Sist oppdatert 26. april 2023 av Advokat Eirik Teigstad
Er en vare beheftet med kjøpsrettslige mangler, kan en forbruker i visse tilfeller ha rett til å heve kjøpet. Forutsetningen er at hevingsvilkårene er til stede. I det følgende gjøres det rede for vilkårene for å heve et kjøp etter forbrukerkjøpsloven.
De alminnelige hevingsvilkårene
Heving er et av flere mangelskrav som kan rettes mot selger i anledning kjøpsrettslige mangler. Heving innebærer at partenes plikt til å oppfylle kjøpet bortfaller. Er tingen overgitt til forbruker og kjøpesummen betalt til selger, skal ytelsene tilbakeføres. Det er klart at restitusjon av kjøpesummen, er en vidtrekkende sanksjon mot selger. Heving er derfor betinget av at flere vilkår er oppfylt.
En første forutsetning for heving er at forbrukeren reklamerer i tide. Ellers kan det i hovedsak oppstilles tre vilkår som må være oppfylt for at forbrukeren skal kunne heve et kjøp.
- Tingen må være beheftet med en kjøpsrettslig mangel
- Selger må ikke kunne reparere tingen
- Mangelen må ikke være «uvesentlig»
Les vår artikkel om heving av bilkjøp etter kjøpsloven.
Nærmere om kravet til reklamasjon
Reklamasjon innebærer at forbrukeren må gi melding til selger om at vedkommende vil påberope seg mangelen som grunnlag for mangelskrav. Rettidig reklamasjon er en forutsetning for å kunne fremme et hevingskrav mot selger. Konsekvensen av manglende reklamasjon, eller for sen reklamasjon, er dermed at forbrukeren taper retten til å gjøre mangelen gjeldende som grunnlag for et hevingskrav. De nærmere kravene for rettidig reklamasjon følger av forbrukerkjøpsloven § 27.
Forbrukerkjøpsloven § 27 oppstiller både en relativ og en absolutt reklamasjonsfrist. Rettidig reklamasjon forutsetter at begge frister overholdes.
Relativ reklamasjonsfrist
Den relative reklamasjonsfristen innebærer at forbrukerne må reklamere «innen rimelig tid» etter å ha oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Uttrykket «innen rimelig tid» angir fristens lengde, og gir uttrykk for at forbrukeren ikke kan vente for lenge med å reklamere. Ved forbrukerkjøp er den relative reklamasjonsfristen aldri kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen, jf. forbrukerkjøpsloven § 27 (2) 2.pkt. Dette innebærer at en forbruker alltid vil ha minst to måneder på seg til å reklamere over mangler.
Absolutt reklamasjonsfrist
Den absolutte reklamasjonsfristen innebærer at forbrukeren må reklamere senest innen to år, jf. forbrukerkjøpsloven § 27 (2). Den absolutte fristen forlenges imidlertid til fem år, dersom tingen eller deler av den ved «vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre» enn to år. Det må her tas utgangspunkt i forbrukerens berettigede forventninger om tingens holdbarhet ved normalt bruk, jf. Rt.2007.1274 (Mobiltelefon-dommen). Ifølge rettspraksis vil det gjelde en fem-års reklamasjonsfrist dersom en vare er ment å vare i om lag 4 år.
Les mer om reklamasjonsrett etter bilkjøp.
1) Tingen må være beheftet med en kjøpsrettslig mangel
Det første vilkåret for heving er at tingen er beheftet med en kjøpsrettslig mangel. Forbrukerkjøpsloven § 26 regulerer forbrukerens krav ved mangler. Det heter her at dersom det foreligger en mangel, kan forbrukeren kreve heving etter § 32, forutsatt at de øvrige hevingsvilkår er oppfylt.
Mangel kan konstateres på flere grunnlag, hvorav avvik fra avtale, manglende opplysninger og uriktige opplysninger er aktuelle mangelsgrunnlag. Mangel kan også konstateres på grunnlag av at tingen er i dårligere stand enn forbrukeren hadde grunn til å regne med.
