fbpx

LF-2012-94105: Erstatning etter voldtekt av mindreårig under 16 år

Sist oppdatert 2. oktober 2021 av Advokat Eirik Teigstad

En mann ble dømt til fengsel i 4 år og 6 måneder etter å ha blitt anmeldt for voldtekt av en jente under 16 år. Ved erstatningsutmålingen ble det lagt vekt på at fornærmede sliter med PTSD etter overgrepet, samt hennes unge alder. Fornærmede var under 15 år da voldtekten fant sted. Grunnet blant annet disse momenter ble erstatningen satt høyere enn vanlig praksis for voldtekt. Fornærmede ble tilkjent 175 000 kroner i oppreisning.

 

A er født 0.0.1986. Han bor på X, er samboer og har samvær med en sønn på seks år fra tidligere forhold, og har en sønn på fem måneder med samboeren. Av yrke er han nå kystfisker. Han arbeider dessuten på samboerens gård. Tiltalte har oppgitt en årsinntekt på ca. 500 000 kroner.

Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane satte 16. april 2012 A under tiltale ved Nordmøre tingrett for overtredelse av
I Straffeloven § 192 første ledd bokstav c* jf. annet ledd bokstav a

for å ha skaffet seg samleie ved vold eller truende adferd.

Grunnlag:

Natt til søndag 30. oktober 2011 hjemme på X hadde han samleie med B ved blant annet å holde henne fast. B sa at hun ikke ville, hun gråt og forsøkte forgjeves å skyve ham fra seg.
II Straffeloven § 196 første ledd

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.

Grunnlag:

Til tid og sted som i post I hadde han samleie med B, som er født 0.0.1996.
* Møtende aktor rettet dette til bokstav a) under hovedforhandlingen i tingretten.

Nordmøre tingrett avsa 11. mai 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1986, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd, til en straff av fengsel i 120 -etthundredeogtyve- dager. Det skal gjøres et fradrag i straffen på 5 -fem- dager for utholdt varetekt.
2. A frifinnes etter post I i tiltalebeslutning av 16. april 2012.
3. A dømmes til innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse å betale kr 30 000 -trettitusen- i oppreisningserstatning til B.
4. A dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger med kr 5 000 -femtusen-.

Boken anmeldelse og erstatning, for ofre for familievold og overgrep

Påtalemyndigheten anket 21. mai 2012 bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post I i tiltalen, til Frostating lagmannsrett. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 20. juni 2012.

Fornærmede begjærte ny behandling av det sivile krav.

Ankeforhandling fant sted i Kristiansund tinghus 8. – 10. januar 2013. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 7 vitner, deriblant fornærmede, samt opplest bevisopptak av det 8. vitnet, tiltaltes samboer. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboka.

Lagretten ble stilt ett hovedspørsmål overensstemmende med post I i tiltalebeslutningen. Lagretten svarte ja på spørsmålet.

Retten la lagrettens kjennelse til grunn.

Da tingretten frifant siktede for voldtekt slik forholdet fremgår av tiltalebeslutningen post I, finner fagdommerne det nødvendig å begrunne nærmere hvorfor kjennelsen ikke ble satt til side, jf. bl.a. Rt-2010-865 med henvisninger. Det er hensiktsmessig først å gjengi tingrettens begrunnelse for den tvil som førte til at tiltalte ble frifunnet:

