fbpx

LH-2012-198280: Oppreisning etter seksuell omgang med barn under 16 år

En 21 år gammel mann ble i Tingretten dømt for å ha hatt seksuell omgang som kan likestilles med samleie med barn under 14 år. Lagmannsretten frifant tiltalte, men dømte ham for seksuell omgang med barn under 16 år, da fornærmede var 14 1/2 år da overgrepet fant sted. Oppreisning ble satt til 60 000 kroner.

 

Saken gjelder tiltale for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd andre straffalternativ, jf. § 206 – seksuell omgang som kan likestilles med samleie med barn under 14 år.

A, født 0.0.1992, er av statsadvokatene i Troms og Finnmark, ved statsadvokat Torstein Hevnskjel, den 26. juli 2012 satt under tiltale ved Nord-Troms tingrett for overtredelse av:
I Straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, jf. § 206-

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie. Med samleie likestilles innføring av penis i munn.

Grunnlag:

Ved en anledning i tidsrommet tirsdag 26. april – 30. juni 2011, i et soverom i ***vegen 00N i X, førte han en eller flere fingre inn i skjeden til B, født 0.0.1997, og fikk henne til å suge hans penis.
II Straffeloven § 196 første ledd-

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.

Grunnlag:

Ved flere anledninger i tidsrommet februar – juni 2011 i ***veien 00N i X hadde han samleie med C, født 0.0.1996.
III Straffeloven § 257 jf § 258

for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, idet det særlig er vektlagt hvorvidt det er forøvet ved innbrudd, gjelder betydelige verdier, er begått overfor en person på offentlig sted, om gjerningsmannen har vært forsynt med våpen, eller av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnsskadelig art

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

En gang i tidsrommet søndag 29. mai til tirsdag 31. mai 2011 i X banet han seg sammen med andre adgang til X skiklubb (***åsen skianlegg) sitt avlåste klubbhus ved å knuse ei vindusrute. Fra lokalet ble det blant annet borttatt en jakke og diverse matvarer.
IV Straffeloven § 292, jf § 291 første ledd-

for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, idet skadeverket anses som grovt, særlig fordi skaden er betydelig.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

En gang i perioden onsdag 1. juni – fredag 3. juni 2011 i X utøvde han sammen med andre skadeverk på Norsk Folkehjelps hytte i Z, ved blant annet å knuse flere vindusruter, tømme brannslukningsapparater inne i hytta, ødelegge et solcellepanel, med mer. Reparasjonskostnadene ble taksert til kr 150.000,-.
V Straffeloven § 291 første ledd, jf annet ledd-

for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Tirsdag 17. mai 2011 eller kort tid forut denne dato, i ***vegen 111 i X, utøvet han sammen med andre skadeverk på en hytte tilhørende D og E ved blant annet å slå hull i en ytterdør, slå hull i den ene veggen til utedoen, bryte opp døra til uthuset og tømme et brannslukningsapparat inne i hytta.

Nord-Troms tingrett avsa 22. november 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1992, dømmes for overtredelse av:
– straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ jf. § 206,
– straffeloven § 196 første ledd,
– straffeloven § 257 jf. § 258,
– straffeloven § 292 jf. § 291 første ledd og
– straffeloven § 291 første ledd jf. annet ledd

sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 4 -fire- år.

Til fradrag i straffen kommer 1 -en- dag for utholdt frihetsberøvelse i anledning saken, jf. straffeloven § 60 første ledd.
2. A, født 0.0.1992, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B, med kr 60.000 -sekstitusen-.
3. A, født 0.0.1992, dømmes til å betale oppreisningserstatning til C, med kr 50.000 -femtitusen-.
4. A, født 0.0.1992, dømmes til å betale erstatning til X skiklubb med kr 1.642 – ettusensekshundreogførtito-.
5. Oppfyllelsesfristen for punktene 2,3 og 4 er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
6. Saksomkostninger til det offentlige idømmes ikke.

A har erklært anke over Nord-Troms tingretts dom 22. november 2012. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalen post I og straffutmålingen. Det er også krevd ny behandling av det sivile kravet i domsslutningen punkt 2.

