen av disse forhold gjør at flertallet er overbevist om at A har forholdt seg slik som beskrevet i tiltalens post I, III, IV a) og V overfor B. Herunder har retten funnet bevist at han har skaffet seg seksuell omgang ved at han har tvunget hennes ben fra hverandre. Forholdene har startet mens B var under 14 år, og den seksuelle omgangen har også omfattet samleie. Hun var hans stedatter og stod under hans omsorg mens dette pågikk. Når forholdene er funnet bevist, er det ingen tvil om at de subjektive vilkår for straff er oppfylt, jf. at han var klar over hennes alder og hva som skjedde dem i mellom. Som nevnt foran, kan overgrepene beskrevet i post I ha startet noe tidligere enn beskrevet i tiltalen, og pågått noe lenger. Det vises til Bs tidfesting av når overgrepene startet (ca. 4 måneder etter at hun fortalte om fetteren i desember 2006), samt at overgrepene tok slutt kort tid etter at hun fikk egen kjæreste i oktober 2009. Dette har imidlertid ikke betydning for straffbarheten.

Flertallet er videre overbevist om at A har forholdt seg slik som beskrevet i tiltalens post II, IV b), VI b) og VII overfor C. Også her har han skaffet seg seksuell omgang ved vold, og forholdet omfatter også flere seksuelle handlinger før hun fylte 16 år og ett tilfelle etter dette tidspunkt. Sistnevnte forhold kan ha funnet sted noe tidligere enn angitt i tiltalens post VII, jf. bevisførselen rundt kjærestens tilstedeværelse på Y, uten at dette har betydning for straffbarheten. Heller ikke her er de subjektive vilkår for straff problematisk når den objektive overtredelsen er funnet bevist.

Straffutmålingen

De straffbare forhold i denne saken er i all hovedsak begått før lovendringen i 2010 som innebar en betydelig heving av straffenivået for volds- og seksualforbrytelser. Også forut for lovendringen har det imidlertid skjedd en gradvis straffskjerpelse, jf. den høyesterettspraksis som partene har vist til i sine juridiske utdrag.

Basert på det lagmannsrettens flertall har funnet bevist, skal det utmåles straff for flere voldtekter til samleie overfor B, og en voldtekt til seksuell omgang overfor C. I tillegg kommer seksuell omgang med barn under 14 år (B) og under 16 år (B og C), seksuell omgang med stebarn (B), seksuelle handlinger med barn under 16 år (C) og ett tilfelle av seksuell handling uten samtykke (C). Det er skjerpende at tiltalte har utnyttet et tillitsforhold til begge fornærmede og et omsorgsforhold til sin stedatter. Han har også hatt en posisjon som overordnet i tilknytning til arbeidet på Y. Begge de fornærmede var unge, og overgrepene har pågått over tid. Det foreligger ingen erkjennelse fra tiltaltes side, noe som har medført en tilleggsbelastning for de fornærmede både ved ikke å bli trodd og ved gjennomføringen av rettssakene.

Lagmannsrettens flertall anser denne saken som mer alvorlig enn dommen gjengitt i Rt-2011-238, hvor straffen ble satt til fengsel i 3 år og 6 måneder. Det vises til at nærværende sak også gjelder voldtekt til samleie. På den annen side er overtredelsene mindre alvorlige enn det som ble pådømt i Rt-2010-124, hvor straffen ble satt til fengsel i 7 år. På bakgrunn av dette er lagmannsrettens flertall enig med aktor (og tingretten) i at straffen passende kan settes til fengsel i 5 år. Straffeloven § 62 er anvendt.

Varetektsfradraget er 33 dager.

Erstatning

De fornærmede har krevd oppreisning for skade av ikkeøkonomisk art, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 og § 3-3. Kravet er behandlet i sammenheng med straffesaken i medhold av straffeprosessloven kapittel 29. I og med at saken har vært behandlet av lagmannsretten som meddomsrett, skal alle dommere være med på avgjørelsen. Det vises i den forbindelse til straffeprosessloven § 332 som ikke gjør unntak for behandlingen av sivile krav, samt til side 1175 i Bjerke, Keiserud m.fl: Straffeprosessloven, kommentarutgave (note 4 til § 332).

