fbpx

LB-2012-148692: Oppreisning etter sovevoldtekt av to gjerningspersoner

Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad

Fornærmede ble utsatt for voldtekt av to gjerningspersoner mens hun sov. De to tiltalte ble hver for seg dømt til å betale 150 000 koner i oppreisning, til en total sum av 300 000 kroner. De tiltalte ble dømt hver for seg i og med at voldtektene ikke hadde karakter av gruppevoldtekt, men foregikk i to separate hendelser under samme natt.

 

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning av 9. november 2011 satt A, født 0.0.1985 og B, født 0.0.1986, under tiltale for overtredelse av:

Straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf annet ledd bokstav a
for å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie.
Grunnlag:
a)
Gjelder nr. 1 A.
Natt til søndag 7. september 2008, i –gata 00 i Oslo, gjennomførte han vaginalt samleie med C mens hun sov. Da C våknet fortsatte han samleiet, til tross for at hun verbalt motsatte seg dette, gråt og forsøkte å dytte ham bort.
b)
Gjelder nr. 2 B.
Natt til søndag 7. september 2008, i –gata i Oslo, gjennomførte han vaginalt samleie med C mens hun sov.
Påstand om erstatning/oppreisning til fornærmede forbeholdes nedlagt.

Oslo tingrett avsa 28. august 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1985, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a til en straff av fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder, hvorav 1 – ett – år og 3 – tre – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52 – 54. Til fradrag kommer 4 – fire – dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.
2. A, født 0.0.1985, dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til C med 120 000 – etthundreogtjuetusen – kroner.
3. B, født 0.0.1986, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. bokstav a, sammenholdt med straffeloven § 64, til en straff av fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder, hvorav 1 – ett – år og 3 – tre – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52 – 54.
4. B, født 0.0.1986, dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til C med 120 000 – etthundreogtjuetusen – kroner.
A og B har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankene gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og oppreisningsspørsmålet.
Ankene er henvist til ankeforhandling ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 1. oktober 2012.
Ankeforhandling ble holdt 5. – 8. mars 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A og B samt ni vitner avga forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt to hovedspørsmål, ett for hver av de tiltalte. Spørsmålene lød:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie?
Grunnlag:
Natt til søndag 7. september 2008, i –gata 00 i Oslo, hadde han vaginalt samleie med C mens hun sov.
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte B skyldig i å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie?
Grunnlag:
Natt til søndag 7. september 2008, i –gata 00 i Oslo, hadde han vaginalt samleie med C mens hun sov.
Hovedspørsmålet som gjelder A ble besvart med ja, mens hovedspørsmålet som gjelder B ble besvart med nei. Lagrettens kjennelser legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
Aktor har nedlagt slik påstand hva angår straffutmålingen for A:
1. A, født 0.0.1985, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192, første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a til en straff av fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder, hvorav 1 – et – år gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52-54. Til fradrag i straffen kommer 4 – fire – dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger påstås ikke, jf. straffeprosessloven § 437 if.
Bistandsadvokaten har nedlagt slik påstand hva angår kravet om oppreisning:
1. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning oppad begrenset til kr 150 000, – – etthundreogfemtitusen – kroner til C.
2. B dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning oppad begrenset til kr 150 000, – – etthundreogfemtitusen – kroner til C.
As forsvarer har nedlagt slik påstand:
1. Tiltalte anses på mildeste måte.
2. Erstatning fastsettes etter rettens skjønn.
Bs forsvarer har nedlagt slik påstand hva angår fornærmedes krav om oppreisning:
B frifinnes for erstatningskravet.

