Sist oppdatert 6. august 2015 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble tiltalt for å ha mishandlet og voldtatt to tidligere samboere. Tiltalte ble dømt til 8 år i fengsel, samt til å betale sine tidligere samboere henholdsvis 225 000 kroner og 190 000 kroner i oppreisning.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Hedmark og Oppland den 17. juli 2012, er A, født 0.0.1973, satt under tiltale for overtredelse av:
I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie
Grunnlag:
I tiden desember 2003 – desember 2006 på bopel i X og/eller andre steder første han ved gjentatte anledninger sin penis og/eller fingre inn i skjeden og/eller anus til B ved at han slo henne og/eller dro henne til sengen og/eller kastet henne på sengen og/eller holdt henne fast. Hun protesterte og/eller forsøkte å vri seg unna og/eller unnlot å protestere da hun visste at han da ville bli enda mer hardhendt.
II Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf § 206
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie eller handling likestilt med samleie.
Grunnlag:
Torsdag 4. august 2011 ca. kl. 22.00 på bopel i X, dyttet og/eller la han C på sengen, holdt henne fast, helte massasjeolje over henne og førte en eller flere fingre og/eller flaske eller en annen gjenstand inn i hennes skjede og/eller anus.
III Straffeloven § 219 første ledd andre straffalternativ (for perioden til og med 31. desember 2005)
for ved mishandling eller annen lignede adferd oftere eller grovt å ha krenket sine plikter mot noen i hans husstand tilhørende person og handlingen har hatt betydelig skade på legeme eller helbred til følge (gjelder kun grunnlag a).
Straffeloven § 219 første ledd og andre ledd (for perioden til og med 23. juni 2011)
For grovt eller gjentatt å ha mishandlet, ved å ha truet, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet voldt mot eller på annen måte krenket noen i sin husstand og handlingen har hatt betydelig skade på legeme eller helbred til følge.
Straffeloven § 219 første ledd
for grovt eller gjentatt å ha mishandlet, ved å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket sin samboer (gjelder kun for grunnlag b)
Grunnlag:
a)
I tiden fra 2004 til desember 2006, på bopel i X og/eller andre steder slo han ved gjentatte anledninger sin samboer B med knyttet hånd og/eller med en stol og/eller med et balltre. Videre dyttet han henne kraftig ved gjentatte anledninger blant annet ned trapper, dro henne etter håret, samt låste henne helt/delvis naken ute av huset ved streng kulde. Videre fred han ved gjentatte anledninger armene hennes kraftig samt uttalte blant annet at han skulle knuse bena hennes så hun ikke kunne stikke av. Han tok videre ved gjentatte anledninger kvelertak på henne. Han truet henne også ved å holde en pistol/pistollignende gjenstand mot halsen hennes. B fikk/ble påført diagnosen posttraumatisk stress som følge av handlingen.
b)
I tiden lørdag 23. april 2011 til torsdag 4. august 2011 på bopel i X og/eller andre steder utøvde han vold/mishandlet og/eller fremsatte trusler mot sin samboer C;
– onsdag 15. juni dyttet han og/eller dro han henne etter armene og/eller bøyde tommelen hennes bakover
– torsdag 4. august ca. kl. 2115 – 2300 i stuen/kjøkkenet i første etasje på felles bopel tok han hardt tak i ørene til C, for deretter å dra kinnene hennes hardt bakover samt at han klemte henne rundt halsen. Han spyttet videre inn i munnen hennes en rekke ganger etter å ha tvunget munnen åpen. Videre dyttet og/eller la han henne i gulvet, hvoretter han dro av henne alle klærne samt tok tak i armene hennes og vred dem hardt rundt. Han tok videre tak i nesa hennes og klemte den oppover og til siden samt vred den samtidig som han uttalte at ‘dersom han klemte så nesebeinet gikk opp i hjerne så ville hun dø’ eller lignende. Etter dette dyttet han henne naken rundt i huset samtidig som han uttalte ‘hore’,’fitte’ ‘ Zludder’ eller lignende. Deretter slepte han henne etter armene naken ut av huset, slang henne i bilen og låste døra. Etter kort tid dro han henne ut av bilen, kastet henne på gresset og dyttet henne ned igjen når hun forsøkte å reise seg. Han dro henne deretter inn i huset igjen hvoretter han helte halvannen liter brus over henne, kastet en stol mot henne samtidig som han sa ‘nå dreper jeg deg’ eller lignende. Mens fornærmede satt og/eller lå på sofaen slo han en lampefot mot hodet hennes gjentatte ganger.
Han gikk så etter fornærmede inn på soverommet i andre etasje hvoretter han slengte henne på sengen og hoppet på henne med knærne mot henne. Han spyttet gjentatte ganger inn i munnen hennes etter å ha tvunget munnen åpen. Han tok tak i nesen hennes og vred den rundt, samt klemte på siden av halsen hennes. Mens han sto på knærne oppe på fornærmedes lår og mage helte han massasjeolje over kroppen, inn i munnen, øynene og ørene hennes. Han åpnet deretter øynene hennes med makt selv om det sved kraftig. Han befølte henne gjentatte ganger i skrittet og forholdt seg videre som beskrevet i post II. Han spyttet videre på hennes vagina og holdt en hånd over hennes munn slik at hun ikke skulle skrike. Han tok også kvelertak på henne.
