Sist oppdatert 12. februar 2023 av Advokat Eirik Teigstad
Ikke sjelden får vi henvendelser knyttet til kjøpers rettigheter vedrørende kjøp av mangelfull båt. Selv om båten syntes å være i god stand på kjøpstidspunktet, kan det senere vise seg forhold ved båten som gjør den mangelfull. Kjøpsloven oppstiller flere rettigheter for kjøper i slike situasjoner. Her gis en oversikt over de mest sentrale rettighetene.
Kjøpsloven som relevant grunnlag
Det oppstår ofte forvirring knyttet til hvilken lov som kommer til anvendelse i det enkelte kjøpstilfellet. Både kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven regulerer nemlig kjøp av båt. Avgjørende for hvilken av lovene som kommer til anvendelse er hvem som er selger av båten. Er selger en privatperson, vil kjøpsloven (heretter kjl.) komme til anvendelse. Er selger derimot en (båt)forhandler, er det forbrukerkjøpsloven (heretter fkjl.) som kommer til anvendelse i saken. En forhandler anses som en næringsdrivende og dermed som en presumptivt sterkere part enn enn forbruker. Forbrukerkjøpsloven oppstiller dermed et vern for forbrukerene i slike situasjoner.
Det vil nedenfor være kjøpslovens bestemmelser som gjennomgås. Det skyldes at det er noe mer praktisk at båter kjøpes av privatpersoner, enn av en forhandler. Et viktig poeng er riktignok at reglene i forbrukerkjøpsloven er relativt like. På enkelte punkter oppstiller den «bare» gunstigere regler til vern for forbrukeren i form av «snillere» vilkår. Dette vil kort vises til der det er aktuelt.
Kontraktbrudd som det grunnleggende vilkår
For at man under noen omstendigheter skal kunne ha et krav mot båtselger må det foreligge et kontraktbrudd. Dette kan foreligge i to tilfeller: enten ved forsinkelse eller ved mangel.
Forsinkelse
Det vil etter kjl. § 22 foreligge en forsinkelse dersom båten «ikke blir levert eller blir levert for sent». Det vil altså være tale om forsinkelse både dersom levering uteblir i sin helhet og dersom levering ikke skjer til avtalt tid mellom partene. § 22 må for øvrig sees i sammenheng og vurderes i lys av lovens §§ 6, 7 og 9. Disse bestemmelsene fastslår nemlig når levering anses skjedd med hensyn til leveringssted og leveringstid.
For de tilfeller man ikke har avtalt en bestemt leveringstid, skal båten etter kjl. § 9 første ledd leveres «innen rimelig tid» etter inngåelsen av kjøpet. Hva som er innen rimelig tid avhenger av omstendighetene i den enkelte sak. Det må altså foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.
Mangel
Mer praktisk er det riktignok at en mangel utgjør kontraktbruddet mellom partene. En mangel kan foreligge på flere grunnlag etter kjøpslovens bestemmelser. Særlig praktisk er det likevel at en båt selges «som den er». Et slikt forbehold medfører at kjøper overtar risikoen for skjulte mangler og forhold som først viser seg i etterkant av kjøpet. Kjøper vil med et slikt forbehold altså ikke kunne påberope seg det aktuelle forholdet som en mangel ved båten dersom levering har skjedd. Båtkjøper synes altså å være ganske dårlig stilt dersom båten er solgt med et slikt forbehold. Lovgiver har riktignok ønsket å gi kjøper en viss beskyttelse i disse tilfellene. Det kan derfor, til tross for et slikt forbehold, foreligge en mangel ved båten på tre grunnlag: etter kjøpsloven § 19 første ledd bokstav a, b eller c.
Merk! Skulle båten ikke være solgt «som den er», vil mangelsvurdering måtte foretas etter kjl. §§ 17 og 18.
1. Selger har gitt uriktige opplysninger om båten
Det vil for det første kunne foreligge en mangel etter § 19 første ledd bokstav a. To vilkår må da være oppfylt. Det første vilkåret er at båten og dens tilstand ikke svarer til opplysninger som selger har gitt om dens egenskaper eller bruk. Dersom selger har hatt en representant til å gjennomføre salget for seg, vil også opplysninger gitt av denne omfattes. Dette ble slått fast av høyesterett i Rt-2001-369 (Taktsmann).
