Sist oppdatert 3. november 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En arbeidstaker tilkjent yrkesskadeerstatning kan kreve gjenopptakelse av sin sak dersom vedkommendes ervervsmessige uføregrad eller medisinske invaliditet som følge av ulykken endrer seg vesentlig. Krav om etteroppgjør må fremsettes senest innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet.
Godkjent yrkesskade
En yrkesskade er en «personskade» som skyldes en «arbeidsulykke» som oppstår mens arbeidstakeren er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», jf. folketrygdloven § 13-3 og § 13-6. Etter å ha fått godkjent en skade som en yrkesskade i tråd med disse vilkårene må det inngås en avtale om forsikringsoppgjør. Avtalen vil basere seg på prognoser for fremtidig utvikling av ervervsmessig uførhet, medisinsk invaliditet og merutgifter skaden er antatt å påføre skadelidte i fremtiden. En prognose stemmer imidlertid ikke alltid med virkeligheten. Av den grunn kan et behov for å gjenoppta saken ved en senere anledning for å korrigere erstatningsbeløpet aktualiseres.
Muligheter for gjenopptakelse
Yrkesskadeforskriften (FOR-1990-12-21-1027) § 5-1 angir følgende:
«Er erstatningen fastsatt etter § 2-2, kap. 3 eller kap. 4 og skadelidtes ervervsmessige uføregrad eller medisinske invaliditet som følge av ulykken endrer seg vesentlig, kan skadelidte kreve etteroppgjør.»
Bestemmelsens henvisning til § 2-2 viser til fremtidige merutgifter, kapittel 3 til fremtidig inntektstap og kapittel 4 til menerstatning. Kravet om at den ervervsmessige uføregraden eller medisinske invaliditeten må ha endret seg «vesentlig» innebærer i alminnelighet en forverring på 20 %.
Naturlig nok tror mange at formuleringer som «alt inkludert» og «endelig oppgjør» i forsikringsavtalen innebærer at det ikke er anledning til å gjenoppta saken. Det stemmer imidlertid ikke. Det skal foreligge særlige holdepunkter for at skadelidte vil anses å ha fraskrevet seg muligheten til etteroppgjør, jf. Rt. 2013 s. 769. Slike særlige holdepunkter foreligger sjelden.
«Med hensyn til de store linjer, så ser man i hvert fall konturene av en utvikling som går i retning av økende grad av imøtekommenhet overfor gjenopptak.» Kilde: Thorson, Bjarte. Gjenopptak av personskadesaker, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett 04/2015 (Volum 12).
Eksempel gjenopptakelse
I Bolteløftdommen inntatt i Rt. 2008 s. 1646 ble en mann som hadde fått en skulderskade etter et tungt løft av en 50 kilos bolt tilkjent yrkesskadeerstatning av Høyesterett, jf. yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c. I desember 2009 ble skadelidte og forsikringsselskapet enige om et forsikringsbeløp på 950 000 kroner. Det var antatt at skadelidte ville komme tilbake i arbeid etter kort tid. I mars 2015 fikk imidlertid vedkommende innvilget full uførepensjon ettersom skaden ikke bedret seg.
Forsikringsselskapet hevdet at forsikringsavtalen stengte for etteroppgjøret grunnet uttrykk som: «risikoen for eventuelt endrede forutsetninger påhviler hver av partene» og «fullt og endelig oppgjør». Ofoten tingrett (TOFOT-2019-142041) påpekte imidlertid at det må kreves særlige holdepunkter for at skadelidte har fraskrevet seg denne lovbestemte retten til gjenopptakelse. Det forelå ingen slike holdepunkter i saken, og kravet om gjenopptakelse ble av den grunn tatt til følge.
Etteroppgjør
Ved beregning av etteroppgjøret vil det tas utgangspunkt i differansen mellom erstatningen skadelidte fikk ved forsikringsoppgjøret og den erstatningen skadelidte skulle ha fått ved oppgjøret dersom den nye invaliditetsgraden hadde blitt lagt til grunn. Tilleggserstatningen beregnes deretter på grunnlag av folketrygdens grunnbeløp (G) på det nye tidspunktet. Dette fremgår av yrkesskadeforskriften § 5-1 annet ledd:
«Ved etteroppgjør etter kap. 3 og kap. 4 beregnes først differansen mellom erstatningen skadelidte fikk ved oppgjøret og den erstatningen skadelidte ville ha fått ved oppgjøret om den nye invaliditetsgraden var blitt lagt til grunn. Deretter beregnes tilleggserstatningen på grunnlag av G på det nye oppgjørstidspunktet.»
Gjenopptakelsesfrist
Krav om etteroppgjør må fremsettes «innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet», jf. yrkesskadeforskriften § 5-1 første ledd andre setning. Med andre ord mister du din rett til å kreve etteroppgjør dersom du venter mer enn fem år etter at forsikringsoppgjøret ble avtalt med å fremsette krav.
Advokathjelp ved gjenopptakelse av yrkesskadesak
Har du opplevd en forverring av din arbeids- eller funksjonsevne etter å ha blitt tilkjent endelig forsikringsoppgjør? Ta kontakt med en av våre dyktige erstatningsadvokater i dag! Husk at krav om etteroppgjør må fremsettes senest innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet. Våre advokater er tilgjengelig på telefon og e-post. Du kan også fylle ut skjemaet på nettsiden, så tar en erstatningsadvokat kontakt med deg snarest.
Les om sakkyndige i yrkesskadesaker her
Vanlige spørsmål
Hva er en yrkesskade?
En yrkesskade er en ¨personskade¨ som skyldes en ¨arbeidsulykke¨ som oppstår mens arbeidstakeren er ¨i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden¨, jf. folketrygdloven § 13-3 og § 13-6.
Hva er vilkårene for gjenopptakelse av en yrkesskadeerstatningssak?
Skadelidte kan kreve gjenopptakelse av en yrkesskadeerstatningssak dersom skadelidtes ervervsmessige uføregrad eller medisinske invaliditet som følge av ulykken har endret seg vesentlig siden oppgjørstidspunktet. Kravet til vesentlighet innebærer i alminnelighet en forverring på 20 %.
Hvor mye kan jeg kreve i etteroppgjør?
I et etteroppgjør kan du kreve differansen mellom erstatningen du fikk ved forsikringsoppgjøret og den erstatningen du skulle ha fått ved oppgjøret dersom den nye invaliditetsgraden hadde blitt lagt til grunn. Tilleggserstatningen beregnes deretter på grunnlag av folketrygdens grunnbeløp (G) på det nye tidspunktet.
Hva er fristen for å kreve gjenopptakelse?
Krav om etteroppgjør må fremsettes ¨innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet¨, jf. yrkesskadeforskriften § 5-1 første ledd andre setning.
Betyr uttrykk som ¨alt inkludert¨ og ¨endelig oppgjør¨ at jeg ikke kan kreve gjenopptakelse?
Nei, uttrykk som ¨alt inkludert¨ og ¨endelig oppgjør¨ betyr ikke at du ikke kan kreve gjenopptakelse. Det skal foreligge særlige holdepunkter for at du vil anses å ha fraskrevet deg muligheten til etteroppgjør, jf. Rt. 2013 s. 769. Slike særlige holdepunkter foreligger sjelden.
Kilder
Narvland, Runar. Yrkesskade, Oslo, 2021.
Thorson, Bjarte. Gjenopptak av personskadesaker, Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett 04/2015 (Volum 12). https://doi.org/10.18261/ISSN2464-3386-2015-04-02
Masteroppgave: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/79041/1/Kandidatnummer-594.pdf
