Sist oppdatert 28. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble tiltalt for en rekke forhold, blant annet voldtekt av barn, seksuell omgang med barn og seksuell handling med barn. Tiltalte ble dømt til 9 år forvaring, med en minstetid på 6 år. 8 fornærmede ble tilkjent erstatning for overgrep på henholdsvis: 170 000kr, 90 000kr, 120 000kr, 40 000kr, 30 000kr, 30 000kr og 15 000kr.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Det nasjonale statsadvokatembetet 21. februar 2013, er A, født 0.0.1968, satt under tiltale for overtredelse av:
I Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie eller likestilt med samleie.
Grunnlag:
a)
Ved en rekke anledninger i årene 2004 – 2007, blant annet i X, tiltvang han seg seksuell omgang med B, født 0.0.1988. Han etablerte kontakt med B via nettstedet Gaysir ved å utgi seg for å være kontrollør for nettstedet. Han skrev at B hadde gjort noe som kunne medføre politianmeldelse og/eller opphold på ungdomsanstalt, og at han kunne hjelpe B mot at han han fikk noe tilbake. Slik fikk han B til å møte seg og føre sin penis inn i hans munn, og ved minst en anledning førte han sin penis inn i Bs munn. Etterhvert tiltvang han seg fortsatt seksuell omgang også ved å true B med å si at han skulle ta livet av seg og etterlate et brev som skulle sørge for at B ble dømt for medvirkning til selvdrap.
b)
Ved fire anledninger i årene 2007 – 2009, på Y, tiltvang han seg seksuell omgang med C, født 0.0.1992. I 2006 etablerte han kontakt med C via internett ved å utgi seg for å være en jevnaldrende gutt. Han fikk C til å møte seg ved å utgi seg for å være den jevnaldrende guttens trener, som måtte ‘godkjenne’ C før C fikk møte gutten. Han kjøpte sigaretter og kontantkort for mobiltelefon til C og skaffet seg så seksuell omgang med C ved at han truet med at han skulle sende regning for det innkjøpte, pålydende ca 6000 kroner, til Cs foreldre hvis ikke C gjennomførte seksuell omgang med ham. Ved en anledning slo han også C i ansiktet da C ga uttrykk for at han ikke ville ha seksuell omgang. Denne truende atferd ledet til at han ved minst en anledning fikk føre sin penis inn i Cs munn og/eller inn i Cs endetarmsåpning og at C ved flere anledninger førte sin penis inn i hans munn..
II Straffeloven § 192 første ledd bokstav a
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang.
Grunnlag:
I årene 2004 – 2008, blant annet på Z, tiltvang han seg seksuell omgang med D, født 0.0.1988. Han etablerte kontakt med D via nettstedet Gaysir ved å utgi seg for å være kontrollør for nettstedet og sa at han ville politianmelde D for å ha gitt uriktig informasjon. For å unnlate politianmeldelse, krevde han at D opprettet en ny nettside med riktig informasjon hvoretter han krevet at D sendte ham nakenbilder av seg selv. Etter at D hadde sendt ham flere nakenbilder og en film hvor han onanerte, truet han med å distribuere dette til Ds familie og venner dersom D ikke møtte ham og gjorde som han ba om og han tvang med dette, ved gjentatte anledninger, D til å føre sin penis inn i hans munn.
III Straffeloven § 196 annet ledd bokstav c
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år og den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen.
Grunnlag:
28. mars 2010, i området Æ på Ø, hadde han seksuell omgang med E, født 0.0.1994, ved at han førte Es penis inn i sin munn.
IV Straffeloven § 196 første ledd
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.
Grunnlag:
a)
Ved flere anledninger i tiden fra primo april til 30. mai 2004, blant annet på Z, hadde han seksuell omgang som beskrevet i post II med D, født 0.0.1988.
b)
Ved en eller flere anledninger fra høsten 2007 til 23. februar 2008, på Y, hadde han seksuell omgang som beskrevet i post Ib med C, født 0.0.1992.
V Straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf tredje ledd
for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i ord eller handling.
Grunnlag:
a)
Sensommeren 2009, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø, etablerte han kontakt over internett og mobiltelefon med F, født 0.0.1997, ved å utgi seg for å være en jevnaldrende jente. Gjennom denne kontakten forledet han F og hans kamerat G, født 0.0.1997, til å sende seg nakenbilder og ved en anledning til å kle av seg foran webkamera og utføre seksuelle handlinger sammen mens han så på og gjorde opptak.
b)
Sensommeren 2009, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø, etablerte han kontakt via internett og mobiltelefon med G, født 0.0.1997, ved å utgi seg for å være en jevnaldrende jente. Gjennom denne kontakten forledet han G og hans kamerat F, født 0.0.1997, til å sende seg nakenbilder og ved en anledning til å kle av seg foran webkamera og utføre seksuelle handlinger sammen mens han så på og gjorde opptak.
VI Straffeloven § 200 annet ledd annet punktum
for å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i ord eller handling.
Grunnlag:
a)
Fra slutten av 2003 til 30. mai 2004, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø, etablerte han kontakt med D, født 0.0.1988, som beskrevet i post II. Gjennom denne kontakten forledet han D til å sende seg nakenbilder og en film hvor D onanerte.
b)
I årene 2006 – 2009, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø, etablerte han kontakt med C, født 0.0.1992, som beskrevet i post Ib. Gjennom denne kontakten forledet han C til å sende seg en rekke meldinger med seksuelt innhold samt nakenbilder.
c)
I 2006, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø, etablerte han kontakt via internett med H, født 0.0.1991. Gjennom denne kontakten forledet han H til å sende seg flere nakenbilder, herunder bilder av sin penis, samt en film hvor H onanerte.
d)
I årene 2006-2008, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø, etablerte han kontakt via internett med I, født 0.0.1993, ved å utgi seg for å være en jevnaldrende jente, og sendte I meldinger med seksuelt innhold samt nakenbilder og film av en jente som onanerte. Gjennom denne kontakten forledet han etterhvert I til å sende seg nakenbilder, herunder bilder av sin penis, samt en film hvor I onanerte.
e)
I tiden november 2006 – mars 2007, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø, etablerte han kontakt via internett med J, født 0.0.1991, ved å utgi seg for å være en jevnaldrende jente, og sendte J meldinger med seksuelt innhold samt nakenbilder. Gjennom denne kontakten forledet han J til å sende seg meldinger med seksuelt innhold og nakenbilder, herunder bilder av sin penis, samt en film hvor J onanerte.
f)
I 2007 fra sin bopel i —vegen 26A på Ø etablerte han kontakt via internett med K, født 0.0.1992, ved å utgi seg for å være en jevnaldrende jente. Gjennom denne kontakten forledet han K til å sende seg meldinger med seksuelt innhold samt nakenbilder, herunder bilder av sin penis.
g)
I tiden januar – februar 2007 fra sin bopel i —vegen 26A på Ø etablerte han kontakt via mobiltelefon og internett med L, født 0.0.1993, ved å utgi seg for å være en jevnaldrende jente, og sendte L meldinger med seksuelt innhold og/eller nakenbilder. Gjennom denne kontakten forledet han L til å sende seg bilde av sin penis.
h)
I tiden januar – 3. august 2007, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø, etablerte han kontakt over internett med M, født 0.0.1991, ved å utgi seg for å være en jevnaldrende jente, og sendte M nakenbilder. Gjennom denne kontakten forledet han M til å sende seg nakenbilder, herunder bilder av sin penis.
i)
I tiden februar – 10. juni 2007, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø, etablerte han kontakt over internett med N, født 0.0.1991, ved å utgi seg for å være en jevnaldrende jente, og sendte N nakenbilder. Gjennom denne kontakten forledet han N til å sende ham meldinger med seksuelt innhold samt nakenbilder, herunder bilde av sin penis.
j) Fra høsten 2007 til begynnelsen av 2008, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø etablerte han kontakt med O, født 0.0.1992, ved å utgi seg for å være en jevnaldrende jente, Gjennom denne kontakten forledet han O til å sende seg meldinger med seksuelt innhold samt bilde av sin penis.
k)
I tiden oktober – november 2007 fra sin bopel i —vegen 26A på Ø etablerte han kontakt med P, født 0.0.1995, ved å utgi seg for å være en jevnaldrende jente, og sendte P meldinger med seksuelt innhold samt nakenbilder. Gjennom denne kontakten forledet han P til å sende seg meldinger med seksuelt innhold samt bilde av sin penis.
