fbpx

LH-2013-34427: Oppreisning etter seksuelt misbruk av barn

Oppreisning etter seksuelt misbruk av barn

En mann ble dømt til 3 år i fengsel for seksuelt misbruk av barn. De fornærmede var tiltaltes barnebarn, noe som ble i lagt betydning både under straffe- og erstatningsutmålingen. Den ene fornærmede ble tilkjent 130 000kr i oppreisning, mens de to andre fornærmede ble tilkjent 30 000kr hver.

 

Saken gjelder tiltale for seksuelle overgrep mot barn, jf. straffeloven § 195 m.m.

Ved tiltalebeslutning av 10. september 2013 ble A satt under tiltale ved Nord-Troms tingrett for overtredelse av:
I Straffeloven § 195 annet ledd bokstav c

For gjentatt å ha hatt seksuell omgang med barn under 10 år.

Grunnlag:

I perioden fra 2007 til våren 2010 i X og/eller andre steder, fikk han ved flere anledninger sitt barnebarn B, f. 0.0.2001, til å masturbere seg. Videre tok han henne på kjønnsorganet og/eller presset penis mot hennes vagina og/eller anus en rekke ganger.
II Straffeloven § 200 annet ledd jf tredje ledd

For under særdeles skjerpende omstendigheter å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år.

Grunnlag:

a)

Ved flere anledninger i perioden 2007 til 22. februar 2010 i bil mellom Y og X på Cs bopel i X onanerte han og gned sitt barnebarn B, f. 0.0.2001, i skrittet utenpå klærne.

b)

En gang i månedene før 13. juni 2010 på bopel til D (tidl. D) i X befølte han sitt barnebarn E, f. 0.0.2002, i skrittet utenpå klærne.

c)

Ved tre anledninger i perioden fra 2008 til 13. juni 2010 på bopel til D (tidl. D) i X og/eller andre steder befølte han sitt barnebarn F, f. 0.0.2000, på magen og innenfor buksen nesten ned i skrittet. Ved en anledning spurte han F om hun ville se og/eller ta på tissen hans.
III Straffeloven § 200 annet ledd første punktum

For å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.

Grunnlag:

En gang i perioden 2008 til sommeren 2010 på Gs bopel i X strøk han H, f. 0.0.2001, utenpå klærne på låret opp mot skrittet.
IV Straffeloven § 197

For å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje

Grunnlag:

Til tid og sted som nevnt under post I forholdt han seg som der beskrevet.
V Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a

For å ha vært i besittelse av fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn.

Grunnlag:

Mandag 22. februar 2010 på bopel på hytte ved Andsvatn i Y oppbevarte han på sin datamaskin flere bilder som viste barn i seksualiserte positurer eller som viste seksuelle overgrep mot barn.

Nord-Troms tingrett avsa 20. desember 2012 dom med slik domsslutning:
1) A, født 0.0.1944, dømmes for en overtredelse av straffeloven § 195 annet ledd bokstav c, tre overtredelser av straffeloven § 200 annet ledd, jf. tredje ledd, en overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum og en overtredelse av straffeloven § 197. Han frifinnes for en overtredelse av straffeloven § 204 a første ledd bokstav a.

Sammenholdt medstraffeloven § 62 første ledd fastsettes straffen til fengsel i 2 – to – år og 6 – seks – måneder. Fullbyrdelsen av 8 – åtte – måneder av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 3 – tre – år. Varetekt kommer til fradrag med 3 – tre – dager.
2) A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale: a) 90 000 – nitti tusen – kroner i oppreisning til B, født 0.0.2001 .
b) 30 000 – tretti tusen – kroner i oppreisning til E, født 0.0.2002 .
c) 30 000 – tretti tusen – kroner i oppreisning til F, født 0.0.2000 .
d) 14 072 – fjorten tusen og syttito – kroner i erstatning til I.

Tiltalte anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalen post I-IV. Ved lagmannsrettens beslutning av 5. mars 2013 ble anken henvist til ankeforhandling. Tiltalte har også begjært ny behandling av erstatningskravene. Begjæringen er tatt til følge.

Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 19.-23. august 2013. Tiltalte møtte og ga forklaring. Det ble ført 14 vitner, avspilt dommeravhør av ytterligere fire vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Tiltalebeslutningen post I-IV er opprettholdt uendret for lagmannsretten.

Avgjørelsen av skyldspørsmålet:

Lagretten ble forelagt seks hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål, i hovedsak utferdiget i tråd med tiltalebeslutningen. Alle spørsmålene, med unntak for hovedspørsmål 6, ble besvart bekreftende. Lagmannsretten – de juridiske dommerne – la kjennelsen til grunn.

Fagdommerne har ved å godta kjennelsen tilkjennegitt at også de har funnet det bevist utover rimelig tvil at tiltalte er skyldig. Det vises til tingrettens begrunnelse for sitt bevisresultat på side 4-8 i dommen, som fagdommerne i hovedsak er enig i.

Tiltalte er etter dette skyldig i en overtredelse av straffeloven § 195 annet ledd bokstav c jf. første ledd, tre overtredelser av straffeloven § 200 annet ledd og en overtredelse av straffeloven § 197. Han frifinnes for en overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum (tiltalen post III).

Aktor nedla slik påstand:

A dømmes for
– en overtredelse av straffeloven § 195 annet ledd bokstav c
– tre overtredelser av straffeloven § 200 annet ledd, jf. tredje ledd
– en overtredelse av straffeloven § 197

sammenholdt med straffeloven § 62, til straff av fengsel i tre – 3 – år hvorav ett – 1 – år utsettes i medhold av straffeloven §§ 52 til 54 med en prøvetid på to – 2 – år. Straffeloven §§ 62 første ledd er anvendt. Til fradrag i straffen utgår tre – 3 – dager for utholdt varetekt.

Bistandsadvokat Rye-Holmboe nedla slik påstand:
1. A dømmes til innen to – 2 – uker etter forkynnelse av dommen å betale oppreisning til B etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 150 000,- jf. skadeserstatningsloven § 3-5 b jf. § 3-3.
2. A dømmes til innen to – 2 – uker etter forkynnelse av dommen å betale erstatning for utgifter til I med kr 17 260,-, jf. skadeserstatningsloven § 3-1.

Bistandsadvokat Arntzen nedla slik påstand:
1. F, født 0.0.2000 tilkjennes oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 50000,-
2. E, født 0.0.2002, tilkjennes oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 50000,-

Forsvarer nedla slik påstand:

Tiltalte anses på mildeste måte.

Straffutmåling:

A er født 0.0.1944 og bor i Y. Han er pensjonist og mottar pensjon med ca. 22 000 kroner brutto per måned. Han er skilt og har fire voksne barn. De fornærmede i saken er datter av tiltaltes sønn C (B) og to døtre av tiltaltes sønn D (F og E).

Når det gjelder de seksuelle overgrep som tiltalte er funnet skyldig i å ha begått overfor B, legger lagmannsretten, innenfor rammen av lagrettens svar, følgende faktum til grunn for straffutmålingen:

B flyttet sammen med sin mor, far og storesøster J fra Z til Y i 2004, og fra høsten 2004 leide de et hus der. B var da tre år og søsteren åtte. Familien bodde i husets første etasje og tiltalte i andre etasje. I april 2005 kom det til samlivsbrudd mellom Bs foreldre, og faren (tiltaltes sønn) flyttet ut av boligen. Tiltalte ble likevel boende i andre etasje frem til påsken 2007. Tiltalte fortsatte å ha mye kontakt med B, hennes søster og moren, og barna var ofte sammen med ham. Våren 2006 flyttet tiltaltes sønn til X og etablerte et samboerforhold med G. B og søsteren ble boende hos moren i Y, men reiste på besøk til faren, i starten annenhver helg, etter hvert en helg i måneden. Transporten til X foregikk noen ganger slik at foreldrene delte på kjøringen, og noen ganger slik at barna kjørte sammen med tiltalte, som også skulle på helgebesøk til sin sønn i X. Ved noen anledninger var også tiltaltes søster med på denne turen. Tiltalte har selv anslått at barna satt på med ham tur/retur X ca. ti ganger, og at søsteren var med ca. fem ganger. Lagmannsretten legger til grunn at barna kjørte alene sammen med tiltalte ved minst fem anledninger. I tillegg var det helger hvor tiltalte besøkte sønnen samtidig som barna var der, men uten at han hadde stått for transporten.

