Sist oppdatert 29. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble dømt til 2 år og 4 måneder i fengsel for flere tilfeller av seksuelle overgrep mot barn. De tre fornærmede ble tilkjent 100 000 kroner hver i oppreisning.
Saka gjeld utmåling av straff og oppreisningserstatning for seksuell omgang med born under 16 år.
Ved tiltalevedtak skrive ut av Oslo statsadvokatembete 23. oktober 2012 blei A sett under tiltale for brot på:
I Straffeloven § 196 første ledd
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.
Grunnlag:
a)
I perioden januar til juni 2008 ved ulike steder på W i Drammen, hadde han ved fire ulike anledninger vaginale samleier med B, født 0.0.1993.
b)
I mai/juni 2008 i X og i Skien i Telemark, hadde han ved minst to ulike anledninger vaginale samleier med C (tidligere C), født 0.0.1992.
c)
En gang i løpet av sommeren 2008 ved lysløypa i Y boligområde i Arendal, hadde han et vaginalt samleie med D, født 0.0.1993.
II Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a
for å ha produsert, innført, vært i besittelse av eller overlatt til en annen, eller mot vederlag å ha gjort seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn.
Grunnlag:
Mandag 4. oktober 2010 på bopel i — i Z, var han i besittelse av flere bildefiler / filmfiler som fremstiller / dokumenterer seksuelle overgrep mot barn og / eller fremstiller barn i seksuell aktivitet og/eller seksuelt betonte poseringssituasjoner som han hadde lagret på sin PC og /eller mobiltelefon, herunder bilder og filmer produsert i forbindelse med handlingene beskrevet i post I og III.
III Straffeloven § 200 annet ledd annet punktum
for å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende atferd som nevnt i § 201.
Grunnlag:
a)
I perioden februar til august 2008 fra sin bopel i — i Z og / eller på andre steder, forledet han B født 0.0.1993 til å filme seg selv mens hun befølte / masturberte seg selv ved å stikke flere fingre inn i skjeden og sende dette til hans mobiltelefon. Han forledet henne også til å sende nakenbilder og seksuelt betonte poseringsbilder av seg selv til hans mobiltelefon, herunder et nærbilde av underlivet som han hadde tatt med hennes telefon mens de hadde sex.
b)
I mars 2008 fra sin bopel i — i Z og / eller andre steder, forledet han D, født 0.0.1993, til å sende nærbilde av underlivet sitt samt et nakenbilde av seg selv til hans mobiltelefon.
IV Straffeloven § 201 bokstav c
for i ord eller handling å ha utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor barn under 16 år.
Grunnlag:
a)
Tirsdag 7. april 2009 fra sin bopel i — i Z eller fra andre steder, sendte han e-post til B, født 0.0.1993 med en video av en kvinne som hadde seksuell omgang med seg selv ved at hun førte diverse sexleketøy inn i skjeden.
b)
Lørdag 14. mars 2009 fra sin bopel i — i Z eller andre steder, sendte han to bilder av sin erigerte penis i en e-post til C og/eller hennes mor E.
c)
I perioden mars til desember 2008 fra sin bopel i — i Z eller andre steder, sendte han diverse bilder/filmer til D med seksuelt innhold, blant annet en film der han onanerte seg til utløsning, samt bilder av sin erigerte penis.
V Våpenloven § 33 første ledd første punktum jf § 8 første ledd
for å ha eiet eller innehatt skytevåpen uten tillatelse fra politimesteren (våpenkort).
Grunnlag:
Mandag 4. oktober 2010 på bopel i — i Z, oppbevarte han en G.A.P. pistol (88 mm Mod 88) til tross for at han ikke hadde tillatelse fra politimesteren (våpenkort).
Hovudforhandling blei halde i Drammen tingrett 11. – 14. februar 2013. Under hovudforhandlinga endra aktor subsumsjonen for post IV b til å gjelda straffelova § 201 bokstav b.
Drammen tingrett avsa 19. februar 2013 dom med slik domsslutning:
A, født 0.0.1945, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd (3 tilfeller), straffeloven § 204 a bokstav a, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum (2 tilfeller), straffeloven § 201 bokstav c (2 tilfeller), straffeloven § 201 bokstav b og våpenloven § 33 første ledd første punktum, jf. § 8 første ledd, jf. straffeloven § 62 og § 63 annet ledd, til fengsel i 3 – tre – år.
Fullbyrdelsen av straffen utsettes for 8 – åtte – måneder – i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år.
Varetekt kommer til fradrag med 3 – tre – dager.
A, født 0.0.1945, dømmes til å tåle inndragning av en Acar Aspire One mini PC/ laptop og en HP Compaq (PC med harddisk), to Nokia mobiltelefoner og en pistol, jf. straffeloven § 35.
A, født 0.0.1945, dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B med kr 100.000,-.
