Sist oppdatert 25. november 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Har du vært utsatt for skade eller sykdom i tilknytning til arbeidslivet, det vil si yrkesskade eller yrkessykdom? Da kan du kreve erstattet det økonomiske tapet du lider som følge av denne skaden/sykdommen. Har du i tillegg blitt påført tapt livsutfoldelse, kan det i tillegg til erstatning for økonomisk tap være grunnlag for såkalt menerstatning. Nedenfor kan du lese mer om vilkårene for å ha krav på denne typen erstatning.
Hva er menerstatning?
Menerstatning er en type erstatning som ikke tar sikte på å dekke skadelidtes økonomiske tap, men heller det ikke-økonomiske tapet skadelidte har blitt påført. Menerstatning omtales gjerne som erstatning for tapt livsutfoldelse, at man ikke kan leve livet sitt som vanlig på grunn av den skade/sykdom man er utsatt for. Det dreier seg med andre ord om kompensasjon for tapt livskvalitet. Det økonomiske tapet, typisk ved at man har hatt utgifter til undersøkelse og behandling av skaden/sykdommen, kan ikke kreves dekket gjennom menerstatningen.
Menerstatning kan være aktuelt som følge av skade i flere sammenhenger og på flere livsområder. I denne artikkelen kan du lese om menerstatning ved såkalte yrkesskader, herunder yrkessykdom. Det vil si at man som følge av arbeidsrelatert skade/sykdom er blitt påført tapt livsutfoldelse. At både skade og sykdom kan gi krav på menerstatning i yrkessammenheng følger av folketrygdloven (heretter ftrl.) § 13-3 første ledd og § 13-4. For øvrig illustrerer særlig vilkårene for menerstatning at denne typen erstatning retter seg mot tapt livsutfoldelse/livskvalitet.
Hvilke vilkår må være oppfylt for å få menerstatning?
Vilkårene for å tilkjennes menerstatning følger av ftrl. § 13-17. Her angis tre vilkår som alle må være oppfylt for at man som skadelidt skal ha krav på menerstatning. Er et av vilkårene ikke oppfylt, foreligger det ikke under noen omstendigheter krav på menerstatning.
For det første må det dreie seg om en skade av «medisinsk art». Både fysiske og psykiske skader er omfattet. I tillegg omfattes som nevnt ovenfor også sykdommer, jf. ftrl. § 13-3 første ledd.
For det annet må det foreligge en «varig» skadefølge. Dette vilkåret forstås som at det ikke kreves livsvarighet. Likevel kreves det en viss varighet. En skade/sykdom som gir seg etter kort tid vil ikke gi krav på menerstatning. I Rt-2003-841 avsnitt 53 uttaler Høyesterett at en skade som antas å ville få minst en tiårs varighet, vil vilkåret til varig skadefølge være oppfylt. Det kan riktignok tenkes tilfeller der det foreligger krav på menerstatning selv om skadefølgen ikke er av denne varighet. Dette vil typisk være der skaden/sykdommen er særlig smertefull eller medfører plagsomme men.
Det tredje vilkåret er at den aktuelle skaden også må være «betydelig». Dette vilkåret innebærer etter sin ordlyd at rent bagatellmessige skader/sykdommer ikke gir krav på denne typen erstatning. Det må foreligge skade/sykdom av en viss art og alvorlighet. Vilkåret må sees i sammenheng med og styres av menerstatningsforskriften. Etter forskriftens § 3 vil vilkåret være tilfredsstilt dersom man får påvist en medisinsk invaliditetsgrad på minst 15 %. Etter forskriftens § 2 første ledd kan invaliditetsgraden først fastsettes når medlemmet har gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og rehabilitering. I tillegg må tilstanden ha stabilisert seg.
Hvordan utmåles menerstatningen?
Etter ftrl. § 13-17 annet ledd skal menerstatningen beregnes på grunnlag av skadens medisinske art og størrelse etter forskrifter og graderingsnormer som fastsettes av departementet. Med denne formuleringen siktes det til den nevnte menerstatningsforskriften. Dette innebærer at dersom man som skadelidt har vært gjennom den nødvendige behandling og rehabilitering, samt at tilstanden har stabilisert seg, kan invaliditetsgraden fastsettes på grunnlag av invaliditetstabellen i forskriftens del II og III, jf. forskriftens § 2 annet ledd. I forskriftens del II og III er det angitt hvor stor invaliditetsgrad ulike skader og sykdommer medfører. Dette er altså nøye regulert i forskriften. For de skader og sykdommer som ikke er regulert her må invaliditetsgraden fastsettes etter en skjønnsmessig sammenligning med skadefølgene som er inntatt i tabellen i del II og III. Dette er for å sikre at man legger seg på noenlunde samme linje som det som allerede er lovregulert.
Hvilken invaliditetsgrad man totalt sett får påvist er først og fremst av betydning for om vilkåret for menerstatning i det hele tatt er til stede, jf. ovenfor om vilkåret om betydelig skade/sykdom. Videre, forutsatt at vilkårene for menerstatning er til stede, har det avgjørende betydning for menerstatningssummen. Jo høyere invaliditetsgrad man får påvist, desto større prosentdel av folketrygdens grunnbeløp har man krav på, se nedenfor i invaliditetstabellen. Det følger for øvrig av ftrl. § 13-17 tredje ledd at den årlige menerstatningen aldri kan overstige tre firedeler av grunnbeløpet. Det er altså fastsatt en maksgrense for menerstatningssummen.