Tiltalte, B og storesøsteren hennes overnattet som oftest på samme rom hjemme hos C i X. Barna lå sammen i ei dobbeltseng, mens tiltalte sov på en madrass på gulvet eller på en sovesofa. Ved noen få anledninger overnattet også tiltaltes søster på dette rommet.

Lagmannsretten finner det bevist utover rimelig tvil at tiltalte forsettlig og ved flere anledninger har hatt seksuell omgang og foretatt seksuelle handlinger med B, i perioden fra ca. 2006 til høsten 2009. Dette har skjedd hjemme i huset i Y, på tiltaltes hytte, på kjøreturer mellom Y og X og hjemme hos C i X. De mest alvorlige overgrepene skjedde i dobbeltsenga i X, ved at tiltalte ved to anledninger la seg sammen med B i sengen og presset sin blottede penis mot hennes skjede- eller endetarmsåpning. Det legges til grunn at dette skjedde om morgenen, etter at storesøsteren hadde stått opp og mens tiltalte og B var alene på soverommet. Tiltalte hadde ved minst en anledning utløsning, hvor sæden ble avsatt på Bs pysjamas, og hun oppfattet at den ble våt. Handlingene ble avsluttet ved at B fant en unnskyldning for at hun måtte stå opp. Det er uklart når tid disse hendelsene fant sted, men det skjedde senest høsten 2009, da B var 8 ½ år.

Ved gjentatte anledninger har tiltalte i tillegg befølt B i skrittet, både over og under klær, han har fått henne til å ta på sin blottede penis og han har blottet seg og onanert i hennes nærvær. Slike handlinger skjedde i dobbeltsenga i X, på kjøreturene, hjemme i Y og på tiltaltes hytte. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelige bevis for at disse befølingene har hatt slik intensitet at de kan betraktes som seksuell omgang, men handlingene rammes klart av straffeloven § 200. På kjøreturene skjedde berøringer mens tiltalte kjørte bilen, B satt i passasjersetet og søsteren satt i baksetet. På tiltaltes hytte skjedde overgrep ved minst en anledning da tiltalte og B satt sammen under et pledd, og hvor hun måtte beføle hans penis. Også forut for den perioden som er beskrevet i tiltalebeslutningen, anslagsvis på slutten av 2006 og til tiltalte flyttet fra leiligheten sin i huset i Y, blottet han seg ved flere anledninger overfor B. Lagmannsretten legger til grunn at de seksuelle overgrepene har pågått jevnlig over ca. tre år, og at det har skjedd ved en rekke anledninger. Overgrepene opphørte like før jul i 2009, da B fortalte sin mor at tiltalte hadde foretatt seksuelle handlinger med henne. Forholdet ble anmeldt til politiet i februar 2010.

Bevisbedømmelsen beror i hovedsak på Bs forklaring i dommeravhør, sammenholdt med hennes skriftlige nedtegnelser i en skrivebok brukt i sammenheng med behandling på BUP og hva hun har fortalt til sin mor om det tiltalte utsatte henne for. Når det gjelder overgrep på tiltaltes hytte vises særlig til nedtegnelse av 16. mars 2012. Når det gjelder blotting i huset i Y vises til Bs mors forklaring for lagmannsretten om hva B fortalte til henne den 16. juli 2010, og som hun skrev ned samme kveld. Tiltalte har anført at det er praktisk umulig å utføre slike overgrep som B har forklart seg om under kjøreturene, fordi setene foran i bilen sto langt fra hverandre og fordi slike handlinger ikke kunne vært utført uten at storesøsteren som satt i baksetet hadde lagt merke til noe. Lagmannsretten er ikke enig i dette. J har for lagmannsretten forklart at søstrene byttet på å sitte i passasjersetet foran, og at hun ofte sov når hun satt i baksetet. At det var åpent mellom setene foran i bilen, er i seg selv ikke til hinder for at han blottet seg og onanerte under disse kjøreturene eller at han befølte B i skrittet utenpå klærne. Det vises for øvrig til flere andre vitners forklaringer om at tiltalte ved gjentatte anledninger har utført seksuelle handlinger i bil.