l)
I årene 2007-2010, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø, etablerte han kontakt via internett med E, født 0.0.1994, og sendte E meldinger med seksuelt innhold samt tilbød E alkohol og tobakk. Gjennom denne kontakten forledet han E til å sende seg flere nakenbilder, herunder bilder av sin penis, samt en film hvor E onanerte.
m)
I tiden januar – mars 2009, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø, etablerte han kontakt via internett med Q, født 0.0.1994, ved å utgi seg for å være en jevnaldrende jente, og sendte Q meldinger med seksuelt innhold samt nakenbilder. Gjennom denne kontakten forledet han Q til å sende seg meldinger med seksuelt innhold samt nakenbilder, herunder bilder av sin penis.
n)
Vinteren 2009, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø etablerte han kontakt via internett med R, født 0.0.1994, ved å utgi seg for å være en jevnaldrende jente, og sendte R meldinger med seksuelt innhold og/eller nakenbilde. Gjennom denne kontakten forledet han R til å sende seg bilde av sin penis.
o)
I tiden august 2009 – januar 2010 fra sin bopel i —vegen 26A på Ø etablerte han kontakt via internett med S, født 0.0.1995, ved å utgi seg for å være en jevnaldrende jente, og sendte S nakenbilde. Gjennom denne kontakten forledet han S til å sende seg meldinger med seksuelt innhold samt bilder av sin penis.
p)
I tiden desember 2009 – 28. februar 2010, fra sin bopel i —vegen 26A på Ø, etablerte han kontakt over internett med T, født 0.0.1994, og sendte T meldinger med seksuelt innhold. Gjennom denne kontakten forledet han T til å sende seg meldinger med seksuelt innhold samt bilder av sin penis.
q)
I desember 2010 fra sin bopel i —vegen 26A på Ø etablerte han kontakt via internett med U, født 0.0.1996. Gjennom denne kontakten forledet han U til å onanere foran webkamera mens han så på og gjorde opptak og/eller fikk han U til å sende over opptaket i ettertid.
VII Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a
for å ha vært i besittelse av barnepornografi.
Grunnlag:
a)
Onsdag 23. mars 2011, på sin bopel i —vegen 26A på Ø, var han i besittelse av omlag 1000 bildefiler og omlag 370 filmfiler som fremstiller/dokumenterer seksuelle overgrep mot barn og/eller fremstiller barn i seksuell aktivitet og/eller seksuelt betonte poseringssituasjoner. Materialet var elektronisk lagret.
b)
Tirsdag 18. september 2012, på sine bopeler på Ringebu og i —vegen 26A på Ø, var han i besittelse av omlag 240 filmfiler som fremstiller/dokumenterer seksuelle overgrep mot barn og/eller fremstiller barn i seksuell aktivitet og/eller seksuelt betonte poseringssituasjoner. Materialet var elektronisk lagret.
Under tingrettens behandling av saken endret aktor tiltalebeslutningens post VII bokstav a til å gjelde 800 bildefiler og tiltalebeslutningens post VII bokstav b til å gjelde 200 filmfiler.
Sør-Gudbrandsdal tingrett avsa 21. mars 2013 dom med slik domsslutning:
A, født 0.0.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a, straffeloven § 192 første ledd bokstav a, straffeloven § 196 annet ledd bokstav c, straffeloven § 196 første ledd, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf tredje ledd, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum og straffeloven § 204 a første ledd bokstav a, alt sammenholdt med straffeloven § 62 og § 61 til forvaring med en tidsramme på 9 – ni – år og en minstetid på 6 – seks – år.
I tidsramme og minstetid gjøres fradrag med 186 – etthundreogåttiseks – dager for utholdt varetekt pr 21. mars 2013.
Med hjemmel i straffeloven § 35 inndras
– En Compaq Presario CQ61 bærbar PC (beslagjournalnr. 2011/19-1)
– En Toshiba Satellite bærbar PC (beslagjournalnr. 2011/19-2)
– En Seagate ST360020A harddisk (beslagjournalnr. 2011/19-6)
– En Western Digital WD2000 harddisk (beslagjournalnr. 2011/19-7)
– En Kingston USB stick (beslagjournalnr. 2011/19-15)
– 38 CD/DVD-plater (beslagjournalnr. fra og med 2011/3991-2 til og med 2011/3991-12, fra og med 2011/3991-14 til og med 2011/3991-24, fra og med 2011/3991-26 til og med 2011/3991-41
– 3 tekstdokument (beslagsjournalnr. fra og med 2011/3991-51 til og med 2011/3991-53)
– En Lenovo bærbar PC (beslagjournalnr. 2012/379-2)
– En Compaq mini bærbar PC (beslagjournalnr. 2011/3991-22)
Han dømmes til innen 14 dager fra forkynnelse av dommen å betale oppreisningserstatning til:
B med 170 000-etthundreogsyttitusenkroner
C med 170 000-etthundreogsyttitusenkroner
D med 90 000-nittitusenkroner
E med 40 000-førtitusenkroner.
F med 30 000-trettitusenkroner
G med 30 000-trettitusenkroner
P med 15 000-femtentusenkroner
Han frifinnes for å betale oppreisningserstatning til K, Q og I.
Han dømmes til å betale saksomkostninger med kr 10 000-titusenkroner.
A har anket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for samtlige tiltaleposter, med unntak av post VI bokstavene b, c, d, e, f, g, h, k, m, n, o og q. Lagmannsretten traff beslutning om henvisning av anken den 24. april 2013. Ved beslutningen ble anken over postene I, II, IV bokstav a og b, samt post VI bokstav a og p henvist til ankeforhandling. For øvrig ble anken nektet fremmet. A begjærte ny behandling av de sivile kravene som ble pådømt i tingretten. Disse ble tillatt fremmet ved ankeforhandlingen i samme utstrekning som skyldanken ble henvist til behandling.
Bistandsadvokaten har begjært ny behandling av de sivile krav for så vidt gjelder D, I og Q. Under ankeforhandlingen ble det opplyst at Q frafalt sitt krav.
Ankeforhandling ble holdt i Ø tinghus den 13. til 22. august 2013. Tiltalte og 22 vitner avga forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble i overensstemmelse med tiltalebeslutningens poster I, II, IV bokstav a og b, samt post VI a og p, stilt ni spørsmål:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i, ved truende atferd, å ha skaffet seg seksuell omgang?
Grunnlag er følgende forhold:
Ved en eller flere anledninger i løpet av perioden 2004 til 2007 fikk han ved tvang suge Bs penis, og/eller fikk han B til å suge sin penis, ved at A truet med at det ville bli kjent i lokalmiljøet at B var homofil og/eller at B risikerte politianmeldelse og/eller at B ville bli holdt ansvarlig for at A tok livet av seg dersom han ikke var med på den seksuelle omgang
Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål (Dette spørsmål skal kun besvares hvis spørsmål 1 er besvart bekreftende. For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Omfatter den seksuelle omgang samleie eller omgang likestilt med samleie?
Spørsmål 3 – hovedsprøsmål (For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i, ved vold og/eller truende atferd, å ha skaffet seg seksuell omgang?
Grunnlag er følgende forhold:
Ved en eller flere anledninger i løpet av perioden høsten 2007 til 2009 fikk han ved tvang suge Cs penis, og/eller fikk han C til å suge sin penis, og/eller forsøkte han å gjennomføre analt samleie, ved at A slo C i ansiktet og/eller ved at han truet med at han skulle gjøre tidligere seksuelle omgang dem imellom kjent for Cs foreldre ved å sende regning for mottatte gaver dersom ikke C var med på den seksuelle omgang
Spørsmål 4 – tilleggsspørsmål (Dette spørsmål skal kun besvares hvis spørsmål 3 er besvart bekreftende. For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Omfatter den seksuelle omgang samleie eller omgang likestilt med samleie?
Spørsmål 5 – Hovedspørsmål (For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i, ved truende adferd, å ha skaffet seg seksuell omgang?
Grunnlag er følgende forhold:
Ved en eller flere anledninger i løpet av perioden medio april 2004 til 2008 fikk han ved tvang suge Ds penis ved at A truet med at D risikerte politianmeldelse og/eller at han skulle oversende nakenbilder av D til Ds familie og venner dersom D ikke var med på den seksuelle omgang.
Spørsmål 6 – Hovedspørsmål (For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år?
Grunnlag er følgende forhold:
Ved en eller flere anledninger i tiden fra ultimo april 2004 til 30. mai 2004 sugde han D, f. 0.0.1988, sin penis.
Spørsmål 7 – Hovedspørsmål (For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år?
