fbpx

LB-2012-201395: Oppreisning etter seksuelt overgrep mot barn

En mann ble dømt til fengsel i 3 år og 5 måneder for seksuelt overgrep av barn. Mannen fikk strafferabatt da han tilsto forholdet. Tiltalte hadde ved en anledning filmet et samleie med fornærmede som senere ble spredt på nettet. Den psykiske belastningen dette medførte fikk betydning for erstatningsutmålingen, da Lagmannsretten fant at skadevirkningene kunne sammenlignes med skadevirkningene som følge av voldtekt. Oppreisning ble satt til 150 000 kroner.

 

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning av 27. juli 2012 satt A, født 0.0.1991, under tiltale for overtredelse av:
I Straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie

Grunnlag:

I perioden juni 2010 til antatt september 2010 ved gjentatte anledninger på ulike steder i Asker, hadde han samleie med B f. 0.0.97, og/eller lot henne suge sin penis/og/eller slikket hennes kjønnsorgan.
II Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a

for å ha produsert, vært i besittelse av eller overlatt til en annen, fremstilling av seksuelle overgrep mot barn

Grunnlag:

a)

En gang sommeren 2010, filmet han at han hadde seksuell omgang med B f. 0.0.97.

b)

En gang etter forholdet beskrevet i post a, distribuerte han på internett en film hvor han hadde seksuell omgang med B f. 0.0.97.

Tiltalen er her gjengitt slik den lyder etter retting foretatt av aktor under hovedforhandlingen i tingretten.

Asker og Bærum tingrett avsa 29. november 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1991, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ og straffeloven § 204 a første ledd bokstav a til fengsel i 4 – fire – år jf. straffeloven § 62. Varetekt kommer til fradrag med 2 – to – dager.
2. A, født 0.0.1991 dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med 150 000 – ethundreogfemtitusen – kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Han har også begjært ny behandling av oppreisningskravet.

Ankeforhandling er holdt 2. april 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A og to vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Forsvareren la ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte. Aktor la ned påstand om at anken forkastes. Bistandsadvokaten la ned slik påstand:

A dømmes til å betale oppreisning til B med kr 175 000 innen to uker fra forkynnelse av dommen.

Lagmannsretten bemerker:

Straffutmålingen

Partene er enige om at de faktiske forhold tingretten har funnet bevist, kan legges til grunn ved straffutmålingen. Tingretten har i sin dom beskrevet faktum slik:

Våren 2010 registrerte fornærmede seg på nettstedet deiligst.no. Dette er et nettsted beregnet på ungdom og det er aldersgrense for å kunne registrere seg. Fornærmede oppga derfor at hun var 15 år til tross for at hun bare fylte 13 år i februar 2010. Hun la ut bilder av seg selv på nettstedet, men utfra det er som er fremkommet, legger retten til grunn at dette var portrettbilder uten noe seksualisert innhold. På nettstedet fikk hun kontakt med tiltalte og de hadde hyppig kontakt på flere nettsteder, opp til 4-5 ganger i uken. De følte begge at de kommuniserte bra. De snakket om hverdagslige ting, men også om sex. Fornærmede opplyste at hun var jomfru. Tiltalte tok etter hvert initiativet til at de skulle møtes. Fornærmede oppga da at hun var bare 13 år, men tiltalte fastholdt at han ville møte henne.

Det er noe uklart når de møttes første gang. Både tiltalte og fornærmede mener at det må ha vært i skolens sommerferie som startet fredag 18. juni. Tiltalte tror første møtet var på en søndag. Fornærmedes mor mente at første møte må ha vært allerede 5. juni da hun koblet det til en fotballkamp som hun hadde notert i sin dagbok. Når første overgrep fant sted, har betydning for straffeutmålingen på grunn av lovendring av 25. juni 2010 hvor minstestraffen økes fra to til tre år. Retten legger til grunn at første møte og også første overgrep fant sted før 25. juni 2010, men finner det bevist utover rimelig tvil at flere overgrep har funnet sted etter 25. juni.