Hålogaland lagmannsrett besluttet 10. desember 2012 å henvise anken over bevisbedømmelsen. Tiltalebeslutningen post I er opprettholdt uendret for lagmannsretten.

Ankeforhandling ble holdt 15.-16. april 2013 i X. Tiltalte møtte den første dagen og ga forklaring. Han erklærte seg ikke skyldig til straff. Det ble avspilt tre dommeravhør og hørt fire vitner. For øvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som går fram av rettsboka.

Skyldspørsmålet

Lagretten har vært forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål.

Lagretten svarte nei på hovedspørsmålet, og tilleggsspørsmålet ble ikke besvart, jf. straffeprosessloven § 372 tredje ledd. Lagmannsretten – de juridiske dommerne – la kjennelsen til grunn.

Tiltalte skal frifinnes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd andre straffalternativ, jf. straffeloven § 206. Det vises til straffeprosessloven § 376.

Aktor la ned slik påstand:

A, født 0.0.1992, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, jf. § 206.

A, født 0.0.1992, dømmes for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Nord-Troms tingretts dom av 22. november 2012, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 1- ett – år.

Til fradrag i straffen kommer 1 – en – dag for utholdt frihetsberøvelse.

Forsvarer la ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte og frifinnes for oppreisningskravet.

Bistandsadvokaten la ned påstand om at anken over oppreisningskravet forkastes.

Straffutmåling

Lagmannsretten skal utmåle straff for de forhold som er endelig avgjort ved tingrettens dom, jf. straffeprosessloven § 348.

Tiltalte er 21 år og bor i en kommunal leilighet i ***veien 00N, 0000 Y. Han er arbeidssøker og mottar støtte fra NAV med 4 000 kroner per måned. Utgifter til husleie og strøm dekkes også av NAV. Han har ingen formue eller gjeld, er enslig og uten forsørgerbyrde. Han er ikke tidligere straffedømt. Han har forklart at han har arbeidet et par år på ***verksted, og at siktemålet er å skaffe seg fagbrev som ***mekaniker.

Tiltalte er ved tingrettens dom funnet skyldig i overtredelse av straffeloven § 196 første ledd for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år (post II), grovt tyveri fra X skiklubb (post III), grovt skadeverk på Norsk Folkehjelps hytte i Z (post IV), og skadeverk på en privat hytte i X (post V).

Det straffbare forhold i tiltalen post II er i tingrettens dom side 6 beskrevet slik:

Retten finner det videre bevist at tiltalte i perioden fra februar til juni 2011 i X ved flere anledninger hadde samleie med C, født 0.0.1996.

Retten har ved bevisvurderingen lagt vesentlig vekt på forklaringen til C. Hun har i dommeravhør 10. oktober 2011 forklart at hun ved en anledning i februar 2011 kom i kontakt med tiltalte i byen. De snakket sammen en stund, før hun ble med han hjem til hans daværende bopel i ***bygget. Der fikk hun servert mye alkohol, og ble etter hvert beruset. Tiltalte gjennomførte ved denne anledningen et vaginalt samleie med C. De innledet et kjæresteforhold som varte i omtrentlig fire måneder, hvor tiltalte jevnlig og ved flere anledninger gjennomførte vaginale samleier med C, samt at han ved flere anledninger fikk henne til å suge hans penis. C har også forklart at tiltalte ved ytterligere en anledning, i forbindelse med feiringen av hans 19-årsdag i mars 2011, gjennomførte et vaginalt samleie med henne mens hun var svært beruset etter å ha fått tilgang på alkohol hjemme hos han.

Fornærmede C har ved fri forklaring gitt en klar og troverdig forklaring og beskrivelse av relasjonen mellom tiltalte og henne selv, og hva denne relasjonen har innbefattet. Hennes forklaring understøttes av tiltaltes forklaring.

