fbpx

LF-2012-76291: Oppreisning etter ran på åpen gate

Sist oppdatert 7. april 2018 av Advokat Eirik Teigstad

En mann ble tiltalt for å ha vært med å planlegge, samt å være sjåfør under et ran på åpen gate. Under straffeutmålingen ble det lagt vekt på tiltaltes begrensede medvirkning til det anmeldte ranet og hans vanskelige oppvekstforhold. Tiltalte ble dømt til 266 dager samfunnstjeneste, samt til å betale 20 000 kroner i oppreisning til fornærmede.

 

A, født 0.0.1991, ble av Trøndelag statsadvokatembeter 29. juni 2011 satt under tiltale ved Inntrøndelag tingrett for overtredelse av:

I. Straffeloven § 268 første ledd jf § 267 første ledd

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved å utøve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Tirsdag 5. april 2011 ca. kl. 22.00 i Y, kjørte A personbil CE 00000 med B og C som passasjerer. I området ved Brusvebrua observerte de D som gikk alene og som de ikke kjente fra før. B og C ble enige om at de skulle rane vedkommende og fikk A til å parkere. C tok med en softgunpistol fra bilen og forlot denne sammen med B, hvoretter de etter kort tid tok igjen og oppsøkte D som var kommet til —veien. C rettet softgunpistolen mot D mens B holdt frem et slagvåpen eller en kniv, samtidig som de sa «phone» eller «wallet» eller lignende, slik at D leverte fra seg sin lommebok med bla bankkort og kr 400,-, en mobiltelefon og en veske. Deretter forlot de D og ble kjørt bort fra området av A som oppholdt seg i nærheten med den samme bilen.

Straffeloven § 227 første straffealternativ

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

II. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Onsdag 6. april 2011 ca. kl 00.40 i Y kjørte C personbil CE 00000, med A og B som passasjer. På Sundbroa stanset C bilen og tok kontakt med E og F som gikk langs veien. A og C rettet etter tur en softgunpistol mot de to og sa «pang, pang» og «dokker bør spring» eller lingnende, hvilket var egnet til å fremkalle alvorlig frykt hos E og F.

Tingretten avsa 2. april 2012 dom med slik domsslutning for så vidt gjelder A:

A, født 0.0.1991, dømmes for medvirkning til overtredelse av straffeloven § 268 første ledd jf § 267 første og tredje ledd, jf. straffeloven § 62 til fengsel i 7-sju- måneder. Straffen er en fellesstraff med dom avsagt 08.12.2011 ved Sør-Trøndelag tingrett, jf straffeloven § 64.

Tiltalte tilkommer et varetektsfradrag på 4-fire- dager.

A, født 0.0.1991 dømmes solidarisk med B og C, til å erstatte fornærmede D kr 4 259,- firetusentohundredeogfemtinikroner- og til å yte oppreisningskrav på kr 20.000,-tjuetusenkroner til fornærmede D innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.

A, født 0.0.1991 idømmes saksomkostninger til staten med kr 2.000,-totusenkroner

A har anket dommen til Frostating lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for begge tiltalepostene, saksbehandlingen, straffutmålingen og saksomkostningene. Han begjærte også ny behandling av oppreisningskravet.

Lagmannsretten besluttet 29. mai 2012 å henvise anken over straffutmålingen til ankeforhandling. De øvrige delene ble nektet fremmet. Lagmannsretten tillot ny behandling av oppriesningskravet.

Ankeforhandling ble holdt i Trondheim tinghus 3. desember 2012. A møtte og avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Forsvareren nedla slik påstand:

A anses på mildeste måte.

A dømmes til å betale oppreisningserstatning fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 5 000.

Aktor nedla slik påstand:

I tingrettens dom gjøres den endring at straffen for A settes til fengsel i 9 måneder.

Oppreisningserstatningen opprettholdes.

Lagmannsretten bemerker:

Straffutmåling.

Domfellelsen fra Inntrøndelag tingrett gjelder overtredelser av straffeloven § 268 første ledd, jf. § 267 første ledd og straffeloven § 227 første straffalternativ.

