fbpx

LA-2012-178022: Oppreisning etter trusler mot offentlig tjenestemann

Sist oppdatert 5. august 2015 av Advokat Eirik Teigstad

En mann ble anmeldt for å ha fremsatt trusler mot en politiadvokat og en lagmann i etterkant av en straffesak mot ham. Tiltalte hadde lagt ut truende meldinger på to fiktive Facebook-kontoer han hadde laget, blant annet med bilde av datteren til politiadvokaten. Politiadvokatens bistandsadvokat la ned påstand om oppreisning etter rettens skjønn. Tiltalte ble, i fellesstraff med tidligere dom, dømt til 2 år og 6 måneder i fengsel, samt til å betale oppreisning til den fornærmede politiadvokaten på 50 000 kroner.

 

Vestfold og Telemark Statsadvokatembeter har den 3. september 2012 satt A, født 0.0.1953 under tiltale ved Tønsberg tingrett for overtredelse av:
«I Straffeloven § 132a første ledd b jf annet ledd jf fjerde ledd første straffalternativ

for ved trusler eller annen rettsstridig adferd overfor en aktør i rettsvesenet å ha gjengjeldt en handling, et arbeid eller en tjeneste som aktøren har utført i forbindelse med en straffesak Med aktør i rettsvesenet regnes bl.a. den som arbeider for påtalemyndigheten,

Grunnlag:

Ved Oslo tingretts dom av 23. oktober 2007 ble A dømt til 6 års fengsel for drapsforsøk mot sin fraskilte ektefelle B. For påtalemyndigheten ble saken behandlet av politiadvokat C, som også var aktor under hoved- og ankeforhandling, mens statsadvokat D var ansvarlig statsadvokat. Lagmann E var lagmannsrettens administrator under behandlingen av As anke. A ble prøveløslatt etter soning av dommen 30. oktober 2010.

a)

I perioden fra juli 2011 til juli 2012 fra sin bopel i X og/eller andre steder, fremsatte han på to Facebookprofiler som han hadde opprettet, ved gjentatte anledninger, en lang rekke innlegg hvor tidligere politiadvokat C ble omtalt bl.a. som kriminell, korrupt, arrogant, narkoman, alkoholiker og løgnaktig. Videre ble det gjentatt i flere av innleggene at han ikke får ro før han hører at C har fått sin straff, eller er død og begravet under bakken. Facebookprofilene inneholdt også bilder av skolen i Y hvor Cs barn var elever, bilde av Cs datter, bilde av A foran en likkiste drapert med norsk flagg, bilde av hvordan han feiret lagdommer Es død, og bilde av et speil med påskrift «I hate you».

b)

I perioden fra juli 2011 til juli 2012 fra sin bopel i X og/eller andre steder, fremsatte han på to Facebookprofiler som han hadde opprettet, ved gjentatte anledninger, en lang rekke innlegg hvor statsadvokat D ble omtalt som kriminell, arrogant og uansvarlig. Videre ble det gjentatt i flere av innleggene at han ikke får ro før han hører at D har fått sin straff, eller er død og begravet under bakken. Facebookprofilene inneholdt også bilder av bl.a. A foran en likkiste drapert med norsk flagg, bilde av hvordan han feiret lagdommer Es død, og bilde av et speil med påskrift «I hate you».
II Straffeloven § 390a

for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred

Grunnlag:

a)

Til tid og på sted som nevnt i post I a, forholdt han seg der som nærmere beskrevet overfor C.

b)

Til tid og på sted som nevnt i post I b, forholdt han seg der som nærmere beskrevet overfor D.

Tønsberg tingrett avsa dom 24. oktober 2012 med slik domsslutning:
«1. A, født 0.0.1953, dømmes for to overtredelse av straffeloven § 132 a og to overtredelser av straffeloven § 390 a til fengsel i 5 – fem – måneder, jf. straffeloven § 62. Til fradrag kommer utholdt varetekt med 107 dager.
2 A dømmes videre til innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til C med 10 000 – titusen 0/00 – kroner.
3 A dømmes til innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til det offentlig med 2000 – totusen – kroner.»

