Sist oppdatert 25. august 2015 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble anmeldt for seksuelle overgrep mot en mindreårig, fra fornærmede var 7-8 år gammel, til rett før hun fylte 15 år. Lagmannsretten fant ingen formildende omstendigheter, og tiltalte ble dømt til 5 år fengsel. Overgrepet besto blant annet i samleier, og Lagmannsretten så derfor til nivå for oppreisning ved voldtekt ved fastsettelsen av erstatningssummen. Grunnet det store antallet, grove overgrep over en lang periode, ble oppreisningen lagt til 200 000 kroner.
I Sakens bakgrunn
Oslo statsadvokatembeter satt 12. oktober 2012 A, født 0.0.1946, under tiltale for overtredelse av:
I For perioden til og med 24. august 2000
Straffeloven § 195 første ledd, annet straffalternativ, og annet ledd, jf. § 213
for å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år, og den utuktige omgangen er samleie eller likestilt med samleie, og handlingene er foretatt overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep.
og for perioden fra og med 25. august 2000
Straffeloven § 195 første ledd og, første og annet punktum og annet ledd bokstav c jf. § 206
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år, og den seksuelle omgangen er samleie eller likestilt med samleie, og handlingene er foretatt overfor barn under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep
Grunnlag:
Fra 1997 til 29. mars 2002 på ulike steder i Norge og Sverige, førte han ved flere anledninger sin penis og/eller sine fingre inn i skjeden til B, født 0.0.1988. Han slikket også hennes kjønnsorgan, fikk henne til å suge sin penis og til å masturbere seg.
II Straffeloven § 196 første ledd
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år
Grunnlag:
Fra 30. mars 2002 til vinteren 2003, forholdt han seg som beskrevet i post I overfor B.
Fredrikstad tingrett avsa 28. februar 2012 dom med slik slutning:
1. A, født 0.0.1946 dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd, annet straffalternativ og annet ledd, jf. § 213 (for perioden til og med 24. august 2000), straffeloven § 195 første ledd, første og annet punktum, og annet ledd bokstav c, jf. § 206 (for perioden fra og med 25. august 2000) og straffeloven § 196 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62, til fengsel i 5 – fem – år. Til fradrag i straffen går 68 – sekstiåtte – dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.
2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale 6 678,50 – sekstusensekshundreogsyttiåtte 50/100 kroner – i erstatning og 150 000 – etthundreogfemtitusen – kroner i oppreisning til B, født 0.0.1988.
A anket tingrettens dom. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Anken gjelder også avgjørelsen om oppreisning.
Ankeforhandling ble holdt 30. oktober til 2. november 2012 i Sarpsborg tinghus. A og 14 vitner avga forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble stilt to hovedspørsmål og tre tilleggsspørsmål. Spørsmålene lød:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig eller seksuell omgang med barn under 14 år?
Grunnlag:
Ved en eller flere anledninger i fra 1997 til 29. mars 2002 på ulike steder i Norge og/eller Sverige, førte han penis og/eller sine fingre inn i skjeden til B født 0.0.1988 og/eller slikket hennes kjønnsorgan og/eller fikk henne til å suge sin penis og/eller til å masturbere seg.
Spørsmål 2 – tilleggsspørsmål
(Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart ja på spørsmål 1. For å svare ja på tilleggsspørsmålet kreves flere enn 6 stemmer)
Er den i spørsmål 1 nevnte utuktige eller seksuelle omgang å regne som samleie eller omgang likestilt med samleie?
Spørsmål 3 – tilleggsspørsmål
(Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart ja på spørsmål 1. For å svare ja på tilleggsspørsmålet kreves flere enn 6 stemmer)
Ble den i spørsmål 1 beskrevne utuktige eller seksuelle omgang utført ved flere anledninger, hvorav minst én gang i tiden før 30. mars 1998?
Spørsmål 4 – tilleggsspørsmål
(Dette spørsmålet skal bare besvares dersom det er svart ja på spørsmål 1. For å svare ja på tilleggsspørsmålet kreves flere enn 6 stemmer)
Er én eller flere handlinger som er å anse som samleie eller er likestilt med samleie, begått 25. august 2000 eller senere i perioden frem til 29. mars 2002?
Spørsmål 5 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år?
Grunnlag:
Fra 30. mars 2002 til vinteren 2003, forholdt han seg som beskrevet i spørsmål 1 overfor B.
Alle spørsmålene ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd og § 376b.