Det andre vilkåret er at de uriktige opplysningene antas å ha innvirket på kjøpet. Høyesterett har i denne forbindelse fastslått at «… beviskravet for at opplysningene har innvirket på kjøpet, ikke er særlig strengt», jf. Rt-2005-257 (Hårfjerning) avsnitt 37. I dette ligger at det altså ikke skal særlig mye til for at vilkåret anses oppfylt. Inntrykket forsterkes av uttalelsene i forsterkes i Rt-2003-612 (Arealsvikt) avsnitt 40. Her fastslås at opplysningene anses for å ha innvirket på avtalen dersom «avtalen ikke ville ha blitt inngått eller inngått på andre vilkår …». Av dette følger at det er nok til å oppfylle vilkåret at avtalen ville ha kommet i stand på andre vilkår. Det er ikke noe krav om at avtalen ikke ville ha kommet i stand i det hele tatt.
2. Selger har unnlatt å gi opplysninger om båten
Det vil også kunne foreligge en mangel etter § 19 første ledd bokstav b. Et første vilkår etter bestemmelsen er at selger har unnlatt å gi opplysninger om «vesentlige forhold» ved båten eller dens bruk. At det må være tale om vesentlige forhold medfører at ikke ethvert forhold som selger ikke har opplyst om, vil medføre at vilkåret er oppfylt. Det må dreie seg om forhold av en viss karakter, eksempelvis om grunnleggende forhold ved båten og dens bruk eller forhold som fremstår som særlig omfattende.
For det andre er det et vilkår at selger «måtte kjenne til» de forhold han har unnlatt å opplyse om. Ordlyden av vilkåret medfører at opplysningsplikten for selger inntrer før han har positiv kunnskap om forholdet. Det er nok at han, ut i fra sakens omstendigheter, har hatt holdepunkter for å informere kjøper som forholdet. Ytterligere veiledning finner vi i forarbeidene hvor det er uttalt at «meininga er at det ikkje må liggje føre noka rimeleg grunn for å vere uvitande», jf. Ot.prp.nr.66 (1990-1991) side 89. Dette er også bekreftet gjennom høyesterettspraksis, se eksempelvis Rt-2002-1110 (Bodum) side 1120 og Rt-2002-696 (NEBB) side 702. Det som ovenfor kunne utledes av ordlyden ovenfor er for øvrig også bekreftet i sistnevnte dom:
«Mangel kan altså foreligge selv om det er helt på det rene og uomtvistet at selgeren ikke positivt hadde kunnskap om forholdet, men det er ikke tilstrekkelig at han burde kjent til det».
Merk! Etter fkjl. § 16 første ledd bokstav b er vilkåret at selger «burde kjenne til» det aktuelle forholdet. Sammenlignet med «måtte» kjenne til, medfører dette en lavere terskel for å anse vilkåret oppfylt.
Et tredje vilkår er at man som båtkjøper hadde grunn til å regne med å få opplysninger om det aktuelle forholdet. Man må altså ha hatt en berettiget forventning om å bli opplyst om det konkrete forholdet ved båten.
Les om heving av kjøp av bil i denne artikkelen.
Det fjerde vilkåret er innvirkningsvilkåret. Det nærmere innholdet er det samme som under bokstav a, se derfor redegjørelsen under punkt 1.
3. Båten er i vesentlig dårligere stand
Det tredje alternative grunnlaget er § 19 første ledd bokstav c. Bestemmelsen angir at båten vil anses å ha en mangel dersom den er i «vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å rekne med». Vesentlighetsvilkåret innebærer at det er tale om en høy terskel, det må foreligge et markert avvik. Det skal med andre ord en del til at det foreligger en mangel på dette grunnlag. Vurderingen skal for øvrig gjøres konkret ut fra kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Ytterligere veiledning for innholdet i vilkåret finner vi i Rt-2010-103 (Tertnes) avsnitt 41 hvor høyesterett uttalte at
«… misforholdet mellom tingens stand og det kjøper kunne rekne med, må være utvilsomt» for at vesentlighetskravet skal være oppfylt, jf. Ot.prp.nr.66 (1990–1991) side 92. Det er altså de mer åpenbare misforhold regelen skal beskytte kjøperen mot».
