fbpx

Kreve retting etter bilkjøp

En bil som kjøper krever retting av.

Sist oppdatert 2. januar 2023 av Advokat Eirik Teigstad

Retting utgjør en reparasjon av mangler ved bilen, slik at den settes tilbake i kontraktsmessig stand. Formålet er å gjenopprette den opprinnelse balansen mellom kjøper og selger etter avtalen. Retting anses som den primære mangelsbeføyelsen. Det vil si at når, og i den utstrekning retting er aktuelt, skal beføyelsen anvendes fremfor prisavslag og heving, jfr. kjøpsloven § 37 og forbrukerkjøpsloven § 32. Når mangelen er rettet kan ikke kjøper gjøre andre mangelsbeføyelser gjeldende, ettersom avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse er gjenopprettet. Erstatning kan likevel være aktuelt, siden dette utgjør en selvstendig beføyelse.

Selgers rettigheter ved salg av bruktbil

Både kjøper og selger kan i praksis kreve retting. Kjøper kan kreve retting som offensiv beføyelse, mens selger kan kreve retting som en defensiv beføyelse for å avverge krav om prisavslag eller heving. Kjøper har rett til å kreve at selger retter mangelen for egen regning så langt dette kan skje uten å volde selger urimelig kostnad eller ulempe. Utenfor forbrukerforhold kan selger velge å foreta omlevering, som innebærer å levere en ny tilsvarende bil. Ettersom formålet er å gjenopprette balansen i kontrakten må kjøper ved kjøp av bruktbil normalt godta at retting skjer ved hjelp av brukte deler.

Retting av en mangel vil normalt være i både kjøpers og selgers interesse. For kjøperen vil det ofte være bedre å få fikset mangelen fremfor et prisavslag. De fleste foretrekker en mangelfri bil. Samtidig er det gunstigere for selger å rette en mangel enn å motta et krav om heving. Årsaken er at en bil etter en viss bruk faller i omsetningsverdi. Likevel kan det i visse tilfeller være urimelig å kreve retting dersom prisen blir uforholdsmessig høy eller andre ulemper medfølger.

Heving av bilkjøp

Retting etter kjøpsloven

Etter kjøpsloven § 34 kan kjøper kreve at selger for egen regning «retter mangel» dersom dette kan skje «uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe». Ordlyden «for selgerens regning» sikter til at selger er pliktig til å bære kostnadene både for rettingen i seg selv og eventuell forsendelse av bilen.

Retten kjøper har til å kreve retting er ikke betinget av skyld på selgerens side, eller mangelens alvorlighet. Likevel kan mangelens art ha betydning for om et krav om retting er praktisk i lys av andre aktuelle misligholdsbeføyelser.

Vilkåret «uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe» innebærer en forholdsmessighetsbegrensning. Det må foretas en sammensatt og bred vurdering. Forarbeidene uttaler at selgerens retteplikt «avhenger av om kostnadene og ulempene samlet sett må anses urimelige», jfr. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 84. Dette må vurderes «ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering», jfr. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 83. Relevante momenter vil blant annet være tekniske og praktiske muligheter for retting, derav kan selgerens sakkunnskap eller mulighet til å engasjere eksterne til å avhjelpe mangelen, samt mangelens art ha betydning. Dersom eventuelle forhold som fører til en «urimelig kostnad» er midlertidige, kan selger kreve utsettelse, men ikke avvise rettingskravet. Videre kan en «urimelig […] ulempe» eksempelvis foreligge dersom reparasjon er svært tungvint fordi selger må skaffe uvanlig utstyr.

I tråd med første ledd andre punktum kan selger velge å omlevere fremfor å rette, under den forutsetning at vilkårene for omlevering i § 36 er oppfylt.

Mangel ved kjøp av bil

Kjøpsloven § 34 andre ledd angir at kjøper kan kreve omlevering når «mangelen er vesentlig». Ordlyden legger opp til en høy terskel. I forarbeidene påpekes det at et omleveringskrav er «et forholdsvis strengt virkemiddel som likner mye på heving», jfr. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 33. Hvorvidt omlevering kan kreves beror på en bred helhetsvurdering, jfr. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 84-85. Et omleveringskrav er imidlertid under enhver omstendighet utelukket dersom det foreligger en hindring som selger ikke kan overvinne, eller oppfyllelse medfører så stor kostnad eller ulempe for selger at det vil stå i vesentlig misforhold til kjøpers interesse i oppfyllelse, jfr. § 23.

Etter § 34 tredje ledd vil brudd på retteplikten medføre at selger blir objektivt ansvarlig for «forsvarlige utgifter» som oppstår ved at kjøper lar andre rette mangelen. Brudd på renteplikten anses å foreligge dersom selger ikke utfører reparasjon eller ikke foretar reparasjonen «innen rimelig tid etter at kjøperen har klaget over mangelen». Videre ligger det en økonomisk begrensning i vilkåret «forsvarlige utgifter». Hvis kjøper har foretatt retting på en «unødig dyr måte eller pådratt ekstrakostnader for eksempel ved at han selv har gjort et mislykt forsøk på å rette mangelen først uten å ha nødvendig fagkunnskap, kan han ikke kreve dekket de ekstra utgiftene», jfr. Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 87.

Retting etter forbrukerkjøpsloven

I tråd med forbrukerkjøpsloven § 29 kan forbrukeren velge mellom retting og omlevering. Unntak følger dersom gjennomføringen av kravet er «urimelig» eller volder selger «urimelige kostnader». Vilkåret «urimelige kostnader» knytter seg til at omleveringskostnadene må være vesentlig høyere enn reparasjonskostnadene. Hvorvidt kostnadene er urimelige beror på en helhetsvurdering, hvor det skal legges særlig vekt på verdien av en mangelfri bil, mangelens betydning og om andre mangelsbeføyelser kan utføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren, jfr. andre ledd.

Et sentralt eksempel følger av Støvletthældommen, som gjaldt et kjøp av støvletter til 1360 kroner. Seks uker senere falt den ene hælen av, noe som utgjorde en mangel. Sakens spørsmål var om forbrukeren hadde krav på omlevering eller om hun måtte godta retting. Omlevering ville koste selger 450 kr, mens retting kun ville koste 65 kr. Høyesterett kom til at forbrukeren ikke kunne kreve omlevering, og uttaler i den anledning at kravet til vesentlighet bør være oppfylt ved forholdstall ned mot 2 (omleveringskostnader) til 1 (reparasjonskostnader) eller 3 til 1, jfr. avsnitt 43. I tillegg anvender Høyesterett samfunnsøkonomiske og miljømessige betraktninger, ved å påpeke at en utstrakt rett til omlevering vil medføre en «bruk og kast»-ordning som det er grunn til å ta avstand fra, jfr. avsnitt 38. Omlevering er således lite praktisk hva gjelder biler.

Dersom forbrukeren ikke krever retting eller omlevering, har selgeren på eget initiativ anledning til å tilby retting eller omlevering, så langt det skjer «uten opphold», jfr. forbrukerkjøpslovens § 29 tredje ledd. I slike tilfeller kan ikke forbrukeren kreve prisavslag eller heving.

Videre skal retting skje «uten kostnad» for forbrukeren, jfr. forbrukerkjøpsloven § 30 første ledd. Det innebærer kort og godt at forbrukeren ikke skal bli påført utgifter i forbindelse med rettingen.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!

    Posted in Bil