Aktor nedla slik påstand:
A dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd, annet straffalternativ, og annet ledd, jf. § 213 (slik den lød før lovendring 11.08.2000) og § 195 første ledd, første og annet punktum og annet ledd bokstav c, jf. § 206, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd til fengsel i 6 år.
Til fradrag i straffen går 68 dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.
Bistandsadvokaten nedla slik påstand:
A, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale til B erstatning med kr 6 678,50 og oppreisning fastsatt etter rettens skjønn.
Forsvareren nedla slik påstand:
A f. 0.0.1946 anses han på mildeste måte.
II Lagmannsrettens merknader
2.1 Saksforholdet
Lagmannsretten legger følgende saksforhold til grunn som bevist utenfor enhver rimelig tvil:
A er bilmekaniker. Han har vært uføretrygdet siden 1998 grunnet hjerteproblemer. Både før og etter at han ble uføretrygdet har han vært engasjert som trener, oppmann o.l. i fotballklubbene C IF og D IF. Han har fra 1995-96 brukt mye av sin tid som medhjelper i helikopterfirmaet X.
Fornærmede, B, er født 0.0.1988. Hun er vokst opp på nabogården til tiltalte. B har to brødre som er henholdsvis 13 måneder og tre år eldre enn henne. Den eldste broren var frem til ungdomskolealder mye sammen med tiltaltes fostersønn, E. Alle barna lekte mye sammen, og familiene til tiltalte og fornærmede hadde også en del omgang. Under oppveksten kjørte A ofte fornærmede til fotballtrening og tok henne og søsknene med på ulike turer.
I april 2011 anmeldte fornærmede tiltalte for seksuelle overgrep. Gjennom fire politiavhør og to rettslige forklaringer har hun forklart seg om omfattende og jevnlige overgrep fra hun var 5-6 år til rett før hun fylte 15 år.
Tiltalte ble pågrepet 20. mai 2011 og satt i varetekt frem til 18. juli 2011. Han har avgitt to politiforklaringer og tre rettslige forklaringer.
Lagrettens kjennelse innebærer at det skal utmåles en felles straff etter straffeloven § 62 første ledd for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd, andre straffalternativ og andre ledd, jf. § 213 (for perioden frem til 25. august 2000), straffeloven § 195 første ledd, første og andre punktum, og andre ledd bokstav c, jf. § 206 (for perioden fra og med 25. august 2000 til 29. mars 2002) og straffeloven § 196 første ledd (for perioden fra og med til 30. mars 2002 til vinteren 2003).
Ved straffutmålingen må lagmannsretten komme nærmere inn på varigheten, omfanget og arten av overgrep. Lagmannsretten vil innledningsvis gå nærmere inn på tiltaltes ulike forklaringer:
Tiltalte erkjente i det første politiavhøret, tatt samme dag han ble pågrepet, at overgrepene begynte da fornærmede var 6-7 år og at det stoppet da hun var 15 år. Han forklarte bl.a. at de hadde samleier fra fornærmede var 10-12 år, senere i avhøret korrigert til 12-13 år. Tiltalte redegjorde for overgrep i forbindelse med bilturer, bl.a. kjøring til trening. Han nevnte at overgrep hadde skjedd bl.a. ved Y kirke og Z. Han forklarte videre at de en annen gang dro de til en venns hus i Saltnes og tok seg inn i uthuset der. Tiltalte sa at samleier fant sted på låven til fornærmedes familie og i en blå Mazda. Tiltalte fortalte også om samleier på konkrete turer til henholdsvis Sanderstølen og Skeikampen. Tiltalte fortalte videre i samme avhør om et overgrep i bilen mens de var på vei til Näsinge flyplass ved Strømstad i Sverige da fornærmede var 12-14 år, og at han i den forbindelse kjøpte en dildo til henne som hun brukte på seg selv mens han så på.
Den 23. mai 2011, tre dager etter pågripelsen, ble tiltalte fremstilt for varetektsfengsling. Han forklarte da at fornærmede var ca. 12 år gammel da overgrepene startet. Han forklarte seg videre om tre samleier på henholdsvis Sanderstølen, Skeikampen og i bilen til fornærmedes mor.
I sitt andre politiavhør, foretatt på tiltaltes initiativ den 14. juni 2011 og med advokat til stede, fastholdt tiltalte at han hadde hatt seksuell kontakt med fornærmede, men forklarte at samleie skjedde første gang da hun var 15 år. Han forklarte videre om 5-6 forsøk på samleier og at han hadde slikket fornærmedes kjønnsorgan 6-7 ganger fra hun var 14 år.