Tingretten beskrev As rolle ved ranet slik:

… at han forut for gjennomføringen hadde deltatt i samtalene med de to andre om å skaffe seg penger, herunder ved ran. A var fører av bilen hvor B og C var passasjerer samtidig som de snakket om å utføre et ran og i bilen ble han klar over hva som skulle skje. Han stoppet og satte av B og C da de såg og ble enige om å rane D. A kjørte og lette etter de to og ventet på de. Da de kom tilbake var han klar over at det hadde skjedd et ran og de kjørte derfra sammen etter at ranet var gjennomført. Retten har likevel ikke funnet bevis for at tiltalte A var klar over deltagelsen fra de to andre, ikke identifiserte personene og heller ikke at det ble brukt kniv under ranet.

Tingretten kom til at medvirkningsansvaret for A måtte avgrenses til simpelt ran. De medtiltalte B og C ble domfelt for grovt ran.

Når det gjelder trusselen, som fant sted om lag tre timer etter ranet, har tingretten gitt følgende beskrivelse:

… at på veg tilbake til X stanset C bilen da han kjørte over Sundbrua på Y og tok kontakt med E og F som gikk langs fortauet på høyre side på brua. A og C rettet etter tur en softgunpistol mot de to og sa «pang, pang» og «dokker bør spring» eller lignende.

Lagmannsretten legger til grunn at de fornærmede for både ranet og trusselen, og gjerningsmennene var ukjente for hverandre. Forholdene fant sted sent om kvelden da de fornærmede var fotgjengere.

I likhet med tingretten finner lagmannsretten at det skal utmåles en fellesstraff med Sør-Trøndelag tingretts dom 8. desember 2011, jf. straffeloven § 64. I denne dommen ble A dømt for overtredelse av straffeloven § 162 første ledd – oppbevaring av 335 gram hasjisj 18. mars 2011 – og en forseelse mot vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 17 første ledd, kjøring med uregistrert personbil 11. juni 2011. Straffen ble satt til samfunnsstraff i 58 timer med gjennomføringstid 120 dager og subsidiær fengselsstraff 60 dager med fradrag av to dager for utholdt varetekt. A har ikke påbegynt fullbyrdelse av dommen.

I forbindelse med ankeforhandlingen er det utarbeidet personundersøkelse, datert 28. november 2012. Fra vurderingskapitlet gjengis:

A er en 21 år gammel mann som for tiden bor i ei campinghytte på Kvål, men med utsikter til innflytting i egen leilighet på samme sted i månedsskiftet desember /januar. A er vokst opp med rusmisbrukende foreldre, og har hatt en turbulent oppvekst med hyppige flyttinger både sammen med sin far og seinere i ulike beredskapshjem og barneverninstitusjoner i regi av barnevernet i Z kommune. Som 12 åring flyttet han i fosterhjem i XX og bodde der fram til han flyttet på XY ungdomshjem som 15 åring. A har fortsatt kontakt med sin fostermor som nå bor i Z kommune.

A har ikke utdanning utover ungdomsskolen. Han fikk fast jobb som sjåfør hos G for ca to måneder siden og beskriver denne som den beste jobben han noen gang har hatt.

A framstår i samtalen med personundersøker som en hyggelig, åpen og samarbeidsvillig gutt. Han forteller sin historie med innsikt og snakker greit om episoder i livet som kan være vanskelig å snakke om. Ut fra samtale med A og opplysninger gitt av kilder i saken, framstår A som en ressurssterk gutt med mange positive egenskaper. Gjennom øving og trening synes han å mestre og blir dyktig på områder han interesserer seg for, enten det er på hobbybasis eller ordinært arbeid. Han stortrives i jobben som sjåfør hos G og ingen i firmaet kjenner fortida hans. Han ønsket å starte med blanke ark og har for første gang fått fast jobb. Det vurderes som uheldig for A dersom han mister denne jobben som betyr så mye for han og der han mest sannsynlig må bryte opp og starte på nytt, etter en eventuell soning i fengsel. A er sårbar med tanke på de oppvekstvilkår han har hatt med lite stabilitet og mange brutte relasjoner.

A har gjort gjeldende at det foreligger spesielle omstendigheter, særlig knyttet til hans personlige forhold, som tilsier at det bør være tilstrekkelig å reagere med samfunnsstraff.

Lagmannsretten finner at allmennpreventive hensyn ikke taler imot samfunnsstraff når det gjelder narkotikaovertredelsen og trusselen som A er dømt for. Overtredelsen av vegtrafikkloven ville isolert sett ha medført en bot, jf. straffeloven § 63 andre ledd. Når det gjelder ranet, som er det alvorligste forholdet, har imidlertid lagmannsretten vært mer i tvil om reaksjonsvalget.

