fbpx

LF-2012-39493: Erstatning etter voldtekt av sovende kvinne

Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad

Fornærmede ble utsatt for voldtekt da hun lå og sov, og således ikke var i stand til å motsette seg handlingene. Tiltalte ble frifunnet for straff, men dømt til å betale 150 000 kroner i oppreisning. Dette illustrerer beviskravet i strafferetten kontra erstatningsretten.

 

A er født 0.0.1976 og bor —veien 00, 0000 X. Han er ved tiltalebeslutning utferdiget 18. oktober 2011 av statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane satt under tiltale ved Sunnmøre tingrett for overtredelse av:
Straffeloven § 192 første ledd bokstav b jf annet ledd bokstav a
For å ha skaffet seg seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og den seksuelle omgangen var samleie
Grunnlag:
Natt til lørdag 30. april 2011 på sin bopel i —vegen 00 i X førte han penis inn i munnen til B, og førte penis mot hennes skjede eller endetarmsåpning, videre førte han fingre inn i hennes skjede og endetarmsåpning og slikket hennes kjønnsorgan. B var på grunn av alkoholrus og/eller søvntilstand ute av stand til å motsette seg handlingene.

Sunnmøre tingrett avsa 2. februar 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, f. 0.0.1976, frifinnes i straffesaken.
2. A frifinnes for krav om oppreisningserstatning.