«Retten har etter en samlet vurdering kommet til at det er rimelig tvil om tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningens post I. Retten utelukker ikke at samleiet var frivillig. B forklarte i dommeravhøret at hun hadde dårlig samvittighet på grunn av tiltaltes samboer som var hennes søskenbarn. Hun forklarte også at hun var redd for å bli gravid. Tiltaltes og fornærmedes opptreden i etterkant av samleiet gjennomført natten til 30. oktober 2011, hører med i den helhetsvurderingen retten har foretatt. Tiltalte uttalte til fornærmede neste morgen at han hadde lyst til å gjenta det som skjedde hvilket gjenspeiler tiltaltes oppfatning om at det ikke skjedde noe galt. Så vel tiltalte som fornærmede sendte i alt vel 800 meldinger på Facebook og på mobiltelefon til hverandre den påfølgende uken. Det heter i en av meldingene fra fornærmede søndag 30. oktober at hun hadde fått «sinnsyk dårlig samvittighet overfor henne, og med tanke på det som skjedde i natt tror jeg det er lurt at jeg bare holder meg hjemme.» Denne meldingen kom som svar på en forespørsel om de skulle møtes, og Bs dårlige samvittighet var myntet på søskenbarnet, dvs. tiltaltes samboer. I en SMS-melding til tiltalte skrev B den 3. november 2012 følgende: «Uff, så sinnsykt komplisert ting ska værra..ja, e har lyst. Men kanskje det er lurt at vi bare glemmer hverandre liksom? Det kommer jo ikke til å funke uansett:/» Det var svar på en melding fra tiltalte om de skulle møtes. I en annen melding samme dag ba B om at tiltalte tenkte seg om ettersom han var forlovet med hennes søskenbarn og ettersom det var 10 års aldersforskjell mellom dem. B forklarte i dommeravhøret at hun hadde fått en rekke meldinger fra tiltalte. Hun forklarte at hun var forvirret og ikke visste hvordan hun skulle svare tiltalte hvilket kan være riktig.

Retten legger etter dette til grunn at det er rimelig tvil om tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningens post I. Han frifinnes for dette forhold.»

Fagdommerne har på bakgrunn av bevisførselen for lagmannsretten vurdert dette annerledes. Voldtekten fant sted natt til søndag. Fornærmede kontaktet for det første allerede søndag kveld en av sine venninner og fortalte at noe forferdelig hadde skjedd, og de møttes mandag hvoretter hun fortalte i detalj hva som hadde skjedd. Et par dager etterpå fortalte hun det til ytterligere en venninne. Begge har forklart seg for lagmannsretten, og deres forklaring viser at fornærmede har opprettholdt forklaringen om voldtekten på en konsistent måte fra dette tidspunkt, gjennom politiforklaring, tingretten og til lagmannsretten. De avvik i detaljer som er kommet frem, er ikke mer enn man kan vente av en jente på 14 år og 11 måneder som ikke har noe forhold til rettsvesenets krav til fremstilling, og som har fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse etter overgrepet. Rammen og essensen i hennes fremstilling er likevel konsistent og klar.

Når det gjelder den voldsomme meldingsutvekslingen og chattingen som foregikk mellom tiltalte og fornærmede de første dagene etter overgrepet, vil lagmannsretten innledningsvis bemerke at det ikke dreier seg om 800 enkeltstående samtaler, jf. tingrettens dom, men meldinger som ledd i sammenhengende chattinger mv. Etter lagmannsrettens oppfatning må dette forstås i lys av hennes alder, at hun var forvirret, at hun hadde gjennomført sitt første samleie under meget vanskelige omstendigheter, med samboeren til sitt søskenbarn hjemme hos dem. Det var så nær familie at hennes mor også deltok på festen en periode. Fornærmede ønsket ikke å lage styr i familien, og hun hadde dårlig samvittighet overfor søskenbarnet samtidig som hun slet med sine egne reaksjoner. Det var tiltalte som hele tiden tok initiativet i kommunikasjonen, og det var hun som svarte.

Allerede påfølgende onsdag svarte hun på facebook:

«for å utnytte meg i fylla en gang til kanskje … ? Du vet jeg ikke hadde lyst ja? Det var en grunn til at jeg lå å grein hele tida … ».

Senere samme dag skrev hun:

«Men uansett … hvorfor gjorde du det når jeg sa jeg ikke hadde lyst? Det var min første gang, jeg var nervøs og ikke minst redd … jeg grein hele tida og jeg prøvde å skubbe deg unna! Hvorfor tok du ikke bare hintet?!»