Grunnlag er følgende forhold:
Ved en eller flere anledninger fra høsten 2007 til 23. februar 2008, sugde han C, f. 0.0.1992, sin penis og/eller fikk han C til å suge sin penis og/eller forsøkte han å gjennomføre analt samleie med C.
Spørsmål 8 – Hovedspørsmål (For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i ord eller handling?
Grunnlag er følgende forhold:
Fra medio april 2004 til 30. mai 2004 forledet han D, født 0.0.1988, til å sende seg bilder blant annet av Ds erigerte penis.
Spørsmål 9 – Hovedspørsmål (For å svare ja kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i ord eller handling?
Grunnlag er følgende forhold:
I tiden desember 2009 – 28. februar 2010, forledet han T, født 0.0.1994, til å sende bilder av sin erigerte penis og/eller forledet han T til å sende seg meldinger med seksuelt innhold.
Med unntak av spørsmål nr. 4 ble alle spørsmålene besvart med ja. Lagrettens kjennelse ble av de tre fagdommerne lagt til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
Aktor har nedlagt slik påstand:
1. A, født 0.0.1968 dømmes for forbrytelse mot straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, straffeloven § 192 første ledd bokstav a, straffeloven § 196 første ledd, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum og de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sør-Gudbrandsdal tingretts dom av 21. mars 2013, alt sammenholdt med straffeloven § 62 og § 61, til forvaring med en tidsramme på 9 – ni – år, og en minstetid på 6 – seks – år. I tidsramme og minstetid gjøres pr. 22. august 2013 fradrag med 339 – trehundreogtrettini – dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn.
Bistandsadvokaten har nedlagt slik påstand:
1. Anken forkastes hva gjelder spørsmål om oppreisningserstatning til B, født 0.0.1988, og C, født 0.0.1992.
2. A, født 0.0.1968, dømmes til å betale oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav a, jf. § 3-3 med inntil kroner 170 000 – etthundreogsyttitusen – til D, født 0.0.1988, og etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b med inntil kroner 30 000 – trettitusen – til I, født 0.0.1993, innen 14 dager fra forkynnelse av dommen.
Forsvarerne har nedlagt påstand om at tiltalte anses på mildeste hva gjelder straffekravet, og at han frifinnes for erstatningskravene.
Lagmannsretten bemerker:
Tiltalte er en 45 år gammel mann som siden 2004 har arbeidet som lastebilsjåfør. Han er enslig og har ikke barn. Han har de senere årene bodd sammen med sin mor i hennes hus i Ø.
Lagrettens kjennelse skal legges til grunn ved straffutmålingen jf. straffeprosessloven § 376b, jf. § 40. Tiltalte blir å dømme for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, straffeloven § 192 første ledd bokstav a, straffeloven § 196 første ledd, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum, samt de forhold som ble rettskraftig avgjort ved tingrettens dom.
Innenfor lagrettens kjennelse, og på bakgrunn av bevisførselen for lagmannsretten, og prinsippet om at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode, legges følgende faktiske forhold til grunn for straffutmålingen:
Fornærmede B
Tiltalte og B kom i kontakt med hverandre på nettstedet Geysir omkring mars 2004, da B nettopp hadde fylt 16 år. Geysir er en internettside for homofile og lesbiske. Brukerne av Geysir kan opprette en profil, og gjennom nettstedet etablere kontakt med andre brukere.
I marsapril 2004 fikk B en melding på Geysir fra tiltalte om at det hadde kommet klager på B fra andre brukere. De to avtalte å møtes, under tiltaltes forsikring om at han kunne hjelpe B med «saken». De to møttes i X, og B ble med i tiltaltes bil. Tiltalte parkerte bilen, og de snakket sammen i flere timer. Tiltalte fortalte B at han hadde fått i oppdrag å kontrollere at B var den han ga seg ut for å være på Geysir, i første rekke at han var en ung gutt, og ikke en voksen. Tiltalte informerte B om at saken hans var alvorlig, og at den i verste fall kunne medføre politianmeldelse. Tiltalte fortalte at B dermed kunne risikere at politiet kom og hentet ham på skolen eller hjemme. B fortalte tiltalte om sin frykt for at det skulle bli kjent i hjembygda at han var homofil. Han var redd for reaksjoner fra nærmiljøet, herunder å bli utsatt for vold. Tiltalte fortalte om den hets han selv hele livet hadde fått føle på som homofil. Han fortalte at det var livsfarlig for homofile i Lillehammerområdet og at han selv hadde opplevd å bli trakassert av politiet i Ø fordi han var homofil. Han fortalte at han hadde forsøkt å ta sitt eget liv som følge av det han hadde vært utsatt for. Tiltalte fortalte videre at han var den eneste som kunne hjelpe B med «saken» hans for Geysir, og at han i så fall måtte overbevise to andre kontrollører. Tiltalte krevde imidlertid en «motytelse» for å hjelpe B. Samtalen varte i flere timer. B har forklart at han allerede tidlig i samtalen forsto at tiltalte var ute etter en motytelse av seksuell karakter. Etter flere timer, og som følge av trusselen om politianmeldelse, og at det derved ville bli kjent i hjembygda at han var homofil, lot han tiltalte suge sin penis til sædavgang.
Det er på det rene at tiltalte tok kontakt med B i den hensikt å foreholde ham sitt oppdrag som kontrollør for Geysir. Det er videre på det rene at tiltalte aldri har hatt noen slik kontrollfunksjon for Geysir. Tiltalte har for retten forklart at han selv trodde han hadde fått et slikt oppdrag, men at han nå forstår at han trolig ble narret. Lagmannsretten fester ingen lit til at tiltalte på noe tidspunkt har vært av en slik oppfatning. Det er lagmannsrettens syn at tiltalte planmessig, og i den hensikt å oppnå seksuell omgang med B, foreholdt B den oppdiktede historien. Ved planmessig truende adferd tiltvang han seg med dette seksuell omgang med B.
Både tiltalte og B har forklart at de møttes flere ganger, og at det var flere tilfeller av seksuell omgang. B har forklart at tiltalte ved to anledninger hadde sin penis i Bs munn. Ut fra lagrettens kjennelse skal det legges til grunn at det har funnet sted seksuell omgang likestilt med samleie. Lagmannsretten finner det bevist ut over enhver rimelig og fornuftig tvil at dette har skjedd to ganger.
Tiltalte har forklart at han har møtt B titolv ganger, og at han ikke husker om de hadde seksuell omgang hver gang de møttes. I følge tiltalte møttes de siste gang sommeren 2005. Ut fra Bs forklaring finner lagmannsretten det bevist at de to møttes opp mot 30 ganger i perioden fra marsapril 2004 til B flyttet til Trondheim høsten 2007. Med ett unntak hadde de seksuell omgang ved hvert møte. De møttes etter initiativ fra tiltalte, og på bakgrunn av at han enten fortalte B at «saken» hans for Geysir skulle tas opp igjen, og at tiltalte ikke visste om han orket å bruke så mye tid på den lenger uten å få noe tilbake, eller at tiltalte sa han ville ta livet sitt. Tiltalte hadde fortalt B at han hadde skrevet et selvmordsbrev, der det sto at B var årsaken til at han tok livet av seg. B forklarte om meldinger han fikk om at tiltalte lå på sykehus etter selvmordsforsøk, og at han endog fikk melding fra en angivelig venn av tiltalte, som la ansvaret for selvmordsforsøket på B. Lagmannsretten er ikke i tvil om at tiltalte uttalte seg slik til B, samtidig som lagmannsretten ikke har funnet noen holdepunkter for at det var realitet i at tiltalte faktisk har forsøkt å ta livet sitt i løpet av denne tidsperioden. Ved å true B dels med at «saken» igjen sto for behandling, og dels med å ta livet av seg, hadde tiltalte det B for retten har omtalt som et «jerngrep» om Bs psyke, og tiltvang seg ved dette seksuell omgang med B i et slikt omfang B har forklart seg om.
Relatert til B skal det dermed utmåles straff for et titalls antall voldtekter, hvorav to tilfeller gjaldt seksuell omgang likestilt med samleie.
Fornærmede D
I april 2004, omtrent samtidig som han forgrep seg mot B for første gang, tok tiltalte kontakt med D. Tiltalte utga seg igjen for å ha til oppdrag å gjøre undersøkelser vedrørende Ds profil på Geysir. D hadde opprettet en profil på Geysir uten å være homofil, og i den hensikt å drive gjøn med andre brukere. Han hadde chattesamtaler med flere brukere, blant annet med seksuelt innhold. Profilen ble opprettet rundt juletider i 2003. D fylte 16 år den 30. mai 2004.
