fbpx

LE-2012-48690: Oppreisning etter seksuell handling mot barn

To menn ble dømt til henholdsvis 60 og 75 dager fengsel for seksuell handling mot barn. Fornærmede var under 16 år da hun ble utsatt for overgrep. De to tiltalte ble også dømt til å betale 25 000 kroner i oppreisning hver til fornærmede.

 

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Oslo statsadvokatembeter 21. juli 2011 er B satt under tiltale ved Nedre Romerike tingrett for overtredelse av:

Straffeloven § 200 annet ledd første punktum

for å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år

Grunnlag:

Ved flere anledninger i løpet av 2007 i –veien 0 i X, befølte han C, født 0.0.1995, på brystene og/eller kroppen, samt kysset henne på munnen.

Nedre Romerike tingrett avsa 20. desember 2011 dom med slik slutning:
1. B, født 0.0.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum til fengsel i 60 – seksti – dager.

Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år.
2. B, født 0.0.1962, dømmes til å betale oppreisning til C, født 0.0.1995, med kroner 25 000 – tjuefemtusen – innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.
3. B, født 0.0.1962, dømmes til å betale kroner 3 000 – tretusen – i saksomkostninger.

Dommen var enstemmig.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Oslo statsadvokatembeter 21. juli 2011 er A satt under tiltale ved Nedre Romerike tingrett for overtredelse av:

Straffeloven § 200 annet ledd første punktum

for å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år

Grunnlag:

Ved minst to anledninger i perioden sommeren 2008 til høsten 2009 på ulike steder i i X, befølte han C, født 0.0.1995, på brystene og/eller kroppen, samt forsøkte å få henne til å beføle hans penis. Han kysset henne også på munnen.

Tiltalen er gjengitt slik den lyder etter rettelser foretatt av møtende aktor i tingretten.

Nedre Romerike tingrett avsa 25. januar 2012 dom med slik slutning:
1. A, født 0.0.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum til en straff av fengsel i 75 – syttifem- dager.

Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år.
2. A, født 0.0.1976, dømmes til å betale oppreisning til C med kr 25.000 – tjuefemtusen- innen 2 – to- uker fra forkynnelsen av denne dom.
3. A dømmes til å betale kr 3000 – tretusen- i saksomkostninger til det offentlige.

Dommen var enstemmig.

Både B og A har erklært anke over dommene for så vidt gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Det ble også begjært ny behandling av de sivile krav. Eidsivating lagmannsrett besluttet den 23. mars 2012 å henvise ankene til ankeforhandling. Ankene er forent til felles behandling, jf. straffeprosessloven § 13 annet ledd.

Ankeforhandling berammet til avholdelse 28. og 29. august 2012 ble utsatt på grunn av sykdom hos en av de tiltalte. Omberammet ankeforhandling ble avholdt i Lagmannsrettens hus på Eidsvoll 5. og 6. desember 2012. B og A møtte sammen med sine forsvarere og avga forklaring. Det ble avhørt 9 vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Tiltalebeslutningene er opprettholdt uendret for lagmannsretten.

Aktor nedla slik påstand for så vidt gjelder B:
1. B, født 0.0.62, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første straffalternativ til fengsel i 60 – seksti dager.

Fullbyrdelsen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år.
2. B dømmes til å betale saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn.

Aktor nedla slik påstand for så vidt gjelder A:
1. A, født 0.0.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første straffalternativ til fengsel i 75 – syttifem – dager.

Fullbyrdelsen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn.

Bistandsadvokaten nedla påstand om at ankene over de sivile krav forkastes.

Advokat Svensson nedla påstand om at B frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.

Advokatfullmektig Berven nedla påstand om at A frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.

Lagmannsretten bemerker:

Skyldspørsmålet

B er født 0.0.1962 og bor i —vei 71, 0000 Oslo. Han er gift og er far til fire barn, hvorav ett av barna bor sammen med tiltalte. B er sykmeldt og mottar ca. 16 000 kroner per måned i arbeidsavklaringspenger fra NAV. Han er uten formue.

