fbpx

Heve kjøp av importbil

En importbil

I saker hvor det gjøres gjeldende mangel på grunnlag av at bilen er importert, er det fordi det ikke er opplyst om dette.

Problemet med importerte biler er at de normalt ikke har samme nybilgaranti som i Norge, og at det kan være diverse utstyr som ikke følger med.

En gjennomgang av forbrukertvistutvalgets avgjørelser viser at utvalget som regel legger til grunn at bilen er beheftet med en kjøpsrettslig mangel dersom selger ikke har opplyst om at bilen er bruktimportert. Avgjørende er at slike opplysninger som regel vil virke inn på kjøpet.

Utvalget behandler sakene skriftlig, og det er viktig på selgersiden at vedkommende kan dokumentere at opplysningsplikten er overholdt, helst i kontrakten. Å henvise til at kjøper selv kan innhente denne opplysningen ved en utskrift av kjøretøyopplysninger fra Statens Vegvesen, er ikke tilstrekkelig.

I to av de foreliggende sakene fastsatte utvalget skjønnsmessige prisavslag på 25 000 og 40 000 kroner. I den tredje saken fikk selger medhold ettersom det ikke var sannsynliggjort at kjøper hadde lidt et økonomisk tap.

FU-sak: 16/1769: Bilkjøper tilkjent prisavslag grunnet bruktimport

En bilkjøper reklamerte over at bilen var bruktimportert. Selgeren avviste reklamasjonen og viste til at kjøperen kunne ha sett dette før kjøpet. Saken ble deretter klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav om heving, prisavslag og erstatning. Ettersom bilkjøpet ble inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, var det forbrukerkjøpsloven som fikk anvendelse på forholdet. Spørsmålet var om bruktimporten utgjorde en kjøpsrettslig mangel ved bilen etter forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav b.

Det foreligger en mangel dersom selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen som han burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få.

Det var her dokumentert at bilen var bruktimportert, og at selger kjente til dette. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som tilsier at kjøper ble informert om bruktimporten før kjøpet. Dette var en vesentlig opplysning som burde ha vært inntatt i annonsen eller kontrakten.

Selger kunne ikke høres med at kjøper selv burde ha oppdaget dette på vognkortet eller ved oppslag på nettet, da informasjonsplikten deres går foran kjøpers undersøkelsesplikt. Unnlatelsen kunne antas å ha innvirket på kjøpet, i alle fall i form av hvilken pris kjøper hadde vært villig til å betale for bilen. Opplysningssvikten utgjorde således en kjøpsrettslig mangel ved bilen, jfr. fkjl. § 16 første ledd b.

Utvalget mente at hevingsvilkåret ikke var oppfylt i dette tilfellet. Kjøpers egen dokumentasjon av verdireduksjonen var anslått til ca. kr 47 300, som kun utgjorde ca. 10 prosent av kjøpesummen. Utvalget la til grunn denne dokumentasjonen, da annonsene selger hadde fremlagt var vanskelig å sammenligne eksakt med kjøpers bil.

Videre var det uvisst om bilen ville hatt nybilgaranti ved kjøpet selv om den var norsk, da garantien uansett ville utløpt i løpet av 2015 og bilen var kjøpt i oktober samme år. Det var heller ikke er sannsynliggjort at bilen hadde en usikker servicehistorikk. Selv om bilen ikke hadde identisk utstyr som en norsk bil, fant utvalget at klageren i denne saken ville være tilstrekkelig avhjulpet med et prisavslag, satt skjønnsmessig til kr 40 000.

 

FU-sak: 16/1283: Bilkjøper tilkjent prisavslag grunnet bruktimport

Kjøper av en bil solgt «som den er» reklamerte over flere feil ved bilen, herunder at bilen var bruktimportert. Selgeren avviste reklamasjonen, og hevdet at klageren var opplyst om at bilen var bruktimportert. Saken ble klaget inn til forbrukertvistutvalget med krav om heving og erstatning. Det ble subsidiært krevd prisavslag.

Bilkjøpet var inngått mellom en forhandler og en forbruker, og forbrukerkjøpsloven kom derfor til anvendelse. Spørsmålet i saken var om selgeren hadde unnlatt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som selger burde kjent til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få dersom unnlatelsen kunne antas å ha virket inn på kjøpet.

Partene forklarte seg ulikt om hvorvidt det hadde blitt gitt opplysninger om bruktimporten forut for kjøpet. Ettersom utvalget ikke kunne tillegge den ene partens forklaring større vekt enn den andres, ble det lagt avgjørende vekt på sakens skriftlige dokumenter.

Det fremgikk ikke av det skriftlige materialet at klageren var blitt opplyst om at bilen var bruktimportert. Utvalget fant det således ikke sannsynliggjort at klageren var kjent med dette. Videre fant utvalget at bruktimporten måtte vurderes som et verdireduserende kjøpslyte.

