Sist oppdatert 25. august 2015 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble dømt til 3 år og 8 måneder fengsel etter å ha blitt anmeldt for seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Lagmannsretten bemerker at en skjerpelse i straffenivå bør i en viss utstrekning gjenspeiles i erstatningen. Oppreisningen ble satt til 100 000 kroner.
Vestfold og Telemark statsadvokatembeter har den 7. mars 2012 satt A, født 0.0.1978, under tiltale ved Nordre Vestfold tingrett for overtredelse av:
Straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie.
Grunnlag:
Tirsdag 16. august 2011 ca. kl. 21.30 ved en sykkelveg langs —veien mellom nr. 00 og 00 i X, fikk han B, født 0.0.1997, til å onanere ham, slikket henne på hennes kjønnsorgan, førte sin penis inn i munnen og skjeden hennes og gjorde samleiebevegelser til han fikk sædavgang.
Nordre Vestfold tingrett avsa den 23. mai 2012 dom med slik domsslutning:
«A, født 0.0.1978, dømmes for overtredelse av Straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ til fengsel i 3 – tre – år og 8 – åtte – måneder.
Varetekt kommer til fradrag med 3 – tre – dager.
A dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B med kr 100 000,-.»
A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og avgjørelsen av det sivile kravet. Ved Agder lagmannsretts beslutning av 18. juni 2012 ble anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet henvist til ankeforhandling. Henvisningen innebar også ny behandling av det sivile kravet.
Ankeforhandling med lagrette ble holdt i Tønsberg 27. og 28. november 2012. Tiltalte møtte sammen med sin forsvarer og avga forklaring. Han erkjente seg ikke straffskyldig. Lyd – og bildeopptak av dommeravhør av fornærmede ble avspilt. Videre ble det hørt tre vitner, hvorav ett sakkyndig vitne, og foretatt dokumentasjon som framgår av rettsboken.
Lagretten ble forelagt et spørsmålsskrift med følgende spørsmål:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år, ved å ha forholdt seg slik:
Tirsdag 16. august 2011 ca kl. 21.30 ved —veien i X, fikk han B, født 0.0.1997, til å onanere ham og/eller slikket henne på hennes kjønnsorgan og/eller førte sin penis inn i munnen hennes og/eller mot hennes blottede kjønnsorgan og/eller inn i skjeden hennes.
Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål:
(Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart ja på spørsmål 1. For å svare ja på tilleggsspørsmålet kreves flere enn 6 stemmer)
Var den seksuelle omgangen som beskrevet i hovedspørsmålet samleie eller likestilt med samleie?
Lagretten ga bekreftende svar på begge spørsmål. Lagmannsretten besluttet å legge lagrettens kjennelse til grunn for den videre behandling og har ved dette tilkjennegitt at også den har funnet tilstrekkelig bevismessig grunnlag for tiltaltes straffeskyld.
Tiltalte, A, skal etter dette dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ.
Aktor har lagt ned slik påstand:
«A, født 0.0.78, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, jf. § 206 til fengsel i 4 – fire – år.
Varetekt kommer til fradrag med 3 – tre – dager.»
Bistandsadvokaten har lagt ned slik påstand:
«A, født 0.0.78, dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 100.000,-.»
Forsvareren har lagt ned slik påstand:
«Tiltalte anses på mildeste måte.»
Lagmannsretten, bestående av fagdommerne, lagrettens ordfører og de tre uttrukne lagrettemedlemmene, har, innenfor rammen av lagrettens avgjørelse og med de samme strenge beviskrav som under skyldspørsmålet, lagt følgende faktum til grunn for straffutmålingen:
Fornærmede B, som er født 0.0.1997, og tiltalte A traff hverandre for første gang en dag i månedsskiftet juli/ august 2011. Møtet fant sted på en jernbanebru i nærheten av Z jernbanestasjon. B sto på denne brua og observerte togtrafikken da A kom til stedet på sykkel. På denne tiden bodde fornærmede på barnevernsinstitusjonen Y Akutt. Hun har i flere år bodd i fosterhjem og institusjoner under barnevernstjenesten. A hadde sin daværende bopel på Z.