Tiltalte har i retten erkjent at han i den aktuelle perioden hadde et kjæresteforhold til C, som innbefattet at han i perioden gjennomførte flere vaginale samleier med henne. Han har forklart at han ikke husker første gangen han hadde sex med henne, og at han ikke kan huske hvorvidt hun har sugd hans penis. Han benekter imidlertid å ha hatt sex med henne når hun har vært beruset, selv om han også selv har drukket alkohol ved de samme anledninger. På grunnlag av fornærmedes forklaring finner ikke retten å feste lit til denne sistnevnte delen av tiltaltes forklaring.

C er født 0.0.1996, og hun var ca. 14 ½ år da forholdet, som må vurderes som ett sammenhengende straffbart forhold, fant sted. Forholdet rammes objektivt sett av straffeloven § 196 første ledd.

Tiltalte har forklart at han var kjent med C sin alder da han innledet det seksuelle forholdet til henne. Tiltalte har handlet forsettlig, idet han med viten og vilje har gjennomført den beskrevne seksuelle omgangen med et barn som han visste var under 16 år, og de subjektive vilkår for straff er også til stede.

Straffrihetsgrunnen etter straffeloven § 196 fjerde ledd er ikke anført og heller ikke aktuelt, da aldersspranget på 4 år og 8 måneder mellom tiltalte og fornærmede er for stort til at regelen kan komme til anvendelse, jf. Rt-2005-101, Rt- 2002-730 og Rt-2005-1651. Det er etter dette klart at tiltalte også blir å domfelle i samsvar med tiltalens post II.

Forholdene i tiltalepostene III, IV og V er i dommen side 7 og første avsnitt side 8 beskrevet slik:

Tiltalens post III:

På grunnlag av tiltaltes forklaring finner retten det bevist at han en gang i tidsrommet 29.-31. mai 2011 i X, sammen med F og G, banet seg adgang til X skiklubb (***åsen skianlegg) sitt avlåste klubbhus ved å knuse ei rute. Bakgrunnen for at de var enige om å bryte seg inn i klubbhuset, var at de ville ha tak i brus og/eller matvarer. Fra klubbhuset borttok de blant annet en jakke og diverse matvarer, herunder pølsebrød.

Forholdet rammes objektivt sett av straffeloven § 257 jf. § 258 idet tyveriet er forøvet ved innbrudd, og de subjektive vilkår for straff er også til stede, idet tiltalte handlet forsettlig og med vinnings hensikt. Han blir å domfelle i samsvar med tiltalens post III.

Tiltalens post IV:

På grunnlag av tiltaltes forklaring, som understøttes av illustrasjonsmappe av 30. juli 2011 fra åstedet og takstrapport av 16. juni 2011, finner retten det bevist at tiltalte sammen med noen kamerater, i tidsrommet 1.-3. juni 2011 utøvde skadeverk på Norsk Folkehjelps hytte i Z.

Tiltalte har forklart at han og kameratene var hjemme hos tiltalte, og at de der planla å bryte seg inn i denne hytta for å se etter øl eller sprit. Det var en av kameratene som hadde kjennskap til denne hytta som ligger frittliggende på fjellet, ca. 340 meter over havet, under ***tinden, og i en avstand av ca. 6 km fra mulighet for bilparkering i Z. De gikk til hytta, og brøt seg inn i denne ved å knuse flere vindusruter. De knuste også blant annet et utelys og et solcellepanel, og de utløste brannslukkingsapparater inne i hytta. Reparasjonskostnadene etter skadeverket på hytta ble taksert til kr 150.000.

Forholdet rammes objektivt sett av straffeloven § 292 jf. § 291 første ledd, idet skadeverket må anses som grovt særlig fordi den voldte skade er betydelig. De subjektive vilkår for straff er også til stede, idet tiltalte handlet forsettlig. Tiltalte blir følgelig å domfelle i samsvar med tiltalens post IV.

Tiltalens post V:

På grunnlag av tiltaltes forklaring, som understøttes av opplysninger i anmeldelse av 25. mai 2011 og illustrasjonsmappe av 24. mai 2011, finner retten det bevist at tiltalte sammen med noen kamerater, ved en anledning kort tid forut for 17. mai 2011, utøvde skadeverk på en fritidshytte tilhørende D og E. Hytta ligger i ***vegen 111.