A er født 0.0.1976 og bor på —, 0000 Y. Han er far til to barn. A er for tiden uten arbeid og får utbetalt arbeidsavklaringspenger fra NAV med ca. 21 000 kroner per måned. Han eier fast eiendom og har gjeld på om lag 1,9 millioner kroner.

Etter bevisførselen legger lagmannsretten følgende faktum til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil:

Tiltalte B var en venn av fornærmede Cs far. De hadde blitt kjent med hverandre gjennom jobben i et busselskap. Både B og fornærmedes familie er kurdere. B var ofte på besøk og ble en nær venn av familien. Han hadde tilsyn med fornærmede og passet henne da fornærmedes mor var i Iran i forbindelse med en nyretransplantasjon, og faren var på jobb.

Retten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at B, ved flere anledninger i løpet av 2007, kysset fornærmede på munnen og befølte henne på brystene. Fornærmede fylte 12 år høsten 2007. Handlingene skjedde hjemme hos fornærmede, hjemme hos B og i forbindelse med familiebesøk. Befølingen skjedde utenpå klærne. B forsøkte også å komme innenfor hettejakken til fornærmede ved å dra ned glidelåsen. Ett av tilfellene skjedde mens fornærmedes mor var i Iran. B passet fornærmede. Fornærmedes bror, D, var på skolen. Fornærmede og B satt sammen i sofaen da B befølte henne på brystene. Fornærmede følte det ubehagelig og hun gikk ut og ventet på broren i uteboden til broren kom hjem fra skolen.

Lagmannsretten legger til grunn, som forklart av fornærmede, at det dreier seg om minst 10 episoder. Fornærmede ba B slutte, men turte ikke å fortelle det til noen. Hun var redd for hvordan familien ville reagere. Fornærmede fryktet at familien ville sette i gang hevnaksjoner, for eksempel utføre æresdrap. Hun var også redd for at hennes og familiens ære skulle bli skadelidende, dersom det ble kjent at noen hadde utsatt henne for overgrep. Fornærmede har forklart at det i det kurdiske miljøet er en vanlig holdning at den som blir utsatt for overgrep er «skitten» og at vedkommende blir stemplet som «hore».

Handlingene opphørte da B reiste til Iran for å hente sin nye kone. Kona kom til Norge 16. januar 2008. B reiste til Iran noe tid forut for dette, i slutten av 2007. B har forklart at han tilbragte mye tid i Iran i løpet av 2007. Han har imidlertid forklart at han var i Norge fra august 2007 og frem til han reiste til Iran mot slutten av året. Lagmannsretten legger til grunn at handlingene har skjedd i løpet av denne perioden.

I 2008 betrodde fornærmede seg til E. E har vært samboer med, og har to barn med tiltalte A. A ble kjent med fornærmedes far i 2007. De var arbeidskollegaer og A ble en god venn av familien. A var ofte på besøk og fornærmede og familien var også på besøk hos A og E. Fornærmede fortalte E at en ikke navngitt venn av familien hadde tatt henne på brystene. E fikk senere vite at det var B som var gjerningsmannen. Det er noe uklart når denne samtalen fant sted. Det var imidlertid etter at Bs overgrep opphørte. E fortalte A hva B angivelig hadde gjort mot fornærmede.

Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn som bevist utover enhver rimelig tvil at A, noe tid etter at han hadde fått vite hva B hadde gjort mot fornærmede, ved flere anledninger i perioden fra sommeren 2008 til høsten 2009, befølte fornærmede på brystene utenpå klærne og kysset henne. Ved en anledning forsøkte A også å få fornærmede til å beføle hans penis. Fornærmede fylte 13 år høsten 2008.

