fbpx

LB-2011-184060: Oppreising etter incest mot barn, datter og sønn

En mann ble dømt til fengsel i 4 år for flere tilfeller av incest mot barn, både sin datter og sønn, samt stedatter. At de seksuelle overgrep hadde pågått en tid, samt det nære slektsforholdet ble gitt vekt ved vurderingen av erstatning. Oppreisning ble for datteren satt til 250 00 kroner. Sønn og stedatter ble tilkjent 75 000 kroner hver i erstatning for det seksuelle misbruket.

 

Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 31. mars 2011, senere endret slik som nærmere redegjort for nedenfor, satt A, født 0.0.1976, under tiltale for overtredelse av: .
I Straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie, eller likestilt med samleie.

Grunnlag:

Ved én anledning i tidsrommet 1. januar 2001 til 31. desember 2002 X 61 i Y, ba han B, f. 0.0.95 om å lukke øynene og åpne munnen, så skulle hun få noe godt, hvoretter han førte sin penis inn i hennes åpne munn.
II Straffeloven § 199 første ledd

for å ha hatt seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt.

Grunnlag:

Til tid og på sted, som nevnt i post I, forholdt han seg som der beskrevet overfor sin stedatter B, f. 0.0.95.
III Straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie eller likestilt med samleie.

Grunnlag:

Ved en eller flere forskjellige anledninger i tidsrommet 14. september 2006 til 1. mai 2009 i –veien 11A i Y, Z 6 i Æ og/eller på Gran Canaria i Spania, førte han en eller flere fingre inn i skjeden til C, f. 0.0.96, og/eller slikket henne i skrittet og/eller førte sin penis inn i hennes skjede.
IV Straffeloven § 197

for å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje.

Grunnlag:

Til tid og på sted, som nevnt i post III, forholdt han seg som der beskrevet overfor sin datter C, f. 0.0.96.

Ved tilleggstiltalebeslutning utferdiget av Oslo Statsadvokatembeter 19. september 2011 er A satt under tiltale ved Borgarting lagmannsrett for overtredelse av
I Straffeloven § 1 95 fø rste ledd annet straffealternativ

For å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie.

Grunnlag:

Antagelig sommeren 2008 i –veien i Y førte han en eller flere ganger Ds, f. 0.0.05, penis inn i sin munn og lot deretter D ta hans penis i munnen.
II Straffeloven § 197

For å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje.

Grunnlag:

Til tid og sted som under post I forholdt han seg som der nærmere beskrevet med sin sønn D.

Når det gjelder tiltalen av 31. mars 2011 post III var den opprinnelig angitt å gjelde straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ. Grunnlaget har hele tiden vært det samme. Under hovedforhandlingen i tingretten la aktor ned påstand om at siktede skulle dømmes i samvær med tiltalen, likevel med den endring at forholdene vedrørende datteren under post III skulle gå under straffeloven § 195 første ledd andre straffalternativ. Under ankeforhandlingen i lagmannsretten fremla aktor rettet tiltalebeslutning i samsvar med denne endringen slik som inntatt ovenfor.

Moss tingrett avsa 1. november 2011 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, (tre tilfeller) straffeloven § 199 første ledd, straffeloven § 197, (to tilfeller), jf. straffeloven § 62, til fengsel i 4 – fire – år. Til fradrag i straffen kommer 3 – tre – dagers var[e]tekt.
2. A skal betale oppreisning med;
– kr 200.000,- – kroner tohundretusen – til C,
– kr 75.000,- – kronersyttifemtusen – til B
– kr 75.000,- – kronersyttifemtusen – til D

A skal betale erstatning til C med kr 4 .957,- – kroner firetusennih[u]ndreogfemtisju -.

Beløpene forfaller til betaling innen 2 – to – uker etter forkynnelse av denne dommen.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for samtlige poster i tiltalebeslutningen. Han har også begjært ny behandling av de sivile kravene. C og D har begjært ny behandling av de sivile kravene.

Ankeforhandling er holdt 1. til 4. oktober 2012 i Moss tingretts lokaler. A møtte og avga forklaring. Det ble avspilt dommeravhør av de tre fornærmedes forklaringer, og C møtte også under ankeforhandlingen og avga supplerende forklaring. For øvrig forklarte 11 vitner seg. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt seks hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål. Spørsmålene lød:

Spørsmål 1 – hovedspørsmå l

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie eller likestilt med samleie?