Mangler på grunnlag av avvik fra avtale
Etter forbrukerkjøpsloven § 16 (1) bokstav a), jf. § 15, vil tingen ha en mangel dersom det foreligger avvik fra det avtalte. Avgjørende vil her være hva partene faktisk har avtalt.
Mangel på grunnlag av avvik fra avtale kan illustreres med et tilfelle hvor forbrukeren har kjøpt en bil. La oss si at det fremkommer at kjøpekontrakten at bilen ikke tidligere har vært kollisjonsskadet, men hvor det senere viser seg at dette er tilfellet. I et slikt tilfelle vil bilen ikke være i samsvar med det avtalte, og dette avviket vil utgjøre en kjøpsrettslig mangel.
Mangler på grunnlag av uriktige opplysninger
Mangel kan også konstateres på grunnlag av at selger har gitt uriktige opplysninger om tingen. Forbrukerkjøpsloven § 16 (1) bokstav c) regulerer mangler på grunnlag av uriktige opplysninger, og bestemmer at tingen har en mangel dersom;
«Den ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet».
Mangler på grunnlag av uriktige opplysninger kan også illustreres med et tilfelle hvor en forbruker har kjøpt en bil. La oss si at det fremgår av kjøpekontrakten at bilen ikke er motortrimmet, men hvor det ved senere undersøkelser viser seg at bilen likevel er trimmet. I et slikt tilfelle vil bilen ikke svare til opplysninger som selgeren har gitt om bilen. Videre vil slik opplysning i flere tilfeller være kjøpsmotiverende, slik at innvirkningsvilkåret er oppfylt. Generelt gjelder at det gjelder en lav terskel for å konstatere at en uriktig opplysninger har virket inn på kjøpet. En retningslinje for vurderingen kan være om avtalen ville blitt inngått på andre vilkår, eller ikke inngått overhodet, om forbrukeren hadde fått opplysningen. Andre praktiske tilfeller er at bilens kilometerstand avviker fra det som fremgår av kjøpekontrakten.
MERK: Selgers ansvar for uriktige opplysninger er rent objektivt, slik at det ikke er nødvendig at selger kan bebreides for å ha gitt den uriktige opplysningen. Avgjørende er om opplysningen objektivt sett er feil. Det er imidlertid et krav om at de aktuelle opplysningene, til en viss grad, må være konkrete og spesifiserte. For at uriktige opplysninger skal kunne gi grunnlag for mangel, må forbrukeren ha hatt grunn til å stole på opplysningen, jf. HR-2018-2346-A.
Mangler på grunnlag av manglende opplysninger
At manglende opplysninger kan gi grunnlag for mangel, følger av forbrukerkjøpsloven § 16 (1) bokstav b). Det heter her at tingen har en mangel dersom;
«Selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet».
Mangler på grunnlag av manglende opplysninger er en svært praktisk situasjon. Vi kan tenke oss et tilfelle hvor en forbruker har kjøpt en campingvogn, hvorav selger unnlater å opplyse om omfattende råteskader. I en slik situasjon har selger forsømt å opplyse om forhold ved campingvognen. Avgjørende for om råteskadene representerer en kjøpsrettslig mangel er dermed om selgeren burde kjenne til råteskadene, om forbrukeren hadde grunn til å regne med å få opplysningen. Ved omfattende råteskader vil innvirkningskravet regelmessig være oppfylt, idet slike skader naturligvis vil være kjøpsmotiverende.
Mangler når tingen er solgt «som den er»
Det er ikke uvanlig at ting selger med «som den er»-forbehold. Selgers formål med slikt forbehold er gjerne å fraskrive seg ansvar for skjulte feil og mangler, og avskjære forbrukerens adgang til å fremme mangelskrav. Selgers adgang til slik ansvarsfraskrivelse begrenses imidlertid av regelen i forbrukerkjøpsloven § 17.
Det følger av forbrukerkjøpsloven § 17 at tingen, til tross for «som den er»-forbehold, fremdeles vil være beheftet med mangler i tre ulike situasjoner. For det første kan tingen ha en mangel på grunnlag av uriktige opplysninger. For det andre kan tingen ha en mangel på grunnlag av manglende opplysninger. Selgers ansvar for fullstendige og riktige opplysninger gjelder dermed like fullt når tingen selges med forbehold. Endelig kan mangel konstateres på grunnlag av at tingen er i «dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers».