Den første hendelsen fant sted i fornærmedes hjem. Fornærmedes far var på taket for å «fikse» parabolantennen. A ringte på, fornærmede slapp han inn og de var alene i huset. A kysset fornærmede og begynte å «klå» på brystene hennes.

En annen episode skjedde i forbindelse med at fornærmede og broren var på Elkjøp på Lørenskog. Etter å ha vært inne i butikken, møtte de tilfeldigvis A utenfor. Fornærmedes bror gikk inn i butikken igjen. Fornærmede ble med A inn i hans bil. A parkerte bilen i parkeringsanlegget. A begynte å «klå» på fornærmede. Han åpnet deretter buksesmekken og forsøkte å dra fornærmedes hånd mot sin penis. Fornærmede begynte å gråte. A kysset fornærmede på munnen, mens han holdt hånden hennes fast. Episoden opphørte da fornærmedes bror ringte opp fornærmede på fornærmedes telefon.

En annen episode fant sted i forbindelse med et nyttårsselskap ved årsskiftet 2008/2009. Det var mange gjester i huset, men ingen i gangen der fornærmede stod. A gikk forbi fornærmede. I forbindelse med at han passerte henne, befølte han henne på brystene. Han plasserte håndflatene rett på brystene hennes. Det var ingen tilfeldig kontakt, men en bevisst berøring med håndflatene.

Fornærmede har videre forklart at A har befølt henne på brystene utenpå klærne flere ganger, både i hennes hjem og hos A. Handlingene opphørte høsten 2009. Det var noe tid før fornærmedes bror oppdaget at A, den 19. november 2009, sendte to tekstmeldinger til fornærmedes mobiltelefon med slikt innhold oversatt til norsk:

Er du fortsatt sammen med F?

Hvorfor er du sånn, du kan ikke være sammen med ham, dersom du vil være sammen med meg. Du må bare være min.

Ved bevisvurderingen har lagmannsretten lagt vesentlig vekt på fornærmedes forklaring. Lagmannsretten finner hennes forklaring troverdig, og har ikke funnet grunnlag for å trekke den i tvil. Hun har, sett hen til hennes alder og tidsforløpet, forklart seg konkret og detaljert og om de vesentlige detaljer har hun forklart seg konsistent over tid. At det i ettertid er vanskelig å skille hendelsene fra hverandre og tidfeste dem eksakt, endrer ikke lagmannsrettens vurdering. Det dreier seg om flere episoder begått over et forholdsvis langt tidsrom.

Fornærmedes forklaring støttes av øvrige bevis i saken. Det vises blant annet til tekstmeldingene som A sendte til fornærmedes telefon, jf. ovenfor. Fornærmede hadde en «kjæreste» ved navn F på det aktuelle tidspunkt.

Fornærmedes bror oppdaget meldingene og reagerte på at A sendte meldinger med slikt innhold til fornærmede. Broren fortalte dette til faren og faren konfronterte A. Broren overhørte samtalen. A forklarte da at meldingene var feilsendt. For lagmannsretten har imidlertid A forklart at han sendte meldingene til fornærmedes telefon, men at meldingene var ment til fornærmedes halvsøster, som ikke hadde egen telefon. Halvsøsteren var gift i Æ, men skulle skilles fra mannen. Hun var i Norge, og fornærmedes mor skal angivelig ha forsøkt å gifte henne bort til A. A har forklart at halvsøsteren hadde en kjæreste i Æ, som også het F, og det var ham A siktet til.

Lagmannsretten fester ikke lit til As forklaring på dette punkt. A har endret forklaring underveis, og det fremstår som tilpasset og konstruert at det var fornærmedes halvsøster meldingene var ment for. Hvis så var tilfellet, var det ingen grunn til at A ikke sa dette med en gang, da han ble konfrontert med meldingene. Særlig gjelder dette dersom fornærmedes mor forsøkte å gifte bort fornærmedes halvsøster, slik A har forklart.

Fornærmedes forklaring støttes også av det forhold at fornærmede fortalte to venninner om overgrepene. Hun fortalte også E om overgrepene fra B. E fortalte dette videre til A. A oppfordret fornærmede til å fortelle foreldrene sine om hva B hadde gjort. Fornærmede fryktet imidlertid foreldrenes reaksjon. Fornærmede har forklart at hun mener A utnyttet denne situasjonen. Han visste at fornærmede følte skam og at foreldrene ikke ville få vite om det. E kontaktet politiet anonymt, og undersøkte om det var mulig å anmelde forholdet, uten at saken ble kjent. Lagmannsretten legger til grunn at både E og A tok fornærmedes forklaring på alvor, da de ble kjent med den.

E har imidlertid forklart at hun nå tror fornærmede lyver om overgrepene. Dette knytter hun blant annet til at E, etter å ha vært i politiavhør den 1. februar 2010, ble spurt om hva hun hadde forklart. Fornærmede skal da ha uttalt «yes, det er i boks». Til tross for at E mener at fornærmede hadde forledet henne til å avgi uriktig forklaring, har hun ikke informert politiet om dette. Hun forklarte imidlertid for lagmannsretten at hun hadde forsøkt å ringe til politiet et par ganger, men at hun aldri kom frem til riktig person. Lagmannsretten finner uansett ikke at fornærmedes eventuelle uttalelser om at det var «i boks», er egnet til å trekke hennes forklaring i tvil. Sett hen til den belastende situasjon og den fordømmelse fornærmede har opplevd fra miljøet rundt henne etter at forholdet ble kjent, var det viktig for fornærmede å få støtte fra E.

Lagmannsretten har grundig vurdert, men kan ikke se at fornærmede har noe motiv for å forklare seg uriktig. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at fornærmede har følt skam, skyld og fordømmelse. Hun ønsket ikke at forholdet skulle anmeldes. Det var broren som tok initiativet til dette etter at han ble kjent med meldingene. Fornærmede har endret adferd, er blitt innesluttet og stille, holder seg mye hjemme, gråter mye og har søvnproblemer. I følge fornærmedes lærere på Z skole, var endringene særlig merkbare høsten 2009, og det gikk dårligere på skolen.

At overgrepene ble kjent, synes å ha vært en nesten like stor belastning for fornærmede som selve overgrepene. Lagmannsretten kan ikke se at fornærmede skulle ha noe motiv for å forklare seg uriktig om overgrepene og ved det sette seg i en slik situasjon.

A har forklart at han mener at fornærmede har forklart seg uriktig om overgrep fra han. Dette for å hevne at A ikke ville medvirke til æresdrap mot B for å gjenopprette familiens ære. A har særlig vist til at den opprinnelige anmeldelsen kun gjaldt B. Dette til tross for at A angivelig også hadde utsatt henne for overgrep.

Lagmannsretten finner etter bevisførselen å kunne utelukke at fornærmede har avgitt falsk forklaring som ledd i en hevnaksjon. Fornærmede var 14 år da forholdet ble anmeldt. Anmeldelsen ble inngitt mot hennes vilje, av broren som oppdaget tekstmeldingene. Da A ble konfrontert med meldingene, fortalte han at det var B som var overgriper, og mistanken og fokus ble rettet mot ham. At fornærmede var tilbakeholden med informasjon om at også A – som også var en venn av familien og som fornærmede tidligere hadde hatt et godt forhold til – hadde utsatt henne for overgrep, svekker ikke hennes forklaring. Det synes også klart at familien først har forsøkt å ta hånd om problemet selv. At fornærmedes bror skal ha ment at A også var involvert da han inngav anmeldelsen, men likevel ikke navnga ham, endrer ikke lagmannsrettens vurdering.