I tingretten avviste tiltalte alt unntatt «munnsex» da fornærmede var 14-15 år. For lagmannsretten har tiltalte nektet for enhver seksuell kontakt med fornærmede annet enn at hun viste frem underlivet sitt for ham mot penger da hun var over 16 år. Tiltalte har i lagmannsretten forklart at tilståelsene er falske, og skyldtes press fra politiet og/eller eget ønske om å komme hjem.
Lagmannsretten bemerker at de innledende deler av det første politiavhøret er avspilt med lyd og bilde under ankeforhandlingen, og viser et avhør foretatt på korrekt og hensynsfull måte. Politiforklaringen ble i sin helhet lest opp av aktor. Det fremgår at tiltalte forklarte seg uoppfordret og detaljert om konkrete overgrep. Forklaringen var – med unntak for fra når samleiene startet og hyppigheten av overgrepene – i stor grad i samsvar med fornærmedes forklaring, en forklaring tiltalte på dette tidspunktet ikke kjente innholdet av. Han kan således ikke ha snakket politiet «etter munnen». I avhøret ga han bl.a. videre uttrykk for at dette hadde ligget over ham som en mare, og at han hadde tenkt på å ta livet sitt. Tiltalte ble heller ikke forespeilet løslatelse om han tilsto. Lagmannsretten finner etter dette å kunne utelukke at den første tilståelsen var falsk. Den legges derfor til grunn for straffutmålingens del som bevis på hvilken periode overgrepene skjedde, hvor de skjedde og hva slags overgrep det dreide seg om.
Fornærmede har forklart seg i større detalj. Hun har beskrevet at overgrepene startet før hun begynte på barneskolen, og før et julearrangement hun deltok på i desember 1994. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at overgrepene startet da fornærmede var rundt 6 år. Fornærmede har forklart – og lagmannsretten legger til grunn – at overgrepene opphørte i ca. et halvt års tid etter at fornærmedes far døde i juni 2004, og at de deretter pågikk noen måneder frem til fornærmede brøt kontakten med tiltalte kort tid før hun fylte 15 år.
Fornærmede har forklart at overgrepene raskt utviklet seg til samleier, og at de deretter alltid skjedde på tilnærmet samme måte. Hun beskrev at hun først måtte beføle, så suge tiltaltes penis. Deretter slikket tiltalte hennes kjønnsorgan før han penetrerte henne vaginalt mens hun satt over ham. I lagmannsretten kalte hun dette for et «standard samleie/overgrep». Tiltalte fikk normalt utløsning, de fleste gangene inne i henne. Han brukte kondom da hun ble noe eldre, men ikke hver gang. Det ble ikke brukt fysisk makt under overgrepene. Tiltalte ga ved flere anledninger fornærmede gaver eller penger etter overgrepene.
Lagmannsretten finner det bevist utenfor enhver rimelig tvil at overgrep som likestilles med samleie etter straffeloven § 206 andre punktum fant sted fra fornærmede var i tidlig barneskolealder. Innføring av penis i munn likestilles med samleie, jf. straffeloven § 206 andre punktum.
Det er uklart hvor tidlig det første vaginale samleie fant sted. Fornærmede har forklart seg om vaginale samleier med utløsning fra før hun begynte på skolen. Tiltalte har i sitt første politiavhør forklart seg om samleier fra fornærmede var eldre (10-13 år). Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte med dette erkjente vaginale samleier. Etter lagmannsrettens syn taler mye for at vaginalt samleie fant sted første gang da fornærmede var rundt 9-10 år. Lagmannsretten viser til fornærmedes forklaring om et særlig smertefullt overgrep som fant sted da hun om lag ni år. Lagmannsretten finner det imidlertid tilstrekkelig bevist at tiltalte hadde vaginale samleier med fornærmede fra hun fikk menstruasjon i 11-års alderen og frem til kort tid før hun fylte 15.
Samleier fant også sted i perioden 25. august 2000 til fornærmede ble 14 år 30. mars 2002. Tiltalte har i sin første politiforklaring, samt under fengslingsmøtet 23. mai 2012, erkjent at samleier fant sted på henholdsvis Sanderstølen og Skeikampen. Lagmannsretten finner det bevist at turene hit fant sted henholdsvis påsken 2001 og rett forut for påsken 2002. Fornærmede fylte 14 år 30. mars 2002, kort tid etter turen til Skeikampen.