Kjøpers rettigheter på grunnlag av kontraktbruddet
Er man kommet til at det foreligger et kontraktbrudd mellom partene, enten som følge av forsinkelse eller en mangel ved båten, vil man som kjøper ha visse rettigheter etter loven. Som nevnt ovenfor er mangelstilfellene noe mer praktiske enn forsinkelsestilfellene. Det vil derfor tas utgangspunkt i rettighetene en kjøper vil ha dersom det foreligger en mangel ved båten. Det skal riktignok sies at det ikke er særlig store forskjeller med hensyn til kjøpers rettigheter i de to tilfellene. Det er kun tale om enkelte rettigheter som ikke gjelder for begge forhold. Oversikten vil derfor være (tilnærmet) beskrivende også for rettighetene kjøper har ved forsinkelse.
Kjøpsloven § 30 inneholder en opplisting av hvilke rettigheter en kjøper har ved kjøp av en mangelfull båt. Nedenfor gis en oversikt over de ulike rettighetene, samt kort om de enkelte tilhørende vilkårene.
Retting
Kjøpers krav på retting er regulert i kjl. § 34 første ledd. Kjøper kan kreve at selger for egen rekning retter mangelen dersom dette kan skje uten å volde ham «urimelig kostnad eller ulempe». Selger kan altså kun motsette seg et rettingskrav fra kjøper dersom det vil påføre ham kostnader eller ulemper som ikke står i en rimelig balanse i forhold til kjøpers interesse i at mangelen rettes. Det er altså tale om en interesseavveining mellom kjøpers rettingsinteresse og selgers økonomiske/praktiske interesser. Vurderingen må foretas konkret i det enkelte tilfellet.
Verdt å nevne er at selger, dersom han finner dette mer hensiktsmessig, kan velge å i stedet foreta omlevering etter kjl. § 36. Det vil si at selger heller kan velge å levere en ny tilsvarende vare i stedet for å rette den opprinnelige varen. Dette følger av bestemmelsens annet punktum.
Det er også viktig å være oppmerksom på at selger har en rette- og omleveringsrett etter kjl. § 36 første ledd. Det vil si at han, uten at kjøper krever det, selv kan velge å rette mangelen eller foreta omlevering. Påberoper selger seg denne retten, vil man som kjøper ikke kunne gjøre andre beføyelser gjeldende. Selger avskjærer altså kjøpers øvrige beføyelser. Et vilkår for at selger skal kunne gjøre dette er riktignok at retting/omlevering må kunne skje uten «vesentlig ulempe» for kjøper. Kjøper må altså finne seg i en viss ulempe. Ulempen må motsetningsvis være av en viss karakter for at selger ikke skal kunne påberope seg rette- eller omleveringsretten.
Omlevering
Kjøpers krav på omlevering følger av kjl. § 34 annet ledd. Etter denne bestemmelsen plikter selger å omlevere dersom mangelen er «vesentlig». Det tas sikte på en høy terskel, mangelen må utgjøre et markert avvik fra det avtalte. Det er riktignok oppstilt et unntak i annet punktum. Omlevering kan ikke kreves dersom det foreligger en «hindring som selgeren ikke kan overvinne» eller «oppfyllelse vil medføre så stor ulempe eller kostnad for selger at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller», jf. kjl. § 23, jf. § 34 annet ledd annet punktum. For sistnevnte alternativ må det foretas en konkret interesseavveining der selgers ulemper/kostnader må holdes opp mot kjøpers interesse i en kontraktsmessig båt.
Som nevnt like ovenfor har selger for øvrig en rett til å foreta omlevering, selv om kjøper ikke selv har fremsatt krav om dette. Dette vil avskjære kjøper fra å gjøre andre krav gjeldende mot selger.
Prisavslag
Etter kjl. § 38 kan kjøper også kreve et forholdsmessig prisavslag. At prisavslaget skal være forholdsmessig innebærer at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris skal svare til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstiden. Det dreier seg med andre ord om et avslag i prisen i forhold til den verdireduksjonen som mangelen representerer.
Heving
Den mest inngripende beføyelsen er heving av hele båtkjøpet. Beføyelsen er regulert i kjl. § 39. Heving medfører at begge parters plikter til å yte i henhold til avtalen bortfaller. Kjøper plikter altså å levere fra seg båten, mens selger plikter å levere fra seg kjøpesummen. Avtalen regnes altså som om den aldri var blitt inngått. Dette strider med det klare utgangspunktet i norsk rett om at avtaler skal holdes. Derfor stilles det strenge vilkår for å kreve heving av et kjøp: mangelen må være «vesentlig».
