Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble i tingretten dømt for voldtekt og legemsfornærmelse av daværende kjæreste. Lagmannsretten frifant derimot mannen for voldtekt, men mente at det forelå klar sannsynlighetsovervekt, slik at fornærmede ble tilkjent 150 000 kroner i oppreisning.
Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 30. oktober 2012 satt A, født 0.0.1964, under tiltale for overtredelse av:
I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie
Grunnlag:
Lørdag 8. oktober 2011 mellom kl 24.00 og 03.00 i —veien 00 i Moss, tvang han B til å suge sin til penis ved å ta tak rundt hodet hennes og presse det mot sin penis, til tross for at hun forsøkte å dytte ham bort. Deretter rev han av henne buksene, dyttet henne ned på gulvet og gjennomførte et vaginalt samleie B, som sa hun ikke ville, men som på grunn av frykt ikke gjorde motstand.
II Straffeloven § 228 første ledd jf § 232
for under særdeles skjerpende omstendigheter, å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme. V ed avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har karakter av mishandling
Grunnlag:
a)
En gang i løpet av høsten 2010 i —veien 00 i Moss, dyttet han B, slik at hun ble påført smerter i nakken, spyttet på henne, samt sparket henne gjentatte ganger i ryggen og på låret. Handlingen hadde karakter av mishandling.
b)
I januar 2011, i Pattaya i Thailand, slo han B gjentatte ganger med knyttet neve i ansiktet og hodet slik at hun fikk blåveis og hevelser i ansiktet og i hodebunnen. Handlingen hadde karakter av mishandling.
Moss tingrett avsa 19. februar 2013 dom med slik domsslutning:
A, født 0.0.1964, frifinnes for tiltalen post II a.
A, født 0.0.1964, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf annet ledd bokstav a og straffeloven § 228 første ledd til fengsel i 4 – fire – år, jf. straffeloven § 62 første ledd.
A betaler kr 150.000,- i oppreisningserstatning til B innen 14 – fjorten – dager etter at dommen er forkynt.
A anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for domfellelsen for tiltalens post I og II b). Anken over domfellelsen for voldtekt, tiltalens post I, ble henvist til ankeforhandling, mens skyldanken over domfellelsen for legemsfornærmelse, tiltalens post II b), ble nektet fremmet.
Ankeforhandling ble holdt i dagene 1. – 4. og 8. oktober 2013 i Sarpsborg tingretts hus i Sarpsborg. A og fornærmede, B, samt ytterligere 24 vitner forklarte seg. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten har ved ankeforhandlingen vært satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt ett hovedspørsmål. Spørsmålet lød:
Er tiltalte A skyldig i for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie?
Grunnlag:
Natt til lørdag 8. oktober 2011 i —veien 00 i Moss, presset han hodet til B mot sitt underliv og førte sin penis inn i hennes munn, til tross for at hun forsøkte å dytte ham bort og/eller rev han av B buksene, slengte henne ned på gulvet og gjennomførte et vaginalt samleie med henne mot hennes vilje.
Lagretten besvarte spørsmålet med «Nei».
Avgjørelsen av straffekravet – lagmannsrettens bemerkninger
Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn og avsier dermed dom på frifinnelse for tiltalens post I, jf. straffeprosessloven § 376.
Lagmannsretten skal etter dette utmåle straff for legemsfornærmelsen i tiltalens post II b) som A ble domfelt for i tingretten.
Aktor la ned påstand om at A dømmes for dette forhold til en straff av fengsel i 30 dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, jf. straffeloven §§ 52-54, og at saksomkostninger ikke idømmes. Forsvareren la ned påstand om at A anses på mildeste måte når det gjelder straffekravet.
På grunnlag av tingrettens bevisvurdering legger lagmannsretten til grunn at A og B var på ferie i Pattaya i Thailand sammen i januar/februar 2011. Den første kvelden de var der, begynte de å krangle, og A forlot B. I nærheten av hotellet dukket A opp, og sa han hadde gått bak henne hele tiden. A var verbalt stygg mot B og sa at hun og moren hennes var «horer». B fiket da til A over munnen med flat hånd to ganger. A slo da til B gjentatte ganger med knyttet neve i ansiktet og hodet slik at B fikk en blåveis og hevelser i ansiktet. Siden B slo til A først, fant tingretten ikke grunnlag for å anvende straffeloven § 232.