Grunnlag:

Ved én anledning i tidsrommet 1. januar 2001 til 31. desember 2002 i X 61 i Y førte han sin penis inn i munnen til B, f. 0.0.95.

Spørsmål 2 – hovedspørsmå l

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt?

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1 forholdt han seg som der beskrevet overfor B, f. 0.0.95, som var hans stebarn, og/eller som han bodde sammen med.

Spørsmål 3 – hovedspørsmå l

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år?

Grunnlag:

Ved en eller flere anledninger i tidsrommet 14. september 2006 til 1. mai 2009 i –veien 11A i Y og/eller Z 6 i Æ og/eller på Gran Canaria i Spania, førte han en eller flere fingre inn i skjeden til C, f. 0.0.96, og/eller slikket henne i skrittet og/eller førte sin penis inn i hennes skjede.

Spørsmål 4 – tilleggsspørsmål

Dette spørsmålet besvares bare dersom spørsmål 3 er besvart med ja.

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Omfattet den seksuelle omgangen som er nevnt i spørsmål 3 samleie eller seksuell omgang som er likestilt med samleie?

Spørsmål 5 – hovedspørsmål

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje?

Grunnlag:

Til tid og på sted som nevnt i spørsmål 3 forholdt han seg som der beskrevet overfor sin datter C, f. 0.0.96.

Spørsmål 6 – hovedspørsmål

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år?

Grunnlag:

Ved en eller flere anledninger i tidsrommet 01.01.2008 til 01.03.2009 i –veien i Y førte han en eller flere ganger Ds, f. 0.0.05, penis inn i sin munn og/eller lot D ta hans penis i munnen.

Spørsmål 7 – tilleggsspørsmål

Dette spørsmålet besvares bare dersom spørsmål 6 besvares med ja.

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Omfattet den seksuelle omgangen som er nevnt i spørsmål 6 samleie eller seksuell omgang som er likestilt med samleie?

Spørsmål 8 – hovedspørsmål

(For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer.)

Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje?

Grunnlag:

Til tid og sted som under spørsmål 6 forholdt han seg som der beskrevet med sin sønn D.

Alle spørsmålene ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen. A domfelles for tre overtredelser av straffeloven § 195 første ledd andre straffalternativ, én overtredelse av straffeloven § 199 og to overtredelser av straffeloven § 197.

Lagmannsretten – i denne sammenheng de tre fagdommerne – bemerker i den forbindelse følgende:

Når lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, skal domsgrunnene «for skyldspørsmålets vedkommende bare bestå i en henvisning til kjennelsen,» jf. straffeprosessloven § 40. Det følger imidlertid av nyere høyesterettspraksis at de tre fagdommerne unntaksvis likevel skal gi en begrunnelse for bevisvurderingen under skyldspørsmålet i forbindelse med vurderingen etter straffeprosessloven § 376 c.

På grunnlag av Høyesteretts uttalelser om innholdet i begrunnelsesplikten, se særlig Rt-2010-865 og Rt-2011-172, finner lagmannsretten det klart at det ikke skal gis noen nærmere begrunnelse for skyldspørsmålet for de forholdene som gjelder de fornærmede B (B) og C (C).

For de forholdene som gjelder fornærmede D (D), legges lagrettens kjennelse til grunn, idet lagmannsretten finner det bevist utover enhver rimelig tvil at A i perioden mellom 1. januar 2008 til 31. mars 2009 i –veien har hatt seksuell omgang med sønnen ved at han ved én anledning har ført sønnens penis inn i sin munn en eller flere ganger, og at han ved samme anledning har latt sønnen ta sin penis i munnen en eller flere ganger.

Fra nyåret 2009 viste D seksualisert atferd i barnehagen, og ble ved flere anledninger oppdaget i seksualisert lek hvor barna kledde av seg og viste seg for hverandre. Det ble også oppdaget tilfeller hvor han og andre gutter suttet på hverandres tisser samt annen seksualisert lek. Denne atferden vedvarte fra første halvår 2009 til siste registrerte tilfelle i februar 2011.