Tiltalte gjennomførte flere av samleiene uten kondom med den risiko det innebærer for kjønnssykdommer og graviditet.
Etter lagmannsrettens syn er det vanskelig å fastslå hvor mange overgrep som totalt har funnet sted. Her er det stor sprik mellom tiltaltes (tidligere) tilståelse og fornærmedes forklaring. Fornærmede har forklart at frekvensen av overgrepene var veldig variabelt. Noen ganger kunne det skje flere overgrep på en dag. Andre ganger kunne det gå uker eller en måned i mellom. Hun har videre forklart at overgrepene intensiverte seg fra hun var 10-11 år, og har anslått at overgrepene skjedde i snitt hver 14 dag. Dette utgjør om lag 200 overgrep. Tiltalte har ikke i noen av sine forklaringer erkjent et tilnærmet antall overgrep.
Under ankeforhandlingen har fornærmede redegjort for et tyvetalls overgrep som på en eller annen måte har skilt seg ut. Hun har videre forklart at de øvrige overgrepene var svært like mht. sted og måte, og at det derfor var vanskelig for henne å huske dem fra hverandre. Lagmannsretten påpeker at fornærmede var svært ung da overgrepene startet. Det er derfor naturlig nok vanskelig for henne å huske hvor ofte overgrepene fant sted. I tillegg gikk det åtte år fra overgrepene opphørte til forholdet ble anmeldt. Dette er forhold som gjør hennes forklaring om hyppigheten av overgrepene – særlig de første årene – usikre.
Lagmannsretten legger til grunn at overgrepene ble hyppigere da fornærmede kom i puberteten, og at de i hvert fall etter det i perioder skjedde hver 14 dag. Lagmannsretten legger videre til grunn at det med unntak for en seks måneders periode etter fornærmedes fars død, ikke har vært lange opphold av betydning mellom overgrepene. Lagmannsretten finner etter dette bevismessig dekning for at det minst må dreie seg om 100 tilfeller.
2.2 Det generelle straffenivået
Strafferammen for overtredelse av straffeloven § 195 første straffalternativ er fengsel i inntil 10 år. Frem til lovendring 11. august 2000 nr. 76 var minstestraffen ved samleie fengsel i ett år, men ble da endret til fengsel i to år. Minstestraffen er senere endret til tre år uten at det får betydning for vår sak, jf. lovendring 25. juni 2010 nr. 46. Minstestraff innebærer at strafferammen øker til 15 år, jf. straffeloven § 17 første ledd bokstav a. Strafferammen er uansett 21 år fordi den seksuelle omgangen er foretatt med barn under 10 år og det er skjedd gjentatte overgrep, jf. straffeloven § 195 første ledd bokstav c.
Strafferammen for overtredelse av straffeloven § 196 første straffalternativ er i dag fengsel i inntil 6 år. Frem til lovendring 25. juni 2010 nr. 46 var strafferammen 5 år.
Straffenivået for sedelighetsforbrytelser har de senere årene blitt skjerpet vesentlig både gjennom rettspraksis og lovgivning. I straffeloven av 2005 ble straffene skjerpet ved lov 19. juni 2009 nr. 74. De samme straffeskjerpelsene ble innført i någjeldende straffelov ved lovendring 25. juni 2010 nr. 46. Det er i utgangspunktet straffenivået på domstidspunktet som skal legges til grunn, jf. Rt-2009-1412 avsnitt 27-28:
(27)
Vår sak gjelder et rettsområde hvor domstolene over tid gradvis har skjerpet straffene. Dette har blant annet skjedd ut fra økende kunnskap om de langvarige skadevirkninger som seksuelle overgrep mot barn kan ha. Det er nivået slik det fremstår på domstidspunktet som da er det aktuelle. Har nivået blitt skjerpet i den tiden som har gått siden gjerningstidspunktet, må domfelte finne seg i å bli bedømt etter denne strengere målestokk.
(28)
En straffskjerpelse som gjøres ut fra forhold knyttet til tiden etter gjerningstidspunktet, vil alltid ha i seg et moment av tilbakevirkning. Dette er likevel en tilbakevirkning som rettslig sett er akseptabel. Men det er grunn til å understreke at domstolene i slike tilfeller, nettopp ut fra behovet for å dempe tilbakevirkningen, vil foreta en gradvis justering av straffenivået, jf. Rt-1994-1552.