Når det gjelder de seksuelle overgrep som tiltalte er funnet skyldig i å ha begått overfor F og E, legger lagmannsretten, innenfor rammen av lagrettens svar, følgende faktum til grunn for straffutmålingen:

Senhøsten 2009 flyttet tiltaltes sønn K til — gård i X kommune. Hans døtre bodde fast hos moren i —elv, men hadde samvær med faren annenhver helg, og besøkte han da på gården. Tiltalte har opp gjennom årene hatt mye og nær kontakt med disse barnebarna, og han var ofte på besøk på gården når barna besøkte sin far. Tiltalte overnattet på et gjesterom i sønnens bolig, mens E og F sov på et annet rom. Om morgenen pleide imidlertid jentene å gå inn til bestefaren for å vekke ham og kose med ham. Ved minst to anledninger vitneren/våren 2010 – inne på rommet hvor han overnattet – tok han hånden sin på Fs mage, innenfor klærne og befølte henne på bar hud nesten ned til skrittet. Ved en annen anledning – på det samme rommet – befølte han E i skrittet utenpå trusa, mens hun lå sammen med ham i senga. Han handlet utvilsomt forsettlig, og hans handlinger var seksuelt motivert. F har forklart at hun fortalte om hendelsene til faren, men det er uklart om han oppfattet opplysningen. Saken ble anmeldt til politiet i slutten av juni 2010, etter at F hadde fortalt sin mor og onkel om det som hadde skjedd.

Bevisbedømmelsen beror i hovedsak på F og Es forklaringer i dommeravhør, sammenholdt med hva de har forklart til moren, onkelen og støttekontaktene sine om det tiltalte utsatte dem for. Barnas mor var forut for anmeldelsen ukjent med at Bs mor hadde anmeldt tiltalte for overgrep mot B, og lagmannsretten ser bort fra at barnas forklaring er påvirket av andres opplevelser med tiltalte.

Tiltalte hadde et nært forhold til alle de tre barnebarna han har utsatt for seksuelle overgrep. Han var en godt likt bestefar, som de hadde stor tillit til, og som de ofte hadde kontakt med inntil høsten 2009 for Bs del og inntil juni 2010 for F og Es del. De handlinger han begikk mot dem representerer et grovt tillitsbrudd både overfor barna og foreldrene deres. Lagmannsretten finner det klart at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter ved overtredelsene av straffeloven § 200 overfor alle de tre barnebarna, slik at bestemmelsens tredje ledd får anvendelse.

Straffenivået for seksuelle overgrep mot barn ble betydelig skjerpet ved lovendringer 19. juni 2009 nr. 74 og 25. juni 2010 nr. 46. For handlinger begått forut for 19. juni 2009 gjelder ikke de forhøyede strafferammer direkte, og straffen må utmåles på bakgrunn av praksis før lovendringen i 2009, likevel hensyntatt den skrittvise straffskjerpingen som har funnet sted uavhengig av lovendringene, jf. Rt-2013-727 avsnitt 18-22, med videre henvisninger. Det må i vår sak utvilsomt reageres med en lengre ubetinget fengselsstraff.

Tiltalte ble ved Nord-Troms herredsretts dom av 18. desember 1998 dømt for blant annet overtredelse av straffeloven § 195 og § 197, begått overfor sin daværende ektefelles åtte år gamle barnebarn. Han ble videre domfelt for utuktig adferd overfor ei åtteni årig jente i familien. Dommen ble sonet i tiden april – august 1999, og straffeloven § 61 får ikke anvendelse. Hensett til den åpenbare likheten mellom denne saken og den saken som nå er til behandling, må imidlertid den tidligere domfellelsen tillegges vekt i skjerpende retning. Gjennom bevisførselen for lagmannsretten anses det klart at tiltalte opp gjennom årene har vist seksualisert adferd og begått overgrep også mot andre mindreårige personer innenfor egen og tidligere partneres familie. I den sammenheng bemerkes at overgrepene mot F og E startet like etter at tiltalte mistet kontakten med B. Sterke individualpreventive hensyn tilsier at det reageres med en markert straff.