Nærmere om mangler på grunnlag av «dårligere stand»
Hva gjelder terskelen for å konstatere mangler, jf. «dårligere stand», er denne senket i forhold til den tilsvarende kjøpsloven § 19, hvor det kreves at tingen er i «vesentlig dårligere stand». Ved forbrukerkjøp kreves det altså ikke et utvilsomt misforhold mellom tingens faktiske tilstand og det forbrukeren kunne regne med.
Forarbeidene presiseres imidlertid at forbrukeren ved de typiske «som den er»-kjøpene, ikke kan forvente seg en feilfri gjenstand. Uttrykket «med rimelighet» er ment å understreke at en forbruker ikke kan stille urealistiske forventninger ved kjøp av brukte gjenstander. Forbrukeren må dermed påregne en viss slitasje og skade.
Vurderingen av hvorvidt tingen er i «dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente», må ta utgangspunkt i forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Er det for eksempel tale om en svært gammel bruktbil kjøpt til en lav kjøpesum, vil forbrukeren ikke kunne ha store forventninger til bilens tilstand. I et slikt tilfelle vil det være vanskelig å få medhold i en påstand om at bilen er i dårligere stand. Er der derimot tale om en helt ny bil kjøpt for en svært høy pris, vil kjøper kunne ha berettigede forventninger om at bilen er i svært god tilstand.
Les mer om forbrukerens rettigheter ved båt solgt «som den er».
2) Selger må ikke foreta avhjelp
Det andre vilkåret for heving er at selger ikke foretar avhjelp, herunder retting eller omlevering. Dette vilkåret følger ikke eksplisitt av lovens ordlyd, men fremgår forutsetningsvis av sammenhengen mellom forbrukerkjøpsloven §§ 31 og 32. Det er dermed et vilkår at mangelen ikke må være rettet eller tingen omlevert i samsvar med forbrukerkjøpsloven §§ 29 og 30.
Vilkåret må ses i sammenheng med at heving er det mest vidtrekkende mangelskravet sett fra selgerens side. Utgangspunktet er dermed at forbrukeren først må fremme andre mangelskrav mot selger, slik som avhjelp eller prisavslag, før heving blir aktuelt.
3) Mangelen må ikke være «uvesentlig»
Det siste hevingsvilkåret er at mangelen ikke er «uvesentlig», jf. forbrukerkjøpsloven § 32. Uttrykket «uvesentlig» gir uttrykk for at terskelen for å slå fast at vilkåret er oppfylt, ikke er særlig høyt. Terskelen for heving er senket i forhold til hevingsbestemmelsen i kjøpsloven § 39, som krever at kontraktsbruddet er «vesentlig». I forbrukerkjøp vil det dermed være lettere å nå frem med en påstand om heving.
Vurderingen av om mangelen ikke er «uvesentlig» vil bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering hvor flere momenter er av betydning. Ifølge Høyesterettspraksis, jf. blant annet Rt.2015.321 (Ny bil-dommen), er det avgjørende om kjøperen etter en helhetsvurdering har «rimelig grunn for – etter at kjøpekontrakten er gjennomført fra begge sider – å si seg løst fra kontrakten».
Relevante momenter i hevingsvurderingen
Det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse
Det er naturlig å ta utgangspunkt i det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse, hvor det ses hen til mangelens karakter og omfang. Her må det ses hen til hvor stor økonomisk verdi mangelen representerer i forhold til tingens totale verdi. Dersom mangelen reduseres tingens verdi i stor grad, taler dette for at mangelen ikke er «uvesentlig».
Mangelens betydning for forbrukeren
Et annet relevant moment er mangelens betydning for forbrukeren. Dersom mangelen har stor praktisk betydning for forbrukeren, taler dette tungt i retning av at mangelen ikke er «uvesentlig». Dette vil blant annet kunne være tilfelle hvor en bil ikke kan brukes etter sitt formål. Det må imidlertid trekkes en grense mot mer bagatellmessige konsekvenser, som ikke realiserer seg i noen faktiske ulemper.
