Sist oppdatert 18. mai 2015 av Advokat Eirik Teigstad
En kvinne valgte å anmelde sin samboer for vold og trusler. Etter at politiet mottok anmeldelse ble det reist tiltale. Fornærmedes bistandsadvokat la ned påstand om erstatning. Gjerningspersonen ble dømt til 7 måneder i fengsel, samt til å betale 40 000 kroner i oppreisning.
A er født 0.0.1986 og bor — 83, X. Han er pt. uten arbeid og mottar ca. kr 4 800 pr. måned i stønad.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Sør-Trøndelag politidistrikt 22. juni 2012 er han satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett for overtredelse av
«Straffeloven § 219 første ledd, pkt a,
for grovt eller gjentatt å ha mishandlet, ved å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket sin tidligere eller nåværende samboer.
Grunnlag:
Fredag 27. april 2012 i —vegen 10C i X, mishandlet han sin samboer B ved å skråstille senga hun lå i, slik at hun ramlet ut av denne.
Videre kastet han vann på henne, spyttet på henne, rev klærne av henne, rev henne i håret, forsøkte å rive ut en nesering og dyttet henne ned i gulvet hvor det lå glassbrott.
Han tok opp et glassbrott og uttalte at han «skulle stikke det opp i fitta hennes».
Under mishandlingen uttalte han også at «hun måtte reise tilbake til tøslandet sitt» og at han «skulle hente noen venner av seg slik at de kunne banke livsjiten ut av henne».
Som følge av mishandlingen fikk hun en kuttskade i venstre håndledd, ett kutt i venstre lår samt skrubbsår og blåmerker.
Mishandlingen ble utført mens deres felles sønn C født 0.0.2010 var tilstede.»
Sør-Trøndelag tingrett avsa 23. november 2012 dom med slik domsslutning:
«A, født 0.0.1986, dømmes for overtredelse av straffeloven § 219 første ledd bokstav a til fengsel i 8 – åtte – måneder.
A dømmes til å betale 40.000 – førtitusen – kroner i oppreisingserstatning, og 3.119 – tretusenetthundreognitten – kroner i erstatning til B innen 14 – fjorten – dager etter forkynnelsen av denne dommen.»
A anket dommen til Frostating lagmannsrett. Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 11. januar 2013.
Ankeforhandling ble holdt i Trondheim tinghus 19. juni 2013. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt tre vitner og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Aktor nedla slik påstand:
«1. A f. 0.0.1986 dømmes for overtredelse av straffeloven § 219 første ledd til en straff av fengsel i åtte måneder.
Til fradrag i straffen kommer 2 dager for utholdt varetekt.»
Bistandsadvokaten nedla slik påstand:
«1. A f. 0.0.86 dømmes til å betale oppreisningserstatning som fastsettes etter lagmannsrettens skjønn, oppad begrenset til 50 000 kroner.»
Forsvareren nedla slik påstand:
«Straffespørsmålet.
Prinsipalt:
Tiltalte frifinnes for overtredelse av straffeloven § 219.
Subsidiært:
Tiltalte anses på mildeste måte.
Oppreisning:
A dømmes til å betale B oppreisningserstatning, fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 30.000,-.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Med hensyn til sakens forhistorie siteres følgende fra tingrettens dom:
«Tiltalte A og fornærmede i saken, B, ble kjærester i 2010. B ble tidlig gravid, og de flyttet sammen i mai 2010, først hos Bs mor, senere i oktober samme år for seg selv. De fikk C den 0.0.2010. Både tiltalte og fornærmede har beskrevet forholdet som turbulent.
I mars 2012 dro familien til Chile, som B opprinnelig kommer fra. A dro hjem etter halvannen uke. B og barnet kom en drøy måned senere, visstnok på grunn av visumproblemer knyttet til dobbelt statsborgerskap. Mens de var i Chile skal B ha møtt en venn som hun ble kjent med på internett. Denne kontakten utløste senere den voldsepisoden som tiltalen gjelder, jf. nedenfor.
Etter at A dro hjem fra Chile, skal B ha gjort forholdet slutt over internett. A oppfattet imidlertid dette litt annerledes. Det ble uansett til at A ble boende i leiligheten som B disponerte også etter at B kom hjem fra Chile i midten av april.
Om morgenen den 27. april 2012 ble A og B vekket tidlig av sønnen C. A tilbød seg å stå opp, siden B skulle passe barn senere på dagen. A kom da over en epost fra Bs venn i Chile, som han reagerte sterkt på. Han gikk inn på soverommet, konfronterte henne og utøvde vold i den forbindelse. Deler av voldsutøvelsen er erkjent.»
Bevistemaet i saken er omfanget og arten av den vold og eventuelle mishandling som B ble utsatt for av A.
Tre av lagmannsrettens medlemmer, førstelagmann Aage Rundberget og meddommerne Beck Andersen og Bye finner, ut fra at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, å legge til grunn det faktum som er erkjent av tiltalte. Det legges følgelig til grunn at A kom inn på soverommet. Han veltet senga som B lå i og hun havnet på gulvet. I forbindelse med dette ble et drikkeglass knust. A lugget B og dunket hodet hennes mot veggen slik at det ble spor i den (gipsplate). Han tok videre kvelertak med én hånd. Dette varte over noen sekunder og slik at B begynte å få pustevansker. Han har videre forklart at han spyttet på B og kastet vann fra et ølglass på henne. Han har også erkjent å ha sparket B én gang. A kjeftet på B og ba om forklaring på den omtalte eposten. Han ba henne om å reise tilbake til «tøslandet». Det legges også til grunn at A slo i veggen slik at speil ramlet ned og ble knust ut over gulvet og at et sminkespeil ble kastet mot veggen og knust. Handlingene som foregikk på soverommet varte et sted mellom ½–1 time. Sønnen på 17 måneder oppholdt seg i stua, han hørte det som foregikk, men uten å se noe av selve hendelsene på soverommet.