På badet, idet C forsøkte å skylle ut oljen av øynene helte han en bøtte iskaldt vann over henne før han tok tak i henne og dyttet henne mot servanten slik at hun falt og fikk brist i et ribbein og/eller store smerter.
Tiltalebeslutningen er gjengitt slik den lyder etter retting av møtende aktor under hovedforhandling i tingretten.
Den 18. februar 2013 avsa Glåmdal tingrett dom med slik slutning:
1. A, født 0.0.1973, frifinnes for tiltalebeslutning av 20. juli 2012 post I.
2. A dømmes for
– en overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a jf. § 206
– overtredelse av straffeloven § 219 første ledd første straffalternativ (fram til og med 31. desember 2005) – straffeloven § 219 første ledd (slik den lød fram til 24. juni 2010) og
– overtredelse av straffeloven § 219 første ledd (slik den lyder nå)
alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd,
til en straff av fengsel i 5 – fem – år og 5 – fem – måneder.
I straffen gjøres det et fradrag på 2 dager for utholdt varetektsfengsel.
3.1 A frifinnes for erstatningskrav for faktisk tap fra B.
3.2 A dømmes i medhold av straffeprosessloven § 3, jfr skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf § 3-3 til å betale til B oppreisningserstatning med kr 75 000 – syttifemtusen – innen 14 dager fra dommens forkynnelse.
3.3 A dømmes i medhold av straffeprosessloven § 3, jfr skadeserstatningsloven § 4-1 til å betale til C erstatning for faktisk tap med kr 5000 – femtusen – innen 14 dager fra dommens forkynnelse.
3.4 A dømmes i medhold av straffeprosessloven § 3, jfr skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf § 3-3 til å betale til C oppreisningserstatning med til kr 150 000 – etthundreogfemtitusen – innen 14 dager fra dommens forkynnelse.
Hedmark og Oppland statsadvokatembeter erklærte anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningens poster I og II og bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningens post III grunnlag a. A erklærte anke over straffutmålingen. Både A og de fornærmede har begjært ny behandling av de sivile krav.
Lagmannsretten fremmet ankene til behandling ved beslutning av 15. mars 2013.
Ankeforhandling ble holdt i Hamar tinghus fra 13. til 20. september 2013. Tiltalte og 15 vitner avga forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble i overensstemmelse med tiltalebeslutningens poster I, II og III grunnlag a stilt åtte spørsmål:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål:
(For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i ved vold eller truend adferd å ha skaffet seg seksuell omgang?
Grunnlag er følgende forhold:
Ved en eller flere anledninger i tiden desember 2003 til desember 2006, på bopel i X og/eller andre steder slo han B og/eller dro henne til sengen og/eller kastet henne på sengen og/eller holdt henne fast hvorpå han førte sin penis og/eller fingre inn i hennes skjede og/eller anus.
Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål:
(Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart bekreftende på spørsmål 1. For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Omfatter den seksuelle omgangen nevnt i spørsmål 1 samleie eller omgang likestilt med samleie?
Spørsmål 3 – hovedspørsmål:
(For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i ved vold å ha skaffet seg seksuell omgang?
Grunnlag er følgende forhold:
Torsdag 4. august 2011 på bopel i X dyttet han C og/eller la henne på sengen og/eller holdt henne fast og/eller helte massasjeolje over henne hvorpå han førte en eller flere fingre og/eller en flaske eller en annen gjenstand inn i hennes skjede og/eller anus.
Spørsmål 4 – tilleggsspørsmål:
(Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart bekreftende på spørsmål 3. For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Omfatter den seksuelle omgangen nevnt i spørsmål 3 samleie eller omgang likestilt med samleie?
Spørsmål 5 – hovedspørsmål:
(For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i ved mishandling eller annen liknende adferd grovt eller oftere å ha krenket sine plikter mot noen person tilhørende hans husstand?
Grunnlag er følgende forhold:
I tiden fra påske 2004 til 31. desember 2005, på bopel i X og/eller andre steder, mishandlet han sin samboer B ved at han gjentatte ganger truet henne og/eller utøvde vold mot henne og/eller på annen måte krenket henne, blant annet ved at han: – slo henne med knyttet hånd og/eller med en stol og/eller med et balltre og/eller – dyttet henne kraftig, blant annet ned trapper og/eller – dro henne etter håret og/eller – låste henne helt/delvis naken ute av huset ved streng kulde og/eller – vred armene hennes kraftig og/eller – uttalte blant annet at han skulle knuse bena hennes så hun ikke kunne stikke av og/eller – tok kvelertak på henne og/eller – truet henne ved å holde en pistol/pistollignede gjenstand mot halsen hennes
Spørsmål 6 – tilleggsspørsmål:
(Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart bekreftende på spørsmål 5. For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Har handlingen i spørsmål 5 hatt betydelig skade på legeme eller helbred til følge?