Ved dette møtet kom de i snakk og hadde en samtale hvor også mobiltelefonnummer ble utvekslet. Iflg. tiltalte fortalte fornærmede at hun fylte 15 år om tre dager. I de påfølgende ukene etter dette første møtet tok de kontakt med hverandre på telefon flere ganger. Det var både tiltalte og fornærmede som ringte. Etter hvert avtalte de å møtes.
Møtet fant sted på gang – og sykkelveien langs —veien i X tirsdag 16. august 2011 ved ca. 21-tiden på kvelden. Tiltalte har opplyst at han på forhånd hadde drukket noen øl og var noe påvirket av dette. De forlot gang- og sykkelveien og gikk ut på et nærliggende jorde på baksiden av en del trær langs veien. Det ble til at begge tok av seg underbenklærne, herunder trusene, og la seg ned på marken. Den seksuelle omgang, herunder samleie og/eller seksuell omgang likestilt med samleie, fant da sted, jf. lagrettens avgjørelse. Etter dette gikk de begge hver til sitt.
Kort tid etterpå, noen hundre meter fra møtestedet, fikk fornærmede kontakt med to kvinner, hvorav den ene var vitnet C. Fornærmede ropte «unnskyld, unnskyld» og fortalte etter hvert at hun var blitt voldtatt og tvunget til munnsex. Kvinnen fikk varslet politiet som kom og tok hånd om fornærmede. Hun ble kjørt til SO-mottaket hvor det ble foretatt en rettsmedisinsk undersøkelse. Fornærmede ga herunder en muntlig beskrivelse av hendelsesforløpet til de som foretok undersøkelsene. Hun har senere avgitt forklaring til politiet, og deretter ved dommeravhør 9. september 2011. Fornærmede forklarte seg om forskjellige former for seksuell omgang, herunder at tiltalte førte penis inn i hennes munn og trengte inn i skjeden.
Tiltalte ble pågrepet kort tid etter hendelsen, og avga forklaring til politiet dagen etter, onsdag 17. august 2011. Han erkjente da at fornærmede hadde ridd ham, at han hadde «knullet henne litt», og at hun hadde «sugd» ham. Senere har han imidlertid gått tilbake på dette, og erkjente under ankeforhandlingen kun at han hadde prøvd å gjennomføre samleie, men uten å lykkes. Dette skulle ha skjedd ved at fornærmede først satt over skrevs over ham, og deretter ved at hun la seg ned på ryggen, og han la seg over henne. Han erkjente i den forbindelse å ha ført sin erigerte penis mot hennes blottede kjønnsorgan, men forklarte at han ikke lyktes i å trenge inn, heller ikke inn i og mellom de store og små kjønnsleppene.
Innenfor rammen av lagrettens kjennelse, og med bakgrunn i fornærmedes forklaring i dommeravhøret, i lys av den øvrige bevisførsel, herunder opplysningene gitt under den rettsmedisinske undersøkelsen, Folkehelseinstituttets analyse av de sikrede biologiske spor samt tiltaltes egen forklaring til politiet, har lagmannsretten funnet det hevet over enhver rimelig tvil at det har funnet sted flere forskjellige former for seksuell omgang, i all hovedsak som forklart av fornærmede. Lagmannsretten legger således til grunn at tiltalte fikk fornærmede til å onanere ham og at han førte sin penis inn i hennes munn. Videre at han slikket hennes kjønnsorgan og førte sin erigerte penis mot hennes blottede kjønnsorgan og inn i og mellom de store og små kjønnslepper. Fornærmede har tidvis i forbindelse med saken angitt noe usikkerhet med hensyn til i hvilken grad han trengte inn i skjeden hennes, og med de beviskrav som stilles i straffesaker, finner lagmannsretten at dette ikke bør legges til grunn.