Hun har forklart at hun måtte svare så godt hun kunne for å holde han fra livet og ikke måtte møte han igjen, og hun måtte hindre at søskenbarnet ble innblandet.

Etter en helhetsvurdering finner lagmannsretten at de momenter som tingretten har trukket frem, må sees i lys av ovenstående vurderinger, og at dette ikke rokker ved at det er bevist ut over en hver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte gjennomførte en forsettlig voldtekt.

Innenfor rammen av lagrettens svar, og med de samme beviskrav som ved avgjørelsen av skyldspørsmålet, legger lagmannsretten saksforholdet for straffutmålingen til grunn etter følgende vurdering:

Etter bevisførselen for lagmannsretten er saksforholdet i hovedtrekk som beskrevet i tingrettens dom, og gjengivelsen av fornærmedes forklaring der samsvarer med hennes forklaring for lagmannsretten. På denne bakgrunn viser lagmannsretten til de relevante deler av tingrettens saksfremstilling:

«Tiltalte og samboeren holdt en Halloweenfest lørdag 29. oktober 2011 på parets bopel på X. Tiltalte sendte denne ettermiddagen/kvelden en melding på Facebook til B født 0.0.1996. Meldingen var slik: «Komma å drekke no:-» Tiltaltes samboer som er søskenbarn av B, snakket med B og hennes mor C. Det er litt uklart om de på forhånd avtalte at B skulle overnatte hos tiltalte og samboeren eller om de avtalte dette senere på kvelden eller natten. B dro til festen. Også hennes mor ble invitert til denne festen, men hun avslo å komme. Tiltalte og samboeren ordnet imidlertid drosje som skulle hente C. Hun dro til denne festen rundt kl. 0100.

B hadde med seg en flaske Vikingfjord som hun i dommeravhør benevnte som blåbærsnaps. Det er opplyst at denne snapsen har en alkoholstyrke på 22 %. Det var rundt 10 personer til stede på Halloweenfesten. Det ble drukket alkohol, og flere danset. Flere av festdeltakerne forklarte i retten at dette var en hyggelig fest. Tiltalte forklarte at han fra rundt kl. 1900 drakk rundt 10-12 flasker øl frem til han gikk og la seg rundt kl. 0530 -0600. Han drakk også et par glass med blåbærsnaps. Tiltalte mente han ble middels beruset. Han fremholdt at B hadde flørtet med ham da de satt i en sofa. Hun skal ha tatt på ryggen hans og skal ha «fotflørtet» med ham, i betydningen at hun berørte hans fot. B forklarte i dommeravhør at hun drakk litt av den flaska hun hadde med seg, men at hun ikke ble beruset. C forklarte at hun forlot festen rundt kl. 0500. Tiltaltes bror, D født 1980, var også på denne festen. Han forklarte i retten at B var pågående overfor flere denne kvelden, bl.a. overfor tiltalte, overfor E og overfor ham selv. B skal ifølge D ha opplyst til ham at hun var 17 år. D sa at han ved én anledning var utenfor leiligheten sammen B og at B kysset ham. Til politiet forklarte D at det ikke var noen flørting mellom B og tiltalte denne natta. E født 1992 kom til festen ca. kl. 0300. Han forklarte i retten at han oppfattet B som «litt småfull». Han satt ved siden av henne, og B skal ifølge E ha lagt hånda rundt skulderen hans. E sendte senere på natten en SMS-melding til B med forespørsel om hun ville være med på et annet nachspiel, men han fikk ikke svar. B forklarte i dommeravhøret at tiltalte på slutten av festen begynte å bli klåfingret. Det er dokumentert at tiltalte rundt kl.0300 sendte flere meldinger til B. En av meldingene gikk ut på at B ikke måtte dra hjem sammen med sin mor. I en annen melding ba tiltalte om at B la seg på samme rom som hans samboer, F. En tredje melding hadde følgende innhold: «Drit i D bare si du e trøtt å går å legg d atme F.»

