Sist oppdatert 11. august 2015 av Advokat Eirik Teigstad
To menn ble anmeldt for seksuell overgrep, herunder vaginalt og oralt samleie, med en mindreårig jente på 15 år og 10 måneder. Selv om jenta var 2 måneder under den seksuelle lavalder, kom Lagmannsretten til at momentet av utnyttelse var sterkt fremtredende. De tiltalte ble dømt til henholdvis 1 år og 6 måneder, og 1 år og 4 måneder i fengsel. Fornærmede ble i tillegg tilkjent 90 000 kroner i oppreisning.
Saken gjelder domfellelse for seksuell omgang med barn under 16 år.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Troms og Finnmark statsadvokatembeter 20. januar 2012 ble B, født 0.0.1990, og A, født 0.0.1992, satt under tiltale ved Hammerfest tingrett for overtredelse av:
Straffeloven § 196 første ledd, jf. annet ledd bokstav a-
for i felleskap å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.
Grunnlag:
Natt til tirsdag 17. mai 2011 utenfor *** 00 i X hadde de i felleskap seksuell omgang med C, født 0.0.1995, ved å føre penis inn i hennes munn og/eller vagina og/eller analåpning.
Hammerfest tingrett avsa 17. april 2012 dom med slik domsslutning:
1. B, f. 0.0.1990, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd, jf. annet ledd bokstav a) og som fellesstraff med betinget del av Hammerfest tingretts dom av 11. april 2011, jf. straffeloven § 54 nr. 3, til fengsel i 1 – ett – år og 1 – en – måned. Til fradrag i straffen kommer 3 – tre – dager for utholdt varetekt.
2. A, født 0.0.1992, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd, jf. annet ledd bokstav a) til en straff av fengsel i 9 – ni – måneder. Til fradrag i straffen kommer 3 – tre – dager for utholdt varetekt.
3. B og A dømmes i fellesskap til å betale C, f. 0.0.1995
– erstatning med 1000 – ettusen – kroner
– oppreisning med 80 000 – åttitusen – kroner.
Betalingsfristen er 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.
B og A har begge anket tingrettens dom. Ankene gjelder bevisvurderingen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og idømt erstatning og oppreisning. Påtalemyndigheten har for begge domfelte anket over straffutmålingen. Hålogaland lagmannsrett besluttet 18. mai 2012 å henvise ankene til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt 2. – 4. oktober 2012 i Tromsø. De tiltalte møtte og ga forklaring. Det ble avhørt 12 vitner og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Tiltalen er beholdt uendret for lagmannsretten.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt ett hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål for hver av de tiltalte.
For B lød spørsmålene slik:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte B skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år, ved å ha forholdt seg slik eller medvirket til dette:
Natt til tirsdag 17. mai 2011 utenfor *** 00 i X hadde han seksuell omgang med C, født 0.0.1995, ved å føre penis inn i hennes munn og/eller vagina?
Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål:
(Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart ja på spørsmål 1. For å svare ja på tilleggsspørsmålet kreves flere enn 6 stemmer)
Er den seksuelle omgangen med barn under 16 år begått i fellesskap med en annen?
Spørsmål 3 – tilleggsspørsmål:
(Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart ja på spørsmål 1. For å svare nei på tilleggsspørsmålet kreves flere enn seks stemmer)
Var C og B ved den seksuelle omgang som nevnt i spørsmål 1 omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling?
For A lød spørsmålene slik:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år, ved å ha forholdt seg slik eller medvirket til dette:
Natt til tirsdag 17. mai 2011 utenfor *** 00 i X hadde han seksuell omgang med C, født 0.0.1995, ved å føre penis inn i hennes munn og/eller vagina og/eller analåpning?
Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål:
(Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart ja på spørsmål 1. For å svare ja på tilleggsspørsmålet kreves flere enn 6 stemmer)
Er den seksuelle omgangen med barn under 16 år begått i fellesskap med en annen?