D har forklart seg i tre dommeravhør. I det første, som ble foretatt 18. september 2009, fortalte han ikke om seksuelle handlinger fra farens side. I det andre dommeravhøret, som fant sted 18. mai 2011, forklarte han at han har lekt «tisseleken» i barnehagen, og at leken gikk ut på at guttene suttet på hverandres tisser. Han forklarte at det var faren som hadde lært ham tisseleken. Han forklarte også at faren hadde tatt tissen hans i munnen og suttet på den, og at han deretter hadde hatt farens tiss i munnen og suttet på den. På direkte spørsmål forklarte han at han hadde lekt tisseleken mange ganger i barnehagen, men bare én gang med pappa, og det hadde vært om sommeren i det huset de hadde bodd i i –veien. Han mente at han var tre år da dette skjedde. I det siste avhøret, som ble foretatt mellom sakens behandling i tingretten og lagmannsretten, den 31. mai 2012, forklarte han at det han hadde forklart i avhør nr. 2, ikke var riktig. Det var ikke faren som hadde lært ham tisseleken, men de andre barna i barnehagen hadde tvunget ham til å være med på den. Han forklarte at han hadde forklart seg slik i avhør nr. 2 fordi han hatet faren fordi han hadde gjort noe ekkelt mot halvsøsteren C, og at det var C som hadde sagt til ham at han skulle forklare seg slik han gjorde i avhør nr. 2.

Ved bevisvurderingen har lagmannsretten funnet at det ikke er noen rimelig tvil om at D forklarte seg riktig om den seksuelle omgangen som hadde funnet sted mellom faren og ham i det andre dommeravhøret den 18. mai 2011. Riktigheten av denne forklaringen underbygges i sterk grad av hva barnehageassistent E har forklart om Ds atferd i barnehagen, og særlig av hva hun har forklart om hva han har sagt til henne om seksuelle handlinger fra farens side. Den 14. april 2009 i forbindelse med at D og noen barn ble oppdaget avkledte mens de viste hverandre kjønnsorganene sine, sa D til E at «pappa tisser i munnen min». I en senere samtale den 4. februar 2011 fortalte D at det var faren som hadde lært ham tisseleken, og at faren hadde suttet på tissen hans. Dette fortalte han også til barnevernet samme dag. I en ny samtale den 23. februar 2011 mellom D og E fremkom det at gutten var sterkt bekymret for konsekvensene det han hadde sagt, ville få for faren: at faren skulle komme i fengsel. På spørsmål fra E om hva som var riktig, fortalte han igjen at faren hadde suttet på tissen hans, og videre at han også hadde suttet på farens tiss. E viste til at han tidligere hadde sagt at det bare var faren som hadde suttet på hans tiss, men han bekreftet igjen at han også hadde suttet på farens tiss. Også til E sa han at dette hadde skjedd en gang i –veien. Det samme forklarte han som redegjort for ovenfor i dommeravhør nr. 2 den 18. mai 2011. D har også sagt til F og G, som har hatt sitt hjem som besøkshjem for gutten, at det er faren som har lært ham tisseleken. Til F sa han også i slutten av februar 2011 at han ikke hadde fortalt barneverntjenesten alt. Han hadde en gang våknet av at pappa slikket på tissen hans, og han måtte slikke på tissen til pappa.

Første gang D fortalte E at faren tisset i munnen hans var allerede i april 2009, og lagmannsretten finner det utvilsomt at Ds opplysninger om dette har fremkommet uavhengig av jentenes historier. Lagmannsretten utelukker at C, som på dette tidspunktet ikke hadde fortalt moren eller noen andre om farens overgrep, se nærmere nedenfor om dette, skal ha forklart sin da fire år gamle halvbror om disse, og i tillegg oppfordret ham til å forklare seg uriktig om faren. Lagmannsretten ser videre bort fra at D skal ha forklart seg som han gjorde til E og barnevernet i februar 2011 og i det andre dommeravhøret den 18. mai 2011, som følge av påvirkning og instruksjon fra halvsøsteren. C har selv benektet dette i sin forklaring for retten, og hennes forklaring underbygges av at hun ikke har hatt samvær med faren eller halvbroren etter at hun fortalte moren om overgrepene den 28. juli 2009. Hun har ikke hatt noen mulighet for å påvirke D før hans andre dommeravhør. Det tredje dommeravhøret er gjennomført etter tingrettens dom i saken, og på dette tidspunktet kan informasjon om saken ha tilflytt gutten på mange måter.