Påtalemyndigheten anket dommen til Frostating lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 12. mars 2012. Bistandsadvokaten har på vegne av fornærmede B begjært ny behandling av det sivile rettskrav.
Ankeforhandling ble holdt i Ålesund tinghus 16.-18. oktober 2012. A møtte og avga forklaring. Det ble i tillegg til B, avhørt 7 vitner og for øvrig foretatt slik dokumentasjons om rettsboken viser.
Lagretten ble stilt ett hovedspørsmål om det forelå voldtekt til seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, og ett tilleggsspørsmål om den seksuelle omgang var samleie.
Lagretten svarte benektende på hovedspørsmålet.
Etter å ha hørt partene, besluttet retten å stille et subsidiært hovedspørsmål om det forelå grov uaktsom voldtekt.
Lagretten svarte benektende også på det subsidiære spørsmålet.
Lagmannsretten legger lagrettens kjennelser til grunn, og A blir å frifinne for forbrytelse mot straffeloven § 192.
Bs bistandsadvokat opplyste at kravet om oppreisning vil bli opprettholdt.
På denne bakgrunn finner lagmannsretten det nødvendig å beskrive saksforholdet samt hovedtrekkene i forklaringene til A og B. Dette har også betydning for forståelsen av hvorfor retten ikke satte lagrettens kjennelse til side, jf. straffeprosessloven § 376a og Rt-2009-1456 avsnitt 36:
B, f. 0.0.1986, og A, f. 0.0.1976, var på det aktuelle tidspunkt arbeidskollegaer i X. Han var hennes nærmeste overordnede. A var klar over at B er lesbisk og at hun hadde kjæreste. Om kvelden fredag 29. april 2011 hadde arbeidskollegaene en sosial sammenkomst i anledning av at en medarbeider skulle slutte. De to har forklart seg tilnærmet likt om det innledende hendelsesforløpet i saken: Etter å ha spist middag på en restaurant dro selskapet til utestedet Y i X der de fikk fri alkohol frem til klokken 2300. B ble overstadig beruset. Hennes arbeidskollegaer var enige om at hun trengte hjelp for å komme seg hjem. A, som bor et godt stykke fra B, fikk tilkalt en drosje. Han opplyste at drosjen først kunne kjøre B hjem. De to satte seg inn i denne. Det var ikke andre passasjerer. A forklarte B at det er best at hun ble med han hjem i stedet for å bli kjørt til egen bolig. På vei mot As bolig måtte drosjen stanse en kort stund fordi B måtte ut av bilen for å kaste opp. Da de kom frem til As bolig var B fortsatt så beruset at hun ikke klarte å gå ved egen hjelp. A hjalp henne ut av drosjen og støttet henne opp trappen og inn i sin leilighet. B holdt på å falle da hun skulle ta av seg sko og ytterklær. Hun gikk etter dette inn på As soverom og la seg i en seng der. Retten antar at de kom frem til As bolig noe etter kl. 0030 jf. partenes forklaringer sammenholdt med logg og skjermutskrift fra telefonbruk i forkant.
Både B og A har presisert at de ikke husker alle detaljer i det som skjedde videre. De har likevel gitt en langt på vei sammenfallende beskrivelse av hvilke seksuelle aktiviteter A foretok overfor B. Det er imidlertid ulike forklaringer om en del helt sentrale forhold, da særlig om B var med på aktivitetene, om hun alternativt var i en situasjon der hun var ute av stand til å motsette seg dem, og ikke minst om det ble gjennomført samleie i form av at han hadde penis i munnen hennes.
B har forklart at hun fortsatt var sterkt beruset. Dette har hun beskrevet nærmere som svimmelhet, der alt gikk rundt for henne. Hun var kun opptatt av å få sove. Hun lå ytterst i senga, med klær på og ansiktet vendt mot døra inn til soverommet. Hun sovnet etter noe tid. Hun våknet da A kom inn i rommet og la seg i samme seng. Hun kunne ikke huske om han hadde klær på. B tenkte at han kom for å sove, men registrerte brått at han var svært nær henne. Hun lå helt stiv, uten å klare å si noe og merket at han begynte å klå på henne. Han tok også hånden sin innenfor buksen hennes der han førte en eller flere fingre inn i analåpningen hennes. B reagerte med «å rykke unna», en bevegelse hun mente var tydelig avvisende. Ut over det klarte hun ikke å styre kroppen, noe som førte til at hun lå helt stille. Hun klarte heller ikke å si noe. A forlot soverommet og B sovnet til igjen.
B våknet på nytt ved at A lå i samme seng. Han lå da bak henne og befølte henne både utenpå og innenfor klærne. Hun klarte fortsatt ikke si noe. Hun lå fortsatt stiv, noe hun mener ga uttrykk for et klart avisende kroppsspråk. B registrerte at A beveget seg ut og inn av soverommet flere ganger. På et tidspunkt forlot B soverommet og gikk på badet, der hun spydde. Etter det la hun seg tilbake på soverommet, fortsatt med klær på. På dette tidspunktet var A ikke på soverommet.
B tenkte at A ikke ville røre henne etter at hun hadde spydd. Hun sovnet på nytt. Etter en stund våknet hun igjen ved at A var i ferd med å ta av henne klærne. Hun lå fortsatt helt stiv, ute av stand til å røre seg eller si noe. A måtte derfor løfte henne opp for å få av bukse og truse. A var naken. Etter å ha fått av henne klærne førte A hånden hennes rundt sin penis, men slik at hånden hennes falt ned på senga igjen da han løsnet grepet. A løfter på et tidspunkt opp hodet hennes, forsøkte å få penis inn i hennes munn, uten å klare det. Han uttalte så følgende: «Fy faen så full du er». A prøvde det samme på nytt og klarte denne gang å få penis inn i Bs munn ved å holde bakhodet hennes løftet. Dette ble raskt avsluttet ved at A mistet grepet i bakhodet hennes, som falt ned mot senga igjen. Han foretok deretter ytterligere seksuelle handlinger, som å føre en finger gjentatte ganger inn i hennes kjønnsorgan, bruke sin munn mot hennes kjønnsorgan og også bevegelser for å oppnå vaginalt samleie, uten å lykkes i det siste. B presiserte i sin forklaring at A var svært aktiv mot slutten. Det hele ble avsluttet ved at B klarte å gjenvinne verbal og kroppslig kontroll. Hun har forklart at hun «føk ut av rommet som en refleks», kledde på seg og så raskt som mulig kom seg ut av leiligheten. A skal ha spurt om hun var «forbanna». I det hun tok drosje fra stedet sto A på verandaen. Hun ropte da idiot eller noe lignende til han. Telefonlogg fra As telefon viser oppringning til X taxi kl.0220.
Straks B kom hjem ringte hun sin kjæreste, som skjønte at B mente det hadde skjedd noe ufrivillig seksuelt. B møtte neste dag både kjæresten og en arbeidskollega. Hun har forklart retten at hun ikke maktet å fortelle i detalj hva som hadde skjedd. Hun svarte ikke på henvendelser fra A, som kom i form av telefonoppringninger, sms’er og senere meldinger på Bs side på Facebook. B hadde tidligere sagt opp sitt arbeid og vendte ikke tilbake til arbeidsplassen igjen.
A har forklart at alle seksuelle aktiviteter var fullt ut frivillige fra Bs side. Han har gitt detaljer på hvordan hun responderte positivt på hans aktiviteter, men uten at det ble sagt noe dem i mellom. Han har bekreftet de aktiviteter som B også har forklart, med unntak av at han mener penis aldri var inne i As munn, men han kan ikke se bort fra det, enten penis var erigert eller ikke. A kunne ikke huske at han forsøkte vaginalt samleie, men mener at dette i så fall ikke lot seg gjennomføre da han ikke hadde ereksjon. Han har gjennomgående beskrevet B slik at hun var med på de seksuelle aktivitetene han foretok. Han mener at B ikke var så beruset at hun ikke kunne motsette seg disse. På et tidspunkt skal han ha sagt til B at «herregud så full du er» eller noe lignende. Videre har A beskrevet B som sint da hun forlot leiligheten. Detaljene her er tilnærmet det B har forklart. A var lei seg og deprimert for det som hadde skjedd. Han ønsket derfor kontakt med B for å be om unnskyldning, uten å få tilbakemelding fra henne ut over en helt tom sms. Han mener B medvirket frivillig i de seksuelle aktivitetene.
Det er lagt frem diverse telefonlogger, utskrift av sms- meldinger og annen datatrafikk.
Lagmannsretten har på denne bakgrunn lagt til grunn at det er rimelig og fornuftig tvil om B fremsto slik at A opptrådte forsettlig eller utviste grov uaktsomhet med hensyn til om hun var ute av stand til å motsette seg seksuell omgang slik det kreves etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b.