Tiltalte har forklart at han var sammen med noen kamerater, og de bestemte seg for å bryte seg inn i hytta. De var på jakt etter alkohol og en sag. De slo blant annet hull i ytterdøra og i en vegg til utedoen. De brøt også opp døra til utedoen og uthuset, samt at de utløste et brannslokkingsapparat inne i hytta.

Forholdet rammes objektivt sett av straffeloven § 291 første ledd jf. annet ledd, og de subjektive vilkår for straff er også til stede. Fornærmede har begjært påtale, og tiltalte blir også å domfelle i samsvar med tiltalens post V.

Ved reaksjonsfastsettelsen er det domfellelsen etter tiltalen post II som veier tyngst – seksuell omgang med barn under 16 år. Forholdet ble begått etter endring av straffeloven av 25. juni 2010, hvor strafferammen for overtredelse av straffeloven § 196 ble økt fra fem til seks år. For straffbare handlinger begått etter at endringsloven trådte i kraft, skal domstolene fullt ut bygge på de forhøyede nivåer som er forutsatt i motivene til lovendringen. Det vises til Rt-2011-734 og Rt-2012-1261. Av forarbeidene til lovendringen framgår at straffenivået for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år bør skjerpes, særlig ved samleie, og at normalstraffen for seksuell omgang ved samleie, der det verken foreligger skjerpende eller formildende omstendigheter, bør være rundt fengsel i seks måneder. Det klare utgangspunktet er at straffen skal være ubetinget.

Ved lovendringen var siktemålet en generell heving av straffenivået for alle saker som omfattes av straffeloven § 196 første ledd. Saker etter bestemmelsen kan imidlertid være svært forskjellige, og graden av bebreidelse er ulik. Som framhevet i proposisjonen kan nærhet i alder og utvikling, samtidig som det eksisterer et kjæresteforhold mellom partene, få betydning for straffutmålingen.

I vår sak var fornærmede 14 år da forholdet fant sted mens tiltalte var fylt 19 år. Tingretten har vurdert forholdet som et sammenhengende straffbart forhold som innbefatter jevnlige vaginale samleier over en periode på ca. fire måneder, samt noen tilfelle av oral seksuell omgang med innføring av penis i munn. Tiltalte og fornærmede hadde et kjæresteforhold. Tingretten skriver videre (dommen side 11 første avsnitt):

Det er rettens oppfatning at forholdet i noen grad likevel bærer preg av utnyttelse fra tiltaltes side, og det vises her i særlig grad til de to tilfellene hvor han gjennomførte samleie med fornærmede C til tross for at hun var betydelig beruset. Samleiene ble gjennomført både med og uten kondom, men det må ut fra bevisførselen legges til grunn at fornærmede benyttet annen form for prevensjon i perioden når kondom ikke ble benyttet.

Lagmannsretten slutter seg til dette. Bevisførselen for lagmannsretten har bekreftet at det foreligger flere skjerpende omstendigheter. Fornærmede måtte ved flere anledninger suge tiltaltes penis selv om hun ga uttrykk for at hun ikke ønsket dette. I forbindelse med feiringen av sin 19-års dag i mars 2011, tok tiltalte fornærmede med seg på toalettet og gjennomførte vaginalt samleie med henne til tross for at hun var sterkt beruset. Selv om tiltalte og fornærmede var kjærester, hadde tiltaltes opptreden elementer av utnytting. Lagmannsretten ser det som særlig alvorlig at fornærmede bare var 14 år og 3 måneder da forholdet ble innledet, og at tiltalte ga henne tilgang på alkohol. Tiltalte visste hva han gjorde og at det ikke var lov.

Professor Knut Waterloo og spesialist i psykiatri Steinar Nilssen var oppnevnt som sakkyndige for Nord-Troms tingrett og avga rettspsykiatrisk erklæring 23. mai 2012. Konklusjonen var negativ i forhold til funn av betydning for spørsmål om psykose, bevisstløshet, psykisk utviklingshemming eller sterk bevissthetsforstyrrelse. Den rettsmedisinske kommisjon har ikke hatt noe å bemerke til erklæringen (brev av 9. juli 2012).