Lagdommer Hans O. Kveli, ekstraordinær lagdommer Øystein Knudsen og meddommerne Kallset og Reppen er sikre på at det i tillegg ble fremsatt trusler om å bruke glassbit for å ødelegge underlivet slik at B ikke senere kunne ha sex og trussel om at A skulle engasjere andre for å skade henne. Videre legges det til grunn at sminkespeilet ble slått mot Bs øre, og at hun ble sparket mer enn én gang.
Alle dommerne er enige om at kuttet som B ble påført i venstre arm skyldes et uhell, og at dette ikke ble påført av A som en ønsket og villet handling.
Med hensyn til hvilken straffebestemmelse som kommer til anvendelse, legges det til grunn det faktum som det bestemmende mindretall har kommet til.
Den samlede lagmannsrett finner at forholdet rammes av straffeloven § 219, første ledd bokstav a). Det er utvist alvorlig og grov vold med spark, lugging, dunking av hode i vegg og kvelertak. Volden var målrettet. Det er sannsynlig at B ville måtte regne med gjentakelse om ikke politi hadde blitt kontaktet i forbindelse med denne sak. Her legges til grunn begges oppfatninger om et turbulent samliv over tid, og at de bodde i samme hus med en uavklart situasjon vedrørende spørsmålet om avslutning av samboerforholdet. Tiltalte har erkjent at han hadde og har et rusproblem, og at han også har et sinnemestringsproblem.
Når det gjelder straffutmålingen har tingretten uttalt følgende:
«Når det gjelder straffutmålingen, peker retten først på at det dreier seg om relativt alvorlig mishandling, som pågikk over tid. Handlingen synes motivert av sjalusi, men fremstår ikke som en handling i affekt. Tiltalte sørget for at C på 17 måneder ikke var til stede i soverommet hvor volden fant sted, og han var ute av soverommet ved en eller flere anledninger for å hente vann som han kastet på fornærmede. Handlingene har således et overveid og målbevisst preg, for å avstraffe eller skaffe seg kontroll over fornærmede. Dette er skjerpende i vurderingen.
Både fornærmede og tiltalte har forklart at forholdet deres var turbulent, og at det hadde vært voldsepisoder tidligere, med en større eller mindre grad av gjensidig preg. Kulmineringen den 27. april 2012 står således i sammenheng med en mer generell adferd fra tiltaltes side hvor konflikter løses med vold. Dette er også skjerpende i vurderingen.
Tiltalte har erkjent deler av forholdet, og skal ha en viss uttelling for dette, jf. straffeloven § 59, andre ledd. Han har imidlertid ikke erkjent den groveste volden, og det har vært nødvendig med full bevisføring i saken, slik at noen full tilståelsesrabatt blir det ikke tale om.
Det klare utgangspunktet i saker etter straffeloven § 219 er ubetinget fengselsstraff. Forsvarer har vist til at tiltalte i realiteten er i en behandlingssituasjon. Han har avgitt rusprøver over fire måneder ved Y og han har bedt sin fastlege om henvisning til sinnemestringskurs. Det er positivt at tiltalte har tatt slike grep, men noen rehabilitering som gir grunnlag for å redusere straffen eller endre straffeform kan retten ikke se at dette er. Tiltalte sier selv at han tidligere har brukt en del hasjisj og amfetamin, men at han ikke har hatt noe rusproblem i betydningen avhengighet. Han har etter rettens oppfatning ikke vært i en slik situasjon at det dreier seg om en reell eller kvalifisert rehabilitering. De allmennpreventive hensynene gjør seg dessuten sterkt gjeldende i saker som den foreliggende.
Normalstraffenivået for overtredelser av straffeloven § 219 første ledd lå tidligere på mellom 5–6 måneder. Ved lovendring av 25. juni 2010 ble strafferammen hevet fra tre til fire år, med forutsetning om at normalstraffenivået for slike saker også skal heves.»
Lagmannsretten kan enstemmig slutte seg til de momenter tingretten har vektlagt. Ved straffutmålingen legger lagmannsretten til grunn et faktum som er noe mindre alvorlig enn det tingretten har gjort. Dette gjelder særlig at to påståtte alvorlige trusler ikke er funnet bevist.
Ut fra en samlet vurdering har lagmannsrettens flertall, alle unntatt meddommer Reppen, kommet til at straffen passende kan settes til 7 måneder. Meddommer Reppen mener at passende straff kan settes til 9 måneder.
Når det gjelder oppreisningserstatningen har lagmannsretten kommet til samme resultat som tingretten og kan i sin helhet slutte seg til dens premisser og konklusjon.
Erstatning for økonomisk tap er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom.
Påtalemyndigheten har ikke nedlagt påstand om tilkjennelse av sakskostnader. Dette er uansett ikke aktuelt da tiltalte har oppnådd et bedre resultat enn i tingretten.
Domsslutning
1. A, født 0.0.1986, dømmes for overtredelse av straffeloven § 219 første ledd bokstav a) til fengsel i 7 – syv – måneder.
2. A dømmes til å betale 40.000 – førtitusen – kroner i oppreisningserstatning til B innen 14 – fjorten – dager fra forkynnelsen av denne dom.
Kontakt våre osloadvokater dersom du trenger en bistandsadvokat.
