Sist oppdatert 6. august 2015 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble anmeldt for mishandling og voldtekt av sin tidligere samboer, samt å ha truet henne til å utføre oralsex på en hund. Lagmannsretten tilkjente oppreisning, etter normbeløpet for voldtekt, og normbeløpet etter grov familievold. Tiltalte ble dømt til fengsel i 5 år, samt til å betale sin samboer 250 000 kroner i oppreisning.
Jæren tingrett avsa 25.02.2012 dom med slik domsslutning:
« 1.
A, født 0.0.1968, frifinnes for ett tilfelle av overtredelse av straffeloven § 342 første ledd bokstav c), tiltalebeslutningens post II.
2.
A, født 0.0.1968, dømmes for
– ett tilfelle av overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav c,
– ett tilfelle av overtredelse av straffeloven § 219 annet ledd jf. første ledd bokstav a og bokstav d,
– ett tilfelle av overtredelse av straffeloven § 132a første ledd a jf. andre ledd jf. fjerde ledd første straffalternativ,
– ett tilfelle av overtredelse av straffeloven § 229 andre straffalternativ jf. § 232,
– ett tilfelle av overtredelse av straffeloven § 229 første straffalternativ jf. 232,
– ett tilfelle av overtredelse av straffeloven § 228 første ledd,
– ett tilfelle av overtredelse av dyrevelferdsloven § 37 første ledd jf. § 14 første ledd bokstav c og
– ett tilfelle av overtredelse av overtredelse av dyrevelferdsloven § 37 første ledd jfr. § 24,
alt sammenholdt med straffeloven § 62 og § 63 annet ledd,
til en straff av fengsel i 5 – fem – år.
Varetekt kommer til fradrag med 160 – etthundreogseksti – dager.
3.
A, født 0.0.1968, forbys for et tidsrom av 5 – fem – år regnet fra avsigelsen av dommen, å forfølge, besøke, oppsøke, eller på annet vis kontakte B, f. 0.0.1965 .
4.
A, født 0.0.1968, forbys å eie, inneha, ha tilsyn med eller på annet vis å ha befatning med hunder for et tidsrom av 6 – seks – år regnet fra avsigelsen av dommen.
5.
A, født 0.0.1968, dømmes til innen 2 – to – uker å betale oppreisningserstatning til B med kr 250.000,- – tohundreogfemtitusen – kroner.»
A har anket dommen til Gulating lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet samt lovanvendelsen for tiltalens poster I og II, samt straffutmålingen og erstatningsspørsmålet.
Gulating lagmannsrett avsa 25.06.2012 beslutning om å henvise anken til ankebehandling.
Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 12. – 14. november 2012. Tiltalte møtte med sin forsvarer advokat Ørjan Eskeland og forklarte seg. Fornærmede møtte med sin bistandsadvokat advokat Knut Olaf Eldhuset og forklarte seg. Aktor var statsadvokat Asbjørn Eritsland. Det ble avhørt 9 vitner under behandlingen av skyldspørsmålet, og under behandlingen av straffespørsmålet ble redegjørelse gitt av den sakkyndige, psykiater Johannes Skaar. Dokumentasjonen for øvrig fremgår av rettsboken ovenfor. Aktor og bistandsadvokat innga påstandsskrifter som vedligger rettsboken. Forsvarer la ned påstand om at tiltalte blir å anse på mildeste måte.
A er født 0.0.1968. Han har adresse på X, men sitter nå i varetekt i anledning saken. Hans yrke nå er som lastebilsjåfør og maskinfører. Han er ugift og har 3 barn, og har omsorgen for en sønn på 16 år. Sønnen er i fosterhjem hos en kamerat av tiltalte, etter at han ble varetektsfengslet.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Rogaland den 23.04.2012 er A satt under tiltalte for overtredelse av:
I. Straffeloven § 192 første ledd bokstav c
for ved vold eller ved truende adferd å ha truet noen til å ha seksuell omgang med en annen eller til å ha utført tilsvarende handlinger med seg selv
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
En gang i februar 2010 i —veien 00 i Y, tvang han B til å suge penisen til hans hund av rasen Golden Retriever, til tross for at hun ytte den verbale motstand hun var i stand til og/eller at hun av frykt for eget liv og helse oppga slik motstand.
II. Straffeloven § 132a første ledd a jf annet ledd jf fjerde ledd første straffalternativ
for ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig adferd overfor en aktør i rettsvesenet å ha opptrådt slik at det var egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak.
Med aktør i rettsvesenet menes den som
a) har anmeldt et straffbart forhold, har begjært gjenopptakelse av en straffesak eller er part i en sivil sak,
b) har avgitt forklaring for politiet, for retten eller for gjenopptakelseskommisjonen,
Grunnlag:
I tiden etter medio mars 2010 i Y, Z og/eller omegn, har han ved gjentatte anledninger bedt B om å ringe til lensmannen i Y for å si at hun hadde vært frivillig med på forholdet beskrevet i tiltalens post I. Dersom hun ikke ringte sa han bl.a. «at saken ville komme ut i avisene og at dette ville føre til at de måtte flytte langt bort», at «dersom hun ikke ringte lensmannen i Y ville hele livet hennes bli ødelagt» og at «det ville komme ut til alle, slik at hun ikke ville kunne på bo på Å», eller lignende.
III. Slik bestemmelsen lød for 24. juni 2011:
Straffeloven § 219 annet ledd jf. første ledd bokstav a og bokstav d
for grovt eller gjentatt å ha mishandlet, ved å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket sin tidligere eller nåværende ektefelle eller noen i sin husstand. Mishandlingen er grov særlig fordi det legges vekt på at den har vært over lang tid, at mishandlingen har vært gjentatt, at den er begått mot en forsvarsløs person og/eller på grovheten i mishandlingen.
Slik bestemmelsen lyder etter 24. juni 2011:
Straffeloven § 219 annet ledd jf første ledd, bokstav a og bokstav d
for grovt eller gjentatt å ha mishandlet, ved å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer eller noen i sin husstand. Mishandlingen er grov særlig fordi det legges vekt på at den har vart over lang tid, at mishandlingen har vært gjentatt, at den er begått mot en forsvarsløs person og/eller på grovheten av mishandling.
Grunnlag:
I tidsrommet 16. mars 2009 til 30. januar 2012, i deres felles bolig i —veien 00 i Y kommune, i —gaten 00 i Z og andre steder i Rogaland, har han jevnlig utøvd vold mot, fremsatt trusler overfor, benyttet tvang mot, isolert, begrenset bevegelsesfriheten og skreket til sin samboer B, herunder ved at han bl,a.:
1) 16. mars 2009, i forbindelse med at hun hentet ham i Sandnes med bil for å kjøre ham hjem, skrek han til henne og kalte henne «hore», eller lignende, hvorpå han slo henne og rev/lugget henne i håret under hele bilturen mens hun kjørte. Etter at de kom hjem til —veien 00, fortsatte han med å slå og sparke henne. Som følge av volden, fikk hun synlige merker og hevelser i ansiktet og på halsen som varte i flere dager og hun måtte holde seg hjemme fra arbeidet i tre dager.
2) Ved gjentatte anledninger sommeren og høsten 2009 slo og/eller sparket han henne i ansiktet og/eller kroppen, slik at hun fikk synlige blåmerker i ansiktet og/eller på halsen.
3) Ved en anledning i februar 2010 kastet han tomme ølbokser på henne etter hvert som han hadde drukket opp innholdet og deretter slo han henne gjentatte ganger i ansiktet og/eller kroppen.
4) Ved en anledning i februar 2010, forholdt han seg som beskrevet i post I, mens han fotograferte handlingene med sin mobiltelefon og mens han tidvis holdt hundens penis med sin hånd.
5) Lørdag 13. mars 2010 slo og sparket han henne gjentatte ganger, slik at hun ble påført en rekke blåmerker i ansiktet, samt et blåmerke som dekket venstre hofte, underlivet og et stykke nedover benet. Hun var som følge av mishandlingen arbeidsufør til og med 27. mars 2010.
6) Ved en rekke anledninger truet han henne med at han skulle overta huset og at hun kan «dra seg til helvete og komme seg ut av huset» om hun ikke gjorde som han sa.
7) Ved en anledning i slutten av mars 2010, på soverommet i —veien på Å, satte han seg oppå henne mens han rettet en kniv mot strupen hennes og sa at han skulle drepe henne.
8) Ved flere anledninger rettet han kniv mot sin egen mage samtidig som han sa til henne at «eg drebe meg sjøl» eller lignende, og sa til henne at hvis hun bare gjorde som hun sa, ville livet deres bli bra, eller lignende.
9) Kvelden lørdag 9. juli 2011 skrek han til henne, hvorpå han slo henne gjentatte ganger med knyttet hånd i ansiktet og kroppen. Han la henne i gulvet og satte seg oppå henne, presset kinnet hennes mot gulvet med sine knyttede never og tok deretter kvelertak på henne, slik at hun fikk problemer med å puste. Mens han holdt henne slik sa han at han «skulle knuse henne i småbiter» og at «da kan bare lensmann E komme og plukke deg opp» eller lignende.
10) Mandag 11. juli og tirsdag 2011 slo han henne gjentatte ganger med knyttet hånd. Slik at hun ble påført synlige blåmerker som følge av slagene.
11) Onsdag 13. juli 2011 slo han henne gjentatte ganger med knyttet hånd i ansiktet og kroppen, hvorav det ene slaget traff henne i pannen slik at hun falt bakover mot et kjøleskap og fikk en kraftig hevelse i pannen, et stort blåmerke ved venstre øye samt en rekke blåmerker på armene og øvre deler av brystet.
12) Til tid og sted som beskrevet i post IV bokstav a, forholdt han seg som der nærmere beskrevet.
13) Ved en anledning i oktober 2011 slo han henne gjentatte ganger i ansiktet og kroppen, hvorpå han tok tak i tommelen hennes og vred/dro denne hardt bakover.
14) Til tid og sted som nevnt i post IV bokstav b forholdt han seg som der nærmere beskrevet. Etter mishandlingen tok han henne med på en to ukers reise gjennom Sverige, Danmark og Tyskland i den hensikt å skjule skadene som han hadde påført henne.
15) Ved to anledninger i januar 2012 under den om lag to uker lange reisen i Sverige, Danmark og Tyskland, slo og/eller sparket han henne gjentatte ganger i hodet og kroppen.
16) 30. januar 2012 i hans leilighet på X, slo han henne gjentatte ganger i ansiktet og kroppen med knyttet hånd. Hun ble som følge av slagene påført sår i tungen og på leppene samt blåmerker på brystet og armen.
IV. Straffeloven § 229 annet straffalternativ jf § 232
for på en særlig smertevoldende måte, eller ved bruk av særlig farlig redskap eller under andre særdeles skjerpende omstendigheter, å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, og legemsbeskadigelsen hadde tilfølge sykdom eller arbeidsudyktighet som varte over 2 uker. Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om den har skjedd uprovosert og om den har karakter av mishandling.
Grunnlag:
a) Natt til lørdag 22. oktober 2011 i —veien 00 i Y, slo han B gjentatte ganger i hodet og kroppen, tok tak i håret hennes og dunket hodet gjentatte ganger mot veggflisene samt at han sparket henne gjentatte med kneet mot skrittet hennes samtidig som han lo og sa «fikk du ondt nå», «ah, stakkar, du må passe deg for knærne mine, du må se deg for, stakkar deg», eller lignende. Umiddelbart etterpå inne på soverommet tok han strupetak på henne og slo henne mot halsen. Volden hadde karakter av mishandling og medførte at B fikk sterke smerter i høyre side av kroppen, synlige blåmerker på halsen, armene og ansiktet. Hun ble som følge av voldsutøvelsen sykemeldt fra arbeid frem til og med 24. november 2011.
b) Natt til lørdag 31. desember 2011 i —gaten 00 i Z, dro han B opp fra sofaen, slo henne i kroppen og slengte henne over et bord, slik at bordet veltet. Mens hun fortsatt la på gulvet, sparket og slo han henne gjentatte ganger i ansiktet og kroppen. Senere samme natt, mens B befant seg på toalettet, sparket han henne i venstre arm, og slo henne i ansiktet og kroppen. Han tok deretter frem en kniv og rettet denne mot magen hennes samtidig som han holdt henne fast. Volden anses begått under særdeles skjerpende omstendigheter idet den hadde karakter av mishandling begått over et lengre tidsrom og mot en forsvarsløs person. Som følge av voldsutøvelsen ble B påført en rekke blåmerker i ansiktet, på venstre arm og på kroppen samt kraftig hevelse i venstre del av ansiktet. B ble som følge av voldsutøvelsen sykemeldt fra arbeid minst frem til 6. april 2011.
V. Straffeloven § 229 første straffalternativ jf § 232
for på en særlig smertevoldende måte eller ved hjelp av gift, eller ved bruk av særlig farlig redskap eller under andre særdeles skjerpende omstendigheter, a å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller lignende tilstand. Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om den er rasistisk motivert, om den har skjedd uprovosert, om den er begått av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling
Grunnlag:
Ved en anledning i desember 2008 eller januar 2009, om natten, i bilen hennes, mens hun kjørte fra Sandnes sentrum til hans bolig på X, slo han B gjentatte ganger i ansiktet, hodet, på brystet og på armene, tok kvelertak på henne samt at han rev henne i håret. Da de var kommet frem til boligen hans, tok han fra henne bilnøklene og mobiltelefonen, hvorpå han sparket henne mens han blant annet sa at «jeg er så langt fra å drepe deg», eller lignende, samtidig som han visualiserte dette ved å holde to fingre nær hverandre. Voldsutøvelsen hadde karakter av mishandling og hun ble som følge av volden påført sterke smerter, sprukket leppe, blåmerke og hevelse rundt det ene øyet som medførte at hun ikke kunne åpne øyet, merker rundt halsen samt andre synlige merker i ansiktet, på overarmene og på beina. Hun måtte som følge av mishandlingen holde seg borte fra arbeidet i ca. 10 dager.
VI. Straffeloven § 228 første ledd
for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme.
Grunnlag:
Lørdag 18. april 2009 ca kl. 01:30 i Kirkegaten i Sandnes, sparket og slo han C i overkroppen og/eller beina.
VII. Straffeloven § 342 første ledd bokstav c)
for å ha krenket forbud efter straffeprosesslovens § 222a eller § 222b
Grunnlag:
Forut for tirsdag 23. august 2011 kl. 11.20 i —gata 00 i Z, tok han kontakt med B per telefon og oppfordret henne til å komme til seg, til tross for at han hadde forbud mot å være i kontakt med henne ved besøksforbud ilagt av politiet den 27.07.2011.
VIII. Dyrevelferdsloven § 37 første ledd jf § 14 første ledd bokstav c
for forsettlig eller grovt uaktsomt a å ha utøvd seksuell omgang med eller foretatt seksuelle handlinger med dyr, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Til tid og sted som beskrevet i post I forholdt han seg som der nærmere beskrevet, samtidig som han selv tidvis holdt hundens erigerte penis i sin hånd og/eller tok bilder av hendelsen med sin mobiltelefon.
IX. Dyrevelferdsloven § 37 første ledd jf § 24
for som dyreholder å ha unnlatt å sørge for at dyr får godt tilsyn og stell, herunder å sikre at: a) for, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd.
Grunnlag:
I perioden 1. oktober 2009 til 9. april 2010 i Rogaland, unnlot han å sørge for at hans Golden Retriever fikk tilfredsstillende og/eller tilstrekkelig tilsyn, mosjon og stell, herunder at hunden ikke hadde egnet tilholdsrom med stor nok plass, at hundeburet som den oppholdt seg i ikke ble rengjort, at hunden fikk anledning til å bevege seg og stå oppreist i hundeburet den oppholdt seg i. Da politiet kom til —veien 00 i Y den 9. april 2010, var hunden plassert i et bur som var for trangt til at hunden kunne legge seg ned i en avslappet stilling og for lavt til at hunden kunne stå oppreist eller sitte med hodet i normal stilling samt at hunden var tilgriset av sin egen avføring og urin.
Straffeloven § 62 første ledd, straffeloven § 64 første ledd, straffeloven § 12 første ledd nr. 3 bokstav a og straffeloven § 54 nr. 3 kommer til anvendelse.
Fornærmede har begjært påtale for post VI som også er påkrevet av allmenne hensyn.
Påstand om fradømmelse av retten til å eie, inneha og/eller ha tilsyn med hunder for alltid forbeholdes nedlagt, jf. dyrevelferdsloven § 33 annet ledd jfr. første ledd.
Påstand om erstatning/oppreisning til B forbeholdes nedlagt. Erstatning/oppreisningskrav fremsettes av bistandsadvokaten.
Påstand om kontaktforbud, jf. straffeloven § 33, forbeholdes nedlagt.
Lagretten ble forelagt følgende spørsmål:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål: (For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig ved truende adferd å ha fått noen til å ha seksuell omgang med en annen eller til å ha utført tilsvarende handlinger med seg selv, ved å ha forholdt seg slik eller medvirket til dette:
En gang i februar 2010 i —veien 00 i Y, tvang han B til å suge penisen til hans hund av rasen Golden Retriver, til tross for at hun ytte den verbale motstand hun var i stand til og/eller av frykt for eget liv og/eller helse oppga slik motstand?
Spørsmål 2 – hovedspørsmål:
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i ved trusler, eller annen rettsstridig adferd overfor en aktør i rettsvesenet å ha opptrådt slik at det var egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling, i forbindelse med en straffesak ved å ha forholdt seg slik:
I tiden etter medio mars 2010 i Y, Z og omegn, har han ved en eller flere anledninger bedt B om å ringe til lenmannen i Y for å si at hun hadde vært frivillig med på forholdet beskrevet i Spørsmål 1 – hovedspørsmål. Dersom hun ikke ringte sa han bl.a. ‘at saken ville komme ut i avisene og at dette ville føre til at de måtte flytte langt bort’, og/eller at ‘dersom hun ikke ringte lenmannen i Y ville hele livet hennes ble ødelagt’ og/eller at ‘det ville komme ut til alle, slik at hun ikke ville kunne på bo på Å’, eller lignende?
Begge spørsmål ble av lagretten besvart med ja.
Lagmannsretten, de juridiske dommere, besluttet å legge lagrettens kjennelse til grunn for den videre behandling av saken. Kjennelsen er i samsvar med tingrettens dom. Det er ikke etter behandling av skyldspørsmålet noe springende punkt i saken som etter Høyesteretts praksis krever en nærmere begrunnelse.
Tiltalte blir etter dette av lagmannsretten å dømme for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav c) for voldtekt til seksuell omgang og § 132a), påvirkning av aktør i rettsvesenet. De øvrige forhold etter tiltalebeslutningen er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom. Lagmannsretten skal fastsette en felles straff for de forhold han nå blir dømt for sammenholdt med de forhold hvor skyldspørsmålet er rettskraftig avgjort ved Jæren tingretts dom. Dessuten skal lagmannsrettens juridiske dommere ta standpunkt til oppreisningserstatningen.
Tingretten har gitt følgende bakgrunn for tiltalte og fornærmedes forhold:
Tiltalte er 44 år og han er bosatt i en leilighet på X som eies av hans familie. Han var tidligere ansatt som fengselsbetjent ved Æ fengsel. Dette arbeidsforholdet er brakt til opphør etter at tiltalte over tid var suspendert. Han ble omskolert og arbeidet som sjåfør fram til han mistet førerkortet på grunn av at han ble tatt for å ha kjørt for fort. Han er nå uten arbeid, men har hatt dagpenger fra NAV.
…..
Fornærmede B er butikkmedarbeider og har hatt stilling ved en —butikk på Ø. Hun bor på Å i et hus som var hennes hjem da hun vokste opp. Fra tidligere forhold har hun 4 barn som nå er i alderen 11, 20, 22 og 27 år.
Tiltalte og fornærmede traff hverandre i august 2008 på nattklubben Saturn i Sandnes og de innledet i forhold til hverandre i slutten av samme måned. Da var fornærmede i ferd med å avvikle et samboerforhold med en annen mann, D, og tiltalte flyttet inn hos fornærmede på Å straks D flyttet ut midt i mars 2009. Tiltalte var på dette tidspunkt suspendert fra stillingen som fengselsbetjent. Da han flyttet inn hos fornærmede, gikk han også inn som medeier i huset ved at han løste ut den økonomiske interesse som D hadde i boligen.
Lagmannsretten tilføyer at tiltalte og fornærmede var samboere til januar 2011. Tiltalte flyttet da tilbake til sin leilighet på X. Partene hadde et forhold til januar 2012. Tiltalte ble varetektsfengslet i april 2012.
Straffutmålingen.
Når det gjelder bevisanken for lagmannsretten, legger lagmannsretten for straffutmålingen følgende saksforhold til grunn som bevist:
En dag i februar 2010, da fornærmede kom hjem fra arbeidet, hadde tiltalte badet og befant seg på badet i kjelleren i partenes felles bolig. Han ba fornærmede komme ned på badet. Han var naken, men med en genser oventil. Han fremsatte et ønske om at fornærmede skulle slikke og suge penis på hans Golden Retriever hund. Fornærmede motsatte seg først dette, men sa seg så villig til å gjøre det. Tiltalte holdt hundens penis mens fornærmede foretok handlingen, og han tok også flere bilder av det hele. Noen av bildene viser fornærmede mens hun slikker eller suger hundens penis. Et bilde viser også fornærmede i naken tilstand mens hun ligger på knærne og albuene mot gulvet. Hun ligger over hunden som ligger på ryggen, og suger hundens penis.
Fornærmede har forklart at hun følte seg tvunget til å foreta handlingen, selv om dette «på en måte» skjedde med hennes samtykke, fordi hun utførte den og ikke forlot stedet.
Tiltalte har forklart at episoden med hunden var frivillig fra fornærmedes side. De var begge i en fase hvor de utforsket nye grenser for seksuallivet. I den forbindelse var de også interessert i dyresex og hadde sammen sett filmer på nettet om dette tema. Han benekter på det mest bestemte at han noen gang har brukt vold eller truet med vold for å ha sex med fornærmede.
Lagmannsretten legger til grunn at det var tiltalte som i forhold til fornærmede introduserte tanken om å bringe en hund inn i seksuallivet. Han var pådriveren for at dette skulle gjennomføres. Fornærmede hadde ikke slike tanker eller ønsker og hun har forklart at handlingen er noe av det verste hun har opplevd. I ettertid har hun gjort hva hun kan for å fortrenge den.
Når hun likevel gikk med på å utføre handlingen, må det etter lagmannsrettens oppfatning helt klart knyttes til hennes livsforhold for øvrig og den volden hun fra samboerens side over tid var utsatt for i samlivet. Tiltalte er funnet skyldig i denne voldsanvendelsen ved Jæren tingretts dom.
Lagmannsretten legger til grunn hennes forklaring om at hun ble straffet med voldsbruk hvis hun opptrådte, sa eller gjorde ting tiltalte ikke likte. Han kunne da utøve vold med en gang, eller det kunne skje etter en stund, gjerne flere dager etterpå. Hun levde derfor i et regime hvor hun stadig fryktet for mishandling og det preget etter hvert hennes personlighet. Protestene mot tiltaltes ønsker ble svake og hun fant det bedre å gjøre som han sa. Dette er etter lagmannsrettens oppfatning den dominerende årsak til at fornærmede utførte handlingen med hunden, selv om hun selv ikke ønsket det.
Lagmannsretten legger også til grunn at tiltalte ønsket at fornærmede skulle utføre denne handlingen fordi han på den måten ville oppnå seksuell opphisselse. Partene hadde da også seksuelt samkvem umiddelbart etter hendelsen med hunden.
Lagmannsretten finner derfor at det som kan fremstå som villighet fra fornærmede, ikke kan ha betydning for straffutmålingen. Det vesentlige er at fornærmede i forhold til tiltalte levde i et regime med vold og mishandling slik at hennes atferd var bestemt av risikoen for tiltaltes plutselige og voldelige avstraffelser. Dette var tiltalte som utøver av volden også klar over.
Når det gjelder hovedspørsmål 2, legger lagmannsretten for straffutmålingen til grunn at tiltalte en rekke ganger ba fornærmede om å ringe til lensmannen og forklare at episoden med hunden var frivillig fra hennes side, slik at han skulle slippe en straffereaksjon. Overfor fornærmede viste han til de sosiale reaksjoner som kunne komme om forholdet ble kjent og hvilken skam det ville påføre dem.
Når det gjelder de forhold som for skyldspørsmålets vedkommende er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom, vises for lagmannsrettens straffutmåling til dommen.
Når det gjelder overtredelse av strl § 219 uttaler tingretten om omfanget:
Da tiltalte flyttet inn hos fornærmede, startet volden nokså umiddelbart og den har pågått fram til tiltalte ble fengslet tidligere i år. I tiltalebeslutningen er det nevnt 16 konkrete situasjoner som danner grunnlag for tiltalen, men retten er enig med påtalemyndigheten i at dette er eksempler på en mer omfattende vold. Det er kommet fram eksempler på alvorlig vold som ikke er tatt med i eksemplifiseringen, slik som mishandling før 17. mai 2011 som førte til at fornærmede brakk et ribbein og ikke var i stand til å se den yngste sønnen i 17. maitoget dette året.
Lagmannsretten legger dette til grunn, og bemerker videre når det gjelder voldsanvendelsen og mishandlingen at tiltalte har slått, sparket og hoppet på fornærmede. Han har revet og lugget henne i håret, slengt henne rundt i rommet og truet henne med kniv og verbalt truet med å drepe henne.
Handlingen som er beskrevet i tiltalebeslutningen punkt IV b) medførte så omfattende merker og skader på fornærmede at tiltalte tok henne med på en fjorten dagers biltur i Europa, slik at hjemmemiljøet ikke skulle se hvor ille tilredt hun var. Også under denne turen slo han henne ved et par anledninger.
Voldsbruken har gjennom partenes forhold vært økende. Fornærmede har hatt dødsangst på grunn av tiltaltes voldsutøvelse, og hun har forklart at hun ikke regnet med å overleve om tiltalte ikke var blitt satt i varetekt. Også da han truet henne med kniv lille nyttårsaften 2011, regnet hun med at hennes siste time var kommet.
Ut over selve den fysiske mishandlingen har tiltalte også hele tiden vært kontrollerende i forhold til fornærmede. Han har blant annet forlangt å ha full kontroll over hennes mobiltelefon og datamaskin.
Fornærmede har som en følge av saken mistet jobben siden. Hun har forklart at hun nå isolerer seg mye og at hun er nedstemt og gråter mye. Hun ønsker i liten grad kontakt med andre. I løpet av perioden med tiltalte mistet hun kontakten med sine barn og sin vennekrets. Hun er nå i ferd med å reetablere forholdet til barna og til vennene.
Den sakkyndige, psykiater Johannes Skaar, har forklart at fornærmede har en tilpasningsforstyrrelse som følge av voldsanvendelsen, men at hun ikke har en posttraumatisk stresslidelse. Han har betegnet henne som en sterk kvinne, ut fra den måten hun er kommet gjennom saken på.
Hun er nå henvist til psykolog, men har foreløpig ikke fått noen time.
I straffeskjerpende retning legges vekt på varigheten, graden og omfanget av den voldelige mishandlingen som har funnet sted. Videre legges vekt på at handlingen med hunden kan oppleves som direkte motbydelig, nedverdigende og skambelagt.
Generelt bemerkes intet spesielt i formildende retning.
Tiltalte har i det alt vesentlige erkjent voldsbruken i forhold til fornærmede og han har i retten beklaget denne, uten at lagmannsretten finner at det kan tillegges vekt av betydning i formildende retning ved straffutmålingen. Lagmannsretten bemerker at tiltalte gir et inntrykk av å ha liten kontroll over sine handlinger, slik at han styres av impulser og følelser.
Ved straffutmålingen er tatt hensyn til den gradvise skjerping som er skjedd av straffenivået for voldtektsforbrytelser. Voldtekten fant sted før lovendringen 25. juni 2010.
Tiltalte er også tidligere en gang straffedømt for voldsbruk. Dette tas det hensyn til ved straffeutmålingen.
Tingretten har i sine merknader uttalt at legemsbeskadigelsene som tiltalte er funnet skyldig i ligger i bestemmelsens nedre anvendelsesområde. For straffutmålingen finner ikke lagmannsretten å kunne legge en slik oppfatning til grunn.
Tiltalte har tilstått det vesentligste når det gjelder overtredelsene av strl. § 219. Tilståelsen gir en prosessøkonomisk besparelse og fornærmede har vært skånet for en mer omfattende bevisføring. For dette har tiltalte krav på en strafferabatt som lagmannsretten finner kan settes til 6 måneder.
Aktor har lagt ned påstand om at straffen settes til fengsel i 5 år og 6 måneder.
Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 5 år.
Straffeloven § 62 første ledd og § 63 annet ledd er iakttatt. Overtredelsen av dyrevernloven ville isolert medført en straff av bot, og er betraktet som en skjerpende omstendighet.
Når det gjelder rettspraksis vedrørende straffutmålingen har aktor og forsvarer blant annet vist til Rt-2011-1412, Rt-2010-129 og Rt-2012-186.
Tiltalte har ved domsavsigelsen utholdt varetekt med 334 dager som kommer til fradrag i den utmålte fengselsstraff.
Erstatningsutmåling.
Avgjørelsen er truffet av de juridiske dommere.
Bistandsadvokaten har lagt ned påstand om at fornærmede tilkjennes oppreisningserstatning i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5. Etter påstanden har han todelt erstatningen, slik at det kreves kr 150 000 i forhold til voldtekten og kr 200 000 i forhold til familievolden.
Tingretten har for erstatningsutmålingen lagt følgende til grunn:
Fornærmede har ved sin bistandsadvokat krevd oppreisningserstatning. Det følger av skadeserstatningsloven § 3-5 at den som har tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3, kan pålegges å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art. Av § 3-3 som det er vist til, går det fram at fornærmede har krav på erstatning for ikkeøkonomisk tap når ulike bestemmelser i straffeloven er overtrådt, herunder § 192 og § 219. Vilkårene for å tilkjenne oppreisningserstatning er således oppfylt.
De forhold som har betydning for utmålingen av erstatning, er i det alt vesentligste sammenfallende med de forhold som har vært bestemmende for straffeutmålingen. Retten viser derfor til gjennomgåelsen av de ulike momenter foran, særlig den psykiske skade som fornærmede er påført og varigheten av den mishandling som fornærmede har vært utsatt for. Det legges også betydelig vekt på handlingenes store skadepotensiale. Høyesterett har fastsatt en veiledende norm på kr 150.000 for oppreisningserstatning i voldtektssaker, og retten legger denne normen til grunn når det gjelder tiltalebeslutningens post I.
Lagmannsretten viser til at kr 150 000 er en normerstatning for voldtekt til samleie og finner å kunne utmåle samme erstatning i det foreliggende tilfelle. Når det gjelder familievold, synes erstatningen etter rettspraksis i alvorligere tilfelle å ligge rundt 100 000 kroner. Lagmannsretten utmåler dette beløp i denne saken.
Samlet erstatning settes etter dette i likhet med tingretten til 250 000 kroner. Rentepåstanden er ikke bestridt.
Lagmannsretten bemerker avslutningsvis at saken er en fristsak.
Det har ikke vært mulig for lagmannsretten å behandle saken innen fristens utløp 20. august 2012. Det har sammenheng med vanskeligheten med å finne et tidspunkt som passet samtlige aktører.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke ilagt.
Samtlige avgjørelser er enstemmige.
Domsslutning:
1. A, født 0.0.1968 dømmes for overtredelse av
strl. § 192 første ledd c) og
strl. § 132a første ledd a jf. annet ledd jf. fjerde ledd første straffalternativ,
samt de forhold han ble dømt for ved rettskraftig dom av Jæren tingrett 25.05.2012, alt sammenholdt med strl. § 62 første ledd og § 63 annet ledd
til en straff av fengsel i 5 -fem – år.
Til fradrag i den utmålte straff kommer utholdt varetekt med 334 -trehundredeogtrettifire – dager.
2. A betaler oppreisningserstatning til B med kroner 250.000 -tohundredeogfemtitusenkroner – med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. Oppfyllelsesfrist er 2 -to – uker.
3. Saksomkostninger ilegges ikke.
Les mer om bistandsadvokatordningen og hvordan man bytter bistandsadvokat.
