fbpx

Heving av båtkjøp når båten ikke er i forskriftsmessig stand

En båt som ikke er i forskriftsfessig stand

Sist oppdatert 27. desember 2022 av Advokat Eirik Teigstad

I saker hvor båten ikke er i forskriftsmessig stand, anfører kjøper som regel at den ikke er i samsvar med offentligrettslige krav, og at det derfor foreligger mangel ved båten.

Sentralt i denne sammenhengen er CE-merkingen. Dette er en ordning for merking av fritidsbåter som sikrer fri adgang til det europeiske markedet. Det innebærer at båttypen må bygges etter visse sikkerhets- og miljøkrav.

CE-merking er for norske forhold hjemlet i forskrift 20. desember 2004 nr. 1820 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy, som igjen bygger på EU-direktiv 94/25/EF og 2003/44/EF. Forskriften opererer med fire konstruksjonskategorier med tilhørende krav som må oppfylles for hver kategori før godkjenning.

Kategori A er godkjenning av havgående fartøy, kategori B er fartøy til bruk utenfor kysten mens kategori C er fartøy til bruk langs kysten. Det er et teknisk kontrollorgan – International Marine Certification Institute – som står for sertifisering og veiledning vedrørende CE-merking.

En analyse av Forbrukertvistutvalgets og lagmannsrettens avgjørelser viser at det i vurderingen legges vekt på opplysninger selgeren har gitt, og om det foreligger svikaktig oppførsel fra selgers side.

Kjøperen får som regel medhold når båten ikke er lovlig å bruke.

LG-2011-109334:Krav om prisavslag og erstatning grunnet manglende CE-merking av båt

En båtkjøper reklamerte på en rekke feil, blant annet manglende CE-merking av båten. Selgeren avviste reklamasjonen. Saken ble klaget inn til tingretten. Kjennelsen ble anket videre   inn til lagmannsretten, med krav om prisavslag og erstatning. Forbrukerkjøpsloven kom til anvendelse, ettersom kjøpet stod mellom en næringsdrivende og en forbruker.

Spørsmålet i saken var om manglende CE-merking utgjorde en mangel etter forbrukerkjøpsloven § 15 første ledd jfr. § 16 bokstav a.

Det var ikke omstridt at båten ikke var CE-merket ved levering. Det er heller ikke omstridt at båten etter gjeldende forskrift skulle vært CE-merka ved levering. Etter det som er opplyst under ankeforhandlingen var båten nå blitt CE-merket for fem personer i klasse B og ti personer i klasse C.

Kjøper fremholdt at CE-merkingen var viktig for han i forhold til den bruken han skulle ha av båten, blant annet på åpne havstrekninger. Lagmannsretten kunne imidlertid ikke se at dette kom til uttrykk på noen måte då båten ble kjøpt. Kjøper har selv forklart at CE-merkingen ikke var noe tema i forkant av kjøpet, og at spørsmålet om CE-merking først kom opp i ettertid, da det viste seg at slik godkjenning manglet. I avtaledokumentene står det ingenting om CE-merking.

Videre måtte det legges til grunn at Gran visste at det ikke var mer enn fem sitteplasser i styrehuset da han kjøpte båten. Selger forklarte at det ene setet i styrehuset var erstattet av et minikjøkken, og at Gran var helt innforstått med dette. Lagmannsretten kunne ikke se at kjøper har gitt noen annen forklaring enn selger på dette punkt.

Lagmannsretten la derfor til grunn at kjøper ikke kunne ha hatt noen rettmessig forventning om at det skulle være flere enn fem sitteplasser i styrehuset. Med den kunnskapen Gran hadde, kunne han heller ikke ha noen rettmessig forventning om en sertifisering på 11 personer, ettersom en sertifisering for 11 forutsetningsvis bygde på seks sitteplasser i styrehuset.

Lagmannsretten kunne ikke se at båten hadde en mangel som kunne føre til prisavslag eller erstatning, basert på at den ikke er i samsvar med et eller flere av kravene i forbrukerkjøpsloven § 15, jfr. § 16 a. Noen mangel basert på § 15 første ledd, er ikke aktuelt all den tid det ikke var sagt noe om CE-merking i avtalen.

Lagmannsretten kunne heller ikke se at mangelsgrunnlagene i § 15 andre ledd var aktuelle. At båten skulle passe for noe bestemt formål, som selger var kjent med og hadde akseptert, var det ikke ført bevis for. Det måtte legges til grunn at båten passet for det formålet en slik båt vanligvis skal brukes til. Lagmannsretten kunne heller ikke se at båten ikke var i samsvar med offentligrettslige krav, på en slik måte at det kunne føre til prisavslag/erstatning.

Så langt lagmannsretten oppfattet forskriften om CE-merking, fulgte det ikke noe eksplisitt om hvilken CE-merking akkurat denne båten skulle hatt og/eller hvor mange personer båten skulle være sertifisert for. Det ble hevdet at båten formelt sett skulle vært CE-merket på overtakelsestidspunktet, og at den kjensgjerning at båten ikke var CE-merket utgjorde en mangel i seg selv.

Lagmannsretten kunne ikke se at dette kan utgjøre en mangel som kan gi krav på prisavslag/erstatning, all den tid det måtte legges til grunn at båten også på overtakelsestidspunktet oppfylte de kravene som gjaldt for å få den CE-merka i konstruksjonskategori B.