Det framgår av erklæringen at tiltalte har hatt en vanskelig oppvekst med rusmisbruk hos mor, også under svangerskapet. Tiltalte og moren ble mishandlet av mors tidligere samboer som var rusmisbruker. Tiltalte var plassert i fosterhjem fra han var ca. 5 år til ca. 18 år. Han ble mobbet på skolen, særlig i ungdomsskolen. Han har lese- og skrivevansker, og fikk spesialundervisning på skolen. Han har fått diagnosen F90. Forstyrrelser av aktivitet og oppmerksomhet diagnosen (ADHD) etter ICD-10.

Under vurdering punkt 3.4.2 uttaler de sakkyndige:

Det ble funnet noe svake, men aldersnormale prestasjoner på evnetesten WAIS-III med en total IQ på 80. Profilen er differensiert ved at det er betydelig svakere prestasjon på verbaldelen enn på utføringsdelen. Dette er i tråd med hans lese- og skrivevansker. På ikkeverbale delprøver som måler evne til resonnering og problemløsning er prestasjonene aldersgjennomsnittlige.

På de nevropsykologiske testene som måler evne til problemløsning, kognitiv fleksibilitet og resonnering oppnådde han aldersgjennomsnittlige prestasjoner.

I tillegg til svake verbale ferdigheter oppnår han svake prestasjoner ved måling av oppmerksomhet, konsentrasjon, arbeidsminne og prosesseringshastighet, noe som kan være i tråd med en ADHD-tilstand, eller F90 Hyperkinetisk forstyrrelse, etter ICD 10.

Sett ut fra prestasjonsnivå på evnetesten WAIS-III tilfredsstiller observanden ikke de diagnostiske kriteriene i ICD-10 for F70 Lett psykisk utviklingshemming (IQ 50-69). Dette er i samsvar med funn fra den nevropsykologiske undersøkelsen som viser aldersgjennomsnittlig evne til resonnering og problemløsning.

Etter lagmannsrettens syn kan ikke tiltaltes personlige forhold i en sak som denne, hvor allmenn- og individualpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende, tillegges særlig vekt i formildende retning. Straffeloven § 56 bokstav c kommer ikke til anvendelse.

Lagmannsretten mener at straffen etter tiltalen post II i utgangspunktet bør ligge på nærmere ett år fengsel.

Tiltalte ble pågrepet 5. oktober 2011 og ønsket ikke å forklare seg for politiet. Han ble ikke senere forsøkt avhørt. Under hovedforhandlingen i tingretten erkjente han seksuell omgang med fornærmede ved gjentatte anledninger og sa seg straffskyldig. Tiltalte skal ha strafferabatt som følge av erkjennelsen, jf. straffeloven § 59 andre ledd, men noe begrenset fordi erkjennelsen ikke gjaldt to samleier hvor fornærmede var sterkt beruset og flere tilfeller av innføring av penis i munn.

Forholdene i tiltalen post III – V ville isolert sett ført til en fengselsstraff på omkring 120 dager. Lagmannsretten vil presisere at det grove skadeverket på Norsk Folkehjelps hytte i Z gjaldt store verdier og må betegnes som alvorlig. Tiltalte har for alle disse postene gitt en uforbeholden tilståelse, og skal ha strafferabatt, jf. straffeloven § 59 andre ledd. Som tingretten uttaler har tilståelsen hatt prosessøkonomisk gevinst og gjort at bevisførselen for disse postene kunne begrenses.

Lagmannsretten har etter en samlet vurdering kommet til at straffen passende kan settes i samsvar med aktors påstand til fengsel i ett år. Tiltaltes vanskelige barndom og oppvekst og livssituasjon for øvrig inngår i helhetsvurderingen, men har i betraktning av sakens alvor ikke slik tyngde at det er grunnlag for å gjøre deler av straffen betinget. Til fratrekk i fengselsstraffen går en dag for frihetsberøvelse i anledning saken, jf. straffeloven § 60 første ledd. Straffeloven § 62 første ledd er brukt.