For handlinger begått før lovendringen 19. juni 2009 nr. 74 kan imidlertid ikke uttalelser i forarbeidene om et vesentlig forhøyet straffenivå tillegges vekt, jf. Rt-2009-1412 avsnitt 33 og Rt-2009-1423 avsnitt 8. For slike saker «må det riktige være å ta utgangspunkt i dagens straffenivå, slik det kommer til uttrykk i rettspraksis fra de senere år», jf. Rt-2009-1412 avsnitt 34. I samme avsnitt uttaler Høyesterett videre at det «er tale om et nivå som skrittvis har beveget seg i retning av strengere straff. Slik har det vært både før og etter endringen i bestemmelsene om seksuallovbrudd i 2000. Denne utviklingen bør fortsette.»
Det er vanskelig å finne straffesaker som er sammenliknbare. Grunnet den straffeskjerpelse som har funnet sted har videre eldre rettspraksis mindre interesse, selv om det finnes flere eksempler på at det også tidligere er gitt lange fengselsstraffer ved grove og langvarige seksuelle overgrep mot barn. Lagmannsretten viser bl.a. til Rt-1999-745 (fengsel i fire år og seks måneder), Rt-2000-2086 (fengsel i fem år og sikring), Rt-2001-408 (fengsel i fem år) og Rt-2003-214 (fengsel i seks år).
Forsvarer har vist til Rt-2000 -1886 hvor en 45-årig mann ble idømt fire år og tre måneder ubetinget fengsel for gjentatte og alvorlige seksuelle overgrep mot sin stedatter fra hun var fem til 10 år, jf. straffeloven § 195 første ledd første straffealternativ og straffeloven § 209. Høyesterett la betydelig vekt på at fornærmede fikk varig og alvorlig psykisk skade som følge av overgrepene. Som påpekt over har det skjedd en gradvis skjerping av straffenivået siden Rt-2000-1886 ble avsagt i november 2000. Overgrepene skjedde videre over en kortere periode enn i vår sak og omfattet ikke vaginale samleier. Selv om skadevirkningene på fornærmede var langt mer alvorlige enn i vår sak, og overgriperen en stefar, legger lagmannsretten derfor til grunn at straffenivået i denne saken ikke på noen måte indikerer et tak.
I Rt-2005-1235 ble en støttekontakt funnet skyldig i månedlige tilfeller av seksuell omgang med to 11-årige gutter over en periode på ett år. Den seksuelle omgangen besto bl.a. i masturbasjon, men også ett tilfelle som likestilles med samleie (innføring av penis i munnen på den ene fornærmede). Høyesterett opprettholdt straffutmålingen på fengsel i to år og tre måneder. Til forskjell fra vår sak var det to fornærmede, men overgrepene foregikk samtidig over et betydelig kortere tidsrom og var mindre alvorlige.
Lagmannsretten finner en viss veiledning for straffenivået i avgjørelsen inntatt i Rt-2010-85. Saken gjaldt overgrep mot en stedatter fra hun var syv til 13 år (fra 2002-2007), herunder seksuell omgang fra 8-9 års alder og ett samleie da hun var 13 år, jf. straffeloven § 195 første ledd og andre ledd bokstav c, jf. straffeloven § 206 og straffeloven § 199 første ledd. Høyesterett opprettholdt lagmannsrettens straffutmåling på fengsel i fire år og seks måneder. Saken har visse likhetstrekk med vår sak, men det er også klare forskjeller. Vår sak gjelder ikke overgrep i familieforhold utført i hjemmet, et forhold som normalt veier tungt ved straffutmålingen. På den annen side er overgrepene i vår sak pågått over en lengre periode og omfatter et betydelig antall samleier. Dette tilsier at det kan utmåles en høyere straff i vår sak.
I Rt-2011-238 ble en 60-årig mann dømt til tre år og seks måneders fengsel for gjentatte tilfeller av seksuell omgang med to søstre fra de var henholdsvis 11 til 14 år og 6-7 til 11-12 år, jf. strl. § 195 annet ledd bokstav c, § 192 første ledd bokstav a og § 195 første ledd første straffalternativ. Jentene var samboerens barnebarn, og overgrepene skjedde når jentene var på besøk hos henne. Den seksuelle omgangen – som gjaldt fem overgrep mot hver av jentene – besto i at domfelte førte en finger inn i skjeden. Til forskjell fra vår sak skjedde overgrepene mot to fornærmede. Ved to av overgrepene ble det brukt makt, og domfellelsen gjaldt derfor også voldtekt til seksuell omgang, jf. straffeloven § 192 første ledd bokstav a. I vår sak er overgrepene pågått i en lengre periode, er mye hyppigere og – sett bort fra maktanvendelsen – av langt grovere karakter.