Lagmannsretten bemerker:
A
Straffutmålingen
Etter lagrettens kjennelse skal det utmåles straff for A for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a.
Lagmannsretten legger ut fra bevisførselen til grunn at fornærmede, C, natt til søndag 7. september 2008 var ute på byen i Oslo sentrum. Hun traff en god venn, D med kallenavn D, utenfor et utested da det stengte. D var sammen med A, som fornærmede ikke kjente fra tidligere. Fornærmede og A gikk sammen til en leilighet i –gata 00 og kom dit trolig noe før kl.04.00. Kort tid etter kom D og etter hvert B. Tre andre gutter var også til stede.
C har forklart at hun tidligere på kvelden hadde drukket tre øl. Det ble også drukket alkohol i leiligheten. I følge fornærmede drakk hun to «shots» med vodka, samt røykte en vannpipe, mens hun var der. Like etter følte hun seg dårlig. Hun ble både kvalm og svimmel. Flere av guttene som var til stede, mente hun burde legge seg. De bar henne inn på soverommet hvor hun la seg i sengen med klærne på og med ansiktet vendt mot veggen. A la seg ved siden av henne, og hun sovnet. D var på dette tidspunkt midlertidig ute av leiligheten.
D har forklart at da han kom tilbake til leiligheten, var soveromsdøren gjenlukket. Han banket på døren, men den ble ikke åpnet. Døren manglet håndtak på utsiden, og han fikk dirket den opp ved hjelp av en smørekniv. Da han fikk åpnet døren, så han at A reiste seg opp fra sengen hvor fornærmede lå. A hadde bare på seg en boksershorts, og D observerte at fornærmede var naken nedentil. I følge D virket det som fornærmede var litt i sjokk da han kom inn i rommet. Hun gråt og sa at A hadde hatt samleie med henne, noe A benektet. D tok seg av fornærmede og var sammen med henne på soverommet helt til han dro ved 06-tiden for å gå på jobb.
A har både under etterforskningen og i retten benektet å ha hatt samleie med C. Han har forklart at han la seg i sengen ved siden av henne for å sove. I følge tiltalte sovnet han og våknet først sent på søndagen. Han erindrer ikke at D skal ha kommet inn på rommet mens han og fornærmede lå i sengen.
I samsvar med Cs forklaring legger lagmannsretten til grunn at hun våknet etter en tid av at A lå over henne med penis inne i hennes skjede i ferd med å gjennomføre et samleie. Beina hennes lå opp og armene var låst slik at hun ikke klarte å komme seg løs, og hun var naken nedentil. Hun skrek og ropte om hjelp. Det ble banket på soverommets dør, og A svarte at «vi prøver å sove». I det døren ble dirket opp hoppet A av fornærmede og dro fort opp buksene.
Fornærmede ble igjen i leiligheten, og lagmannsretten legger etter bevisførselen hennes forklaring til grunn om at hun sovnet på ny og først våknet ut på søndag ettermiddag. Hun kom seg vekk fra leiligheten, fikk tak i en venninne, og de oppsøkte sammen voldtektsmottaket ved Oslo legevakt. Det ble der foretatt sporundersøkelser. Disse avdekket DNA-spor av sæd i fornærmedes skjede som ikke ga treff på A.
Ut fra lagrettens kjennelse og bevisførselen under ankeforhandlingen finner lagmannsretten det utvilsomt at A forsettlig har voldtatt C mens hun sov. Både de objektive og subjektive vilkår for straff er således oppfylt.
Allmennpreventive hensyn veier tungt ved straffutmålingen. Lagmannsretten tar utgangspunkt i at minstestraffen for voldtekt til samleie på gjerningstidspunktet – i 2008 – var to års fengsel. Det er et svært alvorlig overgrep å gjennomføre samleie med en sovende person. Ut fra rettspraksis, jf. blant annet Rt-2002-1288 og Rt-2004-39, legger lagmannsretten til grunn at fengselsstraffen skal settes noe over minstestraffen på to år dersom det foreligger straffskjerpende momenter ved handlingen. Det bemerkes at handlingen ble begått før lovendringen som forhøyet minstestraffen til fengsel i tre år.
Etter lagmannsrettens syn foreligger det flere skjerpende momenter som må hensyntas ved As voldtekt av C. Det er straffskjerpende at A hadde lagt seg oppå fornærmede på en slik måte at hennes bein og armer var låst fast. Hun var derfor ute av stand til å gjøre fysisk motstand da hun våknet. Videre er det straffskjerpende at soveromsdøren var gjenlukket. Døren hadde bare håndtak på innsiden, og den lot seg derfor ikke åpne fra utsiden uten videre. Det må også i skjerpende retning tillegges vekt at A påbegynte samleiet mens D, som var den blant de tilstedeværende C kjente fra tidligere, var ute av leiligheten en periode. Fornærmede befant seg et sted hvor hun var eneste jente blant flere gutter, og hun hadde ingen til å hjelpe seg.
Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger noen formildende omstendigheter ved handlingen.
Imidlertid må det ved straffutmålingen legges stor vekt på at saken er blitt svært gammel. Forholdet fant sted 7. september 2008 og ble anmeldt dagen etter. Det ble deretter gjennomført noen etterforskningsskritt frem til begynnelsen av desember 2008. A var da siktet. Etter 10. desember 2008 var saken overhodet ikke gjenstand for etterforskning, før den ble tatt opp igjen 29. september 2009 ved at det ble foretatt vitneavhør av tiltalte nr. 2, B. Etter dette ble det foretatt enkelte etterforskningsskritt, herunder nytt avhør av B 6. desember 2009. Det ble forsøkt å finne en dato for ytterligere avhør av B fra januar 2010, uten at avhør kom i stand. Nytt avhør av fornærmede ble foretatt 16. desember 2010. Saken ble deretter liggende hos politiet frem til den ble oversendt Oslo statsadvokatembeter og tiltalebeslutning ble tatt ut 9. november 2011. Siste avhør av B fant sted 16. februar 2012. Hovedforhandling i Oslo tingrett var berammet til 26. mars 2012, men ble utsatt til 21. august 2012 som følge av sykdom. Tingrettens dom er av 28. august 2012, og saken ble anket av de tiltalte samme dag. Anken ble sendt lagmannsretten 17. september 2012 og henvist 1. oktober 2012. Ankesaken ble deretter berammet til det første ledige tidspunkt i lagmannsretten, dvs. 5. – 8. mars 2013, hensett til at saken ikke hører til den prioriterte gruppen. Fra handlingen fant sted og frem til lagmannsrettens dom foreligger er det således i denne saken en tidsbruk på fire år og seks måneder.