Påtalemyndigheten har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen og inndragningskravet. Siktede har erklært motanke, jf. straffeprosessloven § 311. Anken fra siktede gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Fornærmede C har anket oppreisningserstatningen.

Anken fra påtalemyndigheten ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning 6. november 2012, jf. straffeprosessloven § 325, jf. § 321 tredje ledd. Motanken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning 9. november 2012, jf. straffeprosessloven § 325, jf. § 321 tredje ledd. Siktede trakk senere motanken, og ankesaken for så vidt gjelder bevisanken er hevet ved lagmannsrettens kjennelse 12. februar 2013.

Ankeforhandling til behandling av straffutmålingen, inndragningen og erstatningskravet, jf. straffeprosessloven § 434 første ledd, bokstav b, ble holdt i Skien 4. juni 2013. Siktede møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Fornærmede C møtte med bistandsadvokat og avga forklaring. Det ble i tillegg avhørt to vitner. For øvrig vises til rettsboken.

Sakens bakgrunn, siktedes personlige forhold og tingrettens begrunnelse fremgår av tingrettsdommen.

Aktor nedla slik påstand:
1. A, f. 0.0.53, dømmes for de forhold han ble domfelt for ved Tønsberg tingretts dom av 24. oktober 2012, og som fellesstraff med resttiden etter soning av Oslo tingretts dom av 23. oktober 2007, jfr. straffegjennomføringsloven § 45, jfr. straffeloven § 28 b første ledd bokstav b, jfr. tredje ledd, til en straff av fengsel i 2 år og 5 måneder, hvorav 2 år gjøres betinget med en prøvetid på 2 år.

Den ubetingede del på 5 måneder anses avsonet ved utholdt varetektsfengsel med i alt 137 dager.
2. A, f. 0.0.53, dømmes til å tåle inndragning av en bærbar Toshiba PC X00000000 til fordel for statskassen, jfr. strl. § 35, jfr. § 37.

Bistandsadvokat nedla slik påstand:

A dømmes til å betale oppreisningserstatning til C fastsatt etter lagmannsrettens skjønn.

Forsvarer nedla slik påstand:

Tiltalte anses på mildeste måte.

Lagmannsrettens vurdering:

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn tingretten både når det gjelder straffutmålingen, inndragningen og det sivile kravet. Til dette bemerkes:

Siktede er 59 år, samboer og har forsørgelsesbyrde for to barn. Han lever av uføretrygd og er uten formue. I tillegg til erstatningskravet han blir idømt i denne saken, har han gjeld på om lag kr 900 000,-.

Siktede er domfelt i 1989, 1992 og 1996 for blant annet bedrageri, trusler og legemsfornærmelser. Forholdene ligger så langt tilbake i tid at de ikke har direkte betydning i nærværende sak. Han er også domfelt i 2007 for overtredelse av straffeloven § 233 første og andre ledd, jf. § 49, drapsforsøk på hans tidligere samboer. Straffen ble satt til fengsel i 6 år.

Det skal utmåles straff for to overtredelser av straffeloven § 132a første ledd bokstav b, jf. andre ledd, jf. fjerde ledd første straffalternativ og to overtredelser av straffeloven § 390a. Det bærende element i straffutmålingen er overtredelsene av straffeloven § 132a. Lagmannsretten viser her til tingrettens utførlige beskrivelse av de straffbare forholdene på side 4 – 23 i tingrettsdommen. Dette faktum er ikke bestridt og legges til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil. Fra tingrettens utgangspunkt for vurderingen av straffeloven § 132a på side 24 i tingrettsdommen hitsettes:

«Lovens § 132a rammer motarbeidelse av rettsvesenet, og tar som nevnt sikte på å beskytte det offentliges interesse i å ha et velfungerende rettsvesen som er i stand til å håndheve lovverket. Bestemmelsen ble tilføyd i 2000, og det fremgår av forarbeidene (herunder Ot.prp.nr.40 (1999-2000)) at bakgrunnen var signaler om at særlig vitner i stadig større grad ble utsatt for vold og trusler om represalier. Høyesterett har flere ganger, herunder i Rt-2010-1165, lagt til grunn at de svært vide strafferammene må anses som et entydig signal om et politisk ønske om kraftige reaksjoner mot slik adferd. Høyesterett påpeker imidlertid samtidig at de vide strafferammene som sådan først og fremst har til hensikt å ta høyde for organisert kriminalitets bruk av vold og trusler til systematisk motarbeidelse av rettssystemet, og derfor gir liten veiledning for bedømmelsen i andre tilfeller.