Kravet om oppreisning:
B v/bistandsadvokaten har i det vesentlige
Det er klar sannsynlighetsovervekt for at A forsettlig – i hvert fall grovt uaktsomt – krenket B slik det er beskrevet.
B var så full at hun ikke selv kunne stå på beina da de reiste avgårde i drosjen sammen. As forklaring om hennes tilstand er ikke troverdig, og han innrømmet skyld da han ble pågrepet. Det går også frem av melding til selskapets leder sendt på vei hjem at han «got lucky». B har overfor samtlige hun har fortalt om det som skjedde, forholdt seg konsistent til sin versjon. Det er vanskelig for henne å forklare hva som skjedde, og det står helt fjernt for henne å kysse en gutt. Hun fremsto som avvisende så langt hun maktet i sin tilstand, og var ikke i stand til annet enn å legge seg i senga. At hun kom seg på toalettet inni mellom har ingen betydning for hennes tilstand.
A har erkjent at han hadde fingre i skjeden hennes og at han slikket henne i kjønnsorganet. Han ser ikke bort fra at han hadde penis i munnen hennes, erigert eller ikke. B fastholder at han hadde penis i munnen hennes ved andre forsøk. Dette er forsettlige handlinger, i det minste har han handlet grovt uaktsomt og er sterkt å bebreide.
Virkningen av dette er gjentatte ydmykelser, fra As unnskyldninger på nettet og gjennom alle gangene hun er blitt nødt til å gjenta forklaringen sin. Hun er plaget av flashbacks om det som skjedde, har redsel og er anspent, alltid årvåken og bruker mye energi ved tanken på å møte A igjen. Hun er amper og skjelver når hun skal legge seg. At hun har bosatt seg i samme gate som A, har å gjøre med den fysiske avstanden til skolen hun nå går på.
Etter rettspraksis tilkjennes en standarderstatning på 150 000 kroner ved en forsettlig krenkelse, og 90 000 kroner ved en grovt uaktsom krenkelse.
B v/bistandsadvokaten nedla slik påstand:
A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 150 000.

A v/forsvareren har i det vesentlige anført:
A har også forklart seg konsistent både for tingretten og lagmannsretten. B fremsto slik for A at det ikke var klar sannsynlighetsovervekt for at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen. Hun sa da de kom til huset hans «Så, det er her du bor», og så seg om før hun la seg i senga. Hun var våken, og var også en tur på toalettet inni mellom.
Hans erkjennelse ved pågripelse betyr ingen ting, han ervervet kunnskap om saken etter hvert. Hans reaksjoner på Facebook var preget av at hun forlot stedet i sinne, og han er slik at han ønsker at alle rundt han skal ha det bra.
Bs liv går videre, tingene fungerer for henne, og hun har dessuten selv valgt å bosette seg i umiddelbar nærhet av As bolig.
A har v/forsvareren nedlagt slik påstand:
A frifinnes for kravet om oppreisningserstatning.