Retten legger til grunn at festen sluttet en gang mellom kl. 0530 og kl. 0600. B gikk og la seg alene på et soverom som vanligvis benyttes av tiltaltes sønn på 5 år hvilket var avtalt tidligere. Tiltalte fulgte etter B inn på dette soverommet. Hans samboer hadde lagt seg flere timer i forveien ettersom hun hadde drukket for mye alkohol. …

Det er uomtvistet at tiltalte la seg i samme seng som B. Begge var fullt påkledd. B forklarte i dommeravhør den 21. november 2011 at hun sa til tiltalte at hun var kvalm og at hun måtte ut for å få seg frisk luft. B gikk deretter utenfor huset, og tiltalte gikk etter henne. B forklarte noen dager senere til venninnen G født 1996 at hun og tiltalte klina i en garasje ved siden av boligen. Hun forklarte også at hun egentlig ikke hadde lyst til å gjøre dette ettersom tiltalte var samboer med hennes søskenbarn F. B gikk deretter inn og la seg på det samme soverommet. Tiltalte kom etter henne og la seg ved siden av henne i sengen. B forklarte i dommeravhøret at hun ikke hadde lyst til å ha tiltalte på samme soverom og at hun ba ham gå og legge seg sammen med samboeren. Tiltalte skal da ha svart at det var i orden, men at han snart ville komme tilbake å plage henne. Tiltalte kom tilbake til soverommet etter kort tid. Han hadde da ifølge B tatt av seg buksa og hadde på seg en rød singlet. Tiltalte la seg ved siden av B. B forklarte i dommeravhøret at følgende skjedde ved denne anledning:
– Tiltalte dro av meg buksa og trusa.
– Jeg sa at jeg ikke ville. Jeg gråt.
– Deretter la han seg oppå meg.
– Jeg prøvde å skubbe ham unna med begge hendene – før og etter at han var inni meg.

Det klarte jeg ikke.
– Tiltalte dro av seg boxeren.
– Jeg ville ikke. Jeg gråt.
– Tiltalte spurte hva jeg var redd for, om jeg var redd for å bli gravid.
– Jeg svarte ja på det. Jeg sa at dette var første gangen og at jeg var jomfru.
– Tiltalte svarte at jeg ikke skulle være redd ettersom han ikke skulle sprute inni meg.
– Tiltalte fingret først med meg nedentil. «Han puttet en finger oppi vaginaen.» Jeg tror han beveget fingeren. Han prøvde også å kysse meg, men jeg trakk meg unna. «Han tvang meg til å ha hånden min i bokseren hans, …» Jeg hadde deretter ufrivillig sex. Jeg sa at jeg ikke hadde lyst og jeg gråt. Vi hadde samleie. Han beveget seg. Det gjorde vondt. Jeg var livredd for at «ho F skulle finne ut noe.» Jeg spurte om vi ikke kunne slutte. Han svarte at jeg skulle slappe av og at jeg ville komme snart. Jeg tror jeg fikk sæd inni meg. Det var vondt og jeg blødde helt sykt etterpå, og det så ut som at jeg hadde fått mensen.

Essensen i Bs forklaring er at hun i ord og handling -mens hun gråt- klart skal ha gitt uttrykk for at hun ikke ville ha sex med tiltalte.