Rundt den 10. april 2004 fikk D en SMS fra tiltalte om at det hadde kommet klager på ham på Geysir, og at han risikerte politianmeldelse. D fikk beskjed om å sende bilder, herunder nakenbilder av seg selv, for å bekrefte at han ikke var eldre enn han oppga i sin Geysirprofil. D sendte bilder, blant annet av sin penis. Kort tid etter fikk D beskjed om at han måtte møte tiltalte personlig. De møttes i et solstudio i Z, hvor tiltalte tiltvang seg seksuell omgang med D ved å true med at han ellers ville bli politianmeldt, og at han ville sende bildene til Ds familie og venner dersom han ikke fikk suge Ds penis. På dette tidspunktet hadde D ennå ikke fylt 16 år.
Etter initiativ fra tiltalte møttes de to flere ganger frem til høsten 2007. Ut fra Ds forklaring finner lagmannsretten det bevist at det fant sted to tilfeller av seksuell omgang før D fylte 16 år. Det legges i den forbindelse også vekt på at D tidlig i juni 2004 skrev i en epost til tiltalte at de allerede hadde møttes tre ganger. Videre er det fremlagt oversikt som viser at D sendte tiltalte flere bilder, blant annet med seksualisert innhold, den 18. april 2004, den 27. april 2004, den 16. mai 2004, den 21. mai 2004, den 22. mai 2004 og den 24. mai 2004. D har anslått at de har møttes totalt mellom 50 og 70 ganger, og at det har vært seksuell omgang mellom dem ved hvert møte. Lagmannsretten finner det bevist at det i alle fall har funnet sted flere titalls tilfeller av seksuell omgang, og at de alle har skjedd som følge av tiltaltes truende adferd overfor D.
Relatert til D skal det etter dette utmåles straff for flere titalls voldtekter, to tilfeller av seksuell omgang med barn under 16 år, og for å ha forledet D til å sende en rekke bilder med seksualisert innhold før han fylte 16 år.
Fornærmede C
C opprettet allerede i 13-årsalderen en profil på nettstedet Qruiser, et annet nettsted for homofile. Her kom han i kontakt med «D». D utga seg for å være jevnaldrende med C, som er født 0.0.1992, og de to hadde kontakt på nettstedet over flere måneder. C ble forelsket i D, og de snakket om å møtes. For lagmannsretten har tiltalte forklart at det var han som skrev i D’ navn. Han forklarte videre at C var klar over dette. Ut fra den chattedialogen som er fremlagt for lagmannsretten, finner lagmannsretten det helt usannsynlig at C var klar over at disse to var samme person.
Tiltalte har erkjent å ha møtt C ved to anledninger i slutten av 2007, eventuelt også helt i begynnelsen av januar 2008. Han har ikke erkjent at det var noen form for seksuell omgang mellom dem. Ut fra Cs forklaring, og ut fra fremlagt logg fra samtale mellom «D» og C, der D blant annet spør om A var flink til å suge, og C svarer ja, legger imidlertid lagmannsretten til grunn som bevist at det har vært seksuell omgang mellom tiltalte og C. Ved en anledning fant den seksuelle omgang sted før C fylte 16 år. Foranledningen for dette var at C måtte «godkjennes» av D’ hopptrener før han kunne få treffe D. C forsto at det gjaldt en form for seksuell «godkjennelse». Det var tiltalte som utga seg for å være D’ trener.
C har forklart at de senere møttes ytterligere tre eller fire ganger, og at det hver gang var seksuell omgang mellom dem. Ut fra lagrettens kjennelse skal det utmåles straff for minst ett tilfelle av voldtekt. C har forklart seg om truende adferd i form av trussel om at den tidligere seksuelle omgang dem i mellom skulle bli kjent for Cs foreldre, og at han ved en anledning ble slått. Det er ikke klart for lagmannsretten hvorvidt denne tvangen ble utvist ved samme tilfelle. Når all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode, legges det for straffutmålingen til grunn at det har funnet sted én voldtekt. Det legges til grunn at tiltalte ved det første tilfellet av seksuell omgang mellom de to ikke utviste truende adferd i lovens forstand. Dette tilfellet av seksuell omgang anses derfor ikke som voldtekt.
Relatert til C skal det etter dette utmåles straff for ett tilfelle av seksuell omgang med barn under 16 år, én voldtekt, samt for tingrettens rettskraftige avgjørelse av skyldspørsmålet for forholdet omhandlet under tiltalebeslutningens post VI bokstav b, hvoretter tiltalte har forledet C til å sende seg en rekke meldinger med seksuelt innhold, samt nakenbilder.
Fornærmede T
På bakgrunn av lagrettens svar på spørsmål nr. 9, skal det utmåles straff for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum. Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn som sikkert at tiltalte har forledet T til å sende seg meldinger med seksuelt innhold før T fylte 16 år. De to opprettet kontakt gjennom Geysir i desember 2009, og det fremgår av samtalelogg fra 26. februar 2010, to dager før T fylte 16 år, at de snakket om et møte hvor det skulle finne sted seksuell omgang i form av at tiltalte skulle suge Ts penis. Tiltalte kan ikke høres med at han med uttalelsen «men sku ikke nekte på å få smake den hehe», siktet til iskrem. Han snakket om Ts penis, noe både tiltalte og T var klar over. Etter lagmannsrettens syn foreligger det imidlertid rimelig tvil om hvorvidt nakenbildene ble sendt før T fylte 16 år, og dette kan derfor ikke legges til grunn for straffutmålingen.
De øvrige fornærmede
Det skal videre utmåles straff for de forhold som er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom. For straffutmålingen legges tingrettens bevisbedømmelse av de straffbare forhold til grunn.
I tillegg til B, D, C og T, er det ytterligere 16 fornærmede i saken. Alle de fornærmede er unge gutter, og alle de straffbare forhold det skal utmåles staff for, gjelder seksualforbrytelser av ulik karakter. Seksualforbrytelser overfor tre av disse øvrige fornærmede må særlig tillegges vekt ved straffutmålingen:
Etter tiltalebeslutningens post III er tiltalte domfelt i tingretten for å ha hatt seksuell omgang med E før han fylte 16 år. Etter tiltalebeslutningens post VI bokstav l er tiltalte domfelt i tingretten for å ha forledet E til å sende seg nakenbilder og en film hvor E onanerer. E bodde i tiltaltes nabolag på Ø, og tiltalte kjøpte snus til E fra han var ca. 12 år gammel. Han kjøpte også alkohol til E, og han ga ham penger. Da den seksuelle omgangen fant sted, har tingretten lagt til grunn at E var 15 år og fem måneder gammel. Den seksuelle omgangen besto i at tiltalte sugde Es penis. Nakenbilder og filmer ble sendt 27. april 2009, 11. juli 2009 og 24. mai 2010, alt før E fylte 16 år den 28. oktober 2010.
I samsvar med tiltalebeslutningens post V bokstavene a og b er tiltalte domfelt i tingretten for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha forledet F og G til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd.
Den 30. august 2009, da F var 11 år og 11 måneder, og K var 12 år gammel, ga tiltalte seg ut for å være en jevnaldrende jente, «Line», og sendte melding på telefon og Internett til de to guttene. Guttene bodde i tiltaltes nabolag på Ø. Tiltalte sendte nakenbilde av en jente, og ba om nakenbilder tilbake. Guttene sendte nakenbilder tilbake til tiltalte, og senere samme kveld fikk tiltalte hver av dem til å ta penis inn i hverandres munn. Tiltalte har under mappen «lars lien» lagret filmer som viser at guttene har penis i hverandres munn. Filmene ble avspilt for lagmannsretten, og det fremgår klart at guttene mislikte situasjonen sterkt. De hadde forsøkt å redusere ubehaget ved å feste en plastpose eller lignende rundt penis. Det er på det rene at begge guttene var prepubertale i utvikling.
De øvrige 13 fornærmede har tiltalte forledet til å sende seg meldinger, bilder og filmer med seksuelt innhold, etter å ha gitt seg ut for å være en jevnaldrende jente. De fornærmede har sendt tiltalte nakenbilder, og også filmer hvor de onanerer. Guttene har vært i alderen 13-15 år. For flere av de fornærmede har kontakten med den jevnaldrende jenta, altså tiltalte, blitt avsluttet ved en melding om at jenta har tatt selvmord.