Spørsmål 3 – tilleggsspørsmål:
(Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart ja på spørsmål 1. For å svare nei på tilleggsspørsmålet kreves flere enn seks stemmer)
Var C og A ved den seksuelle omgang som nevnt i spørsmål 1 omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling?
For B ble spørsmål 1 og 2 besvart med ja, mens spørsmål 3 ble besvart med nei. For A ble alle spørsmål besvart med ja.
Aktor la ned slik påstand:
1. B, f. 0.0.1990, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd, jf. annet ledd bokstav a, til fengsel i 1 – ett – år og 6 – seks – måneder, som en særskilt dom i forhold til Hammerfest tingretts dom av 11.04.2011, jf. straffeloven § 54 nr. 3. Til fradrag i straffen kommer 6 – seks – dager for utholdt varetekt.
2. A, f. 0.0.1992, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd, jf. annet ledd bokstav a, til fengsel i 1 – ett – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen kommer 3 – tre – dager for utholdt varetekt.
Forsvarer for B la ned slik påstand:
B anses på mildeste måte.
Forsvarer for A la ned slik påstand:
A frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.
Bistandsadvokaten la ned slik påstand:
B og A betaler in solidum erstatning med kr 1 300,- og oppreisning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 100 000,- til C innen 14 dager fra forkynnelsen av dommen.
Etter straffeprosessloven § 40 første ledd skal lagmannsrettens domsgrunner når en lagrettekjennelse legges til grunn for dommen «for skyldspørsmålets vedkommende bare bestå i en henvisning til kjennelsen». Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å begrunne avgjørelsen av skyldspørsmålet utover henvisningen til lagrettens svar, og finner at det er tilstrekkelig med den redegjørelse for saksforholdet som gis av den samlede rett under straffutmålingspremissene, jf. Rt-2011-172 avsnitt 28 flg.
Lagmannsretten legger følgende saksforhold til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil:
Fornærmede C var om kvelden mandag 16. mai 2011 på et rusfritt arrangement på ungdomshuset — i X. Ut over kvelden dro hun sammen med noen venninner til to privatfester, hvoretter hun rundt midnatt dro videre til *** 00, hvor det var mye ungdom samlet til privatfest. C hadde drukket alkohol, og fortsatte med det under festen i *** 00. Hun ble etter hvert sterkt beruset.
På festen i *** 00 traff fornærmede A, som hun kjente godt fra tidligere, og som hun var en del sammen med da hun gikk på ungdomsskolen i 9. klasse. A hadde drukket mye alkohol, og var også beruset. Festen i *** 00 ble avsluttet av politiet en gang mellom kl. 01.30 og kl. 02.00 på grunn av mye støy. C forlot da festen, og traff tilfeldigvis A utenfor *** 00. B, som var en venn av A, kom også til. B var også beruset. C og B kjente ikke hverandre fra før. Sammen gikk de tre en snarvei fra *** til en parkeringsplass mellom *** og —veien, hvor de stanset ved en bil, hvor C kysset med begge de to tiltalte. A spurte hvorfor de aldri hadde hatt trekant. C svarte ikke på det, men gikk derfra. Hun snudde og kom tilbake igjen da A ropte til henne at han hadde fått tak i en sjåfør som kunne kjøre dem videre.
Da hun kom tilbake trakk A og B buksen og trusen av C. Hun forsøkte å dra opp buksen, men mislyktes fordi hun var for beruset. Hun falt ned på knærne med hendene i bakken, forsøkte å reise seg, men klarte det ikke. Hun sa til de to tiltalte at hun var for full og at hun ikke hadde lyst, hvorpå A sa at hun ikke skulle være så kjedelig. A stilte seg så på kne bak C og gjennomførte et vaginalt samleie med henne. B stilte seg foran henne og hadde oralt samleie med henne ved å føre sin penis inn i hennes munn mens A hadde vaginalt samleie med henne. Etter en stund sa A at han og B skulle bytte plass. A stilte seg da foran fornærmede og hadde oralt samleie med henne ved at han førte sin penis inn i hennes munn mens B hadde vaginalt samleie med fornærmede bakfra.
