fbpx

Heving når bilen er solgt “som den står”

Kjøper prøver å heve et bilkjøp.

De fleste brukte kjøretøy selges med et «som den står»-forbehold. Disse kan ha litt forskjellig ordlyd i kontrakten, men innholdet er det samme. Poenget er at selger ønsker å fraskrive seg ansvar for både småfeil og for andre skjulte mangler som skulle dukke opp i etterkant. Dette gjør han til en viss grad ved et slikt forbehold, men kjøper står imidlertid ikke helt uten rettigheter selv om han har kjøpt en bil «som den står».

Heving av motorsykkelkjøp

Selger vil være ansvarlig dersom bilen viser seg å være i (vesentlig) «dårligere stand» enn hva du hadde grunn til å regne med etter prisen og forholdene ellers, og han vil videre være ansvarlig dersom han har unnlatt å gi viktige opplysninger eller har gitt uriktige opplysninger.

Reglene fremgår av kjl. § 19 og fkjl. § 17. Disse er relativt likelydende, men med den forskjell at bilen må være «vesentlig» dårligere stand i kjøpsloven, mens det kun står «dårligere» stand i ordlyden i forbrukerkjøpsloven. Det skal altså mindre til for å konstatere en mangel i forbrukerkjøp. Utenfor forbrukerkjøp er det også mulig å avtale seg bort fra å kunne gjøre mangler gjeldende etter denne bestemmelsen.

Ansvar for opplysninger som er gitt

Det fremgår av bestemmelsene at selger vil ha et mangelansvar til tross for et «som den er»-forbehold dersom tingen ikke svarer til «opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet». Se ovenfor under selgers opplysningsplikt.

Ansvar for unnlatte viktige opplysninger

Videre svarer selger for mangel dersom han har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få.

Heving av båtkjøp når båten ikke er i forskriftsmessig stand

Hva regnes som et «vesentlig forhold»?

At forholdet må være vesentlig, må ses i lys av at bestemmelsen gjelder kjøp av ting med «som den er»-forbehold. Dette tillater en høyere terskel for hva en kjøper kan anse som vesentlig enn ved kjøp uten forbehold.

Innvirket på kjøpet

Det er et vilkår at den manglende opplysningen kan «antas å ha innvirket på kjøpet». Vilkåret er det samme som i kjl. § 18 første ledd. Se mer om dette i kapittelet om selgers opplysningsplikt.

Tidspunktet

Ansvaret gjelder opplysninger som selger har unnlatt å gi «ved kjøpet». Det vil si opplysninger som selger måtte kjenne til senest på det tidspunktet da kjøpet var inngått.

Heve bilkjøp – hva sier kjøpsloven?

«måtte kjenne til»

Her fremgår det av forarbeidene at denne ordlyden skal forstås på samme måte som «måtte være kjent med» i kjl. § 17 annet ledd bokstav b.

«rekne med å få»

Bestemmelsen er avgrenset til å bare gjelde de opplysninger som kjøper «hadde grunn til å rekne med å få».  Det følger av forarbeidene at selger normalt ikke har opplysningsplikt om forhold som kjøper burde ha oppdaget ved en normal undersøkelse av tingen, for eksempel at bilen er rød. De fleste mangler kan imidlertid ikke oppdages ved en vanlig undersøkelse, hvilket gjør bestemmelsen praktisk viktig.

Kjøretøyet er i (vesentlig) dårligere stand

Både kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven har heldigvis en sikkerhetsventil for de tilfeller der en har kjøpt et kjøretøy med «som den står»-klausul, men den er i dårligere stand enn det som er rimelig når en tar i betraktning pris og andre forhold.

Poenget er å ramme de tilfelle der noen har kjøpt «katta i sekken». Det skal foretas en objektiv vurdering basert på hva man normalt kunne forvente ut fra pris og forholdene ellers.

Kjøper kan altså stille visse minimumskrav til gjenstanden selv om den er solgt «som den er». Det må foreligge et klart misforhold mellom tingens reelle tilstand og det kjøperen hadde grunn til å regne med. Hvorvidt vesentlighetskravet i bokstav c er oppfylt beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Vurderingen tar utgangspunkt i en objektiv norm. Kjøpers subjektive forventninger er ikke relevant.[1]

Vurderingen av om vesentlighetskravet er oppfylt beror også på hva kjøper har grunn til å forvente ut fra «forholdene ellers», jfr. kjøpsloven § 19 første ledd bokstav c.

Det gjelder ingen «prosentlære», som innebærer at utbedringskostnader som overstiger en viss prosent av kjøpesummen vil oppfylle vesentlighetskravet. Størrelsen av utbedringskostnadene, sett i forhold til kjøpesummen, er imidlertid et sentralt moment ved avgjørelsen.[2]

Som nevnt er det et litt lavere krav til avviket i forbrukerkjøp kontra utenfor forbrukerkjøp, jfr. ordlyden i bestemmelsene.

Eksempler

FKU-2019-731

Saken gjaldt kjøp av en eldre brukt campingvogn. Kjøpesummen var kr 80 000. Det ble avdekket fukt/råte, og utbedringskostnadene ble anslått til ca. kr 50-60 000. Dette ble ansett å være vesentlig etter kjl. § 19 bokstav c. Det ble altså ansett å være en mangel til tross for «som den står»-forbehold.

Spørsmålet blir om campingvognens råteskader gjør at den er i vesentlig dårligere stand enn klageren med rimelighet kunne regne med, jfr. kjl. § 19 bokstav c. Mangel etter bestemmelsen kan foreligge selv om det ikke foreligger noe klanderverdig forhold fra selgers side.

Slik skadene er beskrevet av fagkyndige, og slik de fremstår på bildene, legger utvalget til grunn at det dreier seg om en relativt omfattende råteskade. Innklagde har forklart at hun påviste et område med mulige fuktskader ved befaring, men det er ikke gjort gjeldende at det skal være tale om samme fuktskade, og for utvalget fremstår det tvilsomt om dette partiet på venstre side av kjøkkenvinduet inngår i den fuktskaden som nå er avdekket. Klageren har bestridt at hun fikk denne informasjonen, og utvalget finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på en eventuell påvisning av indikasjoner på mindre fuktproblematikk i vurderingen av hva klageren med rimelighet kunne forvente. På bakgrunn av at Ferda Vinterbro AS, som har demontert vognen og undersøkt skadene, direkte og uforbeholdent har uttrykt at skaden er uvanlig, også sett hen til alderen, finner utvalget at det foreligger en mangel etter kjl. § 19 første ledd bokstav c

[1] Se LF-2019-178482

[2] Se LF-2011-73746

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!

    Posted in Bil