Utvalget mente og at klageren hadde grunn til å regne med å få opplysninger om at bilen var bruktimportert og at unnlatelsen av å opplyse om dette måtte antas å ha innvirket inn på kjøpet. Etter dette la utvalget til grunn at opplysningssvikten utgjorde en mangel, jfr. fkjl. § 17 første ledd bokstav b, jfr. § 16 første ledd bokstav b.

Det følger av fkjl. § 16 tredje ledd at forbrukeren ikke kan gjøre gjeldende en mangel han kjente, eller måtte kjenne til før kjøpet. Utvalget fant ikke at klageren på bakgrunn av den spanske instruksjonsboken i bilen eller servicehistorikken måtte kjenne til at bilen var bruktimportert. Han var dermed ikke avskåret fra å gjøre forholdet gjeldende som mangel.

Bilen ble ifølge kontrakten solgt med «fabrikkgaranti til 30.1.2017 eller 100 000 km». Med vekt på fremlagt e-post fra BMW Group Norge av 25.1.2016 fant utvalget det sannsynliggjort at bilen ikke hadde fem års fabrikkgaranti fra BMW. Selger anførte at bilen isteden hadde fabrikkgaranti gjennom «Car Protect», og at denne ga et tilsvarende dekningsområde.

Etter utvalgets syn var det selger, som den profesjonelle part, som hadde bevisbyrden for at den garantien bilen hadde var like fullverdig som en tradisjonell fabrikkgaranti. Utvalget bemerket at selger ikke hadde fremlagt garantivilkårene fra «Car Protect», og at de dermed ikke hadde sannsynliggjort at klagerens bil hadde en fullgod fabrikkgaranti. Etter dette la utvalget til grunn at bilen ikke svarte til de opplysningene som selger hadde gitt, og at dette måtte antas å ha innvirket på̊ kjøpet, jfr. fkjl. § 17 første ledd bokstav b, jfr. fkjl. § 16 bokstav c. Dette forholdet utgjorde dermed en kjøpsrettslig mangel.

Reklamasjon på bil etter at girkassen ryker

Utvalget fant ikke kjøpers anførsel om at bilen hadde vært benyttet som leiebil tilstrekkelig sannsynliggjort, og dette forholdet utgjorde derfor ingen kjøpsrettslig mangel.

Kjøper krevde prinsipalt heving av kjøpet. Av fkjl. § 32 fremgår det at heving forutsetter at mangelen ikke er uvesentlig. Om fkjl. § 32 uttaler Høyesterett i Rt-2015-321 avsnitt 54 at:

«kjøperen etter en helhetsvurdering må ha rimelig grunn for – etter at kjøpekontrakten er gjennomført fra begge sider – å si seg løst fra kontrakten, også hensett til hva som fremstår som en adekvat reaksjon på kontraktsbruddet.»

Utvalget mente at de kjøpsrettslige manglene som den aktuelle bilen var beheftet med ikke var av en slik art eller av et slikt omfang at kjøpet kunne heves, og at prisavslag fremsto som en mer adekvat reaksjon på kontraktsbruddet. Etter utvalgets syn var dermed ikke hevingskravet oppfylt, jfr. fkjl. § 32.

Subsidiært krevde kjøper prisavslag. Av fkjl. § 31 fremgår det at prisavslaget skal settes slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstiden. Utvalget fant at prisavslaget måtte fastsettes skjønnsmessig, og at det passende kunne settes til kr 25 000.

Hva sier kjøpsloven om bilkjøp?

FTU-sak: 16/418: Bilkjøper krevde prisavslag grunnet manglende opplysning om bruktimport

En bilkjøper reklamerte på flere feil ved bilen, herunder at selger hadde unnlatt å opplyse om at bilen var bruktimportert. Selgeren avviste reklamasjonen. Saken ble klaget inn til forbrukertvistutvalget, der kjøper krevde prisavslag.

Kjøpet var inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, og forbrukerkjøpsloven kom derfor til anvendelse på forholdet. Spørsmålet i saken var om bilen var beheftet med mangel etter forbrukerkjøpsloven § 16 første ledd bokstav a, jfr. § 15 annet ledd bokstav b.

Utvalget fant det ikke sannsynliggjort at kjøper hadde lidt et økonomisk tap som følge av at bilen var bruktimportert. Kjøper fikk tilbud om innbytte av bilen fra Møller Bil Tønsberg på kr 400 000,-, med opplysning om at verdiminuset på grunn av at bilen var brukt- importert var ca. kr 30 000. Videre annonserte kjøperen bilen til kr 499 327, men aksepterte et bud på kr 450 000. Slik utvalget så det hadde klageren således ikke lidt noe økonomisk tap som følge av at bilen var bruktimportert.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!

    Posted in Bil