Spørsmål 7 – hovedsøprsmål: Er tiltalte A skyldig i grovt eller gjentatt å ha mishandlet noen i sin husstand ved å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket vedkommende? Grunnlag er følgende forhold:
I tiden fra 1. januar 2006 til januar 2007 på bopel i X og/eller andre steder, mishandlet han sin samboer B ved at han gjentatte ganger truet henne og/eller utøvde vold mot henne og/eller på annen måte krenket henne, blant annet ved at han: – slo henne og/eller – dyttet henne kraftig, blant annet ned trapper og/eller – dro henne etter håret og/eller – låste henne helt/delvis naken ute av huset ved streng kulde og/eller – vred armene hennes kraftig og/eller – tok kvelertak på henne
Spørsmål 8 – tilleggsspørsmål:
(Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart bekreftende på spørsmål 7. For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Har handlingen i spørsmål 7 hatt betydelig skade på legeme eller helse til følge?
Med unntak av spørsmål nr. 4 ble alle spørsmål besvart bekreftende. Lagrettens kjennelse ble av de tre fagdommerne lagt til grunn for de videre ankeforhandlingene.
Aktor har nedlagt slik påstand:
A, f. 0.0.1973, dømmes for ovrtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf annet ledd bokstav a, straffeloven § 192 første ledd bokstav a, straffeloven § 219 første ledd annet straffalternativ, slik bestemmelsen lød frem til og med 31. desember 2005 og straffeloven § 219 første og andre ledd slik bestemmelsen lyder fra og med 1. januar 2006, og det forhold som er endelig avgjort ved Glåmdal tingretts dom av 18.02.2013, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 8 år.
I straffen gjøres det et fradrag på 2 dager for utholdt varetektsfengsel.
Bistandsadvokaten har nedlagt slik påstand:
1. A dømmes i medhold av straffeprosessloven § 3, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3 til å betale til B oppreisningserstatning begrenset oppad til kr 225.000,- innen 14 dager etter dommens rettskraft.
2. A dømmes i medhold av straffeprosessloven § 3, jf. skadeserstatningsloven § 4-1 til å betale til C erstatning for faktisk tap begrenset oppad til kr 50.000,- innen 14 dager etter dommens rettskraft.
3. A dømmes i medhold av straffeprosessloven § 3, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3 til å betale til C oppreisningserstatning begrenset oppad til kr 225.000,- innen 14 dager etter dommens rettskraft.
Forsvarer nedla påstand om at tiltalte anses på mildeste måte både i relasjon til straffekravet og i relasjon til erstatningskravene.
Lagmannsretten bemerker:
Tiltalte er en 39 år gammel mann som har levd i samboerforhold med begge de fornærmede i saken. Samboerskapet med B begynte ved påsketider i 2004, etter at de to hadde vært kjærester i noen måneder. B og tiltalte bodde sammen med Bs datter fra et tidligere forhold i tiltaltes bolig på Y. Samboerskapet tok slutt den 12. januar 2007, ved at B og datteren flyttet fra tiltaltes bolig.
Samboerskapet mellom tiltalte og C begynte i mai/juni 2011, etter at de to hadde vært kjærester i noen måneder. De bodde sammen i C’ bolig sammen med hennes to døtre. Samboerskapet tok slutt den 4. august 2011.
Lagrettens kjennelse skal legges til grunn ved straffutmålingen, jf. straffeprosessloven § 376b, jf. § 40. Lagmannsretten skal etter dette utmåle straff for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a for voldtekt til samleie overfor B, overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a for voldtekt til seksuell omgang overfor C, overtredelse av straffeloven § 219 første ledd annet straffalternativ for mishandling av B for perioden før lovendringen av 2006, straffeloven § 219 første og annet ledd for mishandling av B for perioden etter lovendringen av 2006. I tillegg kommer det forhold hvor skyldspørsmålet ble rettskraftig avgjort ved tingrettens dom; overtredelse av straffeloven § 219 første ledd for mishandling av C. For det sistnevnte forhold legges tingrettens bevisvurdering til grunn for straffutmålingen.
Tiltalte ble av tingretten frifunnet for tiltalens post I, voldtekt av B, mens lagretten svarte ja på spørsmålene knyttet til denne tiltaleposten. Lagmannsretten – de tre juridiske dommerne – godtok lagrettens kjennelse. De tre juridiske dommerne legger til grunn at lagretten har vært overbevist om tiltaltes skyld etter å ha vurdert den samlede bevisførsel i saken, herunder særlig forklaringen til B. Etter de tre juridiske dommeres oppfatning, foreligger det ikke noe «springende punkt» i bevisvurderingen som krever særskilt begrunnelse, jf.eksempelvis Rt-2011-172 avsnitt 29 og 30 med videre henvisninger. Grunnlaget for domfellelsen vil fremgå av lagmannsrettens redegjørelse for straffutmålingen nedenfor.
Innenfor lagrettens kjennelse, og på bakgrunn av bevisførselen for lagmannsretten, og prinsippet om at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode, legges følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
B
B har for lagmannsretten forklart seg om to voldtekter, og lagmannsretten finner at det er ført fullt bevis for at disse skjedde slik B har redegjort for. Voldtektene fant sted henholdsvis 2. juledag i 2003 og en gang i januar 2004.