Besittelse av barnepornografi
I samsvar med tiltalebeslutningens post VII postene a og b ble tiltalte domfelt i tingretten for besittelse av bilder og filmer som fremstiller seksuelle overgrep mot barn, som fremstiller barn i seksuell aktivitet og bilder og filmer som seksualiserer barn. Oppbevaringen av bildene og filmene ble avdekket ved to ransakinger av tiltaltes bolig; henholdsvis den 23. mars 2011 og den 18. september 2012. For lagmannsretten har det vært bevisførsel i tilknytning til omfanget av beslagene, nærmere bestemt hvorvidt tiltalte tidligere er straffet for besittelse av de aktuelle bildene og filmene.
Lagmannsretten finner det bevist at det omfang bilder og filmer som ble beslaglagt hos tiltalte ved de to ransakingene er bilder og filmer som er lagret på CD-er. De bildene tiltalte ble domfelt for å være i besittelse av i 2003 var lagret på disketter. Det kan være tale om at motivene for bildene er de samme, men de må i tilfelle være lagret på nytt etter det beslaget som dannet grunnlag for domfellelsen i 2003. Etter dette kan det trygt legges til grunn for straffutmålingen at den besittelsen av bilder og filmer som danner grunnlag for domfellelsen i nærværende sak, ikke sammenfaller med tidligere beslag. Det legges etter dette til grunn at det er tale om 800 bilder, hvorav ca. 500 viser nakne gutter som poserer, mens ca. 230 bilder viser gutter i seksuell omgang med andre gutter. Resten viser gutter som utfører seksuelle handlinger med seg selv. Guttene er i alderen 12-14 år. Filmene, som til sammen har en varighet på ca. 85 timer, viser i ca. 50 timer seksuell omgang mellom gutter som ser ut til å være mellom 12 og 14 år gamle, mens resten viser gutter som poserer eller gjør seksuelle handlinger med seg selv.
Den konkrete straffutmålingen
Aktor har nedlagt påstand om forvaring, og spørsmålet er om vilkårene for dette er oppfylt. Ved vurderingen er det relevant å se hen til hva som vil være lengden på en eventuell fengselsstraff.
Det skal utmåles en samlet frihetsstraff for de forhold tiltalte nå domfelles for, jf. straffeloven § 62 første ledd. Domfellelsen for voldtektene, sammenholdt med de tilknyttede postene for seksuell omgang med barn under 16 år (C og D), vil være førende for straffutmålingen.
Etter dette skal det utmåles straff for et stort antall voldtekter, begått mot tre forskjellige fornærmede. Lagmannsretten legger til grunn at det totalt dreier seg om over 50 voldtekter. For voldtektene av to av de fornærmede, B og D, får straffeloven § 192 annet ledd bokstav a anvendelse. På gjerningstidspunktene ga denne bestemmelsen anvisning på minstestraff på to år. Når disse forholdene pådømmes samlet, er dermed strafferammen 15 år fengsel, med en minstestraff på to år og en måned, jf. straffeloven § 62 første ledd annet punktum.
Voldtektene må anses som systematiske overgrep mot sårbare ungdommer. Særlig gjelder dette B og C. Ved fastsettelsen av straff legger lagmannsretten i skjerpende retning vekt på at tiltalte, gjennom flere år, planmessig har utnyttet unge gutter for å tilfredsstille sine egne seksuelle preferanser. Felles for voldtektene av B og D er at tiltalte planmessig har spilt på deres frykt for å bli politianmeldt, og for å bli «avslørt» i nærmiljøet; Bs frykt for å bli «avslørt» som homofil, og Ds frykt for at nakenbilder og filmer skulle bli sendt til familie og venner. Det er klart straffskjerpende at dette har pågått over så lang tid som opp til tre år for hver av de fornærmede, og at begge de fornærmede var unge. Selv om det ikke har vært tale om voldsutøvelse overfor disse to, er lagmannsretten ikke i tvil om at det har vært svært belastende for begge de fornærmede å leve over så lang tid med en stadig frykt; dels for å bli utsatt for nye voldtekter, dels for å bli «avslørt». For Bs vedkommende er lagmannsretten heller ikke i tvil om at det har vært en stor påkjenning å skulle bli gjort ansvarlig for et annet menneskes død på en slik måte som tiltalte har foreholdt ham.
Voldtektene av B, hvorav to må likestilles med voldtekt til samleie, finner lagmannsretten at isolert sett vil kvalifisere til fengselsstraff rundt tre og et halvt år. Ved dette anslaget er det hensyntatt at forholdet ble begått før straffeskjerpelsen av 2010, og det er sett hen til den tids straffenivå. Det er sett noe hen til Rt-2009-140, hvor Høyesterett kom til at seksuell omgang til samleie med en jente på like under 11 år, og hvor det var tale om flere samleier ved samme anledning, kvalifiserte til omkring to år og seks måneder fengsel. I samme dom uttalte Høyesterett at to år og seks måneder fengsel isolert sett ville være passe straff for tre anledninger av seksuell omgang til samleie med en jente på 13 år. Samlet sett kvalifiserte de to overtredelsene av straffeloven § 195 i den saken til fengsel i omkring tre år og seks måneder. I nærværende sak er det tale om langt flere tilfeller av seksuell omgang, og det er tale om voldtekter. Selv om jentene i den omtalte saken i Rt-2009-140 var svært unge, anses nærværende tilfelle mer graverende, særlig sett hen til den lange tidsperioden, omfanget og tvangsaspektet.
Ut fra de samme betraktninger finner lagmannsretten at voldtektene av D isolert sett vil kvalifisere til fengselsstraff i ca. tre år, mens voldtekten av C isolert sett vil kvalifisere til fengselsstraff i opp mot ett år.
De nevnte straffenivåene vil være utgangspunkt for lagmannsrettens samlede fastsettelse av straff. Av videre betydning for straffutmålingen legger lagmannsretten særlig vekt på at tiltalte over en lang tidsperiode har utnyttet hele 20 gutter. Flere av disse guttene har opplevd det tiltalte har utsatt dem for som traumatisk. De straffbare forholdene, sett bort fra besittelse av barnepornografi, er begått over en periode fra våren 2004 til desember 2010. Lagmannsretten vurderer det slik at tiltalte har utvist høy intensitet i å begå straffbare handlinger over en lang tidsperiode.
Når det gjelder tiltaltes handlinger overfor K og F, jf. tiltalebeslutningens post V, anser lagmannsretten dette som særlig talende. Handlingene viser med tydelighet tiltaltes kyniske og planmessige utnyttelse av prepubertale gutter. Tiltalte fremstår som grenseløs i sin tilnærming til barn og ungdom, og han synes totalt uten forståelse eller medfølelse for den situasjon han setter dem i, og synes upåvirket av barnas motvilje. Tiltalte fremsto i retten som svært insisterende, overtalende og langt på vei manipulerende, og lagmannsretten kan forstå hvilken virkning han har hatt på de unge guttene. Han har bevisst utnyttet dette, dels ved å fremsette trusler i egen person, dels ved å fremsette trusler om politianmeldelse som den unge jenta «Line», og dels ved å fremsette trusler om å ta sitt eget liv. Dette skjerper også straffverdigheten for de mange overtredelsene av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum, i det flere av de fornærmede etter hvert sendte tiltalte bilder og filmer som følge av trusler om politianmeldelse fra «Line». Isolert sett finner lagmannsretten at overtredelsene av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum kvalifiserer for fengsel i rundt to år.
Det bilde- og filmmateriale som er omfattet av tiltalebeslutningens post VI er omfattende, og det anses skjerpende at tiltalte ved Sør-Gudbrandsdal tingretts dom av 22. desember 2003 ble domfelt for tilsvarende forbrytelse. Isolert sett vil de to overtredelsene av straffeloven § 204 a første ledd bokstav a kvalifisere til opp mot rundt et halvt års fengsel. Ved anslaget har lagmannsretten sett hen til Rt-2009-140, med videre henvisning til tidligere praksis.
Det anses videre skjerpende at tiltalte har fortsatt å begå overgrep (post III) etter at han hadde sonet Huddinge tingsrätts dom av 2. desember 2005 for seksuell omgang med barn under den seksuelle lavalder. Dommen ble sonet ferdig den 17. mai 2008. Tiltaltes relasjon til E ble etablert i 2007, mens E var 13 år gammel, og den seksuelle omgangen fant sted i mars 2010, i bytte mot at E skulle få alkohol og snus. Dette skjedde selv om E i samtalelogg den 28. mars 2010 sier at han egentlig ikke vil at tiltalte skal suge hans penis. Forut for dette hadde tiltalte fått E til å sende ham flere nakenbilder og film hvor han onanerte. Tiltalte fikk i realiteten en svært ung gutt til å betale for snus og alkohol med seksualiserte bilder og filmer, og til slutt med seksuell omgang. Lagmannsretten finner forholdet graverende, og finner at overgrepet isolert sett, omstendighetene rundt tatt i betraktning, kvalifiserer for fengsel opp mot ett år.