Invaliditetstabellen
| Gruppe | Fastsatt invaliditetsgrad | Menerstatning |
| 0 | Lavere enn 15% | Ingen erstatning |
| 1 | 15 – 24% | 7% av grunnbeløpet |
| 2 | 25 – 34% | 12% av grunnbeløpet |
| 3 | 35 – 44% | 18% av grunnbeløpet |
| 4 | 45 – 54% | 25% av grunnbeløpet |
| 5 | 55 – 64% | 33% av grunnbeløpet |
| 6 | 65 – 74% | 42% av grunnbeløpet |
| 7 | 75 – 84% | 52% av grunnbeløpet |
| 8 | 85 – 100% | 63% av grunnbeløpet |
| 9 | Betydelig større skadefølger enn | |
| ved invaliditetsgrad på 100% | 75% av grunnbeløpet |
Hvordan utbetales menerstatningen?
Regler for utbetaling av menerstatning er gitt i ftrl. § 13-17 fjerde ledd. Som en klar hovedregel ytes menerstatning som et engangsbeløp, det vil si som én enkelt utbetaling. Etter yrkesskadeforsikringsloven § 3-5 plikter en arbeidsgiver å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Dermed vil yrkesskadeforsikringen kunne plikte å betale menerstatning som følge av yrkesskade/yrkessykdom. Dette skjer typisk som et engangsbeløp i henhold til hovedregelen.
Les mer om yrkesskadeforsikring og hva den dekker her.
Man kan derimot også ha krav på menerstatning fra NAV. NAV har en noe annen praksis på utbetaling av menerstatning; utbetalingen skjer her månedlig som en livsvarig ytelse. Dersom man som skadelidt ønsker det, kan man riktignok kreve å få beløpet utbetalt som en engangssum. Dette følger av ftrl. § 13-17 fjerde ledd første punktum. Engangsbeløpet skal da fastsettes på grunnlag av folketrygdens grunnbeløp på virkningstidspunktet, jf. annet punktum. Hva som er virkningstidspunktet følger for øvrig av menerstatningsforskriften § 4 nr. 2 første punktum. Her fastslås det at virkningstidspunktet for utbetaling av menerstatning er skadetidspunktet. Ved utbetaling av menerstatningen som et engangsbeløp skal engangsbeløpet omfatte hele menerstatningen den skadelidte har rett til regnet fra virkningstidspunktet, det vil si skadetidspunktet, jf. forskriften § 4 nr. 3 siste punktum.
Trenger du hjelp fra advokat?
Har du nærmere spørsmål knyttet til menerstatning ved yrkesskade/yrkessykdom generelt eller lurer du på om du har krav på menerstatning som følge av slik skade/sykdom? Ta kontakt med en av våre dyktige advokater. Vi hjelper deg gjerne og tilbyr en gratis og uforpliktende første vurdering av din sak. Kontakt oss på telefon, via e-post eller ved å benytte deg av kontaktskjemaet like nedenfor.
Ofte stilte spørsmål
Hva er menerstatning?
Menerstatning er en type erstatning som tar sikte på kompensasjon for tapt livsutfoldelse. Det innebærer at erstatningen retter seg mot såkalt ikke-økonomisk tap. Menerstatning kan således kreves i tillegg til et krav på erstatning for økonomisk tap, idet dette vil sees på som forskjellige tapsposter som dekkes av ulike typer erstatning.
Når kan jeg få menerstatning?
Vilkårene for menerstatning fremgår av skadeserstatningsloven § 3-2 der grunnlaget for menerstatning er personskade. Er grunnlaget yrkesskade følger vilkårene av folketrygdloven § 13-17. I begge tilfeller må riktignok tre vilkår være oppfylt: skadelidte må være påført en ¨varig¨ og ¨betydelig¨ skade av ¨medisinsk art¨. Hva som nærmere inngår i de ulike vilkårene kan du lese mer om i nedenfor og mer utdypende i artikkelen ovenfor. Innholdet i vilkårene er for øvrig det samme etter skadeserstatningsloven § 3-2 og folketrygdloven § 13-17.
Hva innebærer at en skade er varig?
At en skade/sykdom er varig innebærer at den må være langvarig. Det kreves altså ikke at skaden er livsvarig. I høyesterettspraksis er det fastslått at vilkåret vil være oppfylt dersom skaden har en varighet på opp mot 10 år. Hvorvidt dette er tilfellet må for øvrig fastlegges gjennom nærmere undersøkelser hos sakkyndig helsepersonell.
Hva innebærer det at en skade er betydelig?
En skade vil anses betydelig dersom den oppfyller menerstatningsforskriftens vilkår om 15% medisinsk invaliditet. All medisinsk invaliditet over 15% anses automatisk for å være en betydelig skade som gir rett til menerstatning dersom de øvrige vilkårene er oppfylt. Det er gitt nærmere regler om fastsettelsen av den medisinske invaliditeten i menerstatningsforskriftens § 2, med videre henvisning til forskriftens del II og III.
Hvem utbetaler menerstatning?
Både yrkesskadeforsikringen og NAV betaler ut menerstatning. Yrkesskadeforsikringen utbetaler som hovedregel menerstatningen som et engangsbeløp, mens NAV typisk foretar utbetalingen månedlig som en livsvarig ytelse. Man kan som skadelidt riktignok kreve å få utbetalt menerstatningen som en engangssum også fra NAV.
Kilder
Hagstrøm, Viggo og Are Stenvik. Erstatningsrett, 2. utg. Oslo, 2019.
Folketrygdloven: https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19
Menerstatningsforskriften: https://lovdata.no/forskrift/1997-04-21-373
https://www.erstatning.no/yrkesskade
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21095/404×070419.pdf?sequence=1