A, født 0.0.1945, dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til D med kr 100.000,- og erstatning for påførte utgifter med kr 3.557,-.
A, født 0.0.1945, dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til C med kr 100.000,-.
A, født 0.0.1945, dømmes til å betale sakskostnader til Staten med kr 15.000,- – kronerfemtentusen00/100.
Dommen innebar at A blei dømd i samsvar med tiltalen, likevel slik at subsumsjonen under post IV b blei endra i samsvar med aktors syn.
A har anka domen. Anken gjeld bevisvurderinga under skuldspørsmålet for alle postane i tiltalen, subsidiært straffutmålinga. Anken gjeld også inndraginga og avgjerda av sakskostnadene. Han har også kravd ny handsaming av krav om oppreisingserstatning.
Borgarting lagmannsrett vedtok 14. mai 2013 at anken over straffutmålinga skulle bli vist til ankeforhandling, jf. straffeprosesslova § 325 jf. § 321 andre ledd. Anken over bevisvurderinga under skuldspørsmålet blei nekta fremja, jf. straffeprosesslova § 325 andre ledd. Det blei ikkje gjeve samtykke til å fremja anken over inndraginga. Lagmannsretten kom til at det ikkje var til vesentleg ulempe at krav om oppreisingserstatning blei handsama på ny, jf. straffeprosesslova § 434 første ledd bokstav b. Anken over avgjerda om sakskostnadene blei forkasta ved orskurd.
Ankeforhandling blei halde 28. juni 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. A møtte. Han gav ikkje forklaring. Dei tre fornærma i saka møtte, og desse gav forklaring. Bevisføringa elles går fram av rettsboka.
Forsvarar la ned slik påstand:
Straffen og oppreisningen nedsettes.
Aktor la ned slik påstand:
I tingrettens dom gjøres den endring at straffen settes til 2 – to – år og 4 – fire – måneder, hvorav 8 – åtte – måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år.
Dei tre bistandsadvokatane la alle ned påstand om at anken over oppreisningserstatninga skulle forkastast.
Lagmannsrettens merknader:
A blei i tingretten dømd i samsvar med tiltalen, likevel slik at subsumsjonen under tiltalen post IV b blei endra til straffelova § 201 første ledd bokstav b.
A er dømd for seksuell omgang ved samleie med tre ulike born under 16 år. Det er tale om fire tilfelle av seksuell omgang ved vaginalt samleie med den fornærma B. Ho var ca 14 år og 9 månader då det første tilfellet skjedde, og ca 15 år og 2 månader då det siste skjedde. Det er vidare tale om to tilfelle av seksuell omgang ved vaginalt samleie med den fornærma C. Ho var ca 15 år og 6 månader ved begge tilfelle. Det er endeleg tale om eitt tilfelle av seksuell omgang ved vaginalt samleie med den fornærma D. Ho var ca 15 år då handlinga fann stad.
A kom i kontakt med alle dei fornærma via ei chatside på internett.
I tingrettens dom er det gjeve følgjande skildring av den kontakten A hadde med fornærma B:
Fornærmede B har forklart at det første samleiet fant sted i skogen i januar/ februar 2008. Hun hadde møtt tiltalte på chattesiden og var der kun for kjedsomhet og for å ha noen å prate med. Hun hadde opplyst om at hun var 14 år. Tiltalte opplyste at han var i 40 årene. De møttes ganske fort og hadde i forkant ikke snakket om å ha sex. B begynte på konfirmasjonsundervisning og skulket en gang da hun traff tiltalte, slik at «det ikke skulle bli tema». Det andre samleiet fant også sted i skogen. Heller ikke da var sex tema i forkant. Det skjedde på tiltaltes initiativ og han tok med teppe fra bilen ut i skogholtet hvor det skjedde. Fornærmede var passivt med. Tredje gangen var tilsvarende. Hun ble bedt om å legge seg ned. Samleiet varte ikke lenge, men til han gjorde seg ferdig. Det var ikke trussel om vold. Hun ble plukket opp ved solstudio og de kjørte til Skoger gamle kirke. De hadde samleie i bilen. Meningen denne gangen var nok å ha sex etter tiltaltes ønske for han skrev seksualiserte meldinger og sendte bilde. Motivet for samleiene var hans egen nytelse. Han var ikke opptatt av henne. Siste gang møttes de på W og han kjørte til en gammel nedlagt hoppbakke. Det var tiltalte som fant stedene. Denne gangen tok han bilde av «meg og han». Det var vondt for henne, men han tok ikke hensyn, fortsatte til han var ferdig. En annen gang ble det også tatt bilde. Fornærmede B følte at det var umulig å si nei. Hun har ikke fått noen gaver av tiltalte og var edru. Han snakket godt for seg og snakket en gang også om G som det bare var å ringe til om «noe skjedde». Hun følte seg fanget og det var vanskelig å komme ut av det for tiltalte hadde slik autoritet. Det var best å gjøre som han sa og hun følte ikke for å motsi ham. Samleiene ble gjennomført uten at hun sa noe eller gjorde motstand. Hun var redd for konsekvensene.