Det foreligger generelt risiko for psykiske skadevirkninger hos barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Risikoen øker i tilfeller der overgriperen er en person i familien og der handlingene er et brudd på et nært tillitsforhold, slik som i denne saken. Alle de fornærmede i denne saken har – i noe varierende grad – hatt psykiske ettervirkninger av de handlinger tiltalte utsatte dem for. B har helt siden våren 2010 slitt med betydelige psykiske problemer, blant annet i form av syn- og hørselshallusinasjoner, hvor hun ser og hører bestefaren, mareritt knyttet til det hun har opplevd, sterk redsel for å møte eller bli oppsøkt av tiltalte og kroppslige smerter. Hun har gått til behandling hos BUP i ca. 2 ½ år og til fysioterapeut. Også E og F har vært generelt utrygg, hatt mareritt og vært redd for å møte eller bli oppsøkt av tiltalte. Begge har gått til behandling hos BUP. Alle de tre barna har fått diagnosen Posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Det er nærliggende å anta at flere av barnas problemer har sin årsak i at tiltalte – mens overgrepene pågikk – uttrykkelig instruerte dem om ikke å fortelle det til noen.

Anmeldelser i saken ble inngitt i februar og i juni 2010. Dommeravhør av B ble første gang gjennomført 11. juni 2010 og av F og E 10. september 2010. Saken var deretter under aktiv etterforsking frem til medio april 2011, hvoretter den i hovedsak ble liggende ubehandlet hos politiet til 2. juli 2012, da den ble sendt statsadvokaten for påtaleavgjørelse. Tiltale ble tatt ut 10. september 2012 – delvis etter ordre fra riksadvokaten – og hovedforhandling for tingretten ble holdt i desember 2012. Tiltaltes anke innkom til lagmannsretten 21. februar 2012, en måned etter at forsvarers støtteskriv er datert. Ankeforhandlingen lot seg ikke beramme før etter sommerferien. Liggetid på 14 måneder hos politiet representerer et brudd på EMK artikkel 6 nr. 1, om kravet til å få saken behandlet innen rimelig tid. Dette tillegges den betydning at en del av straffen gjøres betinget, jf. Rt-2005-1210 avsnitt 16 og 17. Det er uheldig at det tok åtte måneder mellom tingrettens og lagmannsrettens behandling av saken, men hensett til sakens omfang og til at den ble behandlet utelukkende etter tiltaltes egen anke, tillegges ikke dette tidsperspektivet særlig vekt. Prøvetiden for betinget dom løper også under soning, og denne settes derfor til tre år, jf. straffeloven §§ 52-54 og Ot.prp.nr.90 (2003-2004) side 437.

Tiltalte har som fosterbarn og sønn av en tysk soldat hatt en vanskelig oppvekst, hvor han blant annet ble utsatt for vold og seksuelt overgrep. Hensett til sakens art og alvor må imidlertid tiltaltes individuelle forhold komme i bakgrunnen ved straffutmålingen.

Lagmannsretten er kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i tre år, hvorav ett år gjøres betinget med en prøvetid på tre år, som påstått av aktor. Til fradrag i den ubetingede del av fengselsstraffen kommer tre dager for frihetsberøvelse i anledning saken, jf. straffeloven § 60 første ledd.

Erstatningskrav:

I henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b), jf. § 3-3, kan blant annet den som er utsatt for overgrep som beskrevet i straffeloven § 195 og i § 200 tredje ledd, tilkjennes erstatning for «den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke økonomisk art» som overgrepet har medført. Tiltalte er dømt for forsettlig overtredelse av straffeloven § 195 og § 200 tredje ledd, og det foreligger grunnlag for å tilkjenne oppreisning til alle de tre barna.