Tiltalte A er en 34-årig mann, nå bosatt i X. Han har etter avsluttet videregående skole arbeidet i forskjellige yrker, herunder flere år som lagerarbeider. Han oppgir for tiden å være vikar innen transportbransjen, men har ingen fast inntekt. Han har søkt om arbeidsledighetspenger. Han oppgir ellers å være uformuende med ca. kr 200.000,- i gjeld. Tiltalte er for øvrig ugift uten noen forsørgelsesbyrde. Han er tidligere ikke domfelt, men bøtelagt fem ganger for mindre alvorlige forhold uten betydning for nærværende sak.
Han er nå funnet skyldig i overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet punktum, jf. § 206 for å ha hatt seksuell omgang likestilt med samleie med et barn under 14 år. Tiltalte har på en utprøvende måte foretatt forskjellige former for seksuell omgang med den fornærmede som ennå ikke var fylt 14 år. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at tiltalte etter det første møtet opptrådte planmessig med henblikk på å tilfredsstille egne seksuelle behov. Selv om han ikke var klar over pikens virkelige alder, opptrådte han klart uaktsomt med hensyn til alderen ved kun å slå seg til ro med hennes opplysninger om at hun snart fylte 15 år, uten å foreta ytterligere undersøkelser eller oppfølging for å få dette nærmere klarlagt. Han var klar over at hun var betydelig under 16 år som er den seksuelle lavalder.
Det dreier seg således om et alvorlig seksuelt overgrep og en grov integritetskrenkelse av fornærmede, begått av en godt voksen mann på nærmere 33 år. Alvorligheten av forholdet gjenspeiles av minstestraffen i straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ på fengsel i tre år og strafferammen på fengsel i 15 år. Bakgrunnen for den strenge minstestraffen og strafferammen er bl.a. økende kunnskap om skadevirkningene av seksuelle overgrep, og lovgivers sterke ønske om å beskytte barn mot seksuelle handlinger fra voksne personer. Det legges til grunn at allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende i betydelig grad i slike saker.
Straffenivået for overtredelser av straffeloven § 195 ble som følge av lovendringer i 1992 og 2000 og uttalelser i lovforarbeidene i forbindelse med disse gradvis hevet i rettspraksis utover i 1990-årene og på 2000-tallet. Den någjeldende bestemmelsen ble vedtatt ved lovendring 25. juni 2010 og trådte i kraft samtidig. Siktemålet med lovendringen var å framskynde en ytterligere markant heving av straffenivået i slike saker. Det framgår av lovforarbeidene, jf. Prp. 97 L (2009-2010) på side 25 hvor det foretas en gjennomgang av straffenivået før lovendringen:
«Straffnivået for seksuell omgang med barn under 14 år […] ligger i nedre sjikt av strafferammene. I hovedsak synes straffnivået å ligge i sjiktet mellom fengsel i 1-2 år. I mange tilfeller gjøres deler av straffen betinget. I saker hvor minstestraffen på fengsel i 2 år kommer til anvendelse, det vil si hvor den seksuelle omgangen har vært samleie, er den utmålte straffen som oftest lite over minstestraffen.
Departementet mener straffnivået for seksuell omgang med barn under 14 år, bør skjerpes.»
Det heter videre om det ønskede straffenivået:
«Det er […] en forutsetning at minstestraffen bare skal anvendes for de minst alvorlige sakene, […]. I normaltilfellene bør straffnivået ligge godt over minstestraffen […].
Departementet mener normalstraffnivået i saker hvor minstestraffen kommer til anvendelse, bør være rundt fengsel i 4 år. Det klare utgangspunktet er at straffen skal være ubetinget.
Der det foreligger skjerpende omstendigheter, må straffnivået være høyere.