Den første voldtekten fant sted etter at B hadde falt på isen og skadet kneet sitt etter at de to hadde vært på fest. B reiste hjem til tiltaltes bolig, og la seg til sengs. Hun hadde store smerter i kneet, og gråt som følge av dette. Tiltalte ønsket seksuell omgang, men B sa nei fordi hun hadde vondt i benet. Tiltalte stablet opp benet hennes med puter, dro det andre benet ut til siden, la seg opp henne og gjennomførte samleie, alt mens B gråt og sa nei, og forsøkte å vri seg unna. På grunn av det vonde kneet var hun langt på vei immobilisert, og den maktanvendelse tiltalte måtte bruke for å få gjennomført samleiet, var dermed relativt liten.
Den andre voldtekten fant sted etter at tiltalte og B hadde kommet hjem til tiltaltes bolig etter å ha vært ute på X. Tidligere på kvelden hadde B danset med en annen mann, og tiltalte hadde kommet og dratt B ned på gulvet etter håret. Det oppsto slagsmål mellom tiltalte og den mannen hun hadde danset med. Politiet kom til, og som følge av hendelsen var tiltalte svært sint da han kom hjem. Han dro B opp og ned trappen, og det var knuffing dem imellom. Tiltalte kastet B på sengen, og det hele roet seg noe. Tiltalte begynte å massere B, og hun forsto at han ville de skulle ha seksuell omgang. Det ville ikke hun, og vred seg unna mens hun sa hun ikke ville. Tiltalte holdt da hodet hennes ned i puten med den ene armen mens han med den andre armen vred Bs arm bak på ryggen hennes. Han gjennomførte så samleie med henne.
B har videre forklart seg om omfattende mishandling i hele den perioden de to var samboere; fra påske 2004 til 12. januar 2007. Det er lagmannsrettens syn at det er ført fullt bevis for at tiltalte har mishandlet henne slik hun har beskrevet. Det som særlig har preget mishandlingen er den totale kontroll, både fysisk og psykisk, som tiltalte har hatt over B.
Den fysiske mishandlingen har særlig vært knyttet til tiltaltes alkoholinntak i helgene. Bs fetter og tante, som bodde like i nærheten, har for lagmannsretten forklart om gjentatte besøk fra B, hvor hun har kommet flyktende fra tiltalte. Både B og fetteren har forklart hvordan B hadde behov for å forsikre seg om at fetteren til enhver tid var tilgjengelig på telefon, og hvordan B hadde behov for å være informert om hans helgeplaner; om han var i nærheten. Det er lagmannsrettens klare syn at tiltalte ved mange anledninger har vist et grenseløst sinne overfor B, og at han ved slike anledninger har gått svært langt i sine anstrengelser for å ta henne fatt. Ved en anledning kom han kjørende, i beruset tilstand, til en venninne av B, for å hente henne derfra. B på sin side hadde søkt tilflukt hos venninnen, fordi hun forsto at tiltalte var sint på henne ut fra telefonhenvendelser tidligere på kvelden. Ved den anledningen dyttet han B slik at hun falt mot et bord, og fikk en alvorlig kutt- og slagskade over øyet. Etter at hun falt dro tiltalte henne flere meter etter håret, fra stuen og ut i gangen. Ved denne anledningen lot tiltalte seg ikke affisere av at han kjørte med høy promille, noe som medførte både fengselsstraff og tap av føreretten, og han lot seg ikke affisere av at det var andre tilstede. Han skulle ha med seg B hjem, koste hva det koste ville. Ved en annen anledning, mens de to hadde besøk av et vennepar, D og E, ble tiltalte også grenseløst sint, og skulle «ta» B. På denne tiden pleide B å ha bilnøkkelen stående i bilen, som en sikkerhetsforanstaltning for å kunne komme seg raskt unna tiltalte. Denne dagen hadde tiltalte på forhånd gjemt bilnøklene hennes, men B og D kom seg unna i Ds bil. Tiltalte hadde på dette tidspunktet slått B slik at hun falt på gulvet, og han hadde truet henne med å slå henne med en istykkerslått stol og dratt henne med seg etter håret. Tiltalte søkte å hindre dem i å reise ved å kaste seg over bilpanseret. De to kvinnene kom seg unna, og kjørte til Bs tante. Tiltalte kom etter, og før B kom seg inn til tanten holdt tiltalte B fast rundt halsen inne i bilen; hun skulle være med ham hjem. Først ved fysisk angrep på tiltalte fra tanten og de andre, kom B seg i sikkerhet inne i tantens hus. Tiltalte utviste et usedvanlig sterkt forsett i likevel å få fatt i henne, og søkte å komme seg inn. Både tanten, D og E måtte bruke alle sine krefter for å holde ham tilbake. Tiltalte forsøkte å overvinne dem med makt, og tanten hadde flere blåmerker etter opptrinnet.
Disse to episodene viser at tiltalte ikke har gått av veien for noe eller noen når han har fått for seg at han skal ta B fatt. Han har ikke brydd seg om at andre har sett at han har utøvet vold mot henne, og han har ikke brydd seg om at han også har måttet utøve vold mot andre personer, når de har forsøkt å hindre ham i å få fatt i B.
