Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Fornærmede ble utsatt for voldtekt til seksuell handling mens hun sov tungt på grunn av beruselse. Tiltalte ble dømt til å betale fornærmede 125 000 kroner i erstatning for voldtekten.
Saken gjelder skriftlig behandling etter tvistelovens regler av særskilt anke fra fornærmede over oppreisning i straffesak.
Gjøvik tingrett avsa 19. mars 2012 dom i straffesak mot B med slik domsslutning:
1. B, født 0.0.1990, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192, 1. ledd b), jf. 2. ledd a), jf. § 206 – ett tilfelle – til en straff av fengsel i 3 – tre – år. Fullbyrdelsen av 1 – ett – år og 6 – seks – måneder av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år.
2. B dømmes til å betale oppreisningserstatning med kr 75 000 – kronersyttifemtusen – til A innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
B ble dømt i samsvar med tiltalebeslutningen hvor grunnlaget lyder slik:
En gang i løpet av natten mellom lørdag 31. juli og søndag 1. august 2010 2010 i en campingvogn i —vegen 7 på X i Y kommune, førte han et nøkkelknippe med tre nøkler inn i skjeden til A som var ute av stand til å motsette seg handlingen fordi hun sov og/eller var sterkt beruset.
Tingretten har basert seg på Bs forklaring:
Tiltalte forklarte at han ble kjent med fornærmede gjennom jobben hennes. … De var en gjeng som festet sammen. To uker før de var på travbane hadde de vært på Jarlsberg travbane. Der hadde fornærmede rotet bort nøkkelen til bilen deres. Lørdag 31. juli 2012 var de flere og så på travløp på . … … På kvelden var det fest. Selv hadde han drukket en god del øl fra kl. 14.00. Han ble etter hvert middels til i overkant av middels beruset. Ut på kvelden gikk han og C tilbake til campingvognen for å legge seg. Der lå fornærmede og D nakne, mens D hadde et pledd over seg. Han fikk det for seg at han skulle spøke for moro skyld, men spøken var idiotisk. Han tok noen nøkler som lå i campingvogna og puttet nøkkelen så vidt opp i skjeden til fornærmede. Han stakk de ikke langt opp. Fornærmede sov og våknet ikke, også D sov. Derimot så C det som skjedde. … Da han våknet på søndag, tenkte han imidlertid ikke på det som hadde skjedd før C nevnte det på vei til … .. Da de kom tilbake til campingvogna snakket han og C med de andre guttene om det som hadde skjedd. Dette var noe de måtte ordne opp i. Da fornærmede våknet, spurte E henne om hun hadde funnet nøklene. Da fikk han en ørefik av fornærmede. Siden reaksjonen var så kraftig regnet han med at hun hadde funnet nøklene … .Senere, en dag på jobb, fikk han vite fra C, som hadde fått en tekstmelding fra fornærmede, at hun hadde fått en infeksjon og at hun lurte på å gå til politiet. Han ringte da med en gang til fornærmede, fortalte hva han hadde gjort og beklaget.
A forklarte seg i tråd med dette. Hun fant ikke nøklene før kjæresten, som hun dro på ferie med til Kreta, etter ca. 10 dager fant dem da han hadde fingrene sine oppe i skjeden hennes.
Følgene av Bs handling har tingretten beskrevet slik:
Av dokumenterte legeerklæringer fremgår det at fornærmede har blitt behandlet med Flagyl i 5 dager og at fornærmede hadde med et ultralydbilde fra Kreta. Dette var et bilde som ga mistanke om en cyste. Det ble tatt ny vaginal ultralyd. Denne påviste ingen ovarialcyste. For øvrig ble det konkludert med at det var en upåfallende gynekologisk undersøkelse. Angående psykisk helse opplyser hennes lege i en uttalelse av 21.12.10 at fornærmede hadde symptomer på depresjon, søvnforstyrrelse, mareritt, indre uro og fremmedgjøring. Videre: «Dette gjør det vanskelig for henne å fungere i det daglige og i sine relasjoner til andre. Har måttet avbryte arbeidet sørpå med hester/travtrening pga overgrepet og ettervirkningene av dette.» Legen vurderte bruk av antidepressiva, men avventet situasjonen fordi hun mente det hadde vært best med samtaleterapi. Fra psykologuttalelse med siste oppfølging våren 2011 fremgår at fornærmede hadde fungert bra frem til oppholdet i Oslo sommer/høst 2010. Det fremkom videre at hun hadde slitt med symptomer etter hendelsen, men at disse hadde avtatt. Siden hun var gravid med et vanskelig og uavklart forhold til barnets far ble det vurdert behov for samtaler frem til situasjonen hadde roet seg evt. til barnet var født.