Lagmannsretten skal bemerke:
Det rettslige grunnlaget for kravet er skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b, jf. § 3-3. Det fremgår at vilkåret for erstatning i et tilfelle som dette er at skadevolder har påført skadelidte en seksuell krenkelse fordi hun var ute av stand til å motsette seg den seksuelle aktiviteten.
Det må finnes bevist en hendelse som objektivt sett innebærer en slik krenkelse. En subjektiv ansvarsbetingelse må også finnes bevist ved at krenkelsen må være tilføyd forsettlig eller grovt uaktsomt, jf. skadeserstatningsloven § 3-5.
Beviskravet for at skadevolder har handlet på en ansvarsbetingende måte er mindre strengt enn beviskravet i straffespørsmålet. For straffespørsmålet kreves noe nær full sikkerhet. Det er i rettspraksis ikke omtvistet at frifinnelse i en straffesak ikke forhindrer at det i samme sak kan pådømmes sivile krav hvis retten finner klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive og subjektive ansvarsbetingelser er innfridd. Sannsynlighetsovervekt innebærer mer enn 50 % sannsynlighet, mens klar sannsynlighetsovervekt må innebære en tydelig overvekt. Men rettspraksis stiller krav til domsgrunnene ved at begrunnelsen ikke skal rokke ved frifinnelsen eller skape tvil om riktigheten av den, jf. Rt-2009-1456.
Lagmannsretten finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at A har utført seksuelle aktiviteter mot B. Seksuell omgang ved fingre i skjeden og slikking av hennes kjønnsorgan er partene enige om, og på bakgrunn av Bs forklaring legger lagmannsretten også til grunn at han har hatt sin penis inne i hennes munn. Det synes også å være dette som har etterlatt sterkest spor hos B, som er lesbisk. A har erkjent at han ikke ser bort fra dette, også selv om penis skulle ha vært slapp da det skjedde.
Lagmannsretten finner videre klar sannsynlighetsovervekt for at B var ute av stand til å motsette seg de beskrevne seksuelle aktivitetene. Det vises til hennes beruselse, søvn og psykiske handlingslammelse forårsaket direkte av de seksuelle aktivitetene.
Lagmannsrettens flertall – lagdommer Uggerud og ekstraordinær lagdommer Joa – finner også klar sannsynlighetsovervekt for at A gjennomførte de beskrevne seksuelle aktivitetene forsettlig som krenkende, at fremsto for A at hun var ute av stand til å motsette seg dem. Flertallet viser til det tidligere beskrevne handlingsforløpet, og særlig til Bs forklaring satt opp mot As forklaring, samt meldingene på sms og Facebook. Selv om dette bevisbildet har skapt en rimelig og fornuftig tvil om strafferettslig skyld som har ført til frifinnelse, finner flertallet at det senkede beviskrav om klar sannsynlighetsovervekt fører til at A kommer i erstatningsrettslig ansvar for en forsettlig krenkelse. Oppreisning bør tilkjennes på dette grunnlag. Dette vil ikke være i strid med uskyldspresumsjonen etter EMK artikkel 6 nr. 2.
Når det gjelder de konsekvenser dette har hatt for B, vises det til bistandsadvokatens redegjørelse for dette, som samsvarer med Bs forklaring, og legges til grunn.
I Rt-2011-743 ble den veiledende norm for oppreisning i denne type saker økt fra 100 000 kroner til 150 000 kroner. Flertallet finner at forholdene i denne sak ikke er så spesielle at det er grunn til å fravike normen.
Etter dette utmåles oppreisningserstatningen til 150 000 kroner.
Lagmannsrettens mindretall – lagdommer Kapelrud – er av den oppfatning at selv med det senkede beviskrav om klar sannsynlighetsovervekt, kan det bare finnes bevist at A gjennomførte de beskrevne seksuelle aktivitetene grovt uaktsomt som krenkende, at utviste en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelse for mangel på aktsomhet, i forhold til at A var ute av stand til å motsette seg de seksuelle aktivitetene. Mindretallet viser for øvrig til flertallets vurderinger om forholdet til strafferettslig skyld, erstatningsrettslig ansvar, forholdet til uskyldspresumsjonen, og konsekvensene for B.
I Rt-2012-201 ble den veiledende norm for oppreisning i saker basert på grov uaktsomhet, økt fra 60 000 kroner til 90 000 kroner. Forholdene i denne sak ikke synes ikke å være så spesielle at det er grunn til å fravike normen, men mindretallet finner ikke grunn til å trekke noen konklusjon.
I tråd med flertallets konklusjon, fastsettes oppreisningserstatningen til 150 000 kroner.
Dommen er avsagt med den dissens som fremgår ovenfor.

Domsslutning

1. A frifinnes for tiltalen.
2. A, født 0.0.1976, dømmes til å betale B oppreisningserstatning med 150.000 – etthundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.

Les mer om voldsoffererstatning etter voldtekt.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!