B har forklart om flere konkrete voldsepisoder, uten at lagmannsretten finner grunn til å gå inn på de enkelte. Hun har også forklart om et mønster av vold og krenkelser som har kommet i tillegg til de konkrete episodene. Det som særlig har vært gjentagende er at hun har blitt dratt, med hele sin kroppsvekt, etter håret i bakhodet, dyttet ned trappen slik at hun har falt, blitt tatt kvelertak på, blitt holdt, dyttet, skjøvet og dratt rundt i huset, samt at hun ved flere anledninger har blitt stengt ute i kulden tynnkledd eller nesten uten klær. Som følge av voldsutøvelsen har B blitt påført blåmerker og smerter, og hun har følt seg mørbanket. Ved en anledning holdt tiltalte en startpistol mot Bs hals, mens han holdt henne med et fast tak rundt halsen. Han var sint, og B oppfattet det som truende, og trodde det var en vanlig pistol som kunne skyte skarpt. Videre har hun forklart at det var vanlig med skjellsord som «hore».
For lagmannsretten synes det som mye av tiltaltes aggresjon overfor B har vært knyttet opp mot intens sjalusi og mistanke om at hun har vært utro. I den forbindelse har tiltalte også holdt et strengt kontrollregime overfor B, med gjennomgang av hennes mobiltelefon, facebookprofil, og med kontroll av kilometerstand på bilen hennes. Hun har som følge av dette i liten grad kunnet leve et vanlig sosialt liv, og ved de sjeldne anledninger hun har vært ute på noe alene, har tiltalte vært oppsatt på å holde kontakt og kontrollere hva hun har gjort og hvem hun har vært sammen med. Episoden hvor B ble dyttet mot bordet, og fikk skaden over øyet, oppsto som følge av at tiltalte ble sint da det viste seg å være menn tilstede på det som i utgangspunktet skulle være en «jentekveld». Som følge av tiltaltes fysiske og psykiske mishandling har B i en periode på knappe tre år levd i et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold.
Mishandlingen har ført til at B er blitt påført betydelig skade på sin psykiske helse. Hun er diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse, og har fått forringet sin livskvalitet betydelig. Hun har store søvnproblemer, og hun opplever tilbakevendende mareritt og flashbacks. Hun har betydelige angstproblemer, og får panikkartede angstanfall hvis hun opplever en situasjon som uoversiktlig. Hun opplever redsel og engstelse når hun ferdes ute blant folk. Som følge av den helsemessige situasjonen har hun ikke vært i jobb siden august 2011.
C
Tiltalte er domfelt for mishandling av C ved tingrettens dom. Domfellelsen ble ikke påanket, og lagmannsretten legger det faktum tingretten har funnet bevist til grunn for straffutmålingen. Tingretten har beskrevet to tilfeller av vold i den tiden samboerskapet varte; ett tilfelle den 20. juni 2011 og ett tilfelle den 4. august 2011. Mishandlingen den 4. august 2011 varte i ca. to timer, og inkluderte også den voldtekten som saken gjelder, og som tiltalte har erkjent. Lagmannsretten har derfor hatt direkte bevisføring om de sentrale elementer av dette hendelsesforløpet, og vil i det alt vesentlige legge egen bevisvurdering til grunn for det faktum som finnes bevist hva gjelder det totale hendelsesforløpet den 4. august 2011.
Den 20. juni 2011 dro tiltalte C etter håret ned trappen, og han kastet henne ut av huset etter nakken og en arm. Han bøyde tommelen hennes hardt bakover.
Etter at tiltalte hadde reist på jobb den 4. august 2011, konfronterte C ham over telefon med noen papirer hun hadde funnet, blant annet i tilknytning til hans tidligere kjærester. De ble enige om å snakke om det senere på dagen, men da tiltalte ville snakke med C, var hun noe motvillig. Tiltalte tok så tak i begge ørene hennes, og dro hardt til. Han tvang munnen hennes åpen, og spyttet inn i den flere ganger. Han dro henne etter nakkehåret og en arm, han dyttet henne så hun slo hodet inn i kjøleskapet, satte seg på henne og klemte nesebenet hennes, under trussel om at dersom han klemte hardt, ville hun dø. Han rev av henne klærne og presset lårene hennes fra hverandre, og spyttet henne flere ganger på kjønnsorganet. Han vred huden på armene hennes svært hardt, og dro henne så ut i bilen, hvor han låste henne inne. Etter å ha dratt henne ut av bilen igjen, dyttet han henne ned på bakken flere ganger, før han dro henne inn i huset igjen. Han slo i stykker blant annet en stol, som han holdt opp foran henne mens han uttalte at han skulle drepe henne. Han kastet stolen mot henne, men hun kom seg unna. Han slo henne flere ganger i hodet med en lysestake og med en lampe. Tiltalte dyttet så C ned i sengen, hvorpå han hoppet oppå henne. Han tvang øynene hennes åpne med makt, og helte eterisk olje og babyolje i øynene hennes, i ørene og i munnen. Han stakk så pekefingeren inn i hennes anus slik at hun fikk vondt og skrek. På badet helte han en bøtte med kaldt vann over henne, før han tok tak i henne så hun falt, og slo seg mot et skap. Hun fikk svært vondt i ryggen, og da hun sa det, hoppet tiltalte på henne, og satte kneet i ryggen hennes. Hun kom seg deretter ut, og løp over til en nabo som varslet politiet.