For så vidt gjelder anførselen om hevnmotiv bemerker lagmannsretten at det har formodningen mot seg at faren skulle kunne bruke datteren på 14 år for å «hevne» at A ikke ville medvirke til æresdrap. At fornærmede i en slik situasjon skulle fastholde en uriktig forklaring over tid, er vanskelig å forstå. Den største belastningen for familien synes å ha vært at det ble kjent i miljøet at datteren hadde vært utsatt for overgrep, slik at familiens ære utad måtte gjenopprettes. At Bs uvilje mot å delta i denne gjenopprettingen skulle hevnes ved å gjøre det kjent at datteren hadde blitt utsatt for ytterligere overgrep, har formodningen mot seg.

For så vidt gjelder de tiltaltes forklaringer finner lagmannsretten dem lite troverdige. A har som nevnt endret sin forklaring, blant annet i forhold til de nevnte tekstmeldingene. Forklaringen fremstår som konstruert og tilpasset til de detaljer fornærmede har kommet med underveis. For så vidt gjelder Bs forklaring, viser lagmannsretten til at han for lagmannsretten har benektet å ha sittet barnevakt for fornærmede. I politiavhør har han forklart at han har sittet barnevakt for fornærmede flere ganger, blant annet når faren var på jobb da fornærmedes mor var i Iran.

Lagmannsretten kan ikke se at de forhold som for øvrig er anført av de tiltalte – blant annet om detaljer knyttet til tidspunkt for aktuelle hendelser og fornærmedes stadige gråting, som A har funnet lite troverdig – er egnet til å svekke fornærmedes troverdighet. Etter en samlet vurdering av de bevis som er ført i saken, finner lagmannsretten å kunne utelukke at fornærmede har forklart seg uriktig og hennes forklaring legges til grunn som beskrevet ovenfor.

Lagmannsretten finner det på denne bakgrunn bevist utover enhver rimelig tvil at B har forholdt seg som beskrevet i tiltalen, og at han har handlet forsettlig. Han har handlet med viten og vilje. Handlingene er ikke ubevisste eller et resultat av tilfeldig berøring, men bevisste handlinger som omfattes av gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 200 annet ledd første punktum. Både de objektive og de subjektive vilkår for straff er oppfylt. B dømmes etter dette i henhold til tiltalen for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum.

Lagmannsretten finner det videre bevist utover enhver rimelig tvil at A har forholdt seg som beskrevet i tiltalen. Han har utvilsomt handlet forsettlig i det han har handlet med viten og vilje. Handlingene er ikke et resultat av tilfeldig berøring, men bevisste handlinger som omfattes av gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 200 annet ledd første punktum. Både de objektive og de subjektive vilkår for straff er oppfylt. A dømmes etter dette i henhold til tiltalen for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum.

Straffutmålingen

Det skal etter dette utmåles straff for seksuelle handlinger mot barn under 16 år for hver av de to tiltalte. Lagmannsretten finner, som tingretten, at straffene passende kan settes til 60 dagers betinget fengsel for B, og 75 dager betinget fengsel for A. Det vises til tingrettens bemerkninger i de to dommene som lagmannsretten slutter seg til. Begge forhold pågikk over noe tid og gjelder flere enkelttilfeller. De ble begått mot ei ung jente, og ved å bryte det tillitsforhold som forelå mellom de tiltalte, og fornærmede og hennes familie. For så vidt gjelder utgangspunktet for straffenivået viser lagmannsretten blant annet til Rt-2007-1203.

A har etter lagmannsretten syn vist en mer pågående adferd mot fornærmede enn B, og de handlinger han har begått omfatter også forsøk på å få fornærmede til å beføle hans penis. Som tingretten legger også lagmannsretten i skjerpende retning vekt på at A var klar over, og utnyttet, fornærmedes sårbare situasjon. Hun hadde blitt utsatt for overgrep fra andre, men turte ikke fortelle foreldrene om det.