Det går fram av tingrettens dom at den ved bevisvurderinga la til grunn forklaringa til den fornærma B. A har i samband med lagmannsrettens prøving av straffutmålinga ikkje gjort gjeldande motsegner til den siterte skildringa i tingrettens dom, og lagmannsretten legg denne til grunn for straffutmålinga.
I tingrettens dom er det gjeve følgjande skildring av den kontakten A hadde med fornærma C:
Fornærmede C har opplyst at hun også møtte tiltalte på chatten og at hun mener de møttes i april. Tiltalte ringte og så møttes de samme dag. Fornærmede følte at hun måtte møte tiltalte. Hun forstod at han var mye eldre. Fornærmede gikk til et sted de hadde avtalt å møtes. De snakket litt og så satte hun seg i bilen og de kjørte til X et sted. De gikk en tur i lysløypa og snakket. Hun fortalte om seg selv og at hun hadde det vanskelig. Hun husker ikke om det var snakk om alder, men det ble ikke spurt om alder. De satte seg på en stein. Tiltalte la henne i bakken og kysset henne. Han kledde av seg selv og tok av henne buksa og trusa og gjennomførte et samleie. Fornærmede ble satt ut. Hun skjønte ikke hva han var i stand til. Fornærmede sa ikke noe og han kan ha oppfattet at hun ikke hadde motforestillinger. Hun tenkte at det ville skje uansett hva hun sa. Det var tiltalte som drev frem det seksuelle. […] Det andre møtet skjedde etter et par uker. De møttes i samme nærområde. Det var avtalt at de bare skulle snakke. Det andre samleiet fant sted i en annen skog, lysløype der også. Tiltalte hadde med teppe og presenning. De pratet litt. Også den gang endte det med samleie etter initiativ fra tiltalte. Han tok av seg selv og kledde av henne. Hun hadde klær på overkroppen. Fornærmede vred seg denne gangen over på siden, men han satte seg på knærne, tok tak i hennes kne og rullet henne tilbake og fortsatte. Hun husker at det i første møtet under samleiet ble sagt «vil du ha mer av A». Den andre gangen husker hun ikke at det ble sagt noe. Fornærmede har hatt en tøff barndom og sleit på skolen. Hun ble mobbet. Hun har ikke blitt truet av tiltalte, men han sa i 2008 at hun ikke måtte si det til noen. Han sa også at han hadde «noen som kunne ordne opp for ham om det var nødvendig». På morens epostadresse mottok hun bilde av tiltaltes penis. Hun hadde selv brukt denne eposten fordi egen maskin ikke virket. […].
Det ble ikke brukt prevensjon. Samleiene var fullbyrdet, men ikke inne i henne. […]
Det går fram av tingrettens dom at den ved bevisvurderinga la til grunn forklaringa til den fornærma C. A har i samband med lagmannsrettens prøving av straffutmålinga ikkje hatt motsegner til den siterte skildringa i tingrettens dom, og lagmannsretten legg denne til grunn for straffutmålinga.
I tingrettens dom er det gjeve følgjande skildring av den kontakten A hadde med fornærma D:
Fornærmede D har forklart at de møttes på chatten og at det var våren 2008. Det startet som en helt vanlig samtale. Tiltalte fikk opplysninger om alder. Hun sa at hun var 14 år og gikk i 9 klasse. Tiltalte ga ikke så mye opplysninger og forsøkte å ro seg unna alderen. Hun fikk vite at han bodde i Moss. Første møte var ved nærbutikken, men da skjedde ikke noe særskilt da det kom en venninne og tiltalte reiste. Neste møte var i mai/ juni en gang. De møttes og han ba henne med i bilen. De kjørte inn i lysløypa. Han parkerte ikke så langt fra veien og tok frem et teppe. Tiltalte la det ut og dyttet henne lett bakover og kledde så av henne. Så kledde han av seg selv og gjennomførte et samleie. Kontakten hadde kommet i stand fordi han virket som en på hennes alder og fordi han viste forståelse for hennes daglige ting og gjøremål. Det var noe snakk pr telefon/sms, men ikke noe seksuelt i starten. Fornærmede har fått bilde av tiltalte av forskjellig karakter, også av ham selv når han onanerte og fikk utløsning. Bildene hun sendte fra seg var etter hans «instruks» – noe han ønsket å få. Hun har ikke fått noe av ham annet enn et kontantkort til mobilen for å kunne sende bilde og fortsette å ringe. Før møtet som endte med samleie kom han kjørende og de snakket først sammen. Det var ikke noe snakk om at noe seksuelt skulle skje. Hun satte seg i bilen for å kjøre en tur og snakke. Hun klarer ikke gjøre seg så mange tanker om det som skjedde for alt gikk så fort. Fornærmede følte hun måtte gjøre som han ba om. Det var et kommanderende tilbud om å bli med i bilen. Kjøringen skjedde uten spesiell plan, men tiltalte kjørte rett inn i lysløypa som er kun 2 minutter fra. Han var ganske taus. Etter at de satte seg på teppet prøvde han å kysse henne og så skjedde alt fort. Hun skjønte at det var noe som ikke stemte, men ingen var i nærheten og hun var ganske alene. Det var ikke vold og ingen truende situasjon. Hun ble ikke utsatt for tvang, men kom seg ikke av gårde for han satt oppå henne. Fornærmede hadde ingen seksuell erfaring fra tidligere. Han fikk utløsning både inne i henne og på magen. Det ble ikke brukt prevensjon. Samleiet var ganske smertefullt og hun blødde i to dager og hadde smerter i en uke. […]
Det går fram av tingrettens dom at den ved bevisvurderinga la til grunn forklaringa til den fornærma D. A har i samband med lagmannsrettens prøving av straffutmålinga ikkje hatt motsegner til den siterte skildringa i tingrettens dom, og lagmannsretten legg denne til grunn for straffutmålinga.