Som nevnt foran varte hendelsesforløpet ca. to timer. I disse to timene var det mer eller mindre kontinuerlig en kamp mellom de to. C forsøkte å komme seg unna og å forsvare seg, men lagmannsretten finner det åpenbart at tiltalte var henne fysisk helt overlegen. I tillegg til å øve fysisk vold mot C, ødela også tiltalte blant annet et skoskap og to stoler. Også i dette hendelsesforløpet fremstår tiltalte som blindet av sinne. Over lang tid øvet han vold mot fornærmede, og han truet henne på livet. Han utøvet også seksualisert vold i form av voldtekt, og han uttalte selv for retten at han gjorde det for å fornedre C.
Straffutmålingen
Ved straffutmålingen er det de to voldtektene av B og voldtekten av C som veier tyngst, og som vil være retningsgivende. Også overtredelsene av straffeloven § 219 kvalifiserer isolert sett til fengselsstraff, og straffeloven § 62 første ledd kommer til anvendelse.
Ved lov av 25. juni 2010 nr. 46 ble straffen for blant annet voldtekt til samleie skjerpet, slik at minstestraffen ble hevet fra to til tre år. I forarbeidene til lovendringen, Prop. 97 L (2009-2010), gis en nærmere redegjørelse for straffenivået forut for lovendringen. Lagmannsretten viser til forarbeidene side 17, der det fremgår at straffen for en «vanlig» voldtekt til samleie forut for nevnte lovendring syntes å være fengsel i rundt to år og åtteni måneder.
Det er lagmannsrettens syn at de to voldtektene av B bør anses som «vanlige» voldtekter. Voldselementet for den første voldtekten er lite, men likevel tilstede. For den andre voldtekten er voldselementet noe mer fremtredende, men er likevel av beskjedent omfang. Som utgangspunkt vil en straff av fengsel i rundt to år og åtte måneder anses som riktig straff for hver av de to voldtektene.
I nevnte forarbeider ble det også gitt nærmere retningslinjer for straffutmålingen i blant annet voldtektssaker. På side 5 i forarbeidene er det uttalt at det for voldtekt til samleie bør gjelde et normalstraffenivå på fengsel i fire år. Uttalelsen er lagt til grunn i rettspraksis, blant annet i Rt-2011-734.
I Rt-2013-848 avsnitt 19 uttaler Høyesterett at straffen for voldtekt i form av innføring av en eller flere fingre i skjede eller endetarmsåpning som et utgangspunkt må være fengsel i tre år og tre måneder. Lagmannsretten legger til grunn at dette vil være utgangspunktet for utmålingen av straff for voldtekten av C. I dette tilfellet anser lagmannsretten det likevel for å foreligge skjerpende omstendigheter, slik at straffen må være noe strengere enn utgangspunktet. Det vises særlig til at voldtekten skjedde som ledd i en ellers alvorlig og langvarig mishandlingssituasjon, hvor tiltalte utførte voldtekten som en form for seksualisert vold, for å fornedre C. Videre hadde han på dette tidspunkt truet henne på livet, og det fremstår klart for lagmannsretten at hendelsen innebar en integritetskrenkelse og fornedrelse ut over det ordinære ved innføring av finger i anus. Det vises til at C skrek i smerte ved innføringen av fingeren, og at dette taler for at det ble utvist en slik brutalitet at det bør tillegges vekt i skjerpende retning. Etter dette vil fengsel i underkant av fire år være riktig straff for voldtekten isolert sett.
Tiltalte har erkjent selve voldtekten, noe som skal hensyntas ved straffutmålingen, jf. straffeloven § 59 annet ledd. Han har imidlertid ikke erkjent omstendighetene rundt, og har bagatellisert hendelsen. Hans erkjennelse må antas å ha lettet C’ situasjon noe, i og med at hun slipper belastningen ved eventuelt ikke å bli trodd, men det er så vidt sentrale sider av hendelsesforløpet som ikke erkjennes, at det må få den betydning at erkjennelsen kun kan tillegges begrenset vekt.
Mishandlingen av B skjedde over en periode på nær tre år, og påførte B alvorlig psykisk skade. De enkelte voldshandlingene er ikke av de groveste, men de har vært mange, foregått over lang tid, og har medført at B over tid og i sitt eget hjem, har levd et dagligliv preget av frykt for vold. Bs livskvalitet er betydelig forringet som følge av handlingene. Mishandlingen har hatt et altomfattende preg, og har ført til at B fremdeles føler betydelig grad av frykt og angst.
Isolert sett finner lagmannsretten at mishandlingen kvalifiserer for fengsel i omkring halvannet år. Forholdene er begått dels før og dels etter lovendringen av 1. januar 2006, likevel slik at hovedtyngden er begått før lovendringen. Under straffutmålingen har lagmannsretten sett noe hen til Rt-2007-1537, hvor straffen for mishandling av samboer over en periode fra første halvdel av 2002 til desember 2004, ble satt til fengsel i ett år. Forholdets grovhet i nærværende sak kan sammenlignes med grovheten i nevnte sak. Når lagmannsretten finner at vårt tilfelle må straffes noe strengere, er det ved vurderingen lagt noe vekt på at deler av mishandlingen fant sted etter lovendringen per 1. januar 2006, og at det ved lovendringen var en klar målsetting å skjerpe straffen for familievold, jf.eksempelvis Rt-2010-129.