Lagmannsretten finner ingen formildende omstendigheter. Tiltalte har ikke erkjent noen av de forhold han nå domfelles for. At tiltalte valgte å ikke anke tingrettens domfellelse for enkelte av forholdene under tiltalebeslutningens post VI kan ikke anses som noen erkjennelse, i det tiltalte på direkte spørsmål i retten har svart at det som står i dommen ikke er sant. Tiltalte har under ankeforhandlingen ikke på noe tidspunkt vist medfølelse eller empati med noen av de fornærmede. På den annen side har han uttrykt uvanlig sterk grad av selvmedlidenhet. Han har betegnet seg selv som dumsnill overfor flere av guttene, og angitt dette som forklaring på hvorfor han har havnet i en situasjon hvor han har fått anklager rettet mot seg.
Tiltalte har gjort gjeldende at forholdene har blitt gamle, og at dette må få betydning ved straffutmålingen. Enkelte av voldtektene ligger forholdsvis mange år tilbake i tid, tilbake i 2004. For disse forholdene er det imidlertid tale om fortsatt forbrytelse i form av gjentatte voldtekter, og for begge forholdenes del må disse anses avsluttet først sommeren/høsten 2007. Voldtekten av C fant sted i løpet av 2008, og det var dette forholdet som foranlediget anmeldelse av tiltalte sommeren 2009, av Cs foreldre. Tiltalte var ukjent med anmeldelsen til januar 2010, da han ble innkalt til avhør. Tiltalte ble avhørt 6. mai 2010. Etter dette var det fra politiets side stillstand i saken, til det ble foretatt ransaking hos tiltalte i mars 2011. Som følge av ransakingen ble det igangsatt etterforskning for å avdekke identiteten til guttene det ble funnet bilder og filmer av. Tiltalte ble pågrepet den 18. september 2012, og har siden sittet varetektsfengslet. Tiltale ble tatt ut 21. februar 2013, og dom i lagmannsretten avises i september 2013. Lagmannsretten kan ikke se at den tid som har gått siden forholdene fant sted, i seg selv kan tillegges vekt ved straffutmålingen. Det er typisk i slike saker, der de fornærmede er unge, og omstendighetene belagt med et visst tabu, at anmeldelser kommer etter lang tid. For B og D var det også nettopp frykten for å bli avslørt av andre som gjorde dem til ofre for tiltaltes overgrep.
Lagmannsretten kan heller ikke se at det er noen liggetid i denne saken som kan medføre reduksjon av straffen. Det er først og fremst den siktede eller tiltaltes opplevelse av å leve i uvisshet under påvente av en påtalerettslig og eventuelt domstolsmessig behandling av saken, som kan begrunne utslag i straffutmålingen. Det forekommer til en viss grad ubegrunnet liggetid vedrørende anmeldelsen av overgrepene mot C, i tiden fra tiltalte ble kjent med denne, i januar 2010, og til tiltale ble tatt ut. Etter avhør 6. mai 2010 og til ransaking et knapt år senere, skjedde det lite etterforskning i saken. I nærværende sak kan lagmannsretten ikke forstå at tiltalte skal ha opplevd det spesielt tyngende at anmeldelsen vedrørende C ikke ble avklart i straffesakskjeden. I dette tidsrommet fortsatte han å opptre som «Line», og fikk flere gutter til å sende seg bilder i strid med straffeloven § 200 annet ledd annet punktum. Etter at den første ransakingen ble gjennomført, lastet tiltalte ned ytterligere bilder med straffbart innhold, noe som ble avdekket ved ransakingen 18. september 2012. Det anses etter dette ikke å foreligge brudd på EMK, og det foreligger ikke noe liggetid i saken som bør gi utslag ved straffutmålingen.
Lagmannsretten finner etter dette at riktig nivå på en eventuell tidsbestemt frihetsstraff i saken her vil være ni år.
Forvaring:
Etter straffeloven § 39c kan forvaring idømmes dersom tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet. Det legges for den videre vurdering til grunn at forvaring er en særforholdsregel overfor spesielt farlige lovbrytere for å beskytte samfunnet mot at de begår nye farlige forbrytelser i fremtiden, og at formålet ikke er å ramme de mest alvorlige forbrytelser med en særlig streng straff, jf. Rt-2007-1056.
Straffeloven § 39c nr. 1 oppstiller flere vilkår for å kunne idømme forvaring i stedet for fengselsstraff. For det første må domfelte være skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en av de formene for kriminalitet som er oppregnet i § 39c nr. 1 første punktum. Her er blant annet nevnt «seksualforbrytelse» Forholdene omhandlet i tiltalebeslutningens poster I til III må i alle tilfelle anses som alvorlige seksualforbrytelser, og vilkåret til kvalifisert type forbrytelse er oppfylt.
Videre må det være en «nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en slik forbrytelse». Ved vurderingen skal det legges vekt på «den begåtte forbrytelsen eller forsøket sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. Det skal særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt i første punktum», jf. de to siste setningene i § 39c nr. 1. Gjentakelsesfaren skal vurderes ut fra situasjonen på domstidspunktet, og det må være tale om en reell og kvalifisert fare for nye forbrytelser, jf. Rt-2011-1717 avsnitt 15 med videre henvisninger.
Det er lagmannsrettens syn at de forbrytelser som tiltalte nå domfelles for, og den måten de er gjennomført på, i seg selv taler for at gjentagelsesfare foreligger. Tiltalte har utvist en uvanlig sterk intensitet i sin ulovlige pågang overfor unge gutter. Dette gjelder særlig den modus han har handlet i overfor B og D. Det er tale om svært mange voldtekter. Disse forholdene, som også må anses som de mest graverende i saken, ligger noe tilbake i tid. Forholdene anses avsluttet sommer/høst 2007. I tidsrommet etter at disse handlingene var avsluttet, har imidlertid ikke tiltalte avstått fra videre forbrytelser overfor unge gutter. Tiltalebeslutningens post III (E), viser at tiltalte ikke har unnslått seg for å begå nye overgrep, i det han våren 2010 hadde seksuell omgang med E før E fylte 16 år. Tiltalte var vel kjent med Es alder, dette hadde vært tema mellom dem, og tiltalte har endog brakt temaet på bane, jf. samtalelogg den 28. mars 2010. E sier, etter en dialog frem og tilbake om han kan få snus og alkohol uten å betale for det; «Okei, greit. Da får du suge meg da», hvorpå tiltalte svarer: «ikke om du ikke vil det, og det er jo ikke lovelig, så det beste er vel karnskje og ikke gjøre noe av noe, og heller vente med alt, for du er jo egentlig for ung til snus, drikke osv, så blir karnskje litt feil alt». For den voksne leser av dialogen er det klart at tiltalte utviser en svært manipulerende væremåte overfor E, en væremåte som etter bevisførselen synes å være karakteristisk for tiltalte. Dette karaktertrekket kan gjenfinnes i nærmest alle de straffbare forhold det nå skal utmåles straff for.
Tiltalte er tidligere domfelt for seksuell omgang med en gutt under den seksuelle lavalder, noe lagmannsretten tillegger atskillig vekt ved vurderingen av gjentagelsesfaren. Ved vurderingen av gjentagelsesfaren kan det ikke være av betydning at dommen ble avsagt i Sverige. Den seksuelle omgang tiltalte hadde med E fant sted etter at denne dommen var sonet. Det er lagmannsrettens syn at dette viser at en fengselsstraff av ikke ubetydelig varighet, åtte måneder, ikke hindrer tiltalte i ny kriminalitet av samme art.
Endelig veier det tungt ved vurderingen av gjentagelsesfaren at tiltalte ikke på noe punkt erkjenner å ha forgrepet seg overfor de fornærmede i saken. Han har forsøkt å gi retten inntrykk av at han nærmest ikke har hatt seksuell interesse av omgangen verken med B eller D. For begge disses vedkommende har han holdt frem at det er guttene som har tilbudt ham å suge dem, mens han selv like gjerne kunne vært foruten. Han hevder at han ikke har vært spesielt interessert, og at han like godt kunne møtt dem for å ta en kopp kaffe. Det har dermed bare vært hans egen «dumsnillhet», slik han ser det, som har ført ham opp i forholdene han nå står anklaget for.
Lagmannsretten sitter på den annen side igjen med et helt annet bilde av tiltalte. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte har en klar seksuell preferanse for helt unge gutter, ned i førpubertal alder, og at han har en grenseløs tilnærming overfor dem. På manipulerende og utspekulert vis utnytter han deres sårbarhet og umodenhet, og synes ikke å kjenne noen grenser for hvor langt han kan drive det. Det totale fravær av selvinnsikt på dette punktet, medfører at lagmannsretten ikke kan se for seg at han skal kunne verken ønske eller evne å avstå fra lignende kriminalitet på det tidspunkt dommen avsies. Det knappe året tiltalte nå har sittet i varetekt synes ikke å ha tilført ham noen form for selvinnsikt.
Når det fra påtalemyndighetens side er aktuelt å legge ned påstand om forvaring, anmodes retten som hovedregel om å oppnevne rettspsykiatere med mandat blant annet å vurdere gjentagelsesfare. I denne saken har det ikke vært foretatt rettspsykiatrisk undersøkelse med tanke på dette formålet. For tingretten synes ikke dette å ha vært tema. For lagmannsretten ble spørsmålet tatt opp med aktor og forsvarer ved lagmannsrettens brev av 15. juli 2013. I brevet ble det redegjort for at lagmannsretten ville se an sakens forløp, og at det kunne være aktuelt å utsette straffutmålingen dersom det ble ansett nødvendig å oppnevne sakkyndige. Ankeforhandlingen pågikk i fem dager før lagretten avsa sin kjennelse. På dette tidspunktet var lagmannsretten av den oppfatning at det ikke ble ansett nødvendig for sakens opplysning at tiltalte ble underlagt rettspsykiatrisk undersøkelse med tanke på å få utredet forhold av betydning for avgjørelsen av straffart.
Det har vært foretatt personundersøkelse av tiltalte, jf. straffeloven § 39d og personundersøker avga forklaring for retten. Av betydning for lagmannsrettens vurdering av forvaringsspørsmålet er følgende i personundersøkers beskrivelse av undersøkelsens forløp:
Ved gjennomlesing av personundersøkelsen og signering av siktede har han mange sterke reaksjoner på innholdet. Siktede ønsket at noen av de allerede beskrevne hendelsene skulle utdypes nærmere på detaljnivå. (…) I sine forklaringer omdefinerer og omskriver han de faktiske forhold i tidligere dommer. I noen grad bagatelliserer og skylder han på andre i de forholdene han tidligere er dømt for. Han er svært overbevisende i sin argumentasjon. Det kan til tider synes som mye av det han nå forteller, er blitt en integrert del av hans virkelighetsoppfatning. Det framstår for personundersøker som at siktede kan ha en tendens til å legge forhold som påvirker hans liv utenfor seg selv. Han mener at «alle» er ute etter han, og deler av det han forklarer tyder på at han blir utsatt for det som nærmest kan forklares som en sammensvergelse. (…) Han har ikke utrykt bekymring over ofrene i saken. Heller er han av den oppfatning at noen av dem har skyld i hans nåværende situasjon.
Det bemerkes for øvrig at tiltalte ikke ga samtykke til at personundersøker fikk innhente opplysninger fra tiltaltes behandlende psykolog under fengslingsperioden, eller fra familie eller venner.
Tiltalte har vært undergitt prejudisiell undersøkelse, men lagmannsretten finner at formålet med denne undersøkelsen ligger så vidt langt fra det tema lagmannsretten nå skal ta stilling til, at de vurderinger som der ble gjort, kun kan tillegges svært begrenset verdi. Det bemerkes likevel at dr. Ikdahl redegjorde for at tiltalte ikke mente å ha noe problem med sin legning og i forhold til unge gutter. Han fremhevet videre at dersom han ble dømt i denne saken, ville han anse dette som et overgrep mot ham fra politiet og myndighetene. Han ville heller ta sitt liv fremfor å godta en dom. Anklagene mente han var økonomisk motivert av de fornærmede. Ikdahl vurderte tiltaltes holdninger til de påklagede forhold som bortforklarende og bagatelliserende, ved at tiltalte følger seg forfulgt og trakassert av samfunnet på grunn av sin homofili.
Både personundersøkers og Ikdahls observasjoner og vurderinger er fullt ut i samsvar med de observasjoner og vurderinger lagmannsretten har gjort av tiltalte over de åtte dagene ankeforhandlingene har pågått. Det faktum at tiltalte over flere år har handlet i en modus med intens søken etter unge gutter både under og over seksuell lavalder, unge gutter han ved truende adferd kan manipulere til seksuell omgang, og sammenholdt med ansvarsfraskrivelse og totalt fravær av erkjennelse av at dette er galt, tilsier en klar gjentagelsesfare på domstidspunktet.
Det siste vilkåret for å kunne dømme til forvaring er at en «tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet». Denne vurderingen skal skje ut fra rettens antakelse av hvordan situasjonen vil være på løslatelsestidspunktet. Det skal legges til grunn at han vil sone hele straffen, det skal ikke tas hensyn til eventuell prøveløslatelse, jf. Rt-2011-1717 avsnitt 34.
Den alternative fengselsstraffen for tiltalte vil som nevnt være 9 år. Han har sittet nær ett år i varetekt, som det skal gjøres fradrag for. Det innebærer at han vil ha sonet ferdig om 8 år. Som nevnt ovenfor finner lagmannsretten at tiltalte mangler enhver skylderkjennelse. Han mangler også selvinnsikt i relasjon til at han påfører de fornærmede store påkjenninger. Ved vurderingen av om det er fare for at tiltalte vil fortsette å begå lignende kriminalitet som under tiltalebeslutningens poster I til III, er det av betydning om det synes å være utsikter til forbedring gjennom behandling i løpet av den tidsbestemte alternative straffen. Etter lagmannsrettens syn vil det være vanskelig å ta stilling til noe behandlingsperspektiv når tiltalte ikke erkjenner å ha gjort noe galt. Slik lagmannsretten ser det, er det mer gjennomgripende karaktertrekk hos tiltalte som eventuelt må «behandles», eller bearbeides.
For lagmannsretten har tiltalte fremstått som til dels rigid og oppsatt på selv å sette dagsorden. Han har i retten fremstått som uvanlig insisterende i relasjon til å være den som definerer hva som er relevant for saken. Han har vist en klar tendens til å la detaljer, særlig vedrørende egen opplevelse av urettferdighet, være overskyggende. Han velter i stor grad skylden for ulike omstendigheter over på andre. Eksempelvis fremholdt han at årsaken til at han ikke ville undertegne personundersøkelsen var at personundersøker ikke ville endre beskrivelsen av enkelte faktiske omstendigheter i tråd med hans ønske. Ansvaret for dette kunne dermed ikke ligge hos ham. Han fremstår som manipulerende og insisterende, og det er lagmannsrettens klare oppfatning at klimaet for eventuell behandling og samtale med tanke på egeninnsikt, vil være dårlig. Utsiktene til endringer i tiltaltes forbryterske karakter synes etter dette fraværende, i beste fall svært liten.
Lagmannsrettens oppfatning av tiltaltes rigide personlighet, manglende anger og manglende innsikt og forståelse for behovet for hjelp for å unngå å begå nye alvorlige seksualforbrytelser, gjør at det ikke er sannsynlig at det vil ha skjedd noen endring av betydning 8 år frem i tid. Dette innebærer at en tidsbestemt straff ikke vil være tilstrekkelig til å verne samfunnet.
Ut fra dette finner lagmannsretten at tiltalte må dømmes til forvaring.
Lagmannsretten legger til grunn at det har utviklet seg en praksis hvor man i normaltilfeller setter en tidsramme lik den alternative fengselsstraffen, jf. Rt-2012-129 avsnitt 16, og Rt-2013-963 avsnitt 26, hvor praksisen omtales eksplisitt. Det er ikke grunn til å fravike utgangspunktet i dette tilfellet. Tidsrammen for forvaring bør derfor settes til 9 år.
Minstetiden skal, i følge Rt-2010-945 avsnitt 45, i utgangspunktet være et anslag over når prøveløslatelse etter fengselsstraff ville kunne ha skjedd. Hvis straffen er ni år, vil prøveløslatelse normalt finne sted etter seks år. Minstetiden settes dermed til seks år.
Varetektsfradraget utgjør 350 dager på domsavsigelsestidspunktet.
Sivile krav:
Tiltalte har begjært ny behandling av de sivile krav, og har fått disse behandlet under ankeforhandlingen i den utstrekning anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet er tillatt fremmet. Dette innebærer at de sivile krav etter tiltaltes begjæring skal behandles for så vidt gjelder B, C og D. Også de fornærmede D, I og Q har begjært ny behandling av de sivile krav. Under ankeforhandlingen ble det opplyst at Q frafalt sitt krav. De sivile krav behandles av fagdommerne alene.
B
I tingretten ble B tilkjent oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd, jf. § 3-3, med 170 000 kroner. Lagmannsretten er enig med tingretten i at det foreligger «særlige grunner» som taler for å gå ut over den veiledende normen på 150 000 kroner som gjelder for voldtekt til samleie, jf. Rt-2011-743 avsnitt 19 og 22. Voldtektene, flere titalls, har foregått over en periode på over tre år. Ved to av disse tilfellene var det tale om voldtekt til samleie. B hadde så vidt fylt 16 år da overgrepene startet, og det er for lagmannsretten klart at den utrygghetssituasjon B har levet under over så vidt lang tid, gir psykiske skadevirkninger. B har beskrevet at han opplevde at tiltalte hadde et jerngrep på psyken hans den tiden det pågikk. I ettertid har B blant annet måttet avbryte studiene ved teaterhøyskolen i Stockholm, som følge av at han ikke har maktet å forholde seg til sitt eget følelsesliv i en slik grad som skuespillerstudiet krevet av ham. Lagmannsretten finner det meget sannsynlig at dette skyldes de voldtektene tiltalte utsatte B for. B går i dag til behandling hos psykolog.
Tiltalte har gjort gjeldende at B ikke er påført noen krenkelse i lovens forstand, og at han dermed ikke oppfyller hovedvilkåret for oppreisningserstatning. Denne anførselen kan klart ikke føre frem.
Lagmannsretten er enig i tingrettens vurderinger av de omstendighetene som gjør seg gjeldende ved utmålingen av oppreisningserstatningen, og finner at 170 000 kroner er passende. Anken skal derfor forkastes på dette punkt.
D
I tingretten ble D tilkjent oppreisningserstatning med 90 000 kroner. Den veiledende norm på 150 000 kroner gjelder for voldtekt til samleie. Det foreligger ingen tilsvarende veiledende norm for voldtekt til seksuell omgang. Det må foretas en helhetlig vurdering, hvor graden av krenkelse er det sentrale utgangspunkt. På samme måte som for B, kan tiltalte klart ikke høres med at D ikke har vært utsatt for krenkelse i skadeserstatningslovens forstand.
D har over en treårsperiode vært utsatt for flere titalls voldtekter. Ved to anledninger fant voldtektene sted før D hadde fylt 16 år. I følge D har livet hans i svært liten, om i noen, grad vært påvirket av voldtektene. Foruten en kjæreste han hadde på den tiden voldtektene fant sted, har D ikke fortalt om overgrepene til noen. Han har for retten forklart at det er en stor belastning for ham at saken nå iretteføres, i det han er engstelig for at det skal bli kjent at han har vært fornærmet i en slik sak. Dette taler etter lagmannsrettens syn i seg selv for at han faktisk er påvirket av overgrepene. D har ikke villet snakke med noen om dette, og har dermed ikke fått utløp for et sannsynlig behov for på ett eller annet tidspunkt psykisk å bearbeide det tiltalte har utsatt ham for. For lagmannsretten fremstår det som langt mer sannsynlig at D i dag, og også i fremtiden, vil være psykisk preget av de mange voldtektene.
Tingretten har vist til lagmannsrettspraksis som varierer fra 40 000 til 60 000 kroner. Lagmannsretten finner at disse eksemplene gjelder mindre graverende forhold enn det nærværende. Den rettspraksis det er vist til gjelder heller ikke voldtekt, kun seksuell omgang med barn under 16 år. Etter dette finner lagmannsretten at oppreisningserstatningen bør settes noe høyere, og finner 120 000 kroner passende.
C
I tingretten ble C tilkjent 170 000 kroner i oppreisningserstatning. Som for B og D, kan tiltaltes anførsel om at C ikke er utsatt for en krenkelse, klart ikke føre frem. Lagmannsretten finner imidlertid at erstatningsbeløpet må reduseres noe. For sin vurdering av erstatningsutmålingen la tingretten til grunn at tiltalte var domfelt for voldtekt til samleie. Lagretten svarte nei på spørsmål nr. 4, slik at tiltalte nå domfelles for et mindre graverende forhold hva gjelder C. Lagmannsretten finner heller ikke at det for behandling av det erstatningsrettslige kravet er ført tilstrekkelig bevis for voldtekt til samleie eller seksuell omgang likestilt med samleie.
For straffutmålingen legges det til grunn at det er tale om ett tilfelle av voldtekt og ett tilfelle av seksuell omgang med C før han fylte 16 år. Det samme legges til grunn for avgjørelsen av erstatningskravet.
Med utgangspunkt i krenkelsens grovhet finner lagmannsretten at erstatningen passende bør settes til 90 000 kroner. Det er sett hen til at C åpenbart var en sårbar person da handlingene fant sted. Han har siden tidlige barneår vært diagnostisert med ADHD og tourette syndrom. Det er vanskelig å avgjøre hvor stor del av hans plager som kan relateres til tiltaltes overgrep, likevel slik at lagmannsretten finner det utvilsomt at tiltaltes handlinger har forvansket hans situasjon betraktelig.
I
I tingretten ble tiltalte frifunnet for erstatningskravet fra I. Lagmannsretten finner at vilkårene for å tilkjenne I erstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5, første ledd bokstav a) er til stede i det lagmannsretten finner at I ble påført psykisk skade i skadeserstatningslovens forstand, som følge av tiltaltes handlinger.
I har forklart seg om konsentrasjonsproblemer, problemer i forhold til venner, herunder å finne innpass i vennegjengen, depresjoner og selvskading i den tiden han hadde kontakt med «Line» og med tiltalte. I ble presset av «Line», og han var engstelig for at bildene han hadde sendt skulle bli sendt til andre. Denne bekymringen økte etter hvert som han fikk mistanke til at det var tiltalte som hadde gitt seg ut for å være Line. Han fikk tilbud av tiltalte om å la ham suge seg som gjenytelse for å kjøpe alkohol til I. Da I ikke ville dette, truet tiltalte med at han ville sende regning for alkoholen til foreldrene hans, og at han ville begå selvmord. Selv om dette ikke er en del av den straffbare handling tiltalte nå domfelles for, sier det etter lagmannsrettens syn noe om de omstendighetene I levde under det første året på videregående skole. Helsesøster på skolen har fortalt om en gutt som var mistilpass og omtalte seg selv som deprimert, og som kom til jevnlige samtaler hos henne. Det fremstår for retten som sannsynliggjort at I var psykisk skadet på dette tidspunktet, og at skaden var forårsaket av tiltaltes straffbare handlinger, slik tingretten har funnet dem bevist. Den omstendighet at fornærmede ikke nevnte relasjonen til «Line» og tiltalte i sine samtaler med helsesøster, kan ikke være avgjørende for vurderingen.
Etter dette finner lagmannsretten at erstatningen passende kan settes til 20 000 kroner.
Q
Q har frafalt sitt erstatningskrav under ankeforhandlingen, og ankesaken skal heves ved kjennelse for så vidt gjelder dette erstatningskravet.
Saksomkostninger
Den samlede lagmannsrett finner ikke grunn til å idømme saksomkostninger verken for tingretten eller for lagmannsretten, sett hen til den lange forvaringsstraff tiltalte nå skal sone, sammenholdt med hans økonomiske situasjon.
Alle avgjørelsene er enstemmige.
Domsslutning
1. A, født 0.0.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a, straffeloven § 192 første ledd bokstav a, straffeloven § 196 første ledd, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Sør-Gudbrandsdal tingretts dom av 21. mars 2013, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til forvaring med en tidsramme på 9 – ni – år og en minstetid på 6 – seks – år. Til fradrag i tidsrammen og minstetiden går 350 – trehundreogfemti – dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til I med 20.000 – tjuetusen – kroner.
3. I tingrettens domsslutning vedrørende oppreisningserstatning til D gjøres den endring at erstatningsbeløpet settes til 120.000 – etthundreogtjuetusen – kroner.
4. I tingrettens domsslutning vedrørende oppreisningserstatning til C gjøres den endring at erstatningsbeløpet settes til 90.000 – nittitusen – kroner.
5. Anken over tingrettens erstatningsutmåling til B forkastes.
6. Saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten idømmes ikke.
Slutning i kjennelse
Ankesaken heves for så vidt gjelder erstatningskravet fra Q.