Oppreisningskravet

Bistandsadvokaten har på vegne av fornærmede B opprettholdt krav om oppreisning. Det anføres at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at tiltalte har begått slikt overgrep som beskrevet i tiltalen post I, og at oppreisningsbeløpet på 60 000 kroner som fastsatt av tingretten, bør bli stående.

Forsvarer har på vegne av tiltalte gjort gjeldende at det etter lagrettens frifinnende kjennelse ikke er grunnlag for oppreisning. Når tiltalte er frifunnet for straffekravet, er det ikke bevismessig dekning for at han har gjort det han er beskyldt for. Idømmelse av oppreisning i denne sak vil være i strid med uskyldspresumsjonen, EMK artikkel 6 nr. 2. Subsidiært anføres at oppreisningsbeløpet bør reduseres.

Kravet om oppreisningserstatning avgjøres av lagmannsrettens tre fagdommere.

Etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3, kan blant annet ofre for overgrep som beskrevet i straffeloven § 195 tilkjennes erstatning for «den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke økonomisk art» som overgrepet har medført. Tiltalte er frifunnet etter tiltalen post I for forsettlig overtredelse av straffeloven § 195 første ledd andre straffalternativ, jf. § 206, og lagmannsretten vil understreke at den videre drøftelse av oppreisningsspørsmålet ikke rokker ved frifinnelsen, jf. Rt-2007-40.

Lagmannsretten har kommet til at vilkårene for å tilkjenne fornærmede B oppreisning i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3, jf. straffeloven § 195 første ledd andre straffalternativ, jf. § 206 er oppfylt. Lagmannsretten er enig i lagrettens avgjørelse av skyldspørsmålet og har lagt denne til grunn. Det foreligger slik tvil om tiltalte har hatt seksuell omgang med B at han frifinnes for straffekravet.

Etter en samlet vurdering av bevisene finner imidlertid lagmannsretten klar sannsynlighetsovervekt for at B har vært utsatt for de seksuelle krenkelser fra tiltaltes side som hun har forklart seg om. Krenkelsen består i at tiltalte en gang i tidsrommet mellom påsken og sommeren 2011 førte en eller flere fingre inn i skjeden samt at han førte sin penis inn i munnen hennes og fikk henne til å suge hans penis. B var på dette tidspunkt 13 ½ år og tiltalte 19 år. Handlingene fant sted i en seng på soverommet i tiltaltes leilighet.

Om faktum gjengis fra tingrettens dom:

… I dommeravhør av 10. november 2011 forklarte B at hun ved to anledninger har overnattet hos tiltalte, og at den første gangen var da han bodde i ***bygget, og at hun da deltok på en bursdagsfest. Det hadde ikke skjedd noe mellom tiltalte og henne ved denne anledningen. Neste gang var ved en anledning i tidsrommet mellom påsken og sommeren 2011. Hun hadde rømt hjemmefra, og dro med tiltalte og flere andre til hans nåværende bopel. Hun sov der to netter. Samme dagen hun kom dit, var de på en kiosk for å kjøpe mat og godteri. Det ble kjøpt sjokomelk, og tiltalte gav overfor B uttrykk for at hun skulle få sjokomelka dersom hun sugde han. Senere, da B la seg for å sove inne på tiltaltes soverom, var tiltalte der sammen med henne. Han begynte å snakke om sjokomelka, og han begynte å ta på henne, kysse henne på halsen, og sa «kom igjen, kom igjen». Hun var motvillig, men han fortsatt å ta på henne. Han «fingra» henne ved at han stakk fingre inn i hennes skjede, og han fikk henne til å suge hans penis. Dette ble avsluttet etter litt, da hun ikke ville mer. Hun forklarte også at de ikke hadde «pult».