Det skal sterke formildende omstendigheter til for å utmåle en mildere straff enn fengsel i 4 år. Det kan likevel tenkes tilfeller der også minstestraffen på fengsel i 3 år vil være streng. Departementet mener disse tilfellene avhjelpes ved adgangen til å gå under minstestraffen, jf. §§ 55, 56 og 59. I tillegg kommer adgangen til å gjøre deler av straffen betinget, noe som kan være aktuelt hvor gjerningsmannen er så vidt over 18 år og fornærmede er nær 14 år, og det er et kjæresteforhold mellom dem, jf. Rt-2005-1274
Departementet vil bemerke at det forhold at det ikke foreligger skjerpende omstendigheter, ikke kan anses som noen formildende omstendighet som kan gi grunnlag for å fravike normalstraffnivået. […] At den seksuelle omgangen har vært frivillig, kan ikke være en formildende omstendighet i straffutmålingen ettersom straffebestemmelsen nettopp bygger på den forutsetning at mindreårige ikke kan gi samtykke til seksuelt samkvem.»
Høyesterett har i dom i Rt-2012-1261 gitt sin tilslutning til det nevnte normalstraffenivået, og videre uttalt at domstolene for overtredelser begått etter lovendringen 25. juni 2010 må bygge på de forhøyede nivåer som er forutsatt i motivene til lovendringen, jf. avsnitt 18 og 24.
Lagmannsretten finner at det i nærværende sak bør tas utgangspunkt i normalstraffenivået på fengsel i fire år. Det foreligger riktig nok enkelte skjerpende omstendigheter. Det var således en stor aldersforskjell og intet vennskaps- eller kjæresteforhold mellom tiltalte og fornærmede, og tiltalte opptrådte planmessig med henblikk på sex. Forholdet har således klart preg av utnytting. På den annen side var fornærmede svært nær 14 – års grensen.
Lagmannsretten har imidlertid funnet at det fra utgangspunktet på fire år bør gis noe fradrag for at tiltalte i sin politiforklaring dagen etter overgrepet, og før resultatene av de tekniske undersøkelsene forelå, i det alt vesentlige avga en uforbeholden tilståelse med hensyn til de faktiske forhold. Selv om denne forklaringen i noe mindre grad er opprettholdt ved domstolsbehandlingen, har den likevel hatt bevismessig betydning og gjort det lettere for fornærmede å bli trodd.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at straffen på fengsel i tre år og åtte måneder, som Nordre Vestfold tingrett har fastsatt, kan anses passende.
Det er enighet om at varetektsfradraget utgjør tre dager, jf. straffeloven § 60.
Bistandsadvokaten har på vegne av B fremmet oppreisningskrav etter skadeserstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3, fastsatt etter rettens skjønn og begrenset oppad til kr 100.000,-. Lagmannsretten, fagdommerne, finner det klart at vilkårene er til stede, og at slik oppreisning skal idømmes. Det er for lagmannsretten ikke fremlagt opplysninger om fornærmedes nåværende situasjon, utover at hun fortsatt bor i institusjon. Det foreligger således ikke konkrete opplysninger om i hvilken grad hun er preget av overgrepet. Basert på nyere og økt kunnskap legges imidlertid til grunn at det regelmessig er en betydelig fare for skadevirkninger. Forholdet innebar videre en grov integritetskrenkelse av henne. Lagmannsretten finner også at skjerpingen av straffenivået, som illustrerer samfunnets syn på alvorligheten av overgrepet, i en viss utstrekning bør gjenspeiles i oppreisningserstatningen. Etter dette er lagmannsretten i likhet med Nordre Vestfold tingrett kommet til at oppreisningsbeløpet bør settes til kr 100.000,-.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke under henvisning til tiltaltes økonomiske forhold og til at han idømmes en lengre fengselsstraff og et betydelig erstatningsansvar, jf. straffeprosessloven § 437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
1. A, født 0.0.1978, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet punktum, jf. § 206 til fengsel i 3 -tre – år og 8 – åtte – måneder.
Det gjøres fradrag med 3 – tre – dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.
2. A dømmes videre til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale til B 100.000 – etthundretusen – kroner i oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
Les mer om erstatning etter overgrep og om voldsoffererstatningsordningen.