Lagmannsretten finner det på denne bakgrunn bevist utover enhver rimelig tvil at D forklarte seg riktig om de seksuelle overgrepene i dommeravhør nr. 2, mens han har forklart seg uriktig i dommeravhør nr. 3 fordi han fryktet for konsekvensene for faren.

Lagmannsretten legger ingen vekt på at D ikke forklarte seg om seksuell omgang i det første dommeravhøret. Det vil ofte være vanskelig for barn å fortelle om slike overgrep, særlig når de er begått av foreldrene, og det samlede bevisbildet levner ingen tvil om at A har begått de handlingene som det er redegjort for ovenfor.

Aktor nedla slik påstand:

A, født 0.0.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, straffeloven § 199 første ledd og straffeloven § 197 alt sammenholdt med straffeloven § 62, til fengsel i 4 – fire – år. Til fradrag i straffen går 3 – tre – dager for utholdt varetekt.

Advokat Christian Gustavsen nedla slik påstand:

B tilkjennes oppreisningserstatning med kr 75.000.

Advokat Tone Monclair nedla slik påstand:

På vegne av C:
1. A dømmes til å betale C erstatning for skade av ikkeøkonomisk art/oppreisning nærmere fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 300.000,-.
2. A dømmes til å betale C hennes utgifter i tilknytning til behandling med kr 4.957.

På vegne av D:
1. A dømmes til å betale D erstatning for skade av ikke-økonomisk art/oppreisning nærmere fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til 100.000 kroner.

Forsvareren nedla slik påstand:

A anses på mildeste måte

Lagmannsretten – i det følgende de tre fagdommerne og de fire meddommerne- legger følgende faktum til grunn ved straffutmålingen:

Tre barn, to av As biologiske barn og hans stedatter, har uavhengig av hverandre og på ulike tidspunkter kommet frem med opplysninger om at faren og stefaren har begått seksuelle overgrep mot dem. Barnas forklaringer om de overgrepene som har funnet sted, underbygges både av dette og av øvrige bevis i saken. Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at barnas forklaringer om de overgrepene som har funnet sted, i det vesentlige kan legges til grunn ved bedømmelsen av overgrepenes karakter og omfang. Lagmannsretten utelukker at As forklaring, hvor han benekter alle forhold, er sann.

I tilknytning til overgrepene mot det enkelte barn bemerker lagmannsretten:

Lagmannsretten finner det bevist utover rimelig tvil at A ved en anledning i perioden fra 1. januar 2001 til 31. desember 2002 gjennomførte et oralt samleie med B (den gang B). B har forklart seg om overgrepet i to dommeravhør, første gang den 11. januar 2004 og på nytt den 1. juli 2010. Hennes forklaringer er sammenfallende med hensyn til det vesentlige og legges til grunn av lagmannsretten som troverdige. Hennes forklaringer støttes også av forklaringen til moren, H. På grunnlag av Bs forklaringer legger lagmannsretten til grunn at det dreide seg om én kortvarig handling hvor A lurte henne ved å be henne lukke øynene for å få smake noe godt, og så førte sin penis inn i munnen hennes for deretter raskt å trekke den ut igjen. Overgrepet skjedde på deres bopel i Y hvor A bodde sammen med B og hennes mor i et familieforhold. B var da fem-seks år gammel. Det er ikke tvilsomt at B var As stedatter etter at han giftet seg med moren hennes sommeren 2001, og at hun før dette var under hans omsorg.

C forklarte seg om overgrepene fra faren i dommeravhør den 11. august 2009, omkring to uker etter at hun første gang fortalte moren og hennes nåværende mann om hva faren hadde gjort med henne. Hun forklarte seg konkret og detaljert om hvilke handlinger faren hadde begått, men hadde – med unntak for den siste delen av perioden – vanskeligheter med å tidfeste nøyaktig når overgrepene hadde utviklet seg med hensyn til ulike handlinger. Med unntak for den siste delen av perioden hadde hun også vanskelig for å gi en presis redegjørelse for overgrepenes omfang.

Lagmannsretten bygger på Cs forklaring i dommeravhøret, som retten har funnet troverdig og overbevisende. Hun har i retten bekreftet at den forklaringen hun ga den gangen, er sann. Hennes troverdighet underbygges av morens forklaring om hva C fortalte til henne og stefaren om farens overgrep den 28. juli 2009, og om hennes dype fortvilelse da hun fortalte dette. Fordi C har hatt problemer med å tidfeste hvordan overgrepene utviklet seg, har rimelig tvil med hensyn til overgrepenes karakter og omfang på enkelte punkter kommet A til gode.

C har i dommeravhør forklart seg om overgrep fra hun var ganske ung, og også morens forklaring gir holdepunkter for at faren har forbrutt seg mot henne fra hun var i førskolealder. Hun har imidlertid ikke kunnet forklare seg mye eller særlig spesifikt om denne første perioden, og tiltalen ble begrenset til perioden etter at hun fylte ti år. For den perioden som domfellelsen gjelder, fra 14. september 2006 til 1. mai 2009, finner lagmannsretten det bevist utover enhver rimelig tvil at A har gjort seg skyldig i seksuell omgang med datteren i hele perioden i form av masturbering og innføring av fingre i skjeden hennes. Overgrepene har gradvis blitt grovere ved at han har begynt å slikke henne i skrittet, for deretter mot slutten av perioden å gå videre til samleie. C har forklart at faren da hun var 11 år, og da han bodde i –veien med sin daværende samboer, forsøkte å gjennomføre samleie med henne, men at han ga seg fordi det var så smertefullt for henne, og hun skjøv ham vekk. Dette må ha vært i 2008. Senere ga hun opp å gjøre motstand og har forklart at faren gjennomførte flere samleier. Disse har hun knyttet til farens leilighet i Æ, dit han flyttet etter brudd med daværende samboer i februar 2009. Han gjennomførte samleier både fredag og lørdag hver samværshelg, som var annenhver helg. Hun har ikke klart å angi nøyaktig når samleiene begynte. Hensett til det strenge beviskravet legger lagmannsretten til grunn at fullbyrdede samleier først startet i februar 2009 og så fant sted alle samværshelger frem til april 2009. Videre finner lagmannsretten det bevist utover rimelig tvil at A under oppholdet på Gran Canaria i april 2009, som varte i to uker, gjennomførte cirka ti samleier med henne. Lagmannsretten legger her hennes forklaring til grunn om at hun måtte sove i hans seng hver natt med unntak for de to første nettene, og at han gjennomførte samleie med henne alle kvelder med unntak for de to første og en kveld til da han var så full at C og halvbroren, I, måtte hjelpe ham i seng. Hennes troverdighet underbygges med hensyn til overgrepene på Gran Canaria av Is sammenfallende forklaring med hensyn til fordelingen av senger. C sov hos faren, mens I sov alene i sovesofaen bortsett fra de to første nettene. A på sin side benekter at de sov på denne måten, noe som på grunn av barnas sammenfallende forklaring etter lagmannsrettens syn klart svekker hans troverdighet. Etter sydenturen flyttet A etter kort tid sammen med sin nye kjæreste, og overgrepene opphørte.

Når det gjelder D, har han til E, F og i dommeravhør forklart at faren tok hans penis i munnen, og at han hadde hatt farens penis i munnen. Både i samtale med E og i dommeravhør har han sagt at dette skal ha skjedd én gang, og ment at det skjedde da han var tre år. Han har forklart at overgrepet skjedde i huset i –veien, hvor faren bodde fra cirka 1. januar 2008 til februar 2009.

E og G forklarte seg under ankeforhandlingen. Fs opplysninger er nedtegnet i barneverntjenestens notat av 28. februar 2012. På bakgrunn av Ds forklaring i dommeravhøret den 18. mai 2011, som underbygges av disse forklaringene og opplysningene, finner lagmannsretten det bevist utover rimelig tvil at A ved én anledning i nevnte periode har ført Ds penis inn i sin munn og ved samme anledning latt D ta sin penis i munnen.

Ved straffutmålingen tas det etter dette utgangspunkt i at A er skyldig i gjentatte seksuelle handlinger mot datteren C over en periode på cirka 2 år og 7 måneder. Forholdet omfatter masturbering, innføring av fingre i skjeden, slikking i skrittet og flere samleier, anslagsvis 16 til 18 samleier, det siste etter at hun var fylt 12 år. Videre er han skyldig i to enkeltstående tilfeller av oralt samleie med stedatteren B og sønnen D. Forholdene innebærer at han i tillegg er skyldig i seksuell omgang med to egne barn og et stebarn.

Strafferammen for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd andre straffalternativ var fengsel mellom to og femten år i det tidsrommet da forholdene ble begått frem til april 2009. Da det dreier seg om tre overtredelser, er strafferammen fengsel mellom to år og én måned og tyve år.

Når det gjelder hvilket straffenivå som skal legges til grunn for utmålingen, viser lagmannsretten til Høyesteretts uttalelser i storkammerdommen i Rt-2009-1412. Høyesterett slo her fast at uttalelsene i forarbeidene til loven av 19. juni 2009 nr. 74 (2009-loven) vedrørende de nye reglene om seksuallovbrudd i straffeloven av 2005 ikke kan tillegges selvstendig betydning ved den strafferettslige bedømmelsen av handlinger som er begått før lovendringen ble vedtatt. Straffenivået for seksuallovbrudd ble imidlertid gradvis skjerpet over tid før vedtakelsen av 2009-loven, og Høyesterett uttalte at domfelte må finne seg i å bli bedømt etter den strengere målestokk som gjelder på domstidspunktet. I avsnitt 27 uttales følgende:

Vår sak gjelder et rettsområde hvor domstolene over tid gradvis har skjerpet straffene. Dette har blant annet skjedd ut fra økende kunnskap om de langvarige skadevirkningene som seksuelle overgrep mot barn kan ha. Det er nivået slik det fremstår på domstidspunktet som da er det aktuelle. Har nivået blitt skjerpet i den tiden som har gått siden gjerningstidspunktet, må domfelte finne seg i å bli bedømt etter denne strengere målestokk.

I avsnitt 34 heter det:

Når det gjelder straffenivået i den foreliggende sak, må det riktige være å ta utgangspunkt i dagens straffenivå slik det kommer til uttrykk i rettspraksis fra de senere år. Det er tale om et nivå som skrittvis har beveget seg i retning av strengere straff. Slik har det vært både før og etter endringen i bestemmelsene om seksuallovbrudd i 2000. Denne utviklingen bør fortsette.

På bakgrunn av Høyesteretts uttalelser legger lagmannsretten til grunn at det er avgjørelser som belyser straffenivået på tiden rundt vedtakelsen av 2009-loven som vil gi best veiledning om straffenivået. De straffeskjerpelsene som fulgte etter vedtakelsen av 2009-loven for handlinger som var begått etter lovendringen, og etter dette som følge av endringslov av 25. juni 2010 nr. 46 som hevet minstestraffen for overtredelse av straffeloven § 195 andre straffalternativ til tre år, må det ses bort fra.

Det er overgrepene mot C som vil være førende for straffeutmålingen. Det er vanskelig å finne sammenlignbar rettspraksis, men lagmannsretten har funnet en viss veiledning i Rt-2009-140, som blant annet gjaldt to overtredelser av straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, i form av flere samleier med to jenter, én like under 12 år og én på 13 år. Høyesterett uttalte at fengselsstraffen for hvert av tilfellene bedømt isolert ville ligge omkring to år og seks måneder, mens samlet straff ville ligge omkring tre år og seks måneder fengsel. Lagmannsretten har også sett hen til straffutmålingen i Rt-2010-85 hvor en mann ble dømt til fengsel i fire år og seks måneder for vedvarende seksuell omgang med stedatteren, i all hovedsak da hun var i barneskolealder. Ved en anledning da hun var 13 år, hadde han samleie med henne.

Etter lagmannsrettens syn er overgrepene mot C klart alvorligere enn hva som var tilfelle i saken i Rt-2009-140. Det særlig graverende i foreliggende sak er at C har vært utsatt for et sammenhengende misbruk over tid fra sin far under samvær i hans hjem og på familieferie. Det dreier seg om et stort antall tilfeller av seksuell omgang som ble stadig grovere, og som til slutt endte med at han gjennomførte flere samleier med henne ved flere anledninger, også disse over en tidsperiode på i alle fall omkring tre måneder. Overgrepene representerte grove tillitsbrudd og fant sted i situasjoner hvor datteren var hjelpeløs og overlatt til faren, og hvor hun skulle vært trygg. Risikoen for psykiske skadevirkninger ved seksuelle overgrep fra barnets omsorgspersoner er omfattende og uoverskuelige, og i dette tilfellet vet vi at datteren er påført alvorlige psykiske skader. Både moren og psykolog Anneli Otnes, som tidligere var jentas behandler ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, har forklart seg om dette for lagmannsretten. C har gode og dårlige perioder. Hun klarte ikke å få eksamen fra ungdomsskolen, men går nå på videregående skole og har god hjelp og støtte av moren og stefaren. Hun følges opp av barne- og ungdomspsykiatrien. Lagmannsretten har etter bevisførselen godt håp om at utviklingen går i riktig retning for C, men må likevel konkludere med at hennes fremtidige helse- og livssituasjon med hensyn til utdannelse, yrkesliv og etablering av nære relasjoner er sårbar og usikker.

I forhold til hva som var tilfelle i Rt-2010-85 er den seksuelle omgangen i foreliggende sak grovere ved de gjentatte samleiene, men omfatter på den andre siden ikke forhold fra tiden før C fylte 10 år.

Etter dette er lagmannsretten kommet til at fengselsstraffen for forholdet mot C isolert sett vil ligge i overkant av tre år og seks måneders fengsel.

Overgrepene mot B og D er enkeltstående overgrep, men også disse er av alvorlig karakter og representerer grove tillitsbrudd med stor skaderisiko. For begge disse tilfellene kommer det i skjerpende retning at barna var så små, begge i førskolealder, selv om straffeloven § 195 andre ledd ikke kommer til anvendelse.

Moren til B har forklart om datterens reaksjoner. Det orale samleiet ble gjennomført da hun var fem – seks år gammel, og tiltalte forbød henne å fortelle om det. Hun gikk lenge og bar på det. Da hun fortalte det til moren, opplevde hun at hun ikke ble trodd, og saken ble etter hvert henlagt. Moren har forklart at dette har vært særlig vanskelig for henne, og at det også gjør at hun sliter med vonde følelser og redsel for utfallet nå når saken behandles i rettsapparatet. Moren har også fortalt at datteren har vært nedfor og tilbaketrukket med hensyn til det som har skjedd. Etter at overgrepene mot C kom frem, har hun også slitt med skyldfølelse for at A misbrukte henne mens hun selv flyttet nordover og unnslapp videre misbruk.

Når det gjelder D, er det gjennom forklaringene fra både E og sosionom Torgeir Mathiesen ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på det rene at farens overgrep har hatt store konsekvenser for gutten. Hans tidligere atferd i barnehagen må forstås i lys av overgrepet. Han sliter nå både med virkningen av overgrepet og med sin frykt og skyldfølelse for de konsekvensene saken har fått for faren. Guttens skolestart har gått bedre enn forventet i følge Mathiesen, men gutten er utvilsomt sårbar, og det må også for ham legges vekt på risikoen for langvarige og alvorlige ettervirkninger.

Det foreligger ingen formildende omstendigheter i saken, men straffen må reduseres noe som følge av lang saksbehandlingstid hos politiet. Forholdene mot C og D ble anmeldt i henholdsvis juli og august 2009, og det ble gjennomført dommeravhør med dem i henholdsvis august og september 2009. Også A ble avhørt ved dommeravhør i august 2009. Saken til B ble tatt opp igjen etter at saken mot C kom opp, men B forklarte seg først i dommeravhør i juli 2010. Saken vedrørende D ble på et tidspunkt henlagt etter bevisets stilling, og deretter gjenopptatt. Tiltale ble tatt ut 31. mars 2011. Først etter dette ble det gjennomført nytt dommeravhør av D i mai 2011.

Det foreligger ingen grunn til at etterforskningen ikke kunne vært avsluttet på et langt tidligere tidspunkt og tiltale tatt ut. Aktor og forsvarer har under ankeforhandlingen begge gitt uttrykk for at det dreier seg om en forsinkelse på omkring ett år, og retten kan slutte seg til dette. Det bemerkes at når saken først kom opp i lagmannsretten i oktober 2012, skyldes dette at ankeforhandlingen som var berammet til juni, ble utsatt etter begjæring fra A på grunn av hans psykiske helse.