Som tidligere nevnt gir vilkåret anvisning på en høy terskel som det skal en del til å oppfylle. I rettspraksis er det oppstilt som en retningslinje at kjøper må «rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten», jf. Rt-1998-1510 (Ekte hussopp) side 1518. I denne vurderingen vil en rekke momenter være av betydning. Forarbeidene gir anvisning på flere av disse. Først og fremst vil mangelens betydning for kjøper være av betydning. Det samme gjelder mangelens objektive karakter/størrelse, hvorvidt alternative sanksjoner kan gjenopprette balansen i kontraktsforholdet, grad av skyld/klanderverdighet på selgers side og hevingens betydning for selger.
Merk! Etter fkjl. § 32 er vilkåret «bare» at mangelen ikke er uvesentlig. Man slipper med andre ord å påvise at mangelen er vesentlig, idet det er tilstrekkelig å påvise at den ikke er uvesentlig.
Erstatning
Fire kumulative vilkår må være oppfylt for at en kjøper skal ha rett til erstatning fra selger. For det første må det foreligge kontraktbrudd. Dette vil bero på betraktningene nevnt innledningsvis. For det andre må det foreligge et økonomisk tap. For det tredje må det være adekvat årsakssammenheng mellom det økonomiske tapet og mangelen. For det fjerde må det foreligge et ansvarsgrunnlag for selger, det vil si at man må ha en hjemmel for å holde selger ansvarlig.
Ansvarsgrunnlagene er regulert i kjl. § 40. Her opererer man med et grunnleggende skille knyttet til direkte og indirekte tap. Man kan som kjøper kreve erstatning for direkte tap etter det såkalte kontrollansvaret i bestemmelsens første ledd. Hva som er direkte tap følger av motsetningsvis kjl. § 67 annet ledd. Ethvert tap som ikke er opplistet i den nevnte bestemmelsen, vil være direkte tap og kan således kreves etter kontrollansvaret. Indirekte tap, det vil si de tap som er direkte opplistet i § 67 annet ledd, kan kun kreves dekket dersom selger har opptrådt uaktsomt (culpaansvar). Kjøper vil i disse tilfellene riktignok også kunne kreve dekket de direkte tapene. Det skyldes at det skal mer til for at selger er ansvarlig på et uaktsomhetsgrunnlag. Er han først ansvarlig på dette grunnlag, fremstår det rimelig at han også må dekke kjøpers direkte tap.
Les mer om erstatningsvilkårene her. Merk! Den nevnte artikkelen gjelder erstatning etter avhendingsloven (boligkjøp), men de prinsipielle utgangspunktene er de samme.
Kontrollansvaret
Selger er som utgangspunkt ansvarlig etter kontrollansvaret, jf. første ledd. Det finnes riktignok visse vilkår for ansvarsfritak. Disse fremgår av kjl. § 27. Selger vil være fri for ansvar dersom det foreligger en hindring som selger ikke kan unngå eller overvinne følgene av. Hindringen må også være utenfor selgers kontroll, samt at selger ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt hindringen i betraktning på avtaletiden. Er alle disse tre vilkårene oppfylt, vil selger likevel ikke være ansvarlig for kjøpers tap knyttet til mangelen. Vurderingen må foretas konkret i hvert enkelt tilfelle.
Culpaansvaret
Culpaansvaret/uaktsomhetsansvaret er angitt i § 40 tredje ledd bokstav a. Skyldes mangelen «feil eller forsømmelse» fra selgers side må selger også dekke kjøpers indirekte tap, jf. ovenfor. Denne såkalte culpavurderingen må foretas med utgangspunkt i hvorvidt selger kunne og burde ha handlet annerledes. En retningslinje for vurderingen er hvordan en alminnelig, oppegående person ville ha opptrådt i samme situasjon.
Merk! Erstatning kan kombineres med øvrige krav. Du kan eksempelvis kreve både heving og erstatning. Erstatningskravet vil da kunne dekke tap som hevingskravet ikke dekker. Erstatningen vil altså «kun» dekke det overskytende. Det skyldes at kjøper ikke skal få dobbeltkompensasjon.