Tiltalte forlot soverommet og la seg på en sofa i stua. Det var om morgenen og utover formiddagen ikke noe snakk om hva som hadde skjedd denne natta med ett unntak. B forklarte i dommeravhøret at tiltalte denne formiddagen da de satt i sofaen og mens tiltaltes samboer var i dusjen, uttalte at han kunne ha tenkt seg å gjøre det igjen. Hun svarte ikke på det. B ble værende på tiltaltes bopel frem til ca. kl. 1500 denne søndagen. Hun ble da kjørt hjem av tiltalte og samboeren. B bor ca. 2 kilometer fra tiltaltes leilighet. B sendte søndag den 30. oktober 2011 om kvelden en melding til venninnen H om at det hadde skjedd noe natten i forveien og at hun ville fortelle henne om hendelsen på skolen neste dag. Det gjorde hun. B sa til venninnen at hun hadde blitt voldtatt av tiltalte. B forklarte det samme til en annen venninne, G født 1996 et par dager senere. Venninnene rådet B til å fortelle om hendelsen til noen voksne. B fortalte om det som hadde skjedd til sin mor og far 6 dager senere, lørdagen etter hendelsen. Bs mor, C, kontaktet helsesøsteren i X kommune, I. B og foreldrene var deretter til samtale med helsesøsteren. Helsesøsteren fant opplysningene så alvorlige, at hun kontaktet J ved lensmannskontoret i X. Politiet besluttet å etterforske saken. Tiltalte ble pågrepet. Dommeravhør av fornærmede ble gjennomført 21. november 2011. B ble undersøkt ved St. Olavs sykehus i Trondheim den 16. november 2011. B har i ettertid hatt behov for oppfølgning av Barne- og ungdomspsykiatrisk avd. ved sykehuset i Kristiansund, BUP.

Det er fremlagt to oversikter som viser at tiltalte og fornærmede i uken etter hendelsen sendte om lag 810 meldinger til hverandre på Facebook og som SMS-meldinger.

Konklusjonen fra undersøkelsen ved St. Olavs sykehus er slik:

«Ved undersøkelsen av B gjør vi funn av en komplett kløft gjennom jomfruhinna kl.6. Etter undertegnedes mening er dette et funn som er vel forenlig med at hun har hatt samleie. Vi gjør ingen funn av at fornærmede er smittet med kjønnssykdommer, men hun skal ta nye blodprøver etter 3 og 6 mnd med tanke på hepatitt og HIV. Vi gjør heller ingen funn av graviditet.»

BUP, har i skriftlig notat datert 2. mai 2012 konkludert slik:

«Vi benytter symptombeskrivelser i både DSM III og ICD-10 ifht diagnose PTSD, depresjon og angst. Teamet finner grunnlag for at B tilfredsstiller kriteriene for diagnosen F43.1 Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) på bakgrunn av den informasjon vi har. Denne diagnose er også dekkende ifht vansker ifht engstelse og depresjon som ofte er følgetilstander til en slik diagnose.

B og familien mottar fortsatt poliklinisk behandling ved BUP Kristiansund. Det er sannsynlig at B og familien vil måtte ha videre omfattende hjelp og støtte for å få bearbeidet hendelsen. Det er uklart hvor lang tid slik behandling vil ta men ofte kan det være behov for støtte og hjelp i mange år.

På grunn av kort tidsfrist ble denne erklæringen ikke underskrevet av psykolog/lege men er gjennomgått og godkjent av psykolog Vegard Hanken i teammøte i dag 02.05.12.»

Når det gjelder selve utmålingen av straffen, skal lagmannsretten bemerke at etter endring av straffeloven § 192 ved endringslov av 25. juni 2010 nr. 46, er minstestraffen for voldtekt til samleie satt til fengsel i tre år.

Normalstraffen for voldtekt til samleie er etter forarbeider og rettspraksis satt til fire år, jf. Rt-2011-734, avsnitt 12, hvor det heter:

«Jeg tar som utgangspunkt at normalstraffenivået for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. andre ledd bokstav a, nå vil ligge omkring fire års fengsel, jf. Prop.97 L (2009-2010) side 19. Her vises det blant annet til Rt-2008-890 som illustrasjon på en sakstype hvor straffen normalt ikke bør ligge lavere enn dette. Saken gjaldt voldtekt til ett ubeskyttet og fullbyrdet vaginalt samleie med en alkoholpåvirket pike, som ble lurt inn i domfeltes lugar under foregivende av at vesken hun lette etter kunne være der. Hun ble dyttet, skubbet og holdt fast og «var i sjokk og ble fryktelig redd».»