Sakene har hatt en lang ubegrunnet liggetid hos politiet og forholdene ligger flere år tilbake i tid. Lagmannsretten er derfor enig med tingretten i at straffene i sin helhet bør gjøres betinget med en prøvetid på to år, slik også aktor har påstått.

Sivile krav

De tiltalte har begjært ny behandling av de sivile krav. Bistandsadvokaten har nedlagt påstand om at ankene på dette punkt forkastes.

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt «volder skade på person», kan pålegges å betale en engangssum som retten finner rimelig til erstatning for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke økonomisk art, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav a.

Lagmannsretten er enig med tingretten i at vilkårene for å tilkjenne oppreisningserstatning foreligger i det hver av de to tiltalte ved sine handlinger har påført fornærmede «skade på person» i form av psykiske skadevirkninger. Lagmannsretten viser til tingrettens bemerkninger i dommen mot A av 20. desember 2012, hvor det blant annet er uttalt:

Seksuelle overgrep mot barn kan generelt medføre alvorlige langvarige somatiske, psykologiske og sosiale skadevirkninger, jf Ot.prp.nr.20 (1991-1992) side 43. Retten finner det sannsynliggjort at fornærmede er påført psykologiske og sosiale skadevirkninger. Retten legger vekt på forklaringene fra lærerne på Z skole om at hun har gjennomgått en spesiell adferdsendring der hun gradvis gikk fra å være en sprudlende, utadvendt, hjelpsom og høylydt jente til å bli en innesluttet jente som gråt mye, og som ikke fulgte med i timene og fikk dårligere karakterer. Retten legger til grunn at utviklingen til fornærmede er sterkt preget av at hun føler skam og skyld for det hun har vært utsatt for, samt at hun har vært redd for at saken skulle bli kjent for familien og andre i det kurdiske miljøet. I det kurdiske miljøet er det belagt med skam å bli utsatt for seksuelle handlinger utenfor ekteskap. Denne skammen går ikke bare ut over den fornærmede selv, men også familien. Disse spesielle forholdene ved det kurdiske miljøet er tiltalte, som selv er kurder, kjent med. Retten finner at det er adekvat årsakssammenheng mellom tiltaltes handlinger og skadevirkningene fornærmede er påført.

Lagmannsretten er enig i dette og slutter seg til tingrettens bemerkninger. At fornærmedes foreldre skilte seg i den samme perioden, endrer ikke lagmannsrettens vurdering. Ikke bare overgrepene, men også den fordømmelse fornærmede følte fra miljøet etter at overgrepene ble kjent, har vært og er fortsatt en stor belastning for henne.

Som tingretten finner lagmannsretten at hver av de tiltalte passende kan idømmes en oppreisningserstatning på 25 000 kroner.

Sakskostnader

Ankene har ikke ført frem og de tiltalte skal som hovedregel dømmes til å betale sakskostnader, jf. straffeprosessloven § 436. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å gjøre unntak fra dette utgangspunktet og finner at omkostningsansvaret passende kan settes til 5 000 kroner for hver av de tiltalte.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning
1. B, født 0.0.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum til straff av fengsel i 60 – seksti – dager.

Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52 – 54 med en prøvetid på 2 – to – år.
2. B dømmes til å betale oppreisningserstatning til C, født 0.0.1995, med 25.000 – tjuefemtusen – kroner innen 2 – to – uker etter forkynnelsen av denne dom.
3. B dømmes til å betale sakskostnader for tingrett og lagmannsrett med 5.000 – femtusen – kroner.
4. A, født 0.0.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd første punktum til straff av fengsel i 75 – syttifem – dager.

Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52 – 54 med en prøvetid på 2 – to – år.
5. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til C, født 0.0.1995 med 25.000 – tjuefemtusen – kroner innen 2 – to – uker etter forkynnelsen av denne dom.
6. A dømmes til å betale sakskostnader for tingrett og lagmannsrett med 5.000 – femtusen – kroner.

👤 Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!