Tingretten har antatt at overtredelsen ville medført straff av fengsel i 30 dager. Etter rettspraksis varierer straffen for overtredelser av straffeloven § 228 første ledd mellom en bot eller en kort betinget eller ubetinget fengselsstraff, alt etter hvor grov legemsfornærmelsen er, om gjerningsmannen tidligere er straffet for voldsforbrytelser og omstendighetene for øvrig.
A er ikke tidligere dømt for voldsbruk. Lagmannsretten finner imidlertid at voldsbruken i dette tilfellet var såpass alvorlig at det i utgangspunktet er riktig med en kort ubetinget fengselsstraff. Den omstendighet at voldsbruken hadde karakter av gjengjeldelse for de to ørefikene A ble tildelt av B, kan ikke tillegges vesentlig vekt i betraktning av at ørefikene var en reaksjon på verbale krenkelser fra As side.
Aktor har som det fremgår, lagt ned påstand om fengsel i 30 dager som i sin helhet gjøres betinget. Dette er begrunnet med at forholdet er blitt gammelt. Lagmannsretten er enig i at forholdet er blitt gammelt, uten at A kan lastes for dette. Bakgrunnen for tidsbruken er dels at forholdet ble anmeldt av B samtidig med voldtektsanmeldelsen i slutten av oktober 2011 og dels at tiltale ikke ble tatt ut før 30. oktober 2012, antagelig fordi etterforskningen av anmeldelsen for voldtekt var tidkrevende.
Lagmannsretten er enig med aktor i at det må tillegges vekt at forholdet er blitt såpass gammelt, men mener likevel at bare en del av fengselsstraffen bør gjøres betinget. Lagmannsretten er blitt stående ved at A bør dømmes til fengsel i 30 dager og at 15 dager av straffen bør gjøres betinget med en prøvetid på to år, jf. straffeloven §§ 52-54.
Avgjørelsen av det sivile kravet – lagmannsrettens bemerkninger.
Denne delen av dommen avsies av fagdommerne alene.
A ble i tingretten dømt til å betale B 150 000 kroner i oppreisningserstatning. A har krevd ny behandling av det sivile kravet. B har tatt til motmæle.
Bistandsadvokaten har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
A dømmes til å betale B erstatning for skade av ikkeøkonomisk art/oppreisning med et beløp nærmere fastsatt etter lagmannsrettens skjønn, med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
Forsvareren har her prinsipalt lagt ned påstand om at A frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.
Det følger av rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen og Høyesterett at det ikke er i strid med straffeprosessloven eller uskyldspresumsjonen i EMK om en tiltalt i samme sak frifinnes for tiltalen om straff og dømmes til å betale erstatning. Forutsetningen er imidlertid at avgjørelsen av «erstatningskravet ikke blir begrunnet på en slik måte at det blir skapt tvil om tiltaltes strafferettslige uskyld», jf. bl.a. Rt-2003-1671 avsnitt 32, Rt-2008-1292 og Rt-2012-47. Ved krav om erstatning for seksuelle overgrep kreves det «klar sannsynlighetsovervekt», jf. bl.a. Rt-2008-1292. Bakgrunnen for at det kan tilkjennes erstatning i samme sak der tiltalte frifinnes for straff, er at det er forskjellig beviskrav for straff og for å tilkjenne erstatning. For straff kreves det at forholdet må være bevist ut over enhver rimelig tvil. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt er et mindre strengt beviskrav.
For at B skal kunne tilkjennes oppreisningserstatning fra A, må A etter skadeserstatningsloven § 3-5 forsettlig eller grovt uaktsomt ha «tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3». I § 3-3 er det blant annet vist til bestemmelsen i straffeloven § 192. For å tilkjenne B oppreisningserstatning er det som nevnt tilstrekkelig at det foreligger en klar sannsynlighetsovervekt for at A har utvist slik atferd som nevnt i § 3-3.