Lagmannsretten finner også en viss veiledning i Eidsivating lagmannsretts dom av 24. juni 2010 (LE-2010-40439). Anken til Høyesterett over straffutmålingen ble nektet fremmet. Anken over oppreisningskravene er behandlet og forkastet i Rt-2011-247. Saken gjaldt en 39 år gammel tidligere ustraffet mann som ble funnet skyldig i rundt 150 tilfeller av seksuell omgang med stedatter og fem av hennes venninner. Overgrepene besto oftest i at jentene masturberte ham. Ved tre eller fire anledninger førte han penis inn i munnen til henholdsvis stedatteren og en av venninnene. Eidsivating lagmannsrett satt straffen til fengsel i seks år, og fremholdt bl.a.:
(…) det i vår sak er tale om et betydelig antall overgrep begått overfor seks jenter som var 7 til 12 år da overgrepene fant sted. Særlig graverende er overgrepene mot B som var tiltaltes stedatter. Det er ikke bare tale om et betydelig tillitsbrudd, men tiltalte etablerte et rutinemessig mønster av seksuelle overgrep som varte i rundt 5 år, samtidig som det var en psykologisk binding mellom overgriper og offer; jf Rt-2010-85 avsnitt 11 og 13. I tillegg kommer at han trakk fem andre mindreårige jenter inn i mønsteret.
I vår sak skal straffutmålingen også omfatte overtredelse av straffeloven § 196. I Rt-2005- 126 ble en 30-årig mann dømt til fengsel i 120 dager for samleie med en pike på 14 år og 11 måneder. Om straffutmålingsmomenter uttalte Høyesterett bl.a.:
(9)
Straffelovens kapittel 19 om seksualforbrytelser ble vesentlig revidert i 2000, men det ble ikke foretatt noen realitetsendring av bestemmelsen i § 196 første ledd. Uttalelser i forarbeidene om en generell skjerping av straffenivået ved seksuelle krenkelser overfor barn har imidlertid betydning også for straffutmålingen etter denne bestemmelsen. Dette er allerede fulgt opp i Høyesteretts praksis, jf. blant annet Rt-2002-844 og Rt-2004-278, to saker som aktor særlig har fremhevet og som begge gjelder overtredelse av § 196 første ledd begått etter lovendringen.
(10)
På side 846 i Rt-2002-844 peker førstvoterende på at straffeloven § 196 første ledd omfatter «forhold av svært forskjellig karakter og grovhet, beroende på fornærmedes og lovbryterens alder og utvikling og omstendighetene for øvrig. Dette må straffutmålingen i den enkelte sak reflektere». Jeg er enig i dette og understreker at også i forarbeidene til lovrevisjonen i 2000 fremheves at straffen må stå i forhold til lovbruddets grovhet.
(11)
I skjerpende retning vektla lagmannsretten at domfelte tok initiativet til fornærmedes besøk, og videre at «fornærmede er en sårbar jente med dårlig selvtillit, og forholdet har noe preg av at domfelte, som er vesentlig eldre og fremstår som mer ressurssterk enn fornærmede, har utnyttet henne». Det ble også vektlagt at domfelte skjenket fornærmede alkohol og at det ikke ble benyttet prevensjon. Jeg er enig i at disse forhold må tillegges vekt i skjerpende retning. Etter min vurdering veier særlig den omstendighet at det dreier seg om en vesentlig eldre og mer erfaren manns utnyttelse av en ung jente – etter at han hadde servert henne alkohol – tungt. Det forhold at domfelte ikke benyttet prevensjon – noe som utsatte fornærmede for å bli gravid, og iallfall for engstelsen for å bli det – bidrar også etter mitt syn til å gjøre forholdet alvorlig.
Flere av de samme momentene gjør seg gjeldende i vår sak.
2.3 Konkret straffutmåling
Ved den konkrete straffutmålingen viser lagmannsretten til at overgrepene startet da fornærmede var svært ung og pågikk uten opphold av betydning over en periode på rundt ni år. Det dreier seg videre om et meget betydelig antall grove overgrep, hvorav mange samleier. I straffeskjerpende retning legger lagmannsretten vekt på at overgrepene er skjedd på en planmessig måte ved at tiltalte ofte posisjonerte seg for å få tilgang til fornærmede.
