Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Fornærmede ble utsatt for forsøk på voldtekt mens hun sov, men våknet og forhindret overgrepet. Tiltalte avgikk ved døden før ankesaken ble behandlet i Lagmannsretten, men fornærmede ble tilkjent 80 000 kroner i oppreisning fra dødsboet.
A, født 0.0.1974, adresse 0000 X, enslig, men har to mindreårige barn, ingeniør, årlig inntekt ca. 400 000 kroner, ingen formue, ble ved Sør-Trøndelag statsadvokatembeters beslutning av 26. april 2012 satt under tiltale ved Sør-Trøndelag tingrett for overtredelse av
«Straffeloven § 192 første ledd bokstav b, jf. strl § 49
for å ha forsøkt å skaffe seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen.
Grunnlag:
Lørdag 8. mai 2010, ca. kl. 05.00 i —veien 00, i Y, forsøkte han å føre sin penis inn i Bs skjede mens hun sov og/eller var så påvirket av alkohol at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen.»
Tingretten avsa 6. september 2012 dom med slik domsslutning:
«1. A, født 0.0.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. § 49 til fengsel i 2 – to – år, hvorav 1 – ett år og 6 – seks måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år.
2. A dømmes til å betale oppreisning til B, født 0.0.1982 med 80 000 – åtti tusen – kroner innen 2 – to – uker frå dommens forkynnelse.»
A anket rettidig til Frostating lagmannsrett over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og krevde ny behandling av det sivile krav. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 18. september 2012.
Statsadvokatene i Trøndelag endret 6. mars 2013 tiltalebeslutning til nå å gjelde:
«Straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a, jf. strl §49
for å ha skaffet seg seksuell omgang og forsøkt å ha samleie med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen.
Grunnlag:
Lørdag 8. mai 2010 ca. kl. 05.00 i —veien 00 i Y, berørte han Bs blottede kjønnsorgan med sin penis og forsøkte å føre penisen inn i hennes skjede, alt dette mens hun sov/eller var så påvirket av alkohol at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen. Forsøket på å føre penisen inn i henne skjede mislyktes idet B våknet og fikk forhindret dette.»
Ankeforhandling fant sted i Trondheim tinghus 11.–13. mars 2013. Tiltalte møtte og avga forklaring. Lagmannsretten hørte fornærmede og ytterligere fem vitner. Dokumentasjon ble foretatt slik rettsboken viser.
Lagretten ble forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål slik spørsmålsskriftet viser. Begge spørsmål ble besvart bekreftende. Lagmannsretten la lagrettens kjennelse til grunn for de videre forhandlinger.
Aktor nedla slik påstand:
«1. A, født 0.0.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav b annet ledd bokstav a, jf. straffeloven § 49 til en straff av fengsel i 3 – tre – år, hvorav fullbyrdelsen av 1 – ett – år og 6 – seks – måneder utstår etter reglene i straffeloven § 52 til § 54 med en prøvetid på 2 – to – år.
2. A dømmes til å betale sakens omkostninger fastsatt etter rettens skjønn.»
Bistandsadvokaten nedla slik påstand:
«1. A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 125.000,-.»
Forsvareren nedla slik påstand:
«A anses på mildeste måte.»
Etter at saken var tatt opp til doms 13. mars 2013 ble retten varslet om at tiltalte hadde tatt sitt liv. Dødsfallet er senere bekreftet på formell måte.
Med henvisning til Høyesteretts avgjørelse Rt-1998-445 blir straffesaken mot ham å heve, mens det sivile kravet avgjøres ved dom.
Sivilt krav:
Lagrettens kjennelse innebærer at tiltalte var funnet skyldig i forbrytelse mot straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf. annet ledd bokstav a jf. § 49, fullbyrdet seksuell omgang og forsøk på samleie med fornærmede B.
Hendelsen fant sted mens hun befant seg sovende i et fellesrom hos selskapet 1 AS i Y, hvor hun var ansatt som ingeniør. Etter avsluttet vårfest for de ansatte hadde hun lagt seg i en sofa. Tiltalte var ingeniør i søsterbedriften 2 AS, som holdt til i samme bygningskompleks. Festen hadde vært felles for selskapene, og tiltalte var også blitt igjen etter at de øvrige deltakere hadde forlatt stedet. Tiltalte og fornærmede kjente ikke hverandre fra før.
Ved 05.00-tiden på morgenen 8. mai 2010 ble tiltalte oppmerksom på fornærmede som lå på magen i sofaen. Hun var kledd i kjole med romslig skjørt. Under hadde hun stringtruse og strømpebukse med det ene låret revnet opp til linningen. Med sitt blottede kjønnsorgan berørte tiltalte fornærmedes delvis blottede kjønnsorgan. I samme øyeblikk våknet fornærmede og fikk ved anskrik avverget ytterligere seksuell kontakt. Tiltalte forlot stedet umiddelbart.
Bistandsadvokaten har i det vesentlige anført at overgrepet er en alvorlig krenkelse av fornærmede. Hun har hatt behov for bistand av psykolog, og sliter på tross av en viss bedring med ettervirkninger i form av søvnproblemer, panikkangst, utrygghet ved å være alene hjemme og negative tanker.
Forsvareren har (subsidiært) anført at tiltalte straks forlot stedet etter at fornærmede hadde våknet, og at det tilsynelatende har gått bra med henne i ettertid.
Lagmannsretten legger til grunn at hendelsen har gått sterkt inn på fornærmede. Saken ble anmeldt til politiet dagen etter overgrepet, men iretteføringen har tatt uforholdsmessig lang tid. For fornærmede (som også for tiltalte) var det i seg selv en tung belastning å måtte vente nær to år før tiltalebeslutning forelå. I henimot ett år etter hendelsen arbeidet begge i samme bygningskompleks og kunne således støte på hverandre i arbeidstiden. Fornærmede har gått en kort periode i terapi hos psykolog og har fortsatt angstanfall, ubehag ved å være alene i egen bolig, muskelspenninger og søvnvansker, om enn mindre nå enn tidligere.
Fornærmede har krevd og er berettiget til oppreisningserstatning i medhold av skadeserstatningslovens § 3-5 første ledd bokstav b jf. § 3-3. Ved utmålingen skal det tas utgangspunkt i krenkelsen og partenes forhold.
Tiltaltes bortgang har utvilsomt gjort sterkt inntrykk også på fornærmede, med negative konsekvenser for normaliseringen av hennes livssituasjon. Lagmannsretten finner likevel ikke at dette bør få betydning ved utmålingen. Det er krevd erstatning oppad begrenset til 125 000 kroner. Hun ble i tingretten tilkjent 80 000 kroner. Alle hensyn tatt i betraktning, herunder også at kravet nå retter seg mot tiltaltes dødsbo, er lagmannsretten kommet til samme resultat som tingretten. Tiltalte etterlater seg to barn i tenåringsalderen, som lagmannsretten forstår er de eneste arvinger. Det antas at Kontoret for voldsoffererstatning legger vekt på dette i vurderingen av regress, jf. voldsoffererstatningsloven § 15.
I avgjørelsen av det sivile krav har kun fagdommerne deltatt.
Kjennelsen og dommen er enstemmig.
Slutning i kjennelsen
Sak nr. 12-146902AST-FROS, straffesaken, heves.
Domsslutning
A, hans dødsbo, betaler innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse 80.000 – åttitusen – kroner i oppreisningserstatning til B.
Les mer om anmeldelse av voldtekt og ubetinget krav på bistandsadvokat etter voldtekt.