Holde kjøpesummen tilbake
Etter kjl. § 42 kan kjøper holde tilbake så mye av kjøpesummen som vil sikre at han får kravet sitt dekket. Ordlyden gir anvisning på en begrensning i tilbakeholdsretten: Kjøper kan kun holde tilbake en sum som gjør at han skaffer seg sikring for kravet sitt. Det vil si at han (i de aller fleste tilfeller) ikke kan holde tilbake hele kjøpesummen. Tilbakeholdssummen må balanseres med hvor alvorlig mangelen er og kravet som skal dekkes. Trår kjøper over denne grensen, vil han risikere å selv komme i mislighold overfor selger. Da vil selger kunne rette krav mot kjøper. Det skal riktignok sies at kjøper er tillagt et visst skjønnsrom, slik at det skal en del til for at kjøper selv misligholder på dette grunnlag.
Reklamasjonsreglene
Kravet til nøytral og spesifisert reklamasjon
Det klare utgangspunktet er at det er tilstrekkelig å fremsette en såkalt nøytral reklamasjon. Det vil si at kjøper må påberope at det foreligger et kontraktbrudd (eksempelvis mangel), samt påpeke overfor selger hva som utgjør det aktuelle kontraktbruddet, jf. kjl. § 32 første ledd.
I enkelte tilfeller må kjøper i tillegg til den nøytrale reklamasjonen, fremsette en såkalt spesifisert reklamasjon. Det innebærer å gjøre selger oppmerksom på konkret hvilken beføyelse man som kjøper ønsker å gjøre gjeldende. Dette kravet gjelder kun dersom kjøper ønsker å kreve retting/omlevering (§ 35) eller heving (§ 39). Er det andre krav som gjøres gjeldende er det tilstrekkelig med en nøytral reklamasjon.
Relativ og absolutt reklamasjonsfrist
Den nøytrale og eventuelt den spesifiserte reklamasjonen må fremsettes innenfor kjøpslovens relative og absolutte reklamasjonsfrist i kjl. § 32.
Den relative fristen
Den relative fristen fremgår av bestemmelsens første ledd. Her følger det at kjøper må gjøre mangelen gjeldende «innen rimelig tid». Hva som er innen rimelig tid må avgjøres konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak. I forarbeidene er det fremhevet at det er av betydning hvem som er kjøper og hva slags sakkunnskap vedkommende har. Dersom han mangler sakkunnskap, kan det være grunn til å akseptere at det går noe lengre tid før reklamasjon fremsettes, eksempelvis fordi vedkommende trenger sakkyndig hjelp for å vurdere om det foreligger et mangelsforhold ved båten. Har kjøper derimot god sakkunnskap, kan det forventes en raskere reklamasjon.
Reklamasjonsfristen begynner å løpe fra det tidspunkt kjøperen «oppdaget eller burde ha oppdaget» mangelen. Dermed får kjøpers undersøkelsesplikt etter § 31 betydning. Dersom kjøper burde ha oppdaget mangelen på undersøkelsestidspunktet, vil fristen beregnes fra dette tidspunkt.
Viktigheten av å overholde denne fristen viser seg i at retten til å gjøre krav gjeldende mot selger vil gå tapt dersom fristen oversittes. Det vil være uten betydning om de øvrige vilkårene for kravet er oppfylt. Kravet tapes alene på dette grunnlag.
Merk! I forbrukerkjøp vil denne fristen aldri kunne være kortere enn to måneder, jf. fkjl. § 27 første ledd annet punktum. Forbrukeren vil altså alltid ha minst to måneder på seg til å reklamere og dette vil alltid anses for å være «innen rimelig tid».
Den absolutte fristen
Det er også viktig at reklamasjonen fremsettes innen to år etter at man som kjøper overtok båten. Det skyldes at toårsfristen er en absolutt frist. Dermed vil kan ikke under noen omstendighet kunne gjøre et krav gjeldende overfor selger etter dette tidspunktet. Et unntak er riktignok dersom selger ved garanti eller annen avtale selv har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid. Hvorvidt dette er tilfellet må bestemmes ut fra en tolkning av kontrakten mellom partene.
Ofte stilte spørsmål
Når kommer kjøpsloven til anvendelse?