I tillegg til seksuell omgang i form av samleie med tre born under 16 år, for to av borna gjentekne samleie, er A dømd for å inneha barnepornografi slik som skildra i tiltalen post II, for å ha villeia born under 16 år til å utvisa seksuelt krenkjande åtferd slik som skildra i tiltalen post III og for å ha utvist seksuelt krenkjande eller annan uanstendig åtferd slik som skildra i tiltalen post IV (post IV b subsumert under straffelova § 201 bokstav b). Han er dessutan dømd for brot på våpenlova ved å inneha ein pistol utan løyve.
A er tidlegare dømd og bøtlagt for brot på vegtrafikklova. Lagmannsretten meiner at tidlegare dommar og bøter er utan relevans for straffutmålinga.
Det sentrale for straffutmålinga i saka er tiltalen post I, brot på straffelova § 196. Samtlege brot på straffelova § 196 fann stad i 2008, og utmålinga skal då ta utgangspunkt i straffenivået på dette tidspunktet. Lagmannsretten viser til Rt-2009-1412 avsnitt 33. Dette inneber at seinare utsegner frå lovgjevar om kva som bør vera straffenivået ved slike brotsverk, jf. Prop. L (2009-2010) side 27, ikkje kan leggjast til grunn. Det blei her uttalt at «normalstraffenivået» ved brot på straffelova § 196, der det korkje ligg føre skjerpande eller straffminkande omstende, bør vera «rundt fengsel i 6 måneder».
Av Rt-2009-1412 går det fram at det også tidlegare på 2000-talet ved fleire høve var uttalt frå lovgjevar at det burde skje ei straffskjerping for seksuallovbrot mot born. Det blei i denne samanhengen blant anna vist til auka kunnskap om skadeverknadene knytt til slike lovbrot.
Lagmannsretten viser i denne samanhengen til Ot.prp.nr.28 (1999-2000) side 59:
Departementet er enig med utvalget i at straffenivået for alvorlige seksuelle overgrep mot barn gjennomgående fremdeles synes å være for lavt. Disse lovovertredelsene innebærer meget grove krenkelser av barnas fysiske og psykiske integritet, og det er etter hvert dokumentert at de kan ha svært omfattende og alvorlige og til dels langsiktige skadevirkninger for ofrene. En oversikt over hvilke skadevirkninger slike overgrep kan ha, er gitt i NOU 1991:13. Et sammendrag herfra er gjengitt i utvalgets utredning s. 25-26, og departementet viser til det. Straffenivået må være i samsvar med handlingenes grovhet og skadevirkninger, og må markere at samfunnet ser alvorlig på denne type handlinger. Av hensyn til tilliten til rettssystemet er det dessuten viktig at straffutmålingen i saker som disse ikke er slik at den kommer i strid med den alminnelige rettsoppfatning.
Dette blei følgd opp av justiskomitéen i Stortinget, som i Innst.O.nr.92 (1999-2000) side 19 blant anna uttalte:
Komiteen viser til at departementet mener at straffenivået for alvorlige seksuelle overgrep mot barn gjennomgående fremdeles synes å være for lavt. Komiteen viser til at slike lovovertredelser innebærer meget grove krenkelser av barnas fysiske og psykiske integritet, og det er dokumentert at de kan ha svært omfattende, alvorlige og til dels langsiktige skadevirkninger for ofrene. Komiteen har ved flere anledninger uttalt at den ønsker en skjerping av straffeutmålingen. Komiteen mener at straffeutmålingen i mange tilfeller ikke er i overensstemmelse med den alminnelige rettsoppfatning, og at det er viktig at straffutmålingen skjerpes, slik at den står i forhold til forbrytelsens grovhet. Komiteen forventer at domstolene følger opp komiteens synspunkter.
I Innst.O.nr.72 (2004-2005) om ny straffelov, den alminnelege delen, uttalte justiskomitéen i punkt 10.2.2 at straffenivået for seksuallovbrot hadde blitt heva av domstolane, men at det framleis var for lågt, også i saker om seksuelle overgrep mot born. Justiskomitéen uttalte blant anna:
Lovgiver har over tid vært opptatt av å heve straffen i saker som gjelder integritetskrenkelser. Man har særlig vært opptatt av dette for seksuallovbrudds vedkommende. Komiteen har registrert at straffenivået er hevet noe som en følge av dette, men mener fortsatt at straffenivået, særlig i saker som gjelder voldtekt og seksuelle overgrep mot barn, er for lavt.
Lagmannsretten viser vidare til Rt-2009-1412 avsnitt 13 – 19 der førstvoterande i Høgsterett meir detaljert gjer greie for den konkrete prosessen som var bakgrunnen for utsegnene om «normalstraffenivået» i Prop. L (2009-2010). Rt-2009-1412 gjaldt brot på straffelova § 195 og § 197. Høgsteretts vurderingar i dommen når det gjeld spørsmålet om auke i straffenivået har likevel også interesse for saker om andre seksuallovbrot mot born.
Sjølv om Høgsterett i Rt-2009-1412 slo fast at det ikkje var høve til å leggja vekt på utsegner frå lovgjevar som kjem etter at den straffbare handlinga fann stad, går det også fram at Høgsterett meiner at det er høve til å leggja vekt på etterfølgjande kunnskap om skadeverknadene av seksuallovbrot mot born. Lagmannsretten viser til avsnitt 26-28 i avgjerda, der det heiter:
Når domstolene utmåler straff, er utgangspunktet at saken bedømmes ut fra forholdene slik de fortoner seg på domstidspunktet. Retten kan for eksempel ta hensyn til etterfølgende forhold knyttet til domfeltes person og livsførsel, som kan ha negativ betydning for ham ved straffutmålingen.
Vår sak gjelder et rettsområde hvor domstolene over tid gradvis har skjerpet straffene. Dette har blant annet skjedd ut fra økende kunnskap om de langvarige skadevirkninger som seksuelle overgrep mot barn kan ha. Det er nivået slik det fremstår på domstidspunktet som da er det aktuelle. Har nivået blitt skjerpet i den tiden som har gått siden gjerningstidspunktet, må domfelte finne seg i å bli bedømt etter denne strengere målestokk.
En straffskjerpelse som gjøres ut fra forhold knyttet til tiden etter gjerningstidspunktet, vil alltid ha i seg et moment av tilbakevirkning. Dette er likevel en tilbakevirkning som rettslig sett er akseptabel. Men det er grunn til å understreke at domstolene i slike tilfeller, nettopp ut fra behovet for å dempe tilbakevirkningen, vil foreta en gradvis justering av straffenivået, jf. Rt-1994-1552.
Lagmannsretten viser til at det på denne bakgrunnen er riktig å leggja vekt på den gradvise straffskjerpinga som skjedde utover 2000-talet, og på den kunnskapen samfunnet i dag har om alvoret i saker om seksuelle overgrep mot born. Dette gjer at rettspraksis frå første halvdel av 2000-talet i mindre grad gjev rettleiing om straffenivået. Det er relativt få avgjerder frå Høgsterett og lagmannsrettane som er eigna til å kasta lys over det konkrete straffenivået i 2008 for brot på straffelova § 196.
Lagmannsretten meiner at dom inntatt i Rt-2013-188 er av interesse. Saka gjaldt blant anna eitt brot på straffelova § 196. Handlinga skjedde i juli 2008 då domfelte var 28 år. Han hadde seksuell omgang med ein 15 år og 3 månader gamal gut. Den seksuelle omgangen var oralsex som etter straffelova § 206 blir jamstelt med samleie. Domfelte hadde tillitsverv i ungdomsorganisasjonen til eit politisk parti, og den seksuelle omgangen skjedde i samband med overnatting på eit hotell før avreise til ein leir i regi av partiet. Fornærma kjente domfelte gjennom partiet. Fornærma var sterkt påverka av alkohol. Førstvoterande i Høgsterett uttalte at dette tilhøvet isolert sett tilsa ei straff på fengsel i seks månader. Førstvoterande gav uttrykk for at det hadde «atskillig vekt i straffskjerpende retning at han som en betrodd tillitsvalgt forgrep seg mot et sterkt alkoholpåvirket 15-årig medlem […]»
I Rt-2005-126 blei straffa sett til fengsel i 120 dagar for eitt tilfelle av seksuell omgang ved samleie. Domfelte var ein 30 år gamal mann og den fornærma ei jente på 14 år og 11 månader. Handlinga skjedde i august 2003. Partane var ikkje kjærastar, og domfelte hadde før den seksuelle omgangen servert den fornærma alkohol. Det blei ikkje nytta prevensjon. I straffminkande retning blei det lagt vekt på at domfelte straks hadde vedgått samleiet.
Forsvarar har blant anna vist til Rt-2010-1421. Saka gjaldt seksuell omgang ved oralt og vaginalt sameleie med ei jente på 14 år og 5 månader. Domfelte var 25 år på gjerningstidspunktet. Handlinga skjedde i mai 2009. Domfelte og fornærma hadde kome i kontakt via internett. Domfelte er i dommen omtalt som umoden, og det blei lagt til grunn at han hadde liten seksuell erfaring. Høgsterett sette straffa til fengsel 45 dagar. Det blei lagt vekt på at domfelte hadde tilstått utan atterhald. Førstvoterande uttalte at det i praksis frå Høgsterett var etablert eit straffenivå på fengsel i 60 dagar for samanliknbare saker. Lagmannsretten meiner at sakstilhøvet i Rt-2010-1421 er av ein annan karakter enn sakene i Rt-2005-126 og Rt-2013-188 ved at det i langt mindre grad synest å vera tale om element av utnytting frå domfelte si side. Lagmannsretten meiner difor at Rt-2010-1421, og det straffenivået som er omtalt der, er av mindre interesse.
Aktor har blant anna vist til dom frå Gulating lagmannsrett 11. september 2012 (LG-2011-170039). Ein 52 år gamal mann blei dømd til fengsel i 1 år og 6 månader for fleire seksuallovbrot mot mindreårige. Han hadde planmessig kome i kontakt med mindreårige jenter via internett og fått desse til å senda han nakenbilete. Han blei dømd for eitt tilfelle av seksuell omgang ved samleie med ei jente som var nær 16 år. Dette skjedde i april 2008. I dommen er det i straffskjerpande retning lagt vekt på at handlemåten til domfelte syntes «meget planmessig» og at det syntes som om han medvite hadde søkt kontakt med «svakerestilt ungdom».
Lagmannsretten vil etter dette gå over til å drøfta den konkrete straffutmålinga.
Lagmannsretten meiner at dei tilhøve som A er dømd for, viser at han planmessig brukte internett for å koma i kontakt med unge jenter med sikte på å oppnå seksuell omgang med desse. Han gav ved fleire høve uriktig informasjon om eigen alder i kontakten på internett. Lagmannsretten legg til grunn at A andsynes alle dei tre fornærma under tiltalen post I var pådrivaren for at partane skulle treffast. Framgangsmåten var tilnærma den same ved alle handlingar under tiltalen post I.
A oppsøkte den fornærma i nærleiken av heimstaden til jenta, og tok henne så med til ein skjerma stad i friluft der han gjennomførte vaginalt samleie. Ved eitt høve skjedde samleie i bilen til A. Samleia var planlagt av A, noko som blir illustrert av at han ved fleire høve hadde tatt med seg pledd eller presenning, som blei brukt som liggjeunderlag ved samleia. Lagmannsretten legg til grunn at A medvite og systematisk utsette dei fornærma for situasjonar der han etablerte eit psykologisk overtak som gjorde at han oppnådde seksuell omgang ved samleie. Dei fornærma har forklart at sjølv om det ikkje blei brukt vald eller trugsmål, så opplevde dei at dei ikkje hadde noko reelt val i situasjonen. Dei fornærma var born og hadde ikkje føresetnader for å verja seg mot den planmessige utnyttinga frå A.
Lagmannsretten meiner det er straffskjerpande at kondom ikkje blei nytta ved nokon av samleia. A hadde sædavgang ved alle tilfelle. Dei fornærma blei utsett for risiko for graviditet og kjønnssjukdom.
Lagmannsretten legg til grunn at overgrepa har påført alle dei tre fornærma vanskar.
Fornærma B har forklart til lagmannsretten at ho før ho møtte A berre hadde beskjeden seksuell røynsle, frå eit forhold til ein jamnaldrande kjærast. Ho forklarte at ho etter å ha møtt A gjekk inn i ein periode der ho sleit med eigen seksualitet, og der ho hadde seksuell omgang med fleire andre menn som ho kom i kontakt med via internett. Ho forklarte at sex berre blei ein «ting», som det ikkje var så farleg med. Ho forklarte at ho i ettertid har reagert både med å bli sint og lei seg over det A gjorde, og at ho ikkje har klart å ta skulefag i samsvar med kva ho hadde planlagt for å få generell studiekompetanse. Ho forklarte vidare at det var ei særleg påkjenning å vita at A hadde nakenfotografi av henne som viste andletet på ein måte som gjer det mogleg å kjenna henne att. Ho forklarte at ho var redd for at fotografi kunne vera på avvege.