Både B og A har forklart at det var seksuell omgang mellom dem natten til 8. oktober 2011 i As fritidsbolig, og begge har forklart at den seksuelle omgang omfattet både oralt og vaginalt samleie. Begge har også forklart at de hadde drukket alkohol denne natten, og B betegnet seg selv som beruset. Partene hadde på dette tidspunkt vært kjærester med en del avbrudd fra juli 2008. B har forklart at hun ble voldtatt, mens A har forklart at det dreide seg om seksuell omgang som var frivillig fra begge sider.
Ifølge Bs forklaring satt hun på wc i baderommet da A kom inn og tvang henne til å suge hans penis ved å ta tak i hodet hennes og presse det mot hans penis. Hun forsøkte å dytte ham bort uten at hun lyktes med det. Deretter skal A ha dyttet henne ned på badegulvet, dratt av henne buksen og gjennomført et vaginalt samleie med henne. Hun sa hun ikke ville, men turte ikke å gjøre fysisk motstand.
Lagmannsretten finner at Bs forklaring fremstår som troverdig og at den styrkes av at hun kort etter hendelsen fortalte at hun var blitt voldtatt både til sin mor og til to nære arbeidskolleger. Lagmannsretten legger også til grunn at hun også fortalte om episoden til søsteren til sin tidligere kjæreste, og at det var hun som fikk B til å anmelde forholdet. Det er heller ingen klare holdepunkter for at B skulle ha noe motiv for å anmelde et frivillig samleie som en voldtekt. Hun synes også å ha gitt en ærlig fremstilling av det turbulente forholdet mellom partene.
Etter lagmannsrettens syn er det likevel en reell mulighet for at det forholder seg slik A har forklart. Det foreligger således ingen påfallende inkonsistens i hans forklaring. Det er etter lagmannsrettens mening bevist at A kan være voldelig, men det er ikke i, den omfattende bevisførselen, fremkommet noe som tyder på at A tidligere har utøvd seksualisert vold. Etter lagmannsrettens syn kan det heller ikke utelukkes at B har opptrådt slik under den seksuelle omgangen at A ikke har fått noe klart signal om at den seksuelle omgangen ikke var ønsket fra Bs side.
Etter en helhetsvurdering mener imidlertid lagmannsretten at det er betydelig mer sannsynlig at A med vilje har tiltvunget seg samleie med B, fordi hun ikke klarte å dytte ham vekk og ikke turte å yte ytterligere mostand, enn at samleiet var frivillig fra hennes side eller at A iallfall trodde det. Lagmannsretten finner således at beviskravet om klar sannsynlighetsovervekt er oppfylt.
Når det gjelder oppreisningens størrelse, viser lagmannsretten til at Høyesterett i avgjørelsen i Rt-2011-743 har fastsatt at den veiledende normen for oppreisningserstatning ved voldtekt skal være på 150 000 kroner, og at normen bare bør fravikes hvor det foreligger særlige grunner. Det vises til dommens avsnitt 19 og 22. I den aktuelle saken som gjaldt oral og vaginalt samleie med en mindreårig (17 ½ år) oppnådd ved bruk av kniv som trussel, ble oppreisningsbeløpet satt til 175 000 kroner.
Avgjørelse viser at det skal relativt mye til før det gjøres vesentlige avvik fra den veiledende normen. I dette tilfellet dreier det seg om voldtekt av kjæreste, antagelig ved moderat bruk av makt og/eller trusler. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det foreligger noen særskilte formildende omstendigheter i saken. Lagmannsretten antar heller ikke at oppreisningsbeløpets størrelse skal påvirkes av at bevissituasjonen er slik at det ikke har vært grunnlag for å anvende straff på forholdet.
Etter dette fastsettes oppreisningsbeløpet til 150 000 kroner.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
Straffekravet
1. A frifinnes for tiltalens post I.
2. For det forhold som er rettskraftig avgjort ved Moss tingretts dom 19. februar 2013, jf. Borgarting lagmannsretts beslutning 19. april 2013, dømmes A til fengsel i 30 – tretti – dager, hvorav 15 – femten – dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52-54.
Det sivile kravet
A dømmes til å betale til B 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling finner sted.
Ta kontakt med våre bistandsadvokater dersom du trenger en bistandsadvokat i Oslo.