Det er også noe uklart om de hadde seksuell omgang alt ved første møte. Tiltalte har forklart at så var tilfelle, mens fornærmede forklarte at de traff hverandre ved flere anledninger før de hadde sex første gang. Når de traff hverandre, gikk de ofte tur og pratet sammen. Begge ga uttrykk for å ha glede av disse samtalene. Ved en anledning a tiltalte fornærmede med på et solstudio, X. Der begynte tiltalte å kysse fornærmede og kle av henne. Han ba om at hun suget ham og de hadde også vaginalt samleie. Tiltalte bruket ikke noen form for beskyttelse. Han hadde utløsning, men ikke inne i henne. Tiltalte var den som tok initiativet. Fornærmede har gitt utrykk for at hun følte seg presset, men hun ga ikke verbalt uttrykk for at hun ikke ønsket å ha sex med ham.

Andre gangen de hadde seksuell omgang synes de å ha dratt på kino. Det var en barnefilm og når lysene slukket tok tiltalte initiativet og begynte å kysse henne. Han ba henne om å suge ham og det gjorde hun. De satt langt bak i kinosalen og det var flere barnefamilier til stede. Etter filmen tok tiltalte med fornærmede inn på toalettet, hvor de også hadde seksuell omgang, både oralsex og vaginalt samleie.

Ved en senere anledning hadde de på nytt seksuell omgang på X. Denne gangen filmet tiltalte med mobiltelefonen. Han spurte ikke om lov, men fornærmede motsatte seg det heller ikke. Hun har imidlertid forklart at han lovet at han bare skulle ha filmen på mobilen sin. Han filmet fornærmede når hun suget ham og når de hadde vaginalt samleie. Fornærmede er klart identifiserbar på filmen, men det er ikke bilde av tiltaltes ansikt.

Siste gang de var sammen var på slutten av sommerferien. De var da ute i skogen ved Skaugum og hadde seksuell omgang der. Også der suget hun ham og de hadde vaginalt samleie. Tiltalte har ikke brukt kondom ved noen av disse anledningene.

Etter denne gangen synes fornærmede å ha vært mer avvisende mot tiltalte og ikke ønsket å møte ham mer. Tidlig på høsten antagelig august eller september 2010, velger tiltalte å legge ut filmen på nettstedet FlingTube.com. Filmen kan ikke ses på annet enn som en grov pornofilm som viser fornærmede når hun suger tiltaltes penis og når de har vaginalt samleie. Som nevnt kan man tydelig gjenkjenne fornærmede ved bl.a. nærbilde av ansiktet hennes, men ikke tiltalte. Filmen varer i ca tre minutter.

Først i januar 2012 får fornærmede høre om at filmen er lagt ut på nettet. Hun kontakter tiltalte som nektet for å ha lagt den ut. Han sier også at han har ødelagt pcen og at han ikke lenger har filmen. Han gjør ingen seriøse forsøk på å slette den på nettstedet etter denne samtalen.

I april 2012 får fornærmedes kjæreste sendt en link til filmen av en venn, og han tar dette opp med fornærmede. Hun forteller det hele til sin mor og forholdet blir deretter anmeldt.

Etter at straffeloven § 195 ble endret ved lov 25. juni 2010 nr. 46, er minstestraffen for samleie med barn under 14 år økt fra to til tre år. I dette tilfellet er flere av samleiene skjedd etter ikrafttredelsen av denne straffskjerpingen. Minstestraffen på tre år kommer dermed til anvendelse.

Høyesterett har i Rt-2012-1261 avsnitt 13 til 23 foretatt en grundig gjennomgang av innholdet i og bakgrunnen for lovendringen i 2010. Høyesterett viser blant annet til at lovgiver har angitt et normalstraffnivå på fengsel i rundt fire år for saker der minstestraffen kommer til anvendelse. I den konkrete saken kom Høyesterett til at utgangspunktet for straffutmålingen skulle være en straff tilsvarende normalstraffnivået.

Tingretten har lagt til grunn at overtredelsen av straffeloven § 195 i denne saken ligger svært nær opp til saksforholdet i Rt-2012-1261. Tingretten uttaler i denne sammenheng blant annet:

I vårt tilfelle er aldersforskjellen mellom tiltalte og fornærmede fem år og ti måneder og fornærmede var 13 år og fire måneder da overgrepene startet. Det kan ikke sies at det foreligger et kjæresteforhold mellom dem. Retten finner at det foreliggende tilfelle ligger svært nært opp til tilfelle omhandlet i Høyesteretts dom i Rt-2012-1261. Høyesterett anvendte i utgangspunktet der normalstraffen på fire år før det ble gitt tilståelsesrabatt med et år. Aldersforskjellen er fem måneder mindre i vår sak, men på den annen side har det vært flere overgrep over lengre tid. I skjerpende retning i vår sak er også at tiltalte ikke brukte noen form for beskyttelse, med den fare det medførte både for kjønnssykdommer og graviditet. Tiltalte var vel kjent med fornærmedes alder og valgte likevel gjentatte ganger å avtale møter med henne og ta initiativ til seksuell omgang. Særlig skjerpende finner retten episoden i kinosalen hvor tiltalte utsetter fornærmede for overgrep på offentlig sted med fare for at andre barn kan utsettes for en ubehagelig opplevelse.