Fornærma D har forklart til lagmannsretten at ho var utan seksuell erfaring før møtet med A. Ho blødde frå underlivet i to dagar etter overgrepet, og hadde smerter i om lag ei veke. Ho har hatt vanskar kjenslemessig i etterkant, blant anna knytt til kontakt med kjærast. Etter at ho blei kontakta av politiet i samband med etterforskinga av sakskomplekset, har ho gått til psykolog for samtalar. Ho forklarte at det var ei særleg påkjenning å vita at A hadde nakenbilete av henne som viste andletet slik at ho kunne kjennast att. Fornærma D forklarte at ho har fullført utdanning som kokk.
Fornærma C har forklart til lagmannsretten at ho er kjenslemessig prega av overgrepa, og at ho tenkjer mykje på det som har skjedd. Ho har vore i kontakt med to ulike støttesenter for oppfølging. C har vidare forklart at ho også i forkant av overgrepa hadde det vanskeleg ved at ho blei mykje mobba på skulen og ved at det var ulike vanskar i den nære familien. Ho har ikkje kunna søkt støtte frå familien i samband med saka fordi ho ikkje har nær familie som kan gje henne slik støtte.
Lagmannsretten legg forklaringane til dei fornærma, slik desse er referert ovanfor, til grunn for straffutmålinga. Lagmannsretten meiner at det er tale om skadeverknader hos dei fornærma som er typiske ved denne typen overgrep.
Lagmannsretten meiner at sterke allmennpreventive omsyn gjer seg gjeldande i saka. Lagmannsretten viser til at gjerningspersonen er ein godt vaksen mann som har brukt internett målmedvite for å oppnå seksuell omgang med born. Gjerningspersonen har handla ut frå ein plan både i kontakten på internett og i sjølve møta med dei fornærma. Det er tale om planmessig utnytting. Framgangsmåten til A er kvalifisert straffverdig. For å synleggjera alvoret i denne typen saker er det nødvendig med ein streng reaksjon.
A vedgjekk i tingretten samleie med B og C, medan han nekta for at det skjedde samleie med D. Når det gjaldt B og C, nekta han for straffeskuld ut frå eit synspunkt om at han var ukjent med at dei var under 16 år, og at han ikkje kunne klandrast for manglande kjennskap til alderen. Lagmannsretten meiner at det i straffminkande retning ikkje kan leggjast vekt på at nokre av dei faktiske omstenda blei vedgått av A. Lagmannsretten meiner at det ikkje er tale om ei tilståing som er relevant ved straffutmålinga, og viser blant anna til at bevisføringa for tingretten måtte leggjast breitt opp som følgje av manglande vedkjenning av straffeskuld, og at dette var ei særleg påkjenning for dei fornærma.
Samanlikna med sakstilhøvet i Rt-2013-188 meiner lagmannsretten at det ligg føre skjerpande omstende. Dette gjeld også om ein ser på kvart einskilt overgrep utført av A isolert. Lagmannsretten meiner at det ut frå allmennpreventive omsyn er grunn til reagera like strengt på målmedviten bruk av internett av vaksne gjerningspersonar for å oppnå seksuell omgang med born, som tilfelle der gjerningspersonen misbruker ein tillitsposisjon, slik det var tale om i Rt-2013-188. Dei fornærma som blei utsett for overgrep frå A, var ikkje påverka av rus, men dei var likevel i situasjonar – skapt av gjerningspersonen – der dei var særleg sårbare. Når det i tillegg er tale om tre ulike fornærma og til saman sju tilfelle av seksuell omgang ved samleie, må straffa setjast vesentleg strengare enn i Rt-2013-188. Lagmannsretten legg særleg vekt på at A har utvist ei planmessig åtferd.
Ved straffutmålinga skal det også leggjast vekt på at A dessutan blir dømd for brot på straffelova § 204 a første ledd bokstav a, straffelova § 200 andre ledd andre punktum, straffelova § 201 bokstav c, straffelova § 201 bokstav b og våpenlova § 33 første ledd første punktum jf. § 8 første ledd. Brotet på våpenlova er av tingretten vurdert etter straffelova § 63 andre ledd. Lagmannsretten er samd i dette.
A er dømd for brot på straffelova § 204 første ledd bokstav a ved at han hadde seksualiserte foto av blant anna dei fornærma B og D. Eitt foto viste nærbilete av samleie som A hadde med B. Lagmannsretten viser til tingrettens dom side 7. Han er også dømd for å ha forleda B og D til å utvisa seksuelt krenkjande åtferd, jf. straffelova § 200 andre ledd andre punktum. Lagmannsretten viser til tingrettens dom side 8. Lagmannsretten meiner at desse omstenda førte med seg ei tilleggspåkjenning for B og D som det skal takast omsyn til ved straffutmålinga. Lagmannsretten viser til tidlegare omtalte dom inntatt i Rt-2013-188, der Høgsterett uttalte at brotet på straffelova § 196 isolert sett tilsa ei straff på fengsel i seks månader. Domfelte i den saka hadde også fått unge gutar til å visa seg fram i seksualiserte situasjonar føre webkamera, og han hadde filma/fotografert unge gutar med skjult kamera. Høgsterett sette på denne bakgrunnen den samla straffa til fengsel i sju månader.
Lagmannsretten har funne straffeutmålinga vanskeleg fordi det ikkje synest å vera saker frå Høgsterett som er direkte samanliknbare. Samanlikna med sakstilhøvet i den omtalte saka frå Gulating lagmannsrett (LG-2011-170039), meiner lagmannsretten at vi står overfor eit klart meir alvorleg tilfelle.
Lagmannsretten meiner at den straffa som blei utmålt av tingretten, er for streng ut frå kva som var straffenivået i 2008.
Lagmannsretten meiner at straffa passande kan setjast i samsvar med aktors framlegg for lagmannsretten til fengsel i to år og fire månader. Både forsvarar og aktor har gjeve uttrykk for at det er grunnlag for å utsetja fullbyrdinga av deler av straffa fordi etterforskinga har tatt for lang tid. Saka blei meldt til politiet i juni 2010. Aktor har opplyst at pr. mai 2011 hadde alle dei fornærma gjeve forklaring til politiet, og at saka burde ha vore ferdig etterforska våren 2011. Tiltale blei først tatt ut i oktober 2012. Aktor har opplyst at dette truleg skuldast manglande koordinering mellom ulike politidistrikt under etterforskinga. Lagmannsretten er samd i at tidsbruken i etterforskingsfasen har vore for lang, og at dette tilseier at fullbyrdinga av åtte månader av fengselsstraffa blir utsett. Dette er i samsvar med påstanden til aktor.
Oppreisningserstatning:
Høgsterett har i Rt-2013-727 drøfta utmåling av oppreisningserstatning i saker om seksuelle overgrep mot born. Det kan ved utmålinga ikkje opererast med noko normalnivå. Det er stor variasjon når det gjeld kor alvorlege slike saker er, og det skal skje ei individuell vurdering av kvar sak. Det konkrete tilfellet i Rt-2013-727 gjaldt brot på straffelova § 195 og gjerningspersonen var 18 år på gjerningstidspunktet. Den fornærma var ca 13 og eit halvt år, og det var tale om eitt vaginalt samleie. Oppreisningserstatninga blei sett til kr 75 000. Eit mindretal på to dommarar meinte at oppreisningserstatninga burde setjast til kr 90 000.
Lagmannsretten har under straffutmålinga ovanfor omtalt dom inntatt i Rt-2013-188. Den fornærma hadde her blitt tilkjent kr 60 000 i oppreisningserstatning av lagmannsretten. Anke frå domfelte over oppreisningserstatninga blei nekta fremja av Høgsteretts ankeutval.
Lagmannsretten legg til grunn at alle dei tre fornærma har blitt påført vanskar som følgje av overgrepa til A. Lagmannsretten viser til faktum som er lagt til grunn under straffutmålinga.
Lagmannsretten meiner at det ved utmålinga av oppreisningserstatning er riktig å leggja vekt på graden av skuld hos skadevaldar. Lagmannsretten meiner at A andsynes alle dei tre fornærma har handla kvalifisert klanderverdig ved at han har gått fram planmessig både i forkant og under sjølve overgrepa. Når det gjeld B og D, legg lagmannsretten vekt på at A har fått desse til å senda han nakenbilete som skildra under straffutmålinga, med risiko for at bileta skulle koma på avvege. Når det gjeld C, legg lagmannsretten vekt på at A var klar over at ho var særleg sårbar fordi ho hadde vore utsett for mobbing og hadde vanskelege familietilhøve. Til trass for dette gjennomførte A to overgrep i form av samleie.
Lagmannsretten meiner tingrettens utmåling av oppreisningserstatning på kr 100 000 til kvar av dei fornærma er riktig. Anken frå A blir etter dette forkasta.
Dommen er samrøystes.
Domsslutning
1. I tingrettens dom blir det gjort den endring at straffa blir sett til fengesel i 2 – to – år og 4 – fire – månader. Fullbyrdinga av 8 – åtte – månader blir utsett med ei prøvetid på 2 – to – år.
2. Anken over oppreisningserstatninga blir forkasta.