Forholdene som gjelder B ble anmeldt i forbindelse med at hun ble innkalt som vitne i den saken som gjaldt C. Mishandlingen ble anmeldt den 2. desember 2011, dvs. nær fem år etter at det straffbare forhold opphørte. Voldtektene ble anmeldt i februar 2012, dvs. over åtte år etter at de fant sted. Selv om det ikke er uvanlig at det tar tid før en fornærmet i denne type saker lar en anmeldelse vente på seg, blant annet fordi en straffeforfølgning av saken kan være følelsesmessig svært belastende, bør den tiden som har gått tillegges noe vekt i formildende retning ved straffutmålingen.
Når det gjelder mishandlingen av C, er det tale om to tilfeller av voldsutøvelse i løpet av en periode på knappe to måneder. Den 4. august 2011 ble C utsatt for omfattende mishandling av tiltalte over en periode på ca. to timer. Mishandlingen omfattet voldsutøvelse av relativt grov karakter, drapstrusler, fornedrelse ved å bli kledd naken og spyttet på kjønnsorganet, fornedrelse ved å bli slept naken ut i bilen. Handlingene har vært intense, preget av sinne, og synes å være utført for å demonstrere makt og fysisk overlegenhet. Handlingen ble avsluttet ved at C klarte å rømme fra stedet. Opplevelsen virket åpenbart svært skremmende, og C opplevde det som om hun var i livsfare. Voldsutøvelsen den 20. juni 2011 var av mindre graverende karakter. De to episodene fant sted i hjemmet, og skapte utrygghet og frykt for videre voldsutøvelse fra tiltaltes side. Isolert sett finner lagmannsretten at forholdet kvalifiserer for fengsel i noe i underkant av ett år. Tiltalte har erkjent deler av hendelsesforløpet, men lagmannsretten finner at dette kun kan få begrenset betydning ved utmålingen av straffen, jf. straffeloven § 59 annet ledd. Hans tilståelse kan ikke anses uforbeholden, i det den langt fra dekker alvoret og grovheten i handlingen.
Det skal utmåles straff for seksuallovbrudd og mishandling overfor to kvinner tiltalte har vært samboere med i perioden 2004 til 2011. Det anses generelt skjerpende at tiltalte har utvist et vedvarende forbrytersk forsett i relasjon til å påføre sine nærmeste betydelige krenkelser.
Lagmannsretten kan ikke finne noen formildende omstendigheter som bør tillegges vekt ved straffutmålingen. De personlige forhold tiltalte har gjort gjeldende, at han snart skal bli far og at han har mistet arbeidet som følge av denne saken, kan ikke anses som forhold det er relevant å vektlegge ved straffutmålingen i denne saken. Fra saken ble anmeldt, den 5. august 2011 for C’ del, og i løpet av desember 2011 til februar 2012 for Bs del, kan det ikke anses å foreligge noe sendrektighet i noe ledd i straffesakskjeden som skulle tilsi reduksjon av straffen.
Etter dette har lagmannsretten kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i åtte år. Til fradrag i straffen går to dager for utholdt varetekt.
Sivile krav
Ved behandlingen av de sivile kravene har kun lagmannsrettens fagdommere deltatt.
Skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b gir hjemmel for å pålegge den som gjør seg skyldig i blant annet overtredelse av straffeloven § 192 og straffeloven § 219 å betale den fornærmede oppreisningserstatning. Utgangspunktet er en individuell og skjønnsmessig fastsettelse, jf.eksempelvis Rt-2011-743 avsnitt 16. Skadeserstatningsloven § 4-1 gir hjemmel for å pålegge skadevolder erstatningsansvar for tingsskade tilsvarende skadelidtes økonomiske tap. For å pådømme erstatningskravet i straffesak, må kravet springe ut av samme handling som straffesaken gjelder, jf. straffeprosessloven § 3 første ledd.
B
B skal etter lagmannsrettens vurdering tilkjennes oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b. Selv om utgangspunktet for anvendelsen av bestemmelsen er at det skal skje en individuell og skjønnsmessig fastsettelse, er det for enkelte typer handlinger fastsatt veiledende normer for utmålingen. Den veiledende normen for voldtekt til samleie er 150 000 kroner, jf. Rt-2011-743. Formålet med den veiledende normen tilsier at den bare fravikes der det foreligger «særlige grunner», jf. samme avgjørelse fra Høyesterett, avsnitt 22. Det er i denne saken tale om to voldtekter. Det foreligger ut over dette ikke spesielle omstendigheter som skulle tilsi at erstatningen settes høyere enn det normerte beløpet. Lagmannsretten finner ikke at det foreligger særlige grunner ved dette forholdet som taler for å fravike normen.
Også den mishandlingen B har vært utsatt for gir grunnlag for å pålegge tiltalte å betale oppreisningserstatning. B er påført betydelig helseskade, og hun må påregnes å være preget av mishandlingen i lang tid fremover. Hennes livskvalitet er betydelig forringet. Ved vurderingen av hvilket nivå oppreisningserstatning relatert til dette forholdet bør beløpe seg til, har lagmannsretten sett noe hen til Rt-2005-1749, der oppreisningserstatning for tre tilfeller av vold (straffeloven §§ 228 og 229) overfor samboer ble satt til 40 000 kroner. I avsnitt 27 legges det til grunn at mye taler for en heving av oppreisningsbeløpene ved alvorlig vold mot nærstående. Fornærmede i den saken slet med psykiske problemer, uten at det kunne konstateres årsakssammenheng mellom den vold hun hadde vært utsatt for og de psykiske skadene. Selv om de enkelte voldsepisodene nok var mer alvorlige i den saken enn i vår sak, innebærer det volds- og trusselregimet Bs liv over lang tid har vært preget av, og at hun er påført alvorlig psykisk skade som følge av handlingene, at B er påført større krenkelse enn fornærmede i den saken Høyesterett hadde til behandling. Dette tilsier at oppreisningen i vår sak må settes atskillig høyere.