Betydningen av andre mangelskrav
Det har stor betydning i hevingsvurderingen hvorvidt mangelen kan avhjelpes ved andre mangelskrav. Kan mangelen for eksempel avhjelpes ved et prisavslag, trekker dette i retning av at mangelen er «uvesentlig». Det må imidlertid være et krav at alternative mangelskrav fremstår som en adekvat reaksjon. Dersom et prisavslag ikke i tilstrekkelig grad vil kunne kompensere forbrukeren ved å gi full økonomisk kompensasjon, vil et prisavslag ikke fremstå som en adekvat reaksjon.
Hevingens konsekvenser for selger
Det vil kunne tas hensyn til hvilke konsekvenser heving vil få for selgeren. Som nevnt er heving en vidtrekkende sanksjon mot selger, idet selger må restituere kjøpesummen. Dette momentet får imidlertid mer begrenset betydning i hevingsvurderingen hvor selger er næringsdrivende, i motsetning til når selger er privatperson.
Skyld hos selgeren
Endelig kan det legges vekt på hvorvidt selger er noe å bebreide for at mangelen er oppstått. Kan selgeren bebreides er det mindre grunn til å beskytte selgeren mot et hevingskrav. Momentet kan knyttes til eksemplene overfor hvor selger gir mangelfulle eller uriktige opplysninger. I en slik situasjon har selger opptrådt klanderverdig, og fremstår dermed som mindre beskyttelsesverdig.
Advokathjelp
Lurer du på om du har rett til heving av et kjøp? Eller har du behov for bistand med å fremme et hevingskrav mot selger? Våre advokater bistår deg med en uforpliktende og gratis forhåndsvurdering av din sak. Ta kontakt per telefon eller e-post, eller benytt kontaktskjemaet nedenfor så tar vi kontakt med deg.
Vanlige spørsmål
Hva er virkningene av heving?
Virkningene av heving er at partenes plikt til å oppfylle kjøper bortfaller. Er varen ikke levert til forbrukeren, og forbrukeren ikke har betalt kjøpesummen, vil heving innebære at det settes en strek over kjøpet. Er tingen imidlertid overgitt til forbrukeren og kjøpesummen betalt, skal ytelsene tilbakeføres. Dette omtales gjerne om restitusjon.
Hva er vilkårene for heving?
Det kan i hovedsak oppstilles tre kumulative vilkår som må være oppfylt for at en forbruker skal ha hevingsrett. For det første må tingen være beheftet med en kjøpsrettslig mangel. For det andre er det et vilkår at selger ikke foretar avhjelp, herunder retting eller omlevering. Endelig er det et vilkår at mangelen ikke må være «uvesentlig».
Hva innebærer det at mangelen ikke må være «uvesentlig»?
Vilkåret om at mangelen ikke må være «uvesentlig» innebærer at ikke alle kjøpsrettslige mangler gir grunnlag for et hevingskrav. Uttrykket «uvesentlig» gir uttrykk for at terskelen for å slå fast at vilkåret er oppfylt, ikke er særlig strengt. Hvorvidt mangelen ikke er «uvesentlig», vil i alle tilfeller bero på en sammensatt helhetsvurdering. Etter rettspraksis er det avgjørende om forbrukeren har rimelig grunn for å si seg løst fra kontrakten.
Hvilke momenter er relevante i hevingsvurderingen?
Ved vurderingen av om mangelen ikke er «uvesentlig», må det legges vekt på en rekke momenter. Sentrale momenter vil være det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse, manglenes betydning for forbrukeren, betydningen av andre mangelskrav og eventuell skyld hos selgeren. Det må også kunne legges vekt på hevingens konsekvenser for selger.
Kilder:
Lilleholt, Kåre,. Selvig, Erling. Kjøpsrett til studiebruk. Universitetsforlaget, 5. utgave, 2015.
Hagstrøm, Viggo. Obligasjonsrett. Universitetsforlaget, 2. utgave, 2021.
Masteroppgave: https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/8471/thesis.pdf?sequence=2