A har selv forklart at hun hadde utflod og smerter i magen før nøklene ble funnet:
Hun gikk til lege på Kreta etter å ha vært i kontakt med lege i Norge. Det ble konstatert at hun hadde en stor infeksjon og cyste i underlivet, slik at hun måtte bruke en god del medisiner mot dette. Hun syntes det hele var ubeskrivelig ekkelt og sendte melding til D for å få vite hva som var skjedd. D hadde sagt «oi gikk det så ille». Han visste at det gjaldt nøkler og at det var tiltalte som hadde gjort det. Tiltalte sendte henne etter dette flere meldinger og skrev av det var ikke ment at det skulle gå så ille og at han var veldig lei for det. I en tekstmelding 13.08.10 skrev han at det ikke hadde vært i hans tanker at den kunne bli der oppe. Han hadde trodd at den hadde kommet ut. Han håpet at alt var vel med henne og at hun ikke hadde fått noen infeksjon … Etter Kretaturen dro hun hjem til Z hvor hun var hos lege. Etter det var hun redd for at hun var blitt steril. Hun dro sørover igjen, men hun hadde problemer med å gå på jobb, Hun ringte foreldrene hele tiden når hun ikke var på jobb, var husredd og syntes det var forferdelig å være alene. Samtidig var hun trist og hadde lyst til å være inne. Hun var kjempetrist og lei seg. Faren kontaktet politiet som kom og roet henne og tok med nøklene. Det ble til at hun og F flyttet tilbake til Z, men det ble slutt mellom dem etter det som hadde skjedd. Det var tungt der og da. Moren og fastlegen bestilte psykolog til henne. Hun sa hver gang til denne at hun ikke trengte behandling. Nå føler hun imidlertid at hun har behov for en psykolog for hun har det tungt. Faren og fastlegen mente at hun burde anmelde forholdet og det ble det til.
B anket over Gjøvik tingretts dom. A anket over oppreisningserstatningen, B trakk senere sin anke, og A ba da om særskilt overprøvelse av oppreisningserstatningen.
A krever oppreisning på kr 150.000 og begrunner dette med at oppreisningserstatning er normert, jf. Rt-2011-743. Det er ikke riktig å fastsette erstatning på kr 75.000 under henvisning til to andre saker fra Høyesterett som er av en annen karakter og gjelder andre straffebud. Hensikten med normering er å unngå omfattende bevisførsel omkring fysiske og psykiske skadevirkninger hos fornærmede. Normen skal bare fravikes når det foreligger særlige grunner, noe som ikke foreligger her. Det er uansett urimelig å halvere erstatningen, slik tingretten har gjort. Det er nedlagt slik påstand:
B, født 0.0.1990 dømmes til å betale A en oppreisningserstatning på kr 150.000.
B har i tilsvar anført at tingrettens dom er riktig. Sett hen til den straffbare handlingen i foreliggende sak er det ikke grunnlag for å gi et normert erstatningsbeløp som gjelder for særdeles grove handlinger. Overtredelsen kan vanskelig sammenlignes med de «typiske» voldtektssakene og befinner seg i nedre sjikt av hva som omfattes av straffeloven § 192 første ledd jf. § 206. Det er adgang til å fravike normen der det foreligger særlige grunner. Det må ses hen til hvor alvorlig den straffbare handlingen har vært, jf. Rt- 2011-743. Tingretten fant at det forelå særlige omstendigheter som gjorde at 1 år og 6 måneder av straffen ble gjort betinget. Oppreisningserstatningen skal være i samsvar ned den pådømte straff og må settes lavere enn det veiledende normerte beløp. Det må foretas en samlet vurdering av alvorlighetsgraden der også tiltaltes etterfølgende handlinger og tilståelse er med i vurderingen. Det er nedlagt slik påstand:
Anken forkastes.
A ble gitt frist til 19. november for eventuelle ytterligere bemerkninger. Det er ikke kommet inn bemerkninger.
Lagmannsretten bemerker:
Partene er enige om at saken kan behandles skriftlig, og retten har samtykket i dette.
Oppreisning ved voldtekt til samleie skal normalt settes til kr 150.000, jf. Rt-2011-743. Det følger av avgjørelsen at dette er normen, men at den kan fravikes når det foreligger særlige grunner. For eksempel kan oppreisningsbeløpet settes høyere når offeret er under 18 år.
I vår sak er det tale om innføring av gjenstand i skjede. Etter straffeloven § 206 likestilles dette med voldtekt til samleie. Det er tale om en impulshandling som skjedde på spøk. Nøkkelknippet var lite og ble bare så vidt stukket inn i skjeden. B har avgitt en uforbeholden tilståelse, han har beklaget sterkt overfor A det han gjorde, og trodde på bakgrunn av hennes opptreden at nøklene var falt ut igjen neste morgen. På den annen side er det nedverdigende å få stukket et nøkkelknippe opp i skjeden. Nøkkelknippet ble først funnet etter ca. 10 dager. Handlingen ble også utført av en venn, mens en annen venn så på. Fornærmede fikk slike fysiske og psykiske plager som er beskrevet foran.
Spørsmålet er om det foreligger slike særlige grunner at normen på kr 150.000 kan fravikes. Innføring av et nøkkelknippe som her, må etter lagmannsrettens syn anses å ligge i nedre sjikt av handlinger som rammes av straffeloven § 192 første ledd b jf. annet ledd a jf. § 206. Tingretten la til grunn at det ikke var meningen at nøklene skulle bli værende i skjeden og påføre fornærmede infeksjon og engstelse, og at fornærmede ikke merket noe til nøklene før hun fikk infeksjon. Slik denne saken ligger an, finner lagmannsretten å kunne sette oppreisningserstatningen til kr 125.000.
Dommen er enstemmig.
Slutning
B dømmes til å betale oppreisningserstatning til A med 125.000 – etthundreogtjuefemtusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dommen.
Les mer om anmeldelse til politiet og få kostnadsfri hjelp av våre bistandsadvokater i Oslo.