Norsk kjøpsrett består av to lover: kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Kjøpsloven kommer til anvendelse ved kjøp mellom likeverdige parter, det vil si mellom to private parter og/eller mellom to næringsdrivende. Forbrukerkjøpsloven kommer derimot til anvendelse der en av partene er forbruker, altså der en forbruker inngår en kjøpsavtale med en næringsdrivende. Forbrukeren vil i slike tilfeller anses som en presumptivt svakere part som har et sterkere behov for vern i møte med den næringsdrivende. Forbrukerkjøpsloven inneholder dermed gunstigere regler til fordel for forbrukeren.
Hva er en mangel?
Det kan foreligge en mangel på flere grunnlag avhengig av de øvrige konkrete omstendighetene. Det klare utgangspunkt er at kjøpsgjenstanden skal være i samsvar med det som er avtalt mellom partene. Er det usikkerhet knyttet til hva som er avtalt, vil kjøpslovenes (kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven) regler komme til anvendelse. Av betydning for hvilke regler som kommer til anvendelse er særlig om tingen er solgt med et «som den er»-forbehold. Er dette tilfellet vil reglene i kjl. § 19 eller fkjl. § 17 komme til anvendelse. Er tingen ikke solgt med et slikt forbehold vil kjl. §§ 17 og 18 eller fkjl. §§ 15 og 16 komme til anvendelse og avgjøre hvorvidt tingen har en mangel.
Hva er et mangelskrav?
Et mangelskrav er en betegnelse på det krav kjøper har overfor selger som følge av at det foreligger en mangel ved den kjøpte gjenstanden. Kjøpslovene (kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven) oppstiller en rekke alternative mangelskrav. Kjøper kan eksempelvis kreve retting av mangelen, omlevering av en ny tilsvarende vare, prisavslag, heving og/eller erstatning. Erstatning kan for øvrig kreves i kombinasjon med de øvrige mangelskravene, likevel slik at erstatningen kun vil dekke det overskytende tapet som det andre mangelskravet ikke dekker.
Hva er et prisavslag?
Et prisavslag er en et avslag i prisen tilsvarende verdireduksjonen ved tingen som mangelen representerer. Det dreier seg altså om et forholdsmessig prisavslag. Formålet med prisavslaget er å gjenopprette balansen mellom partene i kontraktsforholdet.
Hva kreves for å heve et båtkjøp?
To overordnede vilkår må være oppfylt for å heve et båtkjøp. Det må for det første foreligge et kontraktbrudd, enten i form av en forsinkelse eller en mangel ved tingen. For det andre må det aktuelle kontraktbruddet være vesentlig. Dette sistnevnte vilkåret innebærer at det er en høy terskel for heving. Det skyldes at heving er et brudd med det klare utgangspunktet i norsk rett om at avtaler som er inngått skal holdes. Det er kun i særskilte tilfeller, det vil si når mangelen er vesentlig, at heving vil komme på tale. Det nærmere innholdet i vilkåret er for øvrig fastlagt gjennom lovenes forarbeider og rettspraksis.
Hva innebærer et hevingskrav rent praktisk?
Et hevingskrav medfører at begge parter skal stilles som om kontrakten aldri var blitt inngått. Det skal skje et restitusjonsoppgjør. Dette innebærer at hver av partene skal levere tilbake de respektive ytelsene de har mottatt: kjøper skal levere tilbake kjøpsgjenstanden, mens selger plikter å levere tilbake kjøpesummen.
Hva innebærer et erstatningskrav?
Krav på erstatning kan fremmes der kjøper har lidt et økonomisk tap som følge av mangelen. Erstatning kan altså ikke kreves for rene ulemper og bryderi som mangelen har medført. Det skilles mellom direkte og indirekte tap. Indirekte tap kan kun kreves dersom selger har opptrådt uaktsomt (culpaansvaret). Direkte tap kan derimot kreves dersom mangelen må anses å være innenfor selgers kontroll (kontrollansvaret). Direkte tap kan dessuten kreves i tillegg til det indirekte tapet dersom selger er ansvarlig på culpagrunnlag.
Hvilke(t) krav bør mest hensiktsmessig rettes mot selger i den konkrete situasjonen?
Hvilket krav som er nærliggende å fremme overfor selger avhenger av de konkrete omstendighetene i den enkelte sak. Det kan likevel oppstilles enkelte retningslinjer. Er det tale om en alvorlig og omfattende mangel kan det være grunnlag for å heve kjøpet. Ellers vil et prisavslag typisk kunne gjenopprette balansen mellom partene.