Forsvareren har vist til As psykiske helse, men dette er ikke forhold som kan tillegges nevneverdig vekt i en så alvorlig sak. Det tillegges heller ingen selvstendig vekt utover den lange saksbehandlingstiden at forholdet vedrørende D ble henlagt og deretter gjenopptatt. Forsvarer har også vist til belastningen for A ved at det tidligere henlagte forholdet vedrørende B ble gjenopptatt. Forholdet ble henlagt på bevismessig grunnlag, og A, som den gangen forklarte seg usant, kan ikke få noen straffemessig fordel av dette. Forholdet ligger imidlertid lang tilbake i tid, og det er et moment av en viss betydning i helhetsvurderingen. I det samlede bildet får dette imidlertid liten betydning.

Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall med hensyn til fengselsstraffens lengde.

Flertallet, de tre fagdommerne og meddommer Solveig Reiten er kommet til at en passende straff for de tre tilfellene vil være omkring fem års fengsel før fradrag for lang saksbehandlingstid. På grunn av den lange saksbehandlingstiden settes straffen til fengsel i fire år slik at det ikke gis noen deldom. Det vises til Rt-2012-1103.

Mindretallet, meddommerne Morten Olsen, Terje Westerlund Mork og Randi Flaten, er enig i at samlet straff før fradrag ligger omkring fem års fengsel, men mener den lange saksbehandlingstiden bare bør redusere straffen til fengsel i fire år og tre måneder.

Etter dette settes straffen i samsvar med flertallets syn til fengsel i fire år Til fradrag i straffen kommer tre dager for utholdt varetekt.

Da A er arbeidsledig og står overfor soning av en langvarig fengselsstraff, idømmes ikke sakskostnader.

Lagmannsretten – i denne sammenheng de tre fagdommerne – skal etter dette ta stilling til erstatningskravene.

Etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b kan tiltalte pålegges å betale den fornærmede erstatning som retten finner rimelig til oppreisning for den voldte tort og smerte og annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art. Ved overtredelse av straffeloven § 195 skal det ved utmålingen særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har foregått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Når det gjelder handlingenes art og omfang og konsekvensene for de tre fornærmede, viser lagmannsretten til bemerkningene ovenfor under straffutmålingen.

B har ikke begjært ny behandling av oppreisningskravet. Lagmannsretten finner at 75 000 kroner, som tingretten utmålte, er et passende beløp.

For C utmålte tingretten en oppreisningserstatning på 200 000 kroner. Bistandsadvokaten har anført at erstatningen bør settes til 300 000 kroner. Hun har vist til den veiledende normen for voldtektssaker, jf. Rt-2011-743, og også anført at det ved utmålingen av erstatning må tas hensyn til at C sannsynligvis har vært utsatt for seksuelle overgrep helt fra tidlig barndom.

Overgrepenes art og omfang før tiårsalder er lite belyst for retten, og muligheten for slike tillegges ikke vekt ved utmålingen av oppreisningserstatningen. Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at et beløp på 250 000 kroner er passende. I tillegg skal hun, som i tingretten, tilkjennes erstatning for påløpte utgifter i forbindelse med behandling med 4 957 kroner.

Også for D er lagmannsretten kommet til at en oppreisning på 75 000 kroner som tilkjent i tingretten er et passende beløp hensett til overgrepets art og omfang, guttens alder, misbruket av slektskaps -, tillits- og avhengighetsforhold samt skadevirkningene for gutten.

Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår ovenfor.

Domsslutning
1. A, født 0.0.1976, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd andre straffalternativ (tre overtredelser), straffeloven § 199 første ledd (én overtredelse) og straffeloven § 197 (to overtredelser), jf. straffeloven § 62, til fengsel i 4 – fire – år. Til fradrag i straffen kommer 3 – tre – dager for utholdt varetekt.
2. A skal innen to uker fra forkynnelse av dommen betale oppreisning med:
– 250.000 – tohundreogfemtitusen – kroner til C,
– 75.000 – syttifemtusen – kroner til B,
– 75.000 – syttifemtusen – kroner til D.
3. A skal innen to uker fra forkynnelse av dommen betale erstatning til C med 4.957 – firetusennihundreogfemtisju – kroner.

👤 Av bistandsadvokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av de ni bistandsadvokatene i Advokatfirmaet Teigstad AS, et spesialisert og landsdekkende firma som hjelper voldsofre med å anmelde og søke erstatning etter familievold og seksuelle overgrep.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!