Høyesterett har flere ganger siden vedtakelsen og ikrafttredelsen hatt spørsmål om utmåling av straff for overtredelse av bestemmelsen til behandling, og har uttalt at det klare utgangspunkt vil være ubetinget fengsel, selv ved overtredelser i det nedre sjikt av det som rammes av straffebudet. I vår sak er det tale om alvorlige overtredelser som på ingen måte kan anses å være i det nedre sjikt av bestemmelsens anvendelsesområde. At det må utmåles ubetinget fengselsstraff er på denne bakgrunn klart. Tatt i betraktning de betydelige samfunnsmessige interesser bestemmelsen er ment å beskytte, er det etter rettens syn heller ingen tvil om at fengselsstraffen må være av en slik varighet at den gjenspeiler samfunnets misbilligelse av slik sterkt samfunnsskadelig adferd som domfellelsen gjelder, og dermed er egnet til å ha den ønskede allmennpreventive så vel som individualpreventive effekt.

Den Høyesterettspraksis som foreligger om bestemmelsen og som ikke gjelder forhold i klart nedre sjikt av det som rammes, kan synes å antyde et straffenivå på mellom 90 dager og 6 måneder fengsel, avhengig av overtredelsens art og alvor. Det vises i denne forbindelse til dommene inntatt i Rt-2004-233, Rt-2010-1165 og Rt-2007-1601. Det finnes også eksempel på at straffen er satt til 1 års fengsel, jf. Rt-2003-871. Her gjaldt imidlertid domfellelsen overtredelse under særdeles skjerpende omstendigheter.

Lagmannsrettspraksis har som rettskildefaktor mindre vekt, og dermed mindre interesse ved utmålingen. Da nyere lagmannsrettspraksis likevel kan gi en indikasjon på hvordan Høyesteretts praksis oppfattes hva gjelder signaler om straffenivået knyttet til straffeloven § 132 a generelt, skal nevnes tre lagmannsrettsavgjørelser av nyere dato:

LE-2011-167481 gjaldt en overtredelse som ble uttalt å være i kjerneområdet av § 132 a og en overtredelse av § 390 a, som ble pådømt sammen med andre alvorlige overtredelser som legemsbeskadigelse, legemsfornærmelse, heleri samt brudd på narkotikalovgivningen og våpenlovgivningen. Straffen ble satt til fengsel i 8 måneder.

LB-2012-75628 gjaldt to overtredelser av § 132 a (direkte trusler overfor advokat og vitne) samt overtredelse av straffeloven § 127. Straffen ble satt til 10 måneder fengsel, hvori inngikk 45 dagers resttid i henhold til tidligere dom.

LF-2012-37485 gjaldt 4 – 5 tilfeller av alvorlige trusler om å ramme fornærmede og dennes familie (barn), pådømt sammen med legemsfornærmelse på grensen mot legemsbeskadigelse. Det ble uttalt at riktig straff for det tiltalebeslutningen gjaldt isolert sett var fengsel i 6 måneder. Da straffen ble utmålt som fellesstraff sammen med resttid fra tidligere dom ble straffen satt til fengsel i 9 måneder.»

Etter lagmannsrettens vurdering er overtredelsene i nærværende sak alvorlige og omfattende. Siktede har over en periode på om lag ett år fremsatt grove og gjentatte trusler, samt utvist annen rettsstridig atferd mot to ulike fornærmede. Begge de fornærmede hadde sentrale roller i straffesaken mot siktede som, etter anke til Borgarting lagmannsrett, endte med straff av fengsel i 6 år for drapsforsøk. Siktede fremstår som iherdig og målrettet i sine trusler. Truslene omfatter drapsforsøk og også fornærmede Cs mindreårige barn er trukket inn i saken. Situasjonen var i en periode så ille at fornærmedes barn hadde politibeskyttelse på skoleveien, og både fornærmede og hans tidligere ektefelle brukte voldsalarm. Fornærmede C forklarte seg for lagmannsretten. Han var fortsatt preget av det som hadde skjedd. Fornærmede uttrykte redsel og forklarte at den alminnelige trygghetsfølelsen var borte. I tillegg til den konkrete frykt han følte mens truslene og «hatsidene» lå ute på internett, opplever han fortsatt uro og er ikke helt trygg for at siktede ikke skal gjøre alvor av truslene. Fornærmede er, som aktor i den tidligere straffesaken mot siktede, vel kjent med at siktede er i stand til å utføre voldshandlinger.

Siktede forklarte i lagmannsretten at han er ferdig med saken og ikke lenger tenker på, eller engasjerer seg i fornærmede. Lagmannsretten bemerker likevel at siktede fortsatt fremstod som engasjert og energisk når fornærmede ble et tema under hans forklaring. Han fastholdt at han mener de fornærmede opptrådte ukorrekt i straffesaken mot ham, at han ønsker rettferdighet og at de fornærmede bør straffes for de feil siktede mener de har begått. Siktede uttalte også at han ikke forstår at de fornærmede ble redde. Han synes ikke å forstå hvilke konsekvenser hans handlinger har fått for de fornærmede og deres familier.

Siktede ble pågrepet i januar 2012 og pålagt å stanse truslene og sjikaneringen av de fornærmede. Til tross for dette fortsatte han, og trappet også opp, aktiviteten. Dette viser et fast forbrytersk forsett. Sammenholdt med at siktede tidligere er domfelt for vold og drapsforsøk, fremstår truslene som skremmende både for de direkte fornærmede og andre potensielle offer. Allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon. Etter lagmannsrettens vurdering medfører overtredelsene isolert sett en straff av fengsel i om lag 1 år.

Siktede ble 30. oktober 2011 prøveløslatt fra soning av Oslo tingretts dom av 23. oktober 2007, som gjaldt overtredelse av straffeloven § 233, jf. § 49, drapsforsøk. Resttiden ved prøveløslatelse var 2 år. Siktede ble prøveløslatt på det særlige vilkår at han blant annet ikke skulle ta kontakt med C og D. De nye forholdene startet relativt tidlig i prøvetiden og gjaldt etterhvert trusler om drap og andre voldshandlinger overfor disse personene. Både C og D var sentrale i saken mot siktede i Oslo tingrett i oktober 2007 og den senere ankeforhandlingen i Borgarting lagmannsrett. Etter lagmannsrettens vurdering er det nær sammenheng mellom drapsforsøket siktede ble domfelt for i 2007 og overtredelsene av straffeloven § 132 a og § 390a. Lagmannsretten avsier etter dette en fellesstraff med resttiden på 2 år etter prøveløslatelse fra soning av Oslo tingretts dom jf. straffegjennomføringsloven § 45, jf. straffeloven § 28 b, første ledd bokstav b, jf. tredje ledd.

Ved vurderingen av hvilken fellesstraff som skal utmåles, tar lagmannsretten utgangspunkt i Rt-2007-451:

«(9) Spørsmålet er så hvilken fellesstraff som skal utmåles. Av Høyesteretts praksis i saker der det tas stilling til om fellesstraff skal idømmes og til utmålingen, følger at det normalt fastsettes en fellesstraff som er lavere enn summen av reststraffen og den straff det nye straffbare forhold tilsier.( … .)