I denne saken er voldselementet ikke fremtredende, tiltalte har brukt akkurat så mye makt som var nødvendig for å få gjennomført samleiet. Overgrepet foregikk også over et kort tidsrom. Tiltalte utnyttet derimot en mindreårig jente som var ti år yngre enn ham, og det var et klart tillitsbrudd overfor samboerens søskenbarn som skulle føle seg trygg ved en overnatting nettopp hos dem. Han hadde også sædavgang. Fornærmede har også fått store psykiske plager etter overgrepet og er under stadig oppfølging av psykolog. Hun har også konsentrasjonsvansker og fravær i skolesituasjonen.

Lagmannsretten må legge til grunn at utgangspunktet for straffutmålingen må være fengsel i fire år, og at det foreligger skjerpende omstendigheter. Dertil kommer at det også skal utmåles straff for forholdet i tiltalebeslutningen post II, seksuell omgang med barn under 16 år, som er rettskraftig avgjort ved tingrettens avgjørelse, men slik at straffeloven § 62 første ledd bringes til anvendelse. Voldtekten vil i det store og hele konsumere det siste forholdet, særlig når fornærmedes mindreårighet allerede er vurdert som skjerpende omstendighet. Tiltalte skal på den annen side ha et visst fradrag for sin tilståelse av at det ble gjennomført samleie, jf. tingrettens dom. Selv om det ikke foreligger tilståelse for voldtekten, har tilståelsen gjort det enklere å iretteføre dette forholdet.

Retten har etter dette kommet til at straffen fastsettes til fengsel i fire år og seks måneder.

Varetektsfradraget vil være fem dager.

Når det gjelder oppreisningskravet, har bistandsadvokaten påberopt forholdets objektive grovhet, graden av skyld, og fornærmedes subjektive opplevelse av voldtekten. Skadevirkninger, særlig av psykisk karakter, er også påberopt. Bistandsadvokaten har anført at det vil være riktig at fornærmede tilkjennes 175 000 kroner i oppreisning.

På denne bakgrunn skal lagmannsrettens fagdommere bemerke at skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd jf. § 3-3 gir hjemmel for å pålegge den som gjør seg skyldig i overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, å betale den fornærmede oppreisningserstatning.

I Rt-2011-743 har Høyesterett fastsatt en veiledende norm på 150 000 kroner for en slik erstatning. Det skal særlige grunner til for å fravike denne normen. Det fremgår både av nevnte Høyesterettsdom og annen rettspraksis at ung alder kan være en slik særlig grunn.

Lagmannsretten finner også grunn til å nevne at fornærmede er under behandling for PTSD-diagnosen, og at det legges til grunn i poliklinisk notat av 28. desember 2012 at hennes problemer mest sannsynlig vil være av langvarig art.

På denne bakgrunn finner lagmannsrettens fagdommere at oppreisningen bør fastsettes til 175 000 kroner i dette tilfellet, da fornærmede også var under 15 år da overgrepet fant sted.

På bakgrunn av den lange fengselsstraffen samt den høye erstatningen som også er idømt, finner lagmannsretten at saksomkostninger ikke skal idømmes verken for tingretten eller lagmannsretten, jf. straffeprosessloven § 437 siste ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

A, født 0.0.1986, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a.

For dette forhold og det forhold etter straffeloven § 196 første ledd som er rettskraftig avgjort ved Nordmøre tingretts dom av 11. mai 2012, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, utmåles en straff av fengsel i 4 – fire – år og 6 – seks – måneder.

Det gjøres fradrag i straffen på 5 -fem- dager for utholdt varetekt.

A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale 175.000 -etthundreogsyttifemtusen- kroner i oppreisningserstatning til B.

Les mer om retten til bistandsadvokat etter voldtekt.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!