Under en viss tvil kunne lagmannsretten heller ikke se at båten hadde en mangel som kunne føre til prisavslag/erstatning basert på noen av de andre mangelsgrunnlagene som er nevnt i § 16. Når det gjaldt de opplysningene som framgikk av presentasjonsmateriellet for båttypen, kunne ikke disse gi grunnlag for noe mangelskrav, da lagmannsretten under tvil ikke fant det bevist at opplysningene hadde innvirket på kjøpet.

Lagmannsretten hadde som nevnt over ikke funnet det bevist at CE-merkingen var blitt tatt opp i forkant av kjøpet og/eller at Gran hadde tilkjennegitt noe bestemt formål som selger hadde blitt gjort kjent med og hadde akseptert. Lagmannsretten fant det heller ikke bevist at det hadde noe å si for kjøpet at båten ikke kunne CE-merkes for flere enn fem personer i konstruksjonskategori B. Båten oppfylte kravet for godkjenning i konstruksjonskategori B, og oppfylte dessuten kravet for 10 personer i konstruksjonskategori C.

Noen forventning om 11 personer ombord, slik presentasjonsmateriellet ga bud om, kunne kjøper ikke ha under noen omstendigheter, ettersom det ene setet i styrehuset var erstattet med et minikjøkken. Kjøper kunne heller ikke ha noen forventning om at flere enn fem sitteplasser skulle være der, slik presentasjonsmaterialet var utformet. Om kjøper – basert på presentasjonsmaterialet – hadde en forventning om bruk av båten utenfor kysten, forutsetningsvis i all slags vær med fem passasjerer sittende ute, fant lagmannsretten noe uklart ut fra kjøpers egen forklaring.

I alle tilfelle mangler det klare holdepunkt for at en slik forventning hadde innvirket på kjøpet. Slik lagmannsretten oppfattet kjøper, var han opptatt av å få overta båten snarest mulig, ettersom han var bekymret for at selger var i en så presset økonomisk situasjon at det kunne bli vanskelig å få overlevert båten. Uansett framsto det som om CE-merkingen, og antallet personer man kunne ha med utenfor og langs kysten, ikke var noe tema for kjøper ved kjøp og overtakelse. Det er i alle tilfeller ikke sannsynliggjort at disse forholdene hadde innvirket på kjøpet.

Lagmannsretten fant dermed ikke at det forelå noen mangel som kunne føre til prisavslag/erstatning knyttet til CE-merking.

LF-2009-89319:Manglende CE-merking ga kjøper krav på å heve kjøp av båt

Kjøper av en båt fant at båten var beheftet med flere mangler. Han krevde å heve kjøpet, og i hevingsoppgjøret fikk han stilt en annen båt til disposisjon. Denne båten hevdet også kjøperen var beheftet med feil, blant annet at den manglet CE-merking. Kjøperen reklamerte på båten, men manglene ble ikke fikset. Saken ble klaget inn til tingretten og senere lagmannsretten, med krav om heving.

Lagmannsretten fant at forbrukerkjøpsloven kom til anvendelse ettersom kjøpet stod mellom en forbruker og en næringsdrivende.

Spørsmålet var om båten, ved ikke å være CE-merket, var beheftet med mangler, jfr. forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jfr. § 15 første ledd bokstav f. Lagmannsretten fant at det forelå en klar mangel, og at det var selgeren som hadde vært ansvarlig for å sørge for CE-merkingen. Kjøperen fikk derfor medhold i sitt hevingskrav av båtkjøpet.

FTU-2016/530:Krav om heving av båt som ikke var i forskriftsmessig stand

En kjøper av en båt solgt «som den er» reklamerte på flere feil, blant annet at CIN-koden og CE-koden var forfalsket, og at båten derfor ikke var i samsvar med norsk regelverk. Selgeren avviste reklamasjonen. Tvisten ble så klaget inn til Forbrukertvistutvalget med krav om heving og erstatning.

Kjøpet ble inngått mellom to privatpersoner, og kjøpsloven kom derfor til anvendelse. Utvalget tok for seg spørsmålet om båten, på tross av at den var solgt «som den er», var i vesentlig dårligere stand enn det kjøperen kunne forvente etter kjøpesummens størrelse, og forholdene ellers, jfr. kjøpsloven § 19 første ledd bokstav c.

Ut ifra den dokumentasjonen som var fremlagt, fant utvalget det sannsynliggjort at båten ikke var samsvar med norsk regelverk. Det ble til den sakkyndige vurderingen, der det blant annet fremgikk at CE-merking ikke var utført på lovlig vis. Etter utvalgets syn var båten i vesentlig dårligere stand enn det kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers, når den ikke lovlig kunne brukes eller omsettes i Norge. Båten hadde således en kjøpsrettslig mangel i medhold av kjl. § 19 første ledd bokstav c.

Kjøper krevde prinsipalt heving av kjøpet. Et kjøp kan heves dersom mangelen medfører et vesentlig kontraktsbrudd, jfr. kjl. § 39 første ledd. Båten kunne ikke lovlig brukes eller omsettes i Norge, og kunne dermed ikke benyttes av kjøper som forutsatt. Etter utvalgets syn måtte hevingsvilkåret da anses oppfylt, jfr. kjl. § 39 første ledd.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!

    Posted in Bil