Den seksuelle omgangen fant sted på et gressdekket og smalt område ved siden av parkeringsplassen, mellom en parkert personbil og et bolighus, hvor det ennå lå en snøflekk som ikke var smeltet. Fornærmedes bukse og truse ble våt av fuktigheten i bakken. Den seksuelle omgangen opphørte etter en stund, uvisst hvor lenge, og begge tiltalte forlot stedet. A fikk utløsning under det vaginale samleiet med C. Det er uklart hvorvidt B fikk utløsning under den seksuelle omgangen. Ingen av de to tiltalte brukte kondom. Lagmannsretten finner ikke bevist at noen av de tiltalte gjennomførte analt samleie med fornærmede.
C var sterkt nedbrutt etter overgrepet. Hun ringte til sin venninne D, som kom til og møtte fornærmede utenfor *** 00. Fornærmede var hysterisk, hun gråt og følte seg voldtatt, noe hun også sa til sin venninne. De gikk inn på badet i *** 00 hvor fornærmede etter hvert fikk roet seg. Hun kviet seg for å dra hjem i den tilstanden hun var i, og ble kjørt av en bekjent til en annen fest, før han kjørte henne hjem sent nattestid.
Fornærmede møtte på overgrepsmottaket om kvelden 17. mai 2011 hvor det ble tatt prøver til sporsikring, som ble sendt til Folkehelseinstituttet for analyse. Forholdet ble anmeldt til politiet onsdag 18. mai 2011.
Analysene fra Folkehelseinstituttet av prøver sikret fra fornærmedes truse viste spor av DNA materiale fra fornærmede og tiltalte A. Det ble også påvist en liten mengde DNA materiale fra ytterligere en mannsperson, men materialet var ikke tilstrekkelig for å oppnå en fullverdig profil. Det ble imidlertid funnet i samme prøve en mindre mengde DNA av samme Y-haploptype som tiltalte Bs. Denne Y-haploptypen er så sjelden at sannsynligheten i denne saken er mindre enn 1:1000 for at DNA-sporet er avsatt av andre enn B. Det er utelukket at andre i samme farslinje som B har avsatt sporet.
Lagmannsrettens bevisbedømmelse beror i hovedsak på fornærmedes forklaring, som støttes av blant annet legeuttalelser, fotografier fra åstedet, åstedsundersøkelser, DNA-undersøkelser, forklaring fra sakkyndig vitne Mariam Mjærum Bouzga fra Folkehelseinstituttet og vitneforklaringer fra fornærmedes mor, fornærmedes venninner og E ved BUP X, som har behandlet fornærmede i tiden etter overgrepet.
Fornærmede var 15 år og 10 måneder på gjerningstidspunktet. Det følger av lagrettens kjennelse at de tiltalte ikke var tilstrekkelig aktsom med hensyn til fornærmedes alder. Det er hevet over enhver rimelig tvil at de tiltalte ikke gjorde noe for å klarlegge fornærmedes alder. Det følger også av lagrettens kjennelse at de tiltalte begikk overgrepet forsettlig og i fellesskap.
Lagretten har avgjort at B og fornærmede ikke var omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling, jf. straffeloven § 196 fjerde ledd. Aldersforskjellen mellom B og fornærmede er 4 år og 9 måneder. B var 20 år og 7 måneder på gjerningstidspunktet.
Lagretten har avgjort at A og fornærmede var omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Aldersforskjellen mellom tiltalte A og fornærmede er 3 år og 1 måned. A var 18 år og 11 måneder på gjerningstidspunktet. Lagmannsretten finner imidlertid at det foreligger særlige forhold som tilsier at det bør idømmes straff også for A, jf. straffeloven § 196 fjerde ledd.