Det er også skjerpende at tiltalte ved flere anledninger hadde utløsning inne i fornærmede uten kondom, også etter at hun ble kjønnsmoden. Fornærmede har også beskrevet at hun hadde angst for å bli gravid. Ubeskyttet samleie medfører også risiko for overføring av kjønnssykdommer. Lagmannsretten legger videre en viss vekt på at det – gjennom naboskap og vennskap mellom familiene – besto et tilknytningsforhold mellom tiltalte og fornærmede.
Overgrepene har påført fornærmede visse skader, noe lagmannsretten kommer tilbake til under spørsmålet om oppreisning, men disse er ikke større enn at de fanges opp av det generelle straffenivået.
Det foreligger ingen formildende omstendigheter. Forsvarer har vist til tiltaltes alder og hjerteproblemer, og har anført at dette vil gi til en tyngre soning enn for andre. Lagmannsretten kan ikke se at det – i en så alvorlig sak som denne – er grunn til å tillegge tiltaltes alder eller helse betydning, jf. Rt-2001-408. Det kan heller ikke anses som formildende at det ikke foreligger straffeskjerpende momenter som bruk av tvang og trusler eller at fornærmede har er påført alvorlige skadevirkninger.
Lagmannsretten legger etter dette til grunn at en straff på mellom fem år og seks måneder og seks år er passende som et utgangspunkt i en sak som denne, sett hen til at overgrepene er utført før det generelle straffenivået ble betydelig skjerpet ved lovendringene i 2009 og 2010.
Forsvarer har anført at det må tillegges vekt at overgrepene opphørte for over 9,5 år siden, og at det gikk over åtte år før overgrepene ble anmeldt til politiet. I Rt-2001-408 var tidsforløpet omtrent likt som her. Om betydningen for straffutmålingen uttalte Høyesterett:
… Den lange tiden som gjerne går frem til anmeldelse i incestsaker, har sin bakgrunn i karakteren av de overgrep fornærmede er utsatt for. Høyesterett har i en rekke saker lagt til grunn at betydningen av tidsforløpet i incestsaker avhenger av sakens alvor, det vil blant annet si hvor grove og hvor hyppige overgrepene har vært, og hvor lenge de har pågått, se Rt-1999-745. Etter min mening kan tidsforløpet bare tillegges begrenset vekt i denne saken hvor domfelte ved massive overgrep over en lang periode har påført sitt barnebarn invalidiserende psykisk skade.
De årsaker som kan forklare at det går lang tid frem til anmeldelse i incestsaker kan også gjøre seg gjeldende hvor overgriperen er en utenforstående. Tidsforløpet må etter lagmannsrettens syn tillegges en viss, men begrenset, vekt også i denne saken.
Lagmannsretten er videre kommet til at tiltaltes tidligere skylderkjennelse må tillegges en viss vekt. I politiavhør 20. mai 2011 forklarte han seg i stor detalj om overgrepene og erkjente straffeskyld. Han trakk senere forklaringen skrittvis tilbake. Straffeloven § 59 andre ledd forutsetter at en tilståelse opprettholdes. En tilbakekalt tilståelse kan likevel få betydning ved straffutmålingen – innenfor de ordinære rammer – om den har bidratt til sakens oppklaring, jf. Rt-2002-4 og Rt-2004-1974. Selv om tilståelsen er trukket tilbake, har den etter lagmannsrettens syn hatt bevismessig betydning som støtte for fornærmedes forklaring. Den bør derfor tillegges en viss, men begrenset vekt ved straffutmålingen.
Lagmannsretten kan ikke se at det er forhold i saken som tilsier at deler av straffen gjøres betinget.
Etter lagmannsrettens syn er tingrettens straff på fem år i hvert fall ikke for streng. Sett hen til den tid som er gått siden overgrepene fant sted, tiltaltes tidligere tilståelse og prinsippet i straffeprosessloven § 344 finner lagmannsretten imidlertid ikke grunn til å skjerpe tingrettens straff. Straffen på fem års ubetinget fengsel blir etter dette stående. Til fradrag kommer 68 dager varetektsfengsling, jf. straffeloven § 60. Straffeloven § 62 første ledd er anvendt ved straffastsettelsen.
Anken over straffutmålingen blir etter dette å forkaste.
2.3 Oppreisning
Fornærmede har krevd erstatning for påførte utgifter med 6 678,50 kroner. Utgiftene knytter seg til reiseutgifter i anledning avhør og egenandel hos psykiater. Kravet er ikke bestridt av tiltalte, og legges til grunn.