Det er fremkommet at det hele tiden har vært tiltalte som har tatt initiativet til seksuell omgang. Fornærmede har forklart at hun følte seg presset, men det er ikke kommet til uttrykk direkte ved at hun vegret seg.

Lagmannsretten slutter seg til tingrettens vurderinger. Lagmannsretten er således enig med tingretten i at utgangspunktet for straffutmålingen for tiltalen post I vil være det normalstraffenivået som er angitt av lovgiver, ubetinget fengsel i fire år. En slik straff er betydelig strengere enn det straffenivået som fulgte av tidligere rettspraksis. Domstolene plikter imidlertid å følge det nivået som er fastsatt av lovgiver, jf. blant annet Rt-2012-1261 avsnitt 30. I og med at flere av samleiene som tiltalte domfelles for, er begått etter ikrafttredelsen av straffskjerpingen 25. juni 2010, har det begrenset betydning at også enkelte samleier var før dette tidspunktet.

Domfellelsen gjelder i tillegg produksjon og distribusjon av barnepornografi, jf. straffeloven § 204 første ledd bokstav a. Som barnepornografi regnes fremstilling av seksuelle overgrep mot personer under 18 år. Produksjonen består i dette tilfellet av at tiltalte filmet ett av tilfellene med seksuell omgang på solstudioet X. Senere la han filmen ut på nettet gjennom nettstedet Flingtube.com. Dette er et nettsted av pornografisk karakter, der tiltalte hadde registrert seg med brukernavn og passord. Det er ikke holdepunkter for at nettstedet er spesielt knyttet til barnepornografi.

Som beskrevet av tingretten, viser filmen at fornærmede suger tiltaltes penis, og at det gjennomføres vaginalt samleie ved at fornærmede sitter over tiltalte. Filmen varer i totalt ca. tre minutter. Fornærmede er i filmen fotografert forfra. Hun er helt naken og er lett gjenkjennelig. Tiltaltes ansikt vises ikke i filmen. Lagmannsretten benytter i denne sammenheng begrepet «fornærmede», selv om B formelt ikke er å anse som fornærmet når det gjelder tiltalen som gjelder barnepornografi.

Filmen inneholder ikke skildringer som ville rammes av den alminnelige pornografibestemmelsen i straffeloven § 204 annet ledd, som gjelder ved fremstillinger med personer over 18 år, og viser ikke overgrep overfor et lite barn. Ut fra karakteren av de seksuelle handlingene og fornærmedes faktiske alder må filmen likevel etter lagmannsrettens syn anses som grov barnepornografi.

Det er utvilsomt at filmen har fått en meget bred spredning på internett. Politibetjent Jon Engum har som vitne for lagmannsretten forklart seg om de undersøkelser politiet har gjort i denne sammenheng og de forsøk som har vært gjort på å stoppe spredningen av filmen. Ved enkle søk på internett ved hjelp av den tittelen tiltalte hadde gitt filmen, har man funnet frem til en rekke nettsteder der filmen er publisert. På flere av disse nettstedene får man tilgang til filmen i sin helhet uten at det er krav om registrering eller betaling. På de av nettstedene politiet har funnet fram til som angir antall visninger, er det registrert at filmen til nå er vist til sammen ca. 35 000 ganger.

Etter at politiet har henvendt seg til nettstedene og opplyst at filmen viser en jente på 13 år, har mange av nettstedene slettet filmen. Spredningen av filmen har likevel ikke stoppet ved dette. Så sent som umiddelbart før ankeforhandlingen i lagmannsretten har politiet registrert at filmen er blitt lagt ut på nye nettsteder.

På enkelte nettsteder er også fornærmedes navn angitt og knyttet direkte opp mot filmen. For lagmannsretten er det fremlagt en utskrift fra en nettside som viser utdrag fra profildelen på hennes Facebookside satt sammen med stillbilder fra filmen.