En så lang behandlingstid er klart utenfor det som kan aksepteres. Det er spesielt kritikkverdig og fullstendig uakseptabelt at saken i to perioder, hver gang i mange måneder, har blitt liggende hos politiet uten noen som helst fremdrift. Slik lagmannsretten ser det må forholdet – samlet sett – anses som en krenkelse av As rettigheter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 6 nr. 1. Dette må få betydning ved den konkrete straffutmålingen.
Det følger av Høyesteretts praksis at minstestraffen for voldtekt i utgangspunktet skal utmåles som en ubetinget fengselsstraff. Høyesterett har imidlertid lagt til grunn – jf. bl.a. Rt-2002-1288 og Rt-2010-1592 – at deler av straffen også i disse tilfellene kan gjøres betinget hvor særlige grunner tilsier det. Etter lagmannsrettens syn bør den særdeles lange saksbehandlingstiden i foreliggende sak føre til at en stor del av fengselsstraffen gjøres betinget.
Ved den konkrete straffutmålingen for A har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet – lagdommerne Magnus og Trovik, ekstraordinær lagdommer Haavardsen samt meddommerne Martinsen og Bjerke – finner etter en helhetsvurdering at straffen for A passende kan settes til fengsel i to år og seks måneder, hvorav ett år og tre måneder gjøres betinget med en prøvetid på to år.
Mindretallet – meddommerne Anker-Nilssen og Feiring – er som flertallet kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i to år og seks måneder, men mener at kun ett år av denne fengselsstraffen bør gjøres betinget med en prøvetid på to år.
Etter dette fastsettes straffen i samsvar med flertallets konklusjon. Han har krav på fradrag i fengselsstraffen for utholdt varetektsarrest med fire dager.
Oppreisningskravet
A har begjært ny behandling av den oppreisning han ble idømt i tingretten, og C har på sin side begjært fornyet behandling av oppreisningens størrelse.
Ved behandlingen av oppreisningskravet har bare fagdommerne deltatt.
Ved tingrettens dom ble A dømt til å betale 120 000 kroner til C.
Det rettslige grunnlaget for oppreisningskravet er skadeserstatningsloven § 3-5 bokstav b, jf. § 3-3. Etter nevnte bestemmelser kan den som er krenket blant annet ved voldtekt tilkjennes erstatning for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art som overgrepet har medført. Beløpet fastsettes etter en skjønnsmessig totalvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, skadelidtes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skader, er viktige momenter. Utgangspunktet er således en individuell og skjønnsmessig fastsettelse av oppreisningen, men Høyesterett har fastsatt en veiledende norm som for forsettlig overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a, nå skal være 150 000 kroner, jf. Høyesteretts dom 19. mai 2011 (Rt-2011-743).
Slik lagmannsretten ser det må denne normaloppreisningen også være anvendelig ved voldtekt av sovende kvinne, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav b. Det vises til førstvoterendes uttalelser i avsnitt 21 i Høyesteretts dom inntatt i Rt-2012-201.
Ut fra bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at C, som tidligere har hatt angstproblemer, opplevde at disse kom sterkt tilbake etter voldtekten. Også for henne har for øvrig sakens særdeles lange behandlingstid vært en ekstra påkjenning.
Det skal særlige grunner til for å fravike normen for oppreisning. Etter lagmannsrettens syn er det ikke grunnlag for å sette beløpet lavere i dette tilfellet. Saken gjelder et grovt overgrep, og overgrepet har hatt alvorlige konsekvenser for fornærmede. Det er nettopp slike forhold som ligger bak fastsettelsen av den generelle normen.
Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at A skal betale 150 000 kroner i oppreisning til C.
Saksomkostninger
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes etter omstendighetene ikke.
B
Lagretten svarte nei på hovedspørsmålet som gjaldt B. På grunnlag av lagrettens kjennelse avsies det dom for frifinnelse av B for så vidt gjelder straffekravet, jf. straffeprosessloven § 376.
Oppreisningskravet
C har reist krav om oppreisning også fra B. Hun har anført at det, til tross for lagrettens benektende svar på spørsmålet om straffeskyld, er kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at B har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen.
Ved behandlingen av oppreisningskravet har bare fagdommerne deltatt.
Etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3 kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt har tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i straffeloven § 192, pålegges å betale den fornærmede oppreisning for «den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art». Etter rettspraksis skal det ved utmålingen blant annet legges vekt på handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelser av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger.
Frifinnelsen for straffekravet utelukker ikke at fornærmede kan bli tilkjent oppreisning, ettersom det ved krav om oppreisning gjelder mindre strenge krav til bevis enn ved krav om straff. Ved frifinnelse for straffekravet setter imidlertid uskyldspresumsjonen i Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 6 nr. 2 skranker for hva som kan legges til grunn ved avgjørelsen av sivile krav. Det følger av praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol at domstolene ikke kan begrunne avgjørelsen av sivile krav på en slik måte at det blir skapt tvil om tiltaltes strafferettslige uskyld.
For å idømme krav på oppreisning i nærværende sak, kreves at det foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at tiltalte B hadde samleie med C mens hun sov. I henhold til rettspraksis skjerpes beviskravet i saker hvor det sivilrettslige kravet må baseres på et «særlig belastende faktum», jf. blant annet Rt-2005-1322, avsnitt 28. Det skal foretas en konkret vurdering av om det aktuelle faktum er tilstrekkelig belastende eller klanderverdig. Lagmannsretten er ikke i tvil om at man i saken her har å gjøre med et særlig belastende faktum.
B hevder at C frivillig hadde samleie med ham etter at D hadde forlatt leiligheten om morgenen for å dra på jobb. C har forklart at hun overhodet ikke erindrer noe samleie med B.
Da B ble avhørt av politiet første gang ett år etter hendelsen og fikk vite om voldtektsanmeldelsen, benektet han kjennskap til adressen –gata 00 og husket ikke C. Han benektet videre kjennskap til de øvrige tilstedeværende som han fikk vite navnet på – herunder D som han en tid hadde jobbet sammen med på X. I senere avhør har han bekreftet å kjenne D, men han hevdet at han bare hadde vært på sosiale arrangementer med D i forbindelse med jobb. Som følge av analyseresultat fra Rettsmedisinsk institutt 20. november 2009, som viste treff på hans DNA-profil i sæd funnet i fornærmedes skjede, ble han avhørt på ny i desember 2009. Han ble da spurt om han hadde hatt sex med norske jenter i 2008. Han forklarte om to norske jenter han hadde hatt sex med, og han husket detaljer om hvor dette hadde funnet sted og hvordan jentene så ut. Fortsatt benektet han imidlertid kjennskap til C og hendelsen i –gata 00. B valgte etter kort tid å avbryte dette avhøret. Først i avhør 16. februar 2012 vedgikk han å ha hatt samleie med C og husket da flere detaljer fra hendelsen i –gata.
Lagmannsretten legger til grunn at samleiet mellom B og C fant sted etter at D var dratt på jobb, men bemerker at det fremstår som ytterst usannsynlig at hun skal ha hatt frivillig sex med B etter at hun var blitt voldtatt av A.
Bs forsvarer har anført at det er mest sannsynlig at C har hatt hukommelsestap – et alkoholutløst blackout – og at det er derfor hun ikke erindrer at hun frivillig hadde samleie med B.
Når det gjelder det faktiske hendelsesforløp, bemerker lagmannsretten at C har forklart at hun bare drakk to «shots» med vodka mens hun var i –gata 00. Hun har selv gitt uttrykk for at hver «shot» med vodka var på størrelse med et eggeglass. Tidligere på kvelden hadde hun drukket tre flasker med øl. Det er etter lagmannsrettens syn svært lite sannsynlig at et slikt alkoholinntak – eventuelt et noe større inntak av alkohol enn det hun husker – skal kunne føre til hukommelsestap, og det er intet ved bevisførselen som tilsier dette. Lagmannsretten ser derfor helt bort fra at fornærmede kan ha vært i en slik tilstand som anført av Bs forsvarer.
Ut fra bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at C ble igjen i leiligheten etter at hennes venn D hadde forlatt stedet ved 06-tiden om morgenen. Det er ikke omtvistet at C hadde vært ute på byen frem til utestedets stengetid og var ankommet leiligheten så sent som noe før kl. 04.00. Hun drakk vodka og røykte vannpipe mens hun var der. Etter dette følte hun seg dårlig, dvs. kvalm og svimmel. Både hun og flere av dem som var til stede i leiligheten har under ankeforhandlingen forklart at hun var på toalettet, før hun ble båret inn på soverommet, la seg i sengen og sovnet. D har forklart at han var inne på soverommet sammen med fornærmede og snakket med henne en stund, etter hendelsen med A. D dro så på jobb ved 06-tiden. Dette hendelsesforløp tilsier at C ikke kan ha sovet særlig lenge før hun våknet mens A hadde samleie med henne. Slik lagmannsretten ser det er det klart sannsynlig at hun på det tidspunkt D reiste fra leiligheten fortsatt var trett og at hun derfor sovnet på ny.
Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at det foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at B forsettlig utnyttet C ved å ha samleie med henne mens hun sov.
Lagmannsretten konkluderer etter dette med at B er erstatningsansvarlig for den tort og smerte samt krenking som C har lidt som følge av hans handling, jf. skadeserstatningsloven § 3-5. Vilkårene for oppreisning er til stede. Det tilføyes for ordens skyld at lagmannsrettens syn på dette spørsmål ikke rokker ved frifinnelsen av B for så vidt gjelder straffekravet.
Når det gjelder fastsettelsen av oppreisningsbeløpets størrelse, bemerker lagmannsretten at ved tingrettens dom ble B dømt til å betale oppreisning til C med 120 000 kroner. Lagmannsretten viser for sin del til redegjørelsen foran hva angår oppreisningskravet i forhold til A. Samleie med en sovende kvinne er en grov krenkelse, og hendelsen har hatt ettervirkninger for C. Etter en totalvurdering finner lagmannsretten at også i forhold til B bør normaloppreisningen anvendes.
Etter dette finner lagmannsretten at B skal betale 150 000 kroner i oppreisning til C.
Straffedommen i forhold til A er avsagt med slik dissens som fremgår foran.
Som bemerket foran er det bare lagmannsrettens fagdommere som har deltatt ved avgjørelsen av de sivile krav i forhold til A og B. Dommen er enstemmig for så vidt gjelder oppreisningskravene.

Domsslutning

1. A, født 0.0.1985, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a til en straff av fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder. Fullbyrdelsen av 1 – ett – år og 3 – tre – måneder av fengselsstraffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år. Til fradrag i den ubetingede del av fengselsstraffen kommer 4 – fire – dager for utholdt varetektsarrest.
2. A dømmes til å betale oppreisning til C med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
3. A idømmes ikke saksomkostninger.
4. B frifinnes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a.
5. B dømmes til å betale oppreisning til C med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
overtredelse av:

Straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf annet ledd bokstav a
for å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie.
Grunnlag:
a)
Gjelder nr. 1 A.
Natt til søndag 7. september 2008, i –gata 00 i Oslo, gjennomførte han vaginalt samleie med C mens hun sov. Da C våknet fortsatte han samleiet, til tross for at hun verbalt motsatte seg dette, gråt og forsøkte å dytte ham bort.
b)
Gjelder nr. 2 B.
Natt til søndag 7. september 2008, i –gata i Oslo, gjennomførte han vaginalt samleie med C mens hun sov.
Påstand om erstatning/oppreisning til fornærmede forbeholdes nedlagt.

Oslo tingrett avsa 28. august 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1985, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a til en straff av fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder, hvorav 1 – ett – år og 3 – tre – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52 – 54. Til fradrag kommer 4 – fire – dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.
2. A, født 0.0.1985, dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til C med 120 000 – etthundreogtjuetusen – kroner.
3. B, født 0.0.1986, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. bokstav a, sammenholdt med straffeloven § 64, til en straff av fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder, hvorav 1 – ett – år og 3 – tre – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52 – 54.
4. B, født 0.0.1986, dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til C med 120 000 – etthundreogtjuetusen – kroner.
A og B har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankene gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og oppreisningsspørsmålet.
Ankene er henvist til ankeforhandling ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 1. oktober 2012.
Ankeforhandling ble holdt 5. – 8. mars 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A og B samt ni vitner avga forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt to hovedspørsmål, ett for hver av de tiltalte. Spørsmålene lød:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie?
Grunnlag:
Natt til søndag 7. september 2008, i –gata 00 i Oslo, hadde han vaginalt samleie med C mens hun sov.
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte B skyldig i å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie?
Grunnlag:
Natt til søndag 7. september 2008, i –gata 00 i Oslo, hadde han vaginalt samleie med C mens hun sov.
Hovedspørsmålet som gjelder A ble besvart med ja, mens hovedspørsmålet som gjelder B ble besvart med nei. Lagrettens kjennelser legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
Aktor har nedlagt slik påstand hva angår straffutmålingen for A:
1. A, født 0.0.1985, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192, første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a til en straff av fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder, hvorav 1 – et – år gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52-54. Til fradrag i straffen kommer 4 – fire – dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger påstås ikke, jf. straffeprosessloven § 437 if.
Bistandsadvokaten har nedlagt slik påstand hva angår kravet om oppreisning:
1. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning oppad begrenset til kr 150 000, – – etthundreogfemtitusen – kroner til C.
2. B dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning oppad begrenset til kr 150 000, – – etthundreogfemtitusen – kroner til C.
As forsvarer har nedlagt slik påstand:
1. Tiltalte anses på mildeste måte.
2. Erstatning fastsettes etter rettens skjønn.
Bs forsvarer har nedlagt slik påstand hva angår fornærmedes krav om oppreisning:
B frifinnes for erstatningskravet.

Lagmannsretten bemerker:
A
Straffutmålingen
Etter lagrettens kjennelse skal det utmåles straff for A for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a.
Lagmannsretten legger ut fra bevisførselen til grunn at fornærmede, C, natt til søndag 7. september 2008 var ute på byen i Oslo sentrum. Hun traff en god venn, D med kallenavn D, utenfor et utested da det stengte. D var sammen med A, som fornærmede ikke kjente fra tidligere. Fornærmede og A gikk sammen til en leilighet i –gata 00 og kom dit trolig noe før kl.04.00. Kort tid etter kom D og etter hvert B. Tre andre gutter var også til stede.
C har forklart at hun tidligere på kvelden hadde drukket tre øl. Det ble også drukket alkohol i leiligheten. I følge fornærmede drakk hun to «shots» med vodka, samt røykte en vannpipe, mens hun var der. Like etter følte hun seg dårlig. Hun ble både kvalm og svimmel. Flere av guttene som var til stede, mente hun burde legge seg. De bar henne inn på soverommet hvor hun la seg i sengen med klærne på og med ansiktet vendt mot veggen. A la seg ved siden av henne, og hun sovnet. D var på dette tidspunkt midlertidig ute av leiligheten.
D har forklart at da han kom tilbake til leiligheten, var soveromsdøren gjenlukket. Han banket på døren, men den ble ikke åpnet. Døren manglet håndtak på utsiden, og han fikk dirket den opp ved hjelp av en smørekniv. Da han fikk åpnet døren, så han at A reiste seg opp fra sengen hvor fornærmede lå. A hadde bare på seg en boksershorts, og D observerte at fornærmede var naken nedentil. I følge D virket det som fornærmede var litt i sjokk da han kom inn i rommet. Hun gråt og sa at A hadde hatt samleie med henne, noe A benektet. D tok seg av fornærmede og var sammen med henne på soverommet helt til han dro ved 06-tiden for å gå på jobb.
A har både under etterforskningen og i retten benektet å ha hatt samleie med C. Han har forklart at han la seg i sengen ved siden av henne for å sove. I følge tiltalte sovnet han og våknet først sent på søndagen. Han erindrer ikke at D skal ha kommet inn på rommet mens han og fornærmede lå i sengen.
I samsvar med Cs forklaring legger lagmannsretten til grunn at hun våknet etter en tid av at A lå over henne med penis inne i hennes skjede i ferd med å gjennomføre et samleie. Beina hennes lå opp og armene var låst slik at hun ikke klarte å komme seg løs, og hun var naken nedentil. Hun skrek og ropte om hjelp. Det ble banket på soverommets dør, og A svarte at «vi prøver å sove». I det døren ble dirket opp hoppet A av fornærmede og dro fort opp buksene.
Fornærmede ble igjen i leiligheten, og lagmannsretten legger etter bevisførselen hennes forklaring til grunn om at hun sovnet på ny og først våknet ut på søndag ettermiddag. Hun kom seg vekk fra leiligheten, fikk tak i en venninne, og de oppsøkte sammen voldtektsmottaket ved Oslo legevakt. Det ble der foretatt sporundersøkelser. Disse avdekket DNA-spor av sæd i fornærmedes skjede som ikke ga treff på A.
Ut fra lagrettens kjennelse og bevisførselen under ankeforhandlingen finner lagmannsretten det utvilsomt at A forsettlig har voldtatt C mens hun sov. Både de objektive og subjektive vilkår for straff er således oppfylt.
Allmennpreventive hensyn veier tungt ved straffutmålingen. Lagmannsretten tar utgangspunkt i at minstestraffen for voldtekt til samleie på gjerningstidspunktet – i 2008 – var to års fengsel. Det er et svært alvorlig overgrep å gjennomføre samleie med en sovende person. Ut fra rettspraksis, jf. blant annet Rt-2002-1288 og Rt-2004-39, legger lagmannsretten til grunn at fengselsstraffen skal settes noe over minstestraffen på to år dersom det foreligger straffskjerpende momenter ved handlingen. Det bemerkes at handlingen ble begått før lovendringen som forhøyet minstestraffen til fengsel i tre år.
Etter lagmannsrettens syn foreligger det flere skjerpende momenter som må hensyntas ved As voldtekt av C. Det er straffskjerpende at A hadde lagt seg oppå fornærmede på en slik måte at hennes bein og armer var låst fast. Hun var derfor ute av stand til å gjøre fysisk motstand da hun våknet. Videre er det straffskjerpende at soveromsdøren var gjenlukket. Døren hadde bare håndtak på innsiden, og den lot seg derfor ikke åpne fra utsiden uten videre. Det må også i skjerpende retning tillegges vekt at A påbegynte samleiet mens D, som var den blant de tilstedeværende C kjente fra tidligere, var ute av leiligheten en periode. Fornærmede befant seg et sted hvor hun var eneste jente blant flere gutter, og hun hadde ingen til å hjelpe seg.
Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger noen formildende omstendigheter ved handlingen.
Imidlertid må det ved straffutmålingen legges stor vekt på at saken er blitt svært gammel. Forholdet fant sted 7. september 2008 og ble anmeldt dagen etter. Det ble deretter gjennomført noen etterforskningsskritt frem til begynnelsen av desember 2008. A var da siktet. Etter 10. desember 2008 var saken overhodet ikke gjenstand for etterforskning, før den ble tatt opp igjen 29. september 2009 ved at det ble foretatt vitneavhør av tiltalte nr. 2, B. Etter dette ble det foretatt enkelte etterforskningsskritt, herunder nytt avhør av B 6. desember 2009. Det ble forsøkt å finne en dato for ytterligere avhør av B fra januar 2010, uten at avhør kom i stand. Nytt avhør av fornærmede ble foretatt 16. desember 2010. Saken ble deretter liggende hos politiet frem til den ble oversendt Oslo statsadvokatembeter og tiltalebeslutning ble tatt ut 9. november 2011. Siste avhør av B fant sted 16. februar 2012. Hovedforhandling i Oslo tingrett var berammet til 26. mars 2012, men ble utsatt til 21. august 2012 som følge av sykdom. Tingrettens dom er av 28. august 2012, og saken ble anket av de tiltalte samme dag. Anken ble sendt lagmannsretten 17. september 2012 og henvist 1. oktober 2012. Ankesaken ble deretter berammet til det første ledige tidspunkt i lagmannsretten, dvs. 5. – 8. mars 2013, hensett til at saken ikke hører til den prioriterte gruppen. Fra handlingen fant sted og frem til lagmannsrettens dom foreligger er det således i denne saken en tidsbruk på fire år og seks måneder.
En så lang behandlingstid er klart utenfor det som kan aksepteres. Det er spesielt kritikkverdig og fullstendig uakseptabelt at saken i to perioder, hver gang i mange måneder, har blitt liggende hos politiet uten noen som helst fremdrift. Slik lagmannsretten ser det må forholdet – samlet sett – anses som en krenkelse av As rettigheter etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 6 nr. 1. Dette må få betydning ved den konkrete straffutmålingen.
Det følger av Høyesteretts praksis at minstestraffen for voldtekt i utgangspunktet skal utmåles som en ubetinget fengselsstraff. Høyesterett har imidlertid lagt til grunn – jf. bl.a. Rt-2002-1288 og Rt-2010-1592 – at deler av straffen også i disse tilfellene kan gjøres betinget hvor særlige grunner tilsier det. Etter lagmannsrettens syn bør den særdeles lange saksbehandlingstiden i foreliggende sak føre til at en stor del av fengselsstraffen gjøres betinget.
Ved den konkrete straffutmålingen for A har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet – lagdommerne Magnus og Trovik, ekstraordinær lagdommer Haavardsen samt meddommerne Martinsen og Bjerke – finner etter en helhetsvurdering at straffen for A passende kan settes til fengsel i to år og seks måneder, hvorav ett år og tre måneder gjøres betinget med en prøvetid på to år.
Mindretallet – meddommerne Anker-Nilssen og Feiring – er som flertallet kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i to år og seks måneder, men mener at kun ett år av denne fengselsstraffen bør gjøres betinget med en prøvetid på to år.
Etter dette fastsettes straffen i samsvar med flertallets konklusjon. Han har krav på fradrag i fengselsstraffen for utholdt varetektsarrest med fire dager.
Oppreisningskravet
A har begjært ny behandling av den oppreisning han ble idømt i tingretten, og C har på sin side begjært fornyet behandling av oppreisningens størrelse.
Ved behandlingen av oppreisningskravet har bare fagdommerne deltatt.
Ved tingrettens dom ble A dømt til å betale 120 000 kroner til C.
Det rettslige grunnlaget for oppreisningskravet er skadeserstatningsloven § 3-5 bokstav b, jf. § 3-3. Etter nevnte bestemmelser kan den som er krenket blant annet ved voldtekt tilkjennes erstatning for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art som overgrepet har medført. Beløpet fastsettes etter en skjønnsmessig totalvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, skadelidtes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skader, er viktige momenter. Utgangspunktet er således en individuell og skjønnsmessig fastsettelse av oppreisningen, men Høyesterett har fastsatt en veiledende norm som for forsettlig overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a, nå skal være 150 000 kroner, jf. Høyesteretts dom 19. mai 2011 (Rt-2011-743).
Slik lagmannsretten ser det må denne normaloppreisningen også være anvendelig ved voldtekt av sovende kvinne, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav b. Det vises til førstvoterendes uttalelser i avsnitt 21 i Høyesteretts dom inntatt i Rt-2012-201.
Ut fra bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at C, som tidligere har hatt angstproblemer, opplevde at disse kom sterkt tilbake etter voldtekten. Også for henne har for øvrig sakens særdeles lange behandlingstid vært en ekstra påkjenning.
Det skal særlige grunner til for å fravike normen for oppreisning. Etter lagmannsrettens syn er det ikke grunnlag for å sette beløpet lavere i dette tilfellet. Saken gjelder et grovt overgrep, og overgrepet har hatt alvorlige konsekvenser for fornærmede. Det er nettopp slike forhold som ligger bak fastsettelsen av den generelle normen.
Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at A skal betale 150 000 kroner i oppreisning til C.
Saksomkostninger
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes etter omstendighetene ikke.
B
Lagretten svarte nei på hovedspørsmålet som gjaldt B. På grunnlag av lagrettens kjennelse avsies det dom for frifinnelse av B for så vidt gjelder straffekravet, jf. straffeprosessloven § 376.
Oppreisningskravet
C har reist krav om oppreisning også fra B. Hun har anført at det, til tross for lagrettens benektende svar på spørsmålet om straffeskyld, er kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at B har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen.
Ved behandlingen av oppreisningskravet har bare fagdommerne deltatt.
Etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3 kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt har tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i straffeloven § 192, pålegges å betale den fornærmede oppreisning for «den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art». Etter rettspraksis skal det ved utmålingen blant annet legges vekt på handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelser av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger.
Frifinnelsen for straffekravet utelukker ikke at fornærmede kan bli tilkjent oppreisning, ettersom det ved krav om oppreisning gjelder mindre strenge krav til bevis enn ved krav om straff. Ved frifinnelse for straffekravet setter imidlertid uskyldspresumsjonen i Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 6 nr. 2 skranker for hva som kan legges til grunn ved avgjørelsen av sivile krav. Det følger av praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol at domstolene ikke kan begrunne avgjørelsen av sivile krav på en slik måte at det blir skapt tvil om tiltaltes strafferettslige uskyld.