Fornærmede har videre krevd oppreisning. Domfellelsen innebærer at fornærmede har krav på oppreisning i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b med henvisning til samme lov § 3-3.
Det er ikke gjennom rettspraksis fastsatt noen veiledende norm for oppreisning i saker som denne. Oppreisningen skal dermed fastsettes etter en individuell og skjønnsmessig helhetsvurdering. Sentrale momenter ved overgrep mot barn er krenkelsens art, hvor lang tid forholdet er pågått og om handlingen er et misbruk av tillitsforhold, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd andre punktum. Konkrete skadevirkninger kan være relevante, men det er ikke nødvendig å påvise skade for å tilkjennes oppreisning.
Spørsmålet er hvilket nivå oppreisingen skal ligge på. Bistandsadvokaten har anført at oppreisningen må være markert høyere enn normen for voldtekt, og har antydet et nivå på 200 000 til 250 000 kroner. Forsvarer har påpekt at nivået bør være atskillig lavere.
Lagmannsretten viser til at Høyesterett både i Rt-2011-247 og i Rt-2011-743 påpekte at oppreisningsnivået må avspeile utviklingen i det strafferettslige nivået. I Rt-2011-247, opprettholdt Høyesterett oppreisningsbeløp på henholdsvis 180 000, 150 000, 120 000 og 50 000 kroner for seksuell omgang med seks mindreårige jenter. Det høyeste beløpet gjaldt stedatteren B. Både B og hennes venninne C – som ble tilkjent 150 000 kroner – hadde over en periode på fem år masturbert tiltalte et betydelig antall ganger. Ved tre til fire anledninger førte tiltalte penis inn i munnen til B og C. Høyesterett begrunnet differansen mellom B og C med at tiltalte var en omsorgsperson for B og at overgrepene skjedde i tiltalte og B’s felles hjem. Videre ble det ansett som en mulig tilleggsbelastning for B at hun kunne føle et medansvar for at tiltalte hadde forgrepet seg på hennes venninner. Overgrepene i vår sak skjedde over en lengre periode og er av grovere art. Selv om tiltalte ikke var en omsorgsperson, bar overgrepene preg av misbruk av tillitsforhold. Samlet sett tilsier dette at nivået ikke bør ligge under 180 000 kroner.
Bistandsadvokaten har vist til Rt- 2006-1766 hvor en jente ble tilkjent 300 000 kroner i oppreisning som følge av farens meget alvorlige seksuelle overgrep fra hun var trefire år til 14 år gammel. Overgrepene skjedde flere ganger i uken i deres felles hjem. Datteren ble påført varige og omfattende psykiske skader. Etter lagmannsrettens syn er forholdene i Rt-2006-1766 mer alvorlige enn i vår sak, både sett hen til hyppighet og varighet av overgrepene, overgriperens omsorgsrolle og påførte skadevirkninger.
Lagmannsretten er imidlertid enig med bistandsadvokaten i at det kan være naturlig å se hen til normalnivået for oppreisning ved voldtekt til samleie av mindreårige. I Rt-2011- 743 er dette satt til 175 000 kroner. Straffeloven § 195 og § 196 bygger på at mindreårige ikke kan samtykke til samleie eller annen seksuell omgang. Straffeloven av 2005 likestiller ut fra de samme synspunkter seksuell omgang med mindreårige med voldtekt.
I vår sak skal det gis oppreisning både for overtredelsen av straffeloven § 195 og § 196. Det dreier seg som nevnt om et meget betydelig antall grove og regelmessige overgrep foretatt over en periode på ni år. Lagmannsretten viser til de momenter som over er fremhevet som straffeskjerpende. Fornærmede fremstår i dag som en ressurssterk ung kvinne. Hun har gjennomført høyere utdannelse og er i jobb. Hun er videre etablert i et samboerforhold. Lagmannsretten finner samtidig at overgrepene mest trolig har påført henne skade. Fornærmede har forklart at hun sliter med å slippe andre mennesker nært inn på seg, og at hun hadde konsentrasjonsvansker det siste året hun studerte. Lagmannsretten påpeker også på at det er risiko for at skadevirkninger kan vise seg senere i livet.
Lagmannsretten finner etter dette – sett hen til nyere rettspraksis om straffutmåling og oppreisning – at oppreisningen skjønnsmessig kan settes til 200 000 kroner.
Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger. På bakgrunn av at tiltalte har begrenset pensjon og skal sone en lengