Sist oppdatert 6. april 2015 av Advokat Eirik Teigstad
Voldsoffererstatning – NN født xxxx89
Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda):
Søker tilkjennes kr 90 000 i voldsoffererstatning fra staten.
Aktuelle saksopplysninger:
Dato:
08.12.2014
ENV saksnr:
2014/2148
KFV saksnr:
14/02345-5
Klage mottatt SRF:
02.07.2014
Klage mottatt KFV:
19.05.2014
Hendelsesdato:
21.04.2013
Politianmeldt:
23.04.2013 til X politidistrikt
Avgjort:
Henlagt 08.10.2013 etter bevisets stilling av X statsadvokatembeter. Riksadvokaten opprettholdt henleggelsen 23.12.2013. (straffeloven § 192 første ledd bokstav b).
Søknadsdato:
10.01.2014
Rettsgrunnlag:
Voldsoffererstatningsloven
Søker skal ha blitt voldtatt i sitt hjem av en bekjent. Som følge av dette skal søker ha fått psykisk skade.
Det er søkt om kr 150 000 i oppreisning, samt dekning av utgifter til kjøp av ny seng og sofa på totalt kr 14 522.
Klagen gjelder vedtak av 28. februar 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søknaden ble avslått da KFV ikke fant det klart sannsynliggjort at søker hadde vært utsatt for en straffbar handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd.
Søkers advokat har påklaget KFVs vedtak 12. mars 2014. Klagen er begrunnet med at KFV har vurdert bevisene feil og at det er lagt til grunn et for strengt beviskrav i saken. Søker er sikker på at hun sov når oppgitt skadevolder startet samleiet med henne. Søker hadde således ikke på noe tidspunkt samtykket til handlingen.
Vurdering:
For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, og fått en personskade som følge av dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 1 jf. § 3 fjerde ledd.
Selv om beviskravet ikke er like strengt som for domfellelse i en straffesak, må det likevel foreligge en kvalifisert grad av sannsynlighetsovervekt. Etter nemndspraksis kreves det derfor som regel bevismomenter utover en troverdig forklaring fra søker.
Nemnda viser til bevisgjennomgangen som fremgår av KFVs vedtak, herunder søkers forklaringer til politiet der det fremgår at søker og en mann den aktuelle kvelden hadde hatt sex hjemme hos søker etter at de tidligere på kvelden hadde vært på pub. Søker traff også oppgitt skadevolder på puben. Etter at den mannen som søker frivillig hadde hatt sex med hadde gått hjem, sovnet søker i sengen sin. Hun sov tungt da hun hadde drukket litt. Mellom kl. 19 og midnatt drakk hun 4-4,5 dl vodka blandet med te. Søker våkner av at oppgitt skadevolder står på gulvet før han «kom over henne» og begynte å ha samleie med henne. Oppgitt skadevolder er en stor kar og søker følte at hun lå fast når han lå oppå henne. Hun forsøkte å vri seg unna, men fikk det ikke til. Hun kjente at han var inne i henne. Det var vondt og hun sa klart i fra om det. Hun kan derimot ikke huske å ha sagt nei til oppgitt skadevolder. Videre strittet hun i mot og dyttet ham. Senere ba søker oppgitt skadevolder om å gå, og han forlot rommet hennes. Morgenen etter tok hun et langt bad, og først mandagen etter gikk det opp for henne at hun hadde blitt voldtatt.
Oppgitt skadevolder forklarte til politiet i avhør 23. april 2013 at promillen hans den aktuelle kvelden var ganske høy og at det gjorde at han ikke husket særlig godt. Han husket likevel at han var i seng sammen med en kvinne, og han antok at det var søker. De befølte hverandres kjønnsorganer. Det var gjensidig og hun snudde og vendte på seg. Søker hadde så lagt seg til for at de skulle ha sex. Oppgitt skadevolder var inne i henne da det skjedde noe med henne. Hun trakk seg vekk og ga uttrykk for at hun ikke ville lenger. Han trakk seg da ut av henne. Han kan ikke huske at søker sa noe for å stoppe han. Han hadde aldri tvunget seg på noe dame.
Av sakkyndig uttalelse fra Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning av 22. juli 2013 fremgår det at hverken sædceller eller sædvæske ble påvist i prøver tatt fra søkers kjønnsorgan.
Søker kontaktet sin psykolog 22. april 2013 pr. telefon og fortalte med gråt i stemmen at hun 21. april 2013 hadde blitt utsatt for et seksuelt overgrep. Søker forklarte seg samsvarende til psykologen som det hun senere fortalte til politiet. Psykologen oppfatter søker som fortvilet, redd og usikker.
I journalnotat fra søkers psykolog av 24. april 2013 fremgår det at søker tidvis slet med skyldfølelse over at det kanskje kunne være slik at hun hadde innbilt seg det som skjedde, og at det kanskje hadde skjedd slik oppgitt skadevolder hadde fortalt.
Av spesialisterklæring fra søkers psykolog av 4. september 2013 fremgår det at søker i etterkant av hendelsen 21. april 2013 har hatt «klassiske» symptomer for diagnosen PTSD, herunder følelse av urenhet, angst/uro for å komme tilbake til eget hjem, søvnvansker, isolasjonstendenser, samt tidvis konsentrasjonsvansker og rastløshet.
I klageomgangen er det fremlagt erklæring fra søkers fastlege av 11. april 2014 hvor det fremgår at søker ringte fastlegen mandag 22. april 2013 og fortalte om et overgrep som hadde skjedd natt til lørdag.
Nemnda finner det ikke klart sannsynliggjort at søker har vært utsatt for en overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b (voldtekt). Det er ved vurderingen lagt vekt på at det at det foreligger motstridende forklaringer fra søker og oppgitt skadevolder vedrørende hendelsesforløpet, og at det ikke foreligger bevis som i tilstrekkelig grad kan underbygge søkers forklaring om forsettlig voldtekt. Det vises spesielt til at søker i etterkant av hendelsen var usikker på om hun kanskje hadde innbilt seg det som skjedde, samt at hun ikke kunne huske å ha sagt nei til oppgitt skadevolder.
Nemnda vil videre vurdere om forholdet kan subsumeres under straffeloven § 192 fjerde ledd (grov uaktsom voldtekt). For at forholdet skal anses som grov uaktsom voldtekt, kreves det at det foreligger en kvalifisert klanderverdig opptreden, som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. Ved vurderingen legges det vekt på om oppgitt skadevolder har handlet i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden for seksuell omgang.
På bakgrunn av forklaringene til søker og oppgitt skadevolder, anser nemnda at det foreligger tilstrekkelige holdepunkter for at oppgitt skadevolder handlet i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden for seksuell omgang. Oppgitt skadevolder burde ha forstått at søker var ute av stand til å motsette seg handlingen. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på søkers forklaring, samt medisinsk dokumentasjon hvor det fremgår at søker i etterkant av hendelsen har hatt «klassiske» symptomer på diagnosen PTSD. Det vises også til tidligere nemndspraksis, eksempelvis ENV-2013-1470.
Oppreisning
Oppreisning for tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6. Ved fastsettelsen av oppreisning legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser den har fått for søker.
Den veiledende norm for oppreisning ved ufrivillig seksuell omgang er kr 90 000, der det foreligger grov uaktsomhet fra skadevolders side, jf. Rt-2012-201. Nemnda anser at dette er et passende beløp i foreliggende sak, sett hen til de skadevirkninger som normalt antas å følge av et overgrep av denne art.
Ny seng og sofa
Etter voldsoffererstatningsloven § 8 kan det tilkjennes erstatning for skade på vanlige klær og andre personlige bruksting som søkeren hadde på seg da den skadevoldende handlingen fant sted.
Søker har fremsatt krav om dekning av utgifter til kjøp av ny seng og sofa da hun som følge av overgrepet ikke klarte å sove i den sengen der overgrepet skjedde, eller sitte i den sofa der overgriper hadde oppholdt seg.
Nemnda finner at seng og sofa ikke kan anses som en personlig bruksting, og at utgifter til innkjøp av ny sofa og seng ikke kan anses dekningsmessige etter voldsoffererstatningsloven. Søkers krav om erstatning avslås.
Klagen har etter dette delvis ført frem.
Les mer om bistandsadvokatordningen ved voldtekt og om å anmelde voldtekt.