Samlet sett finner lagmannsretten at B bør tilkjennes oppreisningserstatning med 225 000 kroner.
C
For påført krenkelse i form av voldtekt til seksuell omgang foreligger ikke tilsvarende normerte satser for utmåling av oppreisningserstatning som for voldtekt til samleie. Ved straffutmålingen er det ved Høyesteretts avgjørelse gjengitt i Rt-2013-848 etablert som utgangspunkt at straffen i normaltilfellene for voldtekt til seksuell omgang ved finger i skjede eller anus skal være ni måneder kortere enn straffen for et normaltilfelle av voldtekt til samleie (39 måneder mot 48 måneder). Det kunne tenkes en tilsvarende relativ reduksjon av det normerte beløpet for oppreisningserstatning. En slik praksis er ikke etablert, men for lagmannsretten fremstår det som hensiktsmessig å ta utgangspunkt i at relativitetsbetraktninger tilsier at oppreisningserstatningen i slike saker normalt kan anses å ligge i området rundt 120 000 kroner.
Brutaliteten og fornedrelsen voldtekten i vår sak er preget av, bør etter lagmannsrettens syn medføre at oppreisningserstatningen bør utmåles tett opp mot normbeløpet som gjelder for voldtekt til samleie. For lagmannsretten fremstår den krenkelsen C er påført som sammenlignbar med det som vil være tilfelle for voldtekt til analt samleie.
Også for C’ del gir mishandlingen hun har vært utsatt for grunnlag for å pålegge tiltalte å betale oppreisningserstatning. Sett hen til den samme avgjørelsen som nevnt foran, Rt-2005-1749, finner lagmannsretten at oppreisningserstatning for dette forholdet bør ligge omkring det som ble resultatet i den saken Høyesterett hadde til behandling. Ved vurderingen er det lagt vekt på at forholdet i vår sak er vesentlig mer begrenset tidsmessig, men at det har skjedd en gradvis økning av oppreisningsbeløpet ved vold i nære relasjoner siden 2005.
Samlet sett finner lagmannsretten at C bør tilkjennes oppreisningserstatning med 190 000 kroner.
C har krevet dekket økonomisk tap hun er påført ved at tiltalte har ødelagt mobiltelefoner og inventar. Hun har videre krevet dekket utgifter hun har hatt i forbindelse med medisinsk behandling. Endelig har hun krevet erstatning for gjenstander hun eier, men som tiltalte ikke vil levere tilbake, og for gaver hun har gitt tiltalte i løpet av samlivet. Det er krevet erstatning for faktiske utgifter med inntil 50 000 kroner.
De faktiske utgifter C hevder å være påført er kun i svært liten utstrekning dokumentert. Det er fremlagt kvittering for medisinske utgifter på til sammen 557 kroner. Dette kravet har tiltalte akseptert å betale, og lagmannsretten finner vilkårene for å pålegge erstatningsansvar oppfylt. Det er fremlagt en kvittering for varekjøp hos Æ tele a Hk den 29. juni 2011. Det fremgår ikke hva beløpet knytter seg til, men C har forklart at det dreier seg om kjøp av to mobiltelefoner. Lagmannsretten finner ikke at det er ført tilstrekkelig bevis for at dette er krav som springer ut av straffesaken, jf. straffeprosessloven § 3. Det er videre anført at to stoler og et skoskap, samt visse andre gjenstander, herunder klær og sengetøy, er ødelagt av tiltalte. Det er fremlagt bilder av ødelagte stoler og skoskap, og lagmannsretten finner det bevist at tiltalte ødela disse møblene den 4. august 2011. Videre har han erkjent å ha revet av fornærmede klærne, og det er vist bilde av opprevet sengetøy. Det er ikke redegjort for verdien av disse gjenstandene.
Lagmannsretten finner at erstatning for faktiske utgifter skjønnsmessig kan setts til 5 000 kroner.
Det er ikke grunnlag for å kreve erstatning for gjenstander som ikke leveres tilbake eller for gaver gitt under samlivet. Dette er ikke krav som springer ut av straffesaken, jf. straffeprosessloven § 3 første ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning
1. A dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, straffeloven § 192 første ledd bokstav a, straffeloven § 219 første ledd annet straffalternativ (slik bestemmelsen lød til og med 31. desember 2005) og straffeloven § 219 første og annet ledd, slik bestemmelsen lød fra og med 1. januar 2006, og det forhold som er endelig avgjort ved Glåmdal tingretts dom av 18. februar 2013, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 8 – åtte – år.
I straffen fragår 2 – to – dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B med 225.000 – tohundreogtjuefemtusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.
3. A dømmes til å betale oppreisning til C med 190.000 – etthundreognittitusen – kroner og erstatning med 5.000 – femtusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.
Les mer om erstatning etter voldtektssaker.