For å idømme krav på oppreisning i nærværende sak, kreves at det foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at tiltalte B hadde samleie med C mens hun sov. I henhold til rettspraksis skjerpes beviskravet i saker hvor det sivilrettslige kravet må baseres på et «særlig belastende faktum», jf. blant annet Rt-2005-1322, avsnitt 28. Det skal foretas en konkret vurdering av om det aktuelle faktum er tilstrekkelig belastende eller klanderverdig. Lagmannsretten er ikke i tvil om at man i saken her har å gjøre med et særlig belastende faktum.
B hevder at C frivillig hadde samleie med ham etter at D hadde forlatt leiligheten om morgenen for å dra på jobb. C har forklart at hun overhodet ikke erindrer noe samleie med B.
Da B ble avhørt av politiet første gang ett år etter hendelsen og fikk vite om voldtektsanmeldelsen, benektet han kjennskap til adressen –gata 00 og husket ikke C. Han benektet videre kjennskap til de øvrige tilstedeværende som han fikk vite navnet på – herunder D som han en tid hadde jobbet sammen med på X. I senere avhør har han bekreftet å kjenne D, men han hevdet at han bare hadde vært på sosiale arrangementer med D i forbindelse med jobb. Som følge av analyseresultat fra Rettsmedisinsk institutt 20. november 2009, som viste treff på hans DNA-profil i sæd funnet i fornærmedes skjede, ble han avhørt på ny i desember 2009. Han ble da spurt om han hadde hatt sex med norske jenter i 2008. Han forklarte om to norske jenter han hadde hatt sex med, og han husket detaljer om hvor dette hadde funnet sted og hvordan jentene så ut. Fortsatt benektet han imidlertid kjennskap til C og hendelsen i –gata 00. B valgte etter kort tid å avbryte dette avhøret. Først i avhør 16. februar 2012 vedgikk han å ha hatt samleie med C og husket da flere detaljer fra hendelsen i –gata.
Lagmannsretten legger til grunn at samleiet mellom B og C fant sted etter at D var dratt på jobb, men bemerker at det fremstår som ytterst usannsynlig at hun skal ha hatt frivillig sex med B etter at hun var blitt voldtatt av A.
Bs forsvarer har anført at det er mest sannsynlig at C har hatt hukommelsestap – et alkoholutløst blackout – og at det er derfor hun ikke erindrer at hun frivillig hadde samleie med B.
Når det gjelder det faktiske hendelsesforløp, bemerker lagmannsretten at C har forklart at hun bare drakk to «shots» med vodka mens hun var i –gata 00. Hun har selv gitt uttrykk for at hver «shot» med vodka var på størrelse med et eggeglass. Tidligere på kvelden hadde hun drukket tre flasker med øl. Det er etter lagmannsrettens syn svært lite sannsynlig at et slikt alkoholinntak – eventuelt et noe større inntak av alkohol enn det hun husker – skal kunne føre til hukommelsestap, og det er intet ved bevisførselen som tilsier dette. Lagmannsretten ser derfor helt bort fra at fornærmede kan ha vært i en slik tilstand som anført av Bs forsvarer.
Ut fra bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at C ble igjen i leiligheten etter at hennes venn D hadde forlatt stedet ved 06-tiden om morgenen. Det er ikke omtvistet at C hadde vært ute på byen frem til utestedets stengetid og var ankommet leiligheten så sent som noe før kl. 04.00. Hun drakk vodka og røykte vannpipe mens hun var der. Etter dette følte hun seg dårlig, dvs. kvalm og svimmel. Både hun og flere av dem som var til stede i leiligheten har under ankeforhandlingen forklart at hun var på toalettet, før hun ble båret inn på soverommet, la seg i sengen og sovnet. D har forklart at han var inne på soverommet sammen med fornærmede og snakket med henne en stund, etter hendelsen med A. D dro så på jobb ved 06-tiden. Dette hendelsesforløp tilsier at C ikke kan ha sovet særlig lenge før hun våknet mens A hadde samleie med henne. Slik lagmannsretten ser det er det klart sannsynlig at hun på det tidspunkt D reiste fra leiligheten fortsatt var trett og at hun derfor sovnet på ny.
Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at det foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at B forsettlig utnyttet C ved å ha samleie med henne mens hun sov.
Lagmannsretten konkluderer etter dette med at B er erstatningsansvarlig for den tort og smerte samt krenking som C har lidt som følge av hans handling, jf. skadeserstatningsloven § 3-5. Vilkårene for oppreisning er til stede. Det tilføyes for ordens skyld at lagmannsrettens syn på dette spørsmål ikke rokker ved frifinnelsen av B for så vidt gjelder straffekravet.
Når det gjelder fastsettelsen av oppreisningsbeløpets størrelse, bemerker lagmannsretten at ved tingrettens dom ble B dømt til å betale oppreisning til C med 120 000 kroner. Lagmannsretten viser for sin del til redegjørelsen foran hva angår oppreisningskravet i forhold til A. Samleie med en sovende kvinne er en grov krenkelse, og hendelsen har hatt ettervirkninger for C. Etter en totalvurdering finner lagmannsretten at også i forhold til B bør normaloppreisningen anvendes.
Etter dette finner lagmannsretten at B skal betale 150 000 kroner i oppreisning til C.
Straffedommen i forhold til A er avsagt med slik dissens som fremgår foran.
Som bemerket foran er det bare lagmannsrettens fagdommere som har deltatt ved avgjørelsen av de sivile krav i forhold til A og B. Dommen er enstemmig for så vidt gjelder oppreisningskravene.

Domsslutning

1. A, født 0.0.1985, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a til en straff av fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder. Fullbyrdelsen av 1 – ett – år og 3 – tre – måneder av fengselsstraffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år. Til fradrag i den ubetingede del av fengselsstraffen kommer 4 – fire – dager for utholdt varetektsarrest.
2. A dømmes til å betale oppreisning til C med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
3. A idømmes ikke saksomkostninger.
4. B frifinnes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a.
5. B dømmes til å betale oppreisning til C med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.

Les mer om voldsoffererstatning etter voldtekt og bistandsadvokat etter voldtekt. Du kan også ta kontakt med våre bistandsadvokater i Oslo dersom du vil ha hjelp til å anmelde.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!