(10) I henhold til straffegjennomføringsloven § 45, jf. straffeloven § 28b, kan domstolen bestemme at hele eller deler av reststraffen skal fullbyrdes. Hvor stor del av reststraffen som skal fullbyrdes, må bero på en helhetsvurdering med utgangspunkt i grunnvilkåret for prøveløslatelse: at den prøveløslatte skal avholde seg fra nye straffbare handlinger i prøvetiden. Det skal med andre ord ha konsekvenser av betydning for den prøveløslatte hvis vilkåret ikke overholdes. Derimot kan jeg ikke se at det er grunnlag for å oppstille skjematiske normer for utmålingen av fellesstraff, eksempelvis at straffen ikke kan settes lavere enn reststraffen. Som ved straffutmåling ellers, må hensynet til lovlydighet tillegges vekt, ikke minst individualpreventive hensyn fordi det er snakk om ny kriminalitet i prøvetiden. Sentralt står grovheten i det nye forhold domfellelsen gjelder, når det ble begått, og hvor lang straff dette tilsier i forhold til den resttid som gjenstår.»

Lagmannsretten bemerker at siktede ble løslatt fra varetekt 20. november 2012, og har vært på frifot i over 6 måneder. Det legges til grunn at han ikke har fremsatt flere trusler eller for øvrig kommet med ytringer mot de fornærmede i denne tiden.

Lagmannsretten finner etter dette at fellesstraffen bør settes til fengsel i 2 år og 6 måneder, hvorav fullbyrdelsen av 1 år og 6 måneder, utsettes med en prøvetid på 2 år, jf. straffeloven § § 52 – 54. Straffeloven § 62 første ledd er gitt anvendelse.

Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 137 – etthundreogtrettisyv – dager for utholdt varetekt.

Inndragning:

Aktor har nedlagt påstand om at siktedes PC skal inndras, jf. straffeloven § 35 andre ledd.

Lagmannsretten finner at vilkårene for inndragning er oppfylt. Det er på det rene at PC’en har vært benyttet til å legge ut trusler og sjikanerende uttalelser mot de fornærmede på facebook og internett. PC’en har vært brukt til straffbare handlinger, og inndragning finnes påkrevd av hensyn til formålet med straffeloven § 132a og straffeloven § 390a.

A dømmes etter dette til å tåle inndragning av en bærbar Toshiba PC X00000000 til fordel for statskassen, jfr. straffeloven § 35, jf. § 37.

Erstatning:

Fornærmede C har krevd oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skjønn, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 bokstav b. Forsvarer har anført at erstatningsbeløpet skal settes så lavt som mulig. Det er vist til at siktede lever av uføretrygd og har mye gjeld.

Lagmannsretten finner, i likhet med tingretten, at vilkårene for å idømme erstatning er oppfylt, jf. skadeserstatningsloven § 3-5. Dette er heller ikke bestridt i forbindelse med ankebehandlingen. Det vises til tingrettens begrunnelse vedrørende dette spørsmålet.

Erstatningen skal utmåles til det som retten «finner rimelig» og skal gjelde for «den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art». Lagmannsretten finner at erstatningen bør settes høyere enn det tingretten kom frem til. Det vises til sakens alvor og overtredelsens grovhet. Saken har vært, og er fortsatt, en stor belastning for fornærmede og hans familie. Det vises til den nærmere beskrivelse ovenfor under straffutmålingen og tingrettens dom. Lagmannsretten har hensyntatt siktedes svake økonomi, samt at han skal sone en ubetinget fengselsstraff.

A dømmes etter dette til å betale oppreisningserstatning til fornærmede C med kr 50 000,-.

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes etter omstendighetene ikke.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. I tingrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder, hvorav fullbyrdelsen av 1 – ett – år og 6 – seks – måneder, utsettes med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven § § 52 – 54, jf. straffeloven § 62 første ledd.

Straffen er fellesstraff med resttid etter prøveløslatelse fra soning av Oslo tingretts dom av 23. oktober 2007, jf. straffegjennomføringsloven § 45, jf. straffeloven § 28 b, første ledd bokstav b, jf. tredje ledd.

Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 137 – etthundreogtrettisyv – dager for utholdt varetekt.
2. A, født 0.0.1953, dømmes til å tåle inndragning av en bærbar Toshiba PC X00000000 til fordel for statskassen, jf. straffeloven § 35, jf. § 37.
3. A, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til C med 50.000 – femtitusen – kroner.

Les mer om erstatning etter trusler og om retten til advokathjelp etter trusler.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!