Oppreisningserstatningen skal fastsettes etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger skal tillegges vekt. Av skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd fremgår det videre at det ved handlinger som nevnt i straffeloven § 195 og § 200 tredje ledd særlig skal legges vekt på hvor lang tid handlingen har pågått, om det foreligger misbruk av slektskaps-, omsorgs- eller avhengighetsforhold, og hvorvidt handlingen er begått på en smertefull eller krenkende måte.

Ved voldtekt til samleie er det i rettspraksis fastsatt en veiledende norm – en «normalerstatning» – på 150 000 kroner, jf. Rt-2011-743. Ved overgrep mot barn bør erstatningen settes noe høyere enn ved overgrep mot voksne, men fordi overtredelser av straffeloven § 195 og § 200 tredje ledd kan være svært ulik i art og omfang, er det på disse områdene ikke fastsatt et normert beløp. Det må således skje en individuell vurdering, dog slik at erstatningsnivået i voldtektssaker et stykke på vei kan gi veiledning. Det vises blant annet til Rt-2012-1129 avsnitt 24 og Rt-2013-743 avsnitt 35-38, (skal vel være RT-2013-734 avsnitt 35-38 Lovdatas merknad) med videre henvisninger.

Basert på det faktum som er lagt til grunn knyttet til straffutmålingen, herunder den virkning overgrepene har hatt for de fornærmede, mener lagmannsretten – de juridiske dommerne – at oppreisningserstatningen til B bør settes til 130 000 kroner og til F og E til 40 000 kroner til hver.

Advokat Arntzen har anført at det bør ha betydning for oppreisningsbeløpets størrelse at tiltalte anket saken til lagmannsretten, slik at de fornærmede ble utsatt for ytterligere belastninger, blant annet usikkerheten for ikke å bli trodd. Lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke å kunne tillegge dette momentet betydning. Tiltalte har rett til toinstansbehandling av forholdet omhandlet i tiltalen post I, og lagmannsretten fant ikke å kunne nekte hans anke over de øvrige tiltalepostene fremmet. Selv om barna skulle vært klar over at skyldspørsmålet ikke var endelig avgjort ved tingrettens dom, ble deres forklaring gitt gjennom dommeravhør og de har ikke hatt direkte befatning med behandlingen for lagmannsretten.

I (Bs mor og verge) har krevd erstatning med 17 260 kroner for påførte utgifter i anledning saken. Dette relaterer seg til kjøring og egenandeler for behandling. Verken ansvarsgrunnlag, adekvat årsakssammenheng eller beløpets størrelse er bestridt av tiltalte v/forsvarer, og lagmannsretten – de juridiske dommerne – tilkjenner kravet, jf. straffeprosessloven § 3, jf. skadeserstatningsloven § 3-1.

Hensett til tiltaltes økonomiske situasjon, og at han står foran en langvarig soning, ilegges ikke saksomkostningsansvar, jf. straffeprosessloven § 437 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1944, dømmes for
– en overtredelse av straffeloven § 195 annet ledd bokstav c jf. første ledd,
– tre overtredelser av straffeloven § 200 annet ledd jf. tredje ledd og
– en overtredelse av straffeloven § 197,

sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 3 – tre – år, hvorav 1 – ett – år gjøres betinget med en prøvetid på 3 – tre – år. Til fradrag i den ubetingede del kommer 3 – tre – dager for frihetsberøvelse i anledning saken, jf. straffeloven § 60.
2. A, født 0.0.1944, frifinnes for en overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd.
3. A dømmes til – innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen – å betale oppreisningserstatning til B med 130.000 – etthundreogtrettitusen – kroner.
4. A dømmes til – innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen – å betale oppreisningserstatning til F med 40.000 – førtitusen – kroner.
5. A dømmes til – innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen – å betale oppreisningserstatning til E med 40.000 – førtitusen – kroner.
6. A dømmes til – innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen – å betale erstatning til I med 17.260 – syttentusentohundreogseksti – kroner.
7. Saksomkostningsansvar ilegges ikke.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!