Det klare utgangspunktet er at det skal reageres med ubetinget fengsel av lengre varighet ved ran, jf. for eksempel Rt-2005-573 avsnitt 12 og Rt-2011-462 avsnitt 24. Disse dommene gjaldt riktignok simple ran av bensinstasjoner, men lagmannsretten antar at dette utgangspunktet også må gjelde ved ran av den type vår sak gjelder.

Lagmannsretten er av den oppfatning at dersom A skal dømmes til fengselsstraff bør denne samlet for alle overtredelsene ligge på 9 måneder.

Under henvisning til blant annet Rt-2007-626, er lagmannsretten under tvil kommet til at det ut fra opplysningene om As personlige forhold er forsvarlig å gi dom på samfunnsstraff.

Selv om det ikke foreligger verifiserte opplysninger fra arbeidsgiver, må lagmannsretten legge til grunn at A for første gang i sitt liv har fått fast arbeid og at han skjøtter arbeidet som yrkessjåfør godt. Han ble far for et snaut år siden og synes å ha fått kontroll med sitt rusmisbruk. Selv om han ikke har omsorgen for barnet, må det legges til grunn at farsrollen har bidratt til å gjøre ham mer moden og ansvarsbevisst. Han er ikke registrert med ny kriminalitet siden sommeren 2011.

A har ikke sonet fengselsstraff tidligere. Som det fremgår av personundersøkelsen har han hatt en svært vanskelig oppvekst. Det er grunn til å frykte at den positive utviklingen A har hatt siste året, kan gå tapt dersom han må sone fengselsstraff.

I tillegg peker lagmannsretten på at det er gått forholdsvis lang tid siden de straffbare forholdene fant sted, om lag 1 år og 8 måneder, uten at tidsforløpet kan legges A til last. For at straffen skal virke formålstjenlig, ikke minst overfor unge lovbrytere, er det viktig at den kommer raskest mulig etter at de straffbare forholdene fant sted.

Lagmannsretten finner at A skal idømmes samfunnsstraff på 270 timer. Den subsidiære fengselsstraffen settes til 9 måneder. A har vært undergitt frihetsberøvelse i anledning saken tilsvarende fire dager. Timetallet for samfunnsstraffen reduserers derfor til 266, jf. straffeloven § 60 andre ledd første punktum.

I samsvar med anbefalingen fra Kriminalomsorgen settes gjennomføringstiden noe lengre enn det lovens hovedregel gir anvisning på. 12 måneder anses passende. Det er da tatt hensyn til at avtjeningen av samfunnsstraffen lettere skal kunne kombineres med utøvelsen av As arbeid.

Sivilt krav

Forsvareren har gjort gjeldende at oppreisningserstatningen er satt for høyt ut fra As beskjedne medvirkningsrolle, og at han ikke hadde mulighet til å innvirke på utførelsen av ranet. Det burde derfor ha vært idømt et proratarisk ansvar for As del.

Lagmannsretten bemerker at selv om ranet ble subsumert som simpelt for As vedkommende, har han gitt et vesentlig bidrag til gjennomføringen av det, både under planleggingen og ved å være sjåfør. Det er derfor riktig at de tre gjerningsmennene i tråd med lovens hovedløsning skal hefte solidarisk for den skade fornærmede ble påført. Et oppreisningsbeløp på 20.000 kroner synes ikke under noen omstendighet å være for høyt for As vedkommende.

På denne bakgrunn gjøres ingen endringer i tingrettens dom når det gjelder idømmelsen av oppreisningserstatning.

Saksomkostninger

A har oppnådd et bedre resultat enn for tingretten. Det er derfor ikke grunnlag for å idømme saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre endringer i tingrettens saksomkostningsavgjørelse. A har opplyst å ha en brutto månedslønn på 28.000 kroner.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

I tingrettens dom gjøres den endring at straffen settes til samfunnsstraff i 266 – tohundreogsekstiseks – timer. Den subsidiære straffen settes til 9 – ni – måneder og gjennomføringstiden til 1 – ett – år.

I den subsidiære fengselsstraffen gjøres et fradrag på 4 – fire – dager for utholdt varetekt.

Mange ransofre kan ha krav på bistandsadvokat, dersom det er grunn til å tro at ranet kan medføre psykisk skade. Les mer om hvordan man kan bytte bistandsadvokat her.

Les mer om hvordan reklamere på mangler ved bilkjøp hos våre biladvokater.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!