Med det resultat lagmannsrettens flertall har kommet til, foreligger også vilkårene for oppreisning i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5 jf. § 3-3. Tiltalte har opptrådt forsettlig, og det er uttrykkelig angitt at bestemmelsene omfatter «krenking eller mislig adferd som nevnt i straffeloven §§ … 192 – 199 … ».

Ordlyden i skadeserstatningsloven legger opp til utmåling av oppreisningsbeløp til en slik engangssum som retten finner rimelig ut fra visse kriterier. I rettspraksis har det imidlertid utkrystallisert seg en veiledende norm ved voldtekt til samleie, jf. Rt-2011-743 hvor normen ble oppjustert til 150 000 kroner. Etter gjeldende rett er det ikke en tilsvarende norm ved voldtekt til seksuell omgang, jf. Rt-2012-1129, særlig avsnitt 22. Dette innebærer at de fornærmede må behandles hver for seg.

I forhold til B skal det tas utgangspunkt i den veiledende norm som for tiden ligger på 150 000 kroner. I avsnitt 22 i Rt-2011-743 heter det at formålet med den veiledende normen tilsier at den bare fravikes der det foreligger særlige grunner. Fornærmedes alder kan være en slik grunn, og med henvisning til dette ble oppreisningsbeløpet satt til 175 000 kroner i den saken. Hensynet til alder gjelder også i nærværende sak. I tillegg kommer at domfellelsen gjelder flere voldtekter og også annen seksuell omgang, at forholdet har pågått over lang tid og hatt alvorlige konsekvenser for fornærmede med blant annet diagnosen PTSD. På bakgrunn av dette er lagmannsrettens flertall enig med tingretten i at oppreisningsbeløpet settes til 200 000 kroner.

Ved utmåling av oppreisning til C gjelder som nevnt ingen tilsvarende fast norm. Bakgrunnen for dette, er at seksuell omgang omfatter mange ulike forhold, og lovgiver har tatt et bevisst valg om at det må foretas en konkret utmåling basert på forholdene i den enkelte sak. Som det fremgår av avsnitt 22 i Rt-2012-1129 er imidlertid ikke en slik konkret utmåling til hinder for at oppreisningsbeløpene kan tilsvare de normerte beløp for voldtekt til samleie, eller eventuelt settes høyere.

I dette tilfellet skal det tas hensyn til at det dreier seg om alvorlige krenkelser, at de har pågått over lang tid, at tiltalte har misbrukt et tillitsforhold og til fornærmedes unge alder. Endelig har også C blitt påført betydelig psykisk skade, selv om hun ikke har en like alvorlig diagnose som B. Samlet sett tilsier dette at oppreisningsbeløpet settes til 175 000 kroner, slik også tingretten kom til.

Lagmannsrettens mindretall, meddommer Baumann, har som nevnt foran stemt for at tiltalte frifinnes. Etter hennes syn er det da heller ikke grunnlag for noen oppreisningserstatning.

Sakskostnader

Aktor har ikke lagt ned påstand om at tiltalte dømmes til å dekkes sakens omkostninger. I lys av at han skal sone en lengre fengselsstraff, er lagmannsretten enig i dette.

Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår foran.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, straffeloven § 192 første ledd bokstav a, straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, straffeloven § 196 første ledd, straffeloven § 199 første ledd, straffeloven § 200 annet ledd første punktum og straffeloven § 200 første ledd, jf. straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 5 – fem – år. Til fradrag i straffen går 33 – trettitre – dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.
2. A betaler innen 2 – to – uker fra dommens forkynning oppreisning til B med 200.000 – tohundretusen – kroner og til C med 175.000 – etthundreogsyttifemtusen – kroner.
3. Saksomkostninger ilegges ikke.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!