Det er på det rene at spredningen av filmen har vært og er en betydelig belastning for fornærmede. Filmen er vidt kjent i fornærmedes omgangskrets og i store ungdomsmiljøer ellers. Fornærmede har i lange perioder hatt problemer med å gå på skolen og å gjennomføre skolearbeid. Dette er nå noe bedre, men filmen preger fortsatt hennes hverdag. Når hun nå skal velge videregående skole, har hun lagt vekt på å velge en skole der filmen er noe mindre kjent enn i hennes nærmiljø.

Nærværende sak illustrerer i høy grad virkningen av spredning på internett som Høyesterett blant annet har beskrevet i Rt-2002-1187. Førstvoterende uttaler her (på side 1191):

I tillegg til den enorme spredning som oppnås ved å legge bilder ut på Internett, er det i praksis ikke mulig å få slettet dem. Barn som er blitt misbrukt gjennom produksjon av pornografi, vil således oppleve å kunne bli gjenkjent i årevis. Det dreier seg i slike tilfeller om en livsvarig krenkelse, som aktor ganske treffende uttrykte det. Man må regne med at risikoen for at andre kommer over bildene vil være en betydelig tilleggsbelastning senere i livet for den det gjelder.

De forhold jeg her har redegjort for, tilsier etter min mening at det må reageres strengt i saker om barnepornografi. Dette gjelder ikke minst ved befatning ved bruk av Internett. Aktor har antydet en rangering av de ulike former for overtredelser. I groveste kategori er plassert profittmotiverte krenkelser, så førstegangsdistribusjon av barnepornografi, deretter den som benytter betalingsbaserte tjenester eller sprer eldre samlinger, så den som bygger opp store samlinger, og endelig mindre overtredelser. Selv om dette er en meget grovmasket inndeling, hvor omstendighetene innenfor den enkelte gruppe kan variere meget, kan den etter min mening gi en viss veiledning for praksis. Jeg tilføyer at når det gjelder selve produksjonen, vil forholdet ofte kunne straffes etter bestemmelser med langt høyere strafferammer, blant annet som sedelighetsforbrytelse eller medvirkning til slik forbrytelse.

De hensynene som er beskrevet av Høyesterett, tilsier at det i dette tilfellet bør anvendes en streng reaksjon for spredningen av filmen. Dette gjelder selv om tiltalte også idømmes en streng reaksjon for de seksuelle overgrepene han har begått overfor fornærmede. Tiltaltes handling er i dette tilfellet førstegangs distribusjon av materiale som er egnet til å skape, og også faktisk har skapt, meget alvorlige konsekvenser for fornærmede. Dette er en alvorlig handling, selv om den ikke har vært profittmotivert, jf. den inndelingen som fremgår i det siterte fra Rt-2002-1187. Selv om tiltalte neppe har forutsett spredning av et slikt omfang som faktisk har skjedd, har han vært klar over utleggelse på internett innebar en meget betydelig spredningsrisiko. Han har også vært klar over at fornærmede var lett gjenkjennelig på filmen.

Strafferammen etter straffeloven § 204a, som ble tilføyd i 2005, er fengsel inntil tre år. Foreliggende rettspraksis gir i liten grad veiledning for den konkrete straffutmålingen. I en sak i Rt-2009-140 fant Høyesterett at det forelå overtredelser av straffeloven § 204a som isolert ga grunnlag for en straff på ett års fengsel, jf. avsnitt 33 i dommen. Domfellelsen gjaldt besittelse av et omfattende barnepornografisk materiale, 8000 bildefiler og 1741 filmfiler, i tillegg til formidling av barnepornografisk materiale. Det materialet domfelte var i besittelse av, var delvis produsert av ham selv gjennom handlinger som ble rammet av straffeloven § 200. Det ble imidlertid lagt til grunn at han bare i ett tilfelle hadde videreformidlet materiale produsert av ham selv. Domfellelsen omfattet også filming av nakne jenter i dusjen på en skole.

Lagmannsretten finner at det foreliggende forholdet ikke kan bedømmes like strengt som de samlede handlingene i Rt-2009-140. Hensyntatt at det i denne saken er tale om førstegangs distribusjon som har ledet til en meget betydelig spredning og betydelige skadevirkninger for fornærmede, finner lagmannsretten at straffen for overtredelse av straffeloven § 204a isolert sett vil utgjøre ubetinget fengsel i omkring ni måneder.