Fornærmede B fortalte det samme da hun den 12. september 2011 møtte sammen med C hos politiet i X for å anmelde tiltalte for seksuelle overgrep. B hadde da en samtale med politibetjent Ilja Andreas Ingebrigtsen som var på arbeid ved krimvakta. Politibetjent Ingebrigtsen har i retten forklart at B ved denne anledningen fortalte at hun en gang i tidsrommet mellom påsken og sommeren 2011 hadde rømt hjemmefra. Hun hadde da dratt til tiltalte, som hun kjente litt fra før, og som hun hadde felles venner med. Hos tiltalte hadde hun følt seg presset til å utføre seksuelle handlinger på og med tiltalte. Det fremkom i samtalen at dette hadde skjedd en gang og det som hadde skjedd var at hun hadde utført oralsex på han og at han hadde «fingra» henne, men de hadde ikke «pult».

Lagmannsretten har ved bevisvurderingen lagt særlig vekt på fornærmedes forklaringer, første gang 12. september 2011 da hun møtte på X politistasjon sammen med C for å anmelde forholdet og andre gang i dommeravhør 10. november 2011.

Vitneforklaringen til fornærmedes far, H, støtter opp om hennes forklaring. Han forklarte at han ved en anledning våren 2011 var på tiltaltes daværende bolig i ***bygget og hentet sin datter. Hun var da sammen med flere på samme alder, og de hadde overnattet hos tiltalte. Han forklarte også at fornærmede ved en anledning etter dette – en gang i tidsrommet mellom påsken og sommeren 2011 – hadde rømt hjemmefra og var borte i to netter. Han etterlyste henne gjennom politiet, og hun kom til rette ved at politiet plukket henne opp i X sentrum. H fikk i den forbindelse opplyst at politiet hadde kunnskap om at fornærmede hadde oppholdt seg hos tiltalte. Fornærmede har i ettertid fortalt sin far og gitt uttrykk for at hun ikke burde sovet hos tiltalte og delt seng med ham. Forklaringen til C underbygger forklaringen til B. C hadde fått høre av en bekjent at tiltalte hadde hatt seksuell omgang med B og reagerte med sinne. B skal ha svart at hun ikke var klar over at C var kjæreste med tiltalte. Forklaringene som I og J har gitt i dommeravhør 9. og 11. april 2013 støtter også opp om B sin forklaring.

At tiltalte er domfelt for gjentatte ganger å ha hatt seksuell omgang med C er etter lagmannsrettens syn også egnet til å underbygge B sin forklaring. Lagmannsretten viser videre til at det gjennom forklaringene til de mindreårige jentene er framkommet at de traff på tiltalte på P*** i X sentrum etter skoletid og ble med til leiligheten hans hvor det var tilgang på røyk og alkohol.

Det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at Bs forklaring om hendelsen er riktig. Under bevisføringen ble det også presentert opplysninger som kan være egnet til å skape tvil om dette, blant annet ved at hun i dommeravhøret ikke gir en nærmere og mer presis beskrivelse av hva som faktisk skjedde, og at det gikk lang tid før forholdet ble anmeldt. Lagmannsretten finner imidlertid ikke at dette eller andre momenter er egnet til å rokke ved vurderingen av at beviskravet for oppreisningserstatning er oppfylt.

Oppreisningserstatningen skal fastsettes etter en bred skjønnsmessig helhetsvurdering hvor blant annet handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de påførte skadevirkninger skal tillegges vekt. Ved den konkrete utmålingen av oppreisningen er lagmannsretten enig med tingretten og finner ikke grunn til å redusere beløpet.

Saksomkostningsansvar ilegges ikke.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. A, født 0.0.1992, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd andre straffalternativ, jf. § 206.
2. For de forhold som er rettskraftig avgjort ved Nord-Troms tingretts dom av 22. november 2012 settes straffen til fengsel i 1 – ett – år. Straffeloven § 62 første ledd er brukt. Til fratrekk i straffen går 1 – en – dag for utholdt frihetsberøvelse i anledning saken, jf. straffeloven § 60.
3. A, født 0.0.1992, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 60.000 – sekstitusen – kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.

👤 Av bistandsadvokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!