Det beror på rettens skjønn om bestemmelsen i straffeloven § 196 fjerde ledd skal komme til anvendelse. Relevante momenter ved vurderingen er blant annet partenes alder, deres reelle likeverdighet ut fra fysisk og psykisk utviklingsnivå, om det foreligger elementer av utnyttelse, om det foreligger preg av kjæresteforhold, tidligere kjennskap mv. Lagmannsretten finner at overgrepet var en grov utnyttelse av fornærmede. Hun hadde ikke noe ønske eller intensjon om å ha seksuell omgang med de tiltalte, noe hun også sa til dem. Hun var så beruset at hun ikke maktet å motstå pågangen fra de tiltalte, som opptrådte i fellesskap og derved også svekket fornærmedes evne til å stå imot. Den seksuelle omgangen var svært krenkende. Den skjedde ute i det offentlige rom, ved en parkeringsplass med en rekke bolighus i nærheten. Muligheten for at noen skulle oppdage hendelsen var nærliggende, og tanken på det må ha vært ydmykende for fornærmede. De tiltalte brukte ikke prevensjon.
Begge tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd jf. andre ledd bokstav a).
Ved den nærmere utmålingen av straffen bemerker lagmannsretten at normalstraffenivået etter straffeloven § 196 første ledd, der den seksuelle omgangen har bestått i samleie og det ikke påvises skjerpende eller formildende omstendigheter, bør være fengsel i rundt seks måneder, jf. Prop.97L (2009-2010) side 27. Strafferammen etter straffeloven § 196 første ledd er fengsel inntil seks år. Det klare utgangspunktet er at straffen skal være ubetinget. Ved overtredelse av straffeloven § 196 andre ledd er strafferammen fengsel i inntil 15 år. At strafferammen etter andre ledd er vesentlig høyere enn etter første ledd må i utgangspunktet reflekteres ved straffutmålingen i den foreliggende sak. Dertil kommer flere skjerpende omstendigheter.
A var den av de tiltalte som aktivt tilrettela forholdene for at overgrepet skulle kunne finne sted. Han og fornærmede kjente hverandre godt fra da hun gikk i 9. klasse på ungdomsskolen. Forholdet mellom dem var den gang så nær at de ved en anledning hadde seksuell omgang, selv om de ikke hadde et reelt kjæresteforhold. Fornærmede hadde tillit til ham gjennom deres tidligere vennskap, en tillit han misbrukte til å gjennomføre overgrepet mot fornærmede. A kalte fornærmede tilbake da hun var i ferd med å forlate parkeringsplassen de oppholdt seg på, under falskelig foregivelse av at han hadde ordnet med sjåfør slik at de kunne bli kjørt derfra. Sammen med B dro han av fornærmedes bukse og truse. Han var den som tok initiativet til at de to tiltalte skulle bytte plass slik at også B kunne gjennomføre vaginalt samleie med fornærmede.
For begge tiltalte er det skjerpende at den seksuelle omgangen besto i samleie, vaginalt og oralt. Utnyttelsesmomentet er sterkt fremtredende i saken. Ingen av de tiltalte hadde noe kjæresteforhold til fornærmede, og ingen av dem hadde følelsesmessig tilknytning til henne.
Som følge av overgrepet har fornærmede hatt psykiske plager. Hun endret seg raskt fra å være en aktiv og glad jente til å bli mer innesluttet og isolert. Hun har gått til behandling hos BUP i X fra 7. juli 2011, og har til nå hatt 25 samtaler med sin behandler i tillegg til ulike telefonsamtaler. Hendelsen har påvirket fornærmedes skolegang. Hun har hatt konsentrasjonsvansker og problemer med søvn. Hun har fått utskrevet sovemedisiner, hatt suicidale tanker, men ikke suicidale planer. Hun har ifølge behandler hos BUP hatt voldsomme reaksjoner på saken, og går fortsatt i terapi. Hun har fått diagnosen Posttraumatisk stresslidelse (PTSD). I tillegg har hun hatt symptomer på depresjon og angst.
I formildende retning legges det for A vekt på at han langt på vei erkjente de faktiske forhold i første politiavhør. Det har lettet etterforskningen og iretteføringen noe. Det foreligger likevel ingen erkjennelse av straffskyld. For As del legges det også vekt på at det foreligger en slik nærhet i alder og utvikling som i utgangspunktet medfører at straffritaksbestemmelsen i straffeloven § 196 fjerde ledd måtte vurderes anvendt.
For B foreligger ingen spesielle formildende omstendigheter utover en viss nærhet i alder og utvikling med fornærmede, men likevel slik at bestemmelsen om straffritak etter straffeloven § 196 fjerde ledd ikke måtte vurderes anvendt.
Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at straffen for A i utgangspunktet må utmåles noe strengere enn for B. Dette er først og fremst begrunnet i hans ledende rolle i forkant av og under overgrepet, og det massive tillitsbrudd hans handlinger representerer overfor fornærmede. Lagmannsretten tar som utgangspunkt at den straffbare handling kvalifiserer til fengsel i ett år og åtte måneder. Det må imidlertid gjøres et ikke ubetydelig fradrag for hans erkjennelse av de faktiske forhold, selv om det ikke foreligger erkjennelse av straffskyld. Lagmannsretten finner at straffen passende kan fastsettes til fengsel i ett år og fire måneder for A. Til fradrag i straffen kommer tre dager for utholdt varetekt.
For B fastsettes straffen til fengsel i ett år og seks måneder. Straffen er en særskilt straff i forhold til Hammerfest tingretts dom av 11. april 2011, hvor B ble dømt til fengsel i 120 dager, hvorav 30 dager betinget med en prøvetid på to år. Til fradrag i straffen kommer seks dager for utholdt varetekt.
Erstatning og oppreisning
I henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b), jf. § 3-3, kan blant annet ofre for overgrep som beskrevet i straffeloven § 196 tilkjennes erstatning for «den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke økonomisk art» som overgrepet har medført. Lagmannsretten – de juridiske dommerne – finner at det foreligger grunnlag for å tilkjenne erstatning. Oppreisningserstatningen skal fastsettes etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger skal tillegges vekt.
Om krenkelsen og skadevirkningene av denne vises til det til premissene under straffutmålingen. Som nevnt har fornærmede fått diagnosen Posttraumatisk stresslidelse, og hun har hatt en psykisk krevende tid etter at overgrepene ble begått. Lagmannsretten finner at oppreisningserstatningen passende kan settes til 90 000 kroner, som de tiltalte dømmes til i fellesskap å betale til fornærmede.
Fornærmede har krevd erstattet utgifter til medikamenter i forbindelse med behandlingen hun har gjennomgått og fortsatt gjennomgår. Kravet er ikke bestridt. Lagmannsretten finner vilkårene for erstatningsansvar til stede, og de tiltalte dømmes til i fellesskap å erstatte fornærmede 1 300 kroner for slike utgifter.
Saksomkostninger
Saksomkostninger idømmes ikke under henvisning til straffeprosessloven § 437 tredje ledd. De tiltalte er for tiden arbeidsledig med lav inntekt.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. B, født 0.0.1990, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd, jf. andre ledd bokstav a) til fengsel i 1 – ett – år og 6 – seks – måneder. Til fradrag i straffen kommer 6 – seks – dager for utholdt varetekt. Straffen er en særskilt straff i forhold til Hammerfest tingretts dom av 11. april 2011.
2. A, født 0.0.1992, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd, jf. andre ledd bokstav a) til fengsel i 1 – ett – år og 4 – fire – måneder. Til fradrag i straffen kommer 3 – tre – dager for utholdt varetekt.
3. B og A dømmes i fellesskap til å betale C, født 0.0.1995, erstatning med 1.300 – ettusentrehundre – kroner og oppreisning med 90.000 – nittitusen – kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.
Les mer om advokathjelp ved seksuelle overgrep og om erstatning etter overgrep.