Ved den samlede straffutmålingen må straffeloven § 62 iakttas. Det må dessuten legges betydelig vekt på at tiltalte fra første politiavhør har avgitt en uforbeholden tilståelse og således har krav på strafferabatt etter straffeloven § 59 annet ledd. Selv om tilståelsen ikke har vært avgjørende for domfellelsen, har den vært av stor betydning for etterforskningen og iretteføringen av saken. Belastningen for fornærmede har vært redusert ved at tiltalte ikke har bestridt hennes historie. Hun har ikke måttet avgi forklaring utover et innledende dommeravhør, selv om hun nå har fylt 16 år.

Lagmannsretten er kommet til at den samlede straffen som følge av tilståelsen bør reduseres med omkring 25 %. Dette er samme nivå som Høyesterett la til grunn til Rt-2012-1261. Straffen settes etter dette til fengsel i tre år og fem måneder. Som angitt i tingrettens dom, kommer varetekt til fradrag med to dager.

Oppreisningskravet

Tiltalte dømmes for overtredelse av straffeloven § 195, og oppreisning kan idømmes etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3. I tingretten ble fornærmede tilkjent oppreisning med kr 150 000. Tiltalte har gjort gjeldende at dette beløpet er for høyt, mens fornærmede ved bistandsadvokaten har fremmet krav om kr 175 000.

Ved lovendring i 1992 ble det for seksuelle overgrep mot barn innført en særskilt utmålingsbestemmelse i skadeserstatningsloven § 3-5 annet punktum. Ved krenkelser eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 195, 196 og 200 tredje ledd skal det ved utmåling av oppreisning «særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte». Bakgrunnen for lovendringen var blant annet et ønske om å «skjerpe samfunnets reaksjoner mot seksuelle overgrep mot barn, og å øke muligheten for at de som har vært utsatt for slike overgrep, skal få dekket de økonomiske og ikkeøkonomiske tap som følger av overgrepene», jf. Ot.prp.nr.20 (1991-1992) Om endringer i straffeloven og skadeserstatningsloven side 1.

§ 3-5 annet punktum gir anvisning på en individuell utmåling. Av forarbeidene fremgår at departementet overveide normering av oppreisningsbeløpene ved seksuelle overgrep mot barn, men at man ikke gikk inn for dette fordi sakene er så ulike, jf. proposisjonen side 44-46. Det er også fremhevet av Høyesterett i en rekke avgjørelser at vurderingen skal være individuell, se Rt-2011-247 avsnitt 36 med videre henvisninger. Det følger av § 3-5 annet punktum at det først og fremst vil være krenkelsens karakter som er avgjørende for utmålingen. Konkrete skadevirkninger kan etter omstendighetene også være relevante, men det er ikke nødvendig å påvise slike.

Lagmannsretten legger til grunn at det ved utmålingen av oppreisningsbeløpet i dette tilfellet skal tas hensyn til den særlige belastningen det har innebåret for fornærmede at overgrepene ble filmet og at filmen senere ble spredd, med de virkningene for fornærmede som er beskrevet ovenfor.

Ved forsettlig voldtekt til samleie er det gjennom rettspraksis fastsatt et normert beløp for oppreisning på kr 150 000, jf. Rt-2011-743. Dette gir en viss veiledning også ved andre typer seksuelle overgrep, se bl.a. Rt-2012-1129 avsnitt 24. I dette tilfellet er det ikke tale om voldtekt. På den annen side er det tale om overgrep overfor en mindreårig. I Rt-2011-743 avsnitt 22 er det uttalt at det nokså gjennomgående er riktig med et forhøyet oppreisningsbeløp der offeret er mindreårig. Overgrepene i denne saken er i seg selv alvorlige, selv om det ikke er tale om voldtekt. I tillegg kommer publiseringen av filmen med de virkningene dette har hatt for fornærmede. Skadevirkningene for fornærmede kan sammenlignes med de skadevirkningene som oppstår som følge av en voldtekt. Lagmannsretten er ut fra dette kommet til at oppreisningsbeløpet bør settes tilsvarende den alminnelige normen for voldtektsofre. Oppreisningsbeløpet fastsettes dermed til samme beløp som fastsatt av tingretten, dvs. kr 150 000.

Det er ikke grunnlag for å ilegge sakskostnader for lagmannsretten.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. I tingrettens dom, domsslutningen punkt 1, gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 3 – tre – år og 5 – fem – måneder.
2. A betaler innen to uker fra forkynnelsen av dommen oppreisning til B med 150.000 – ethundreogfemtitusen – kroner.

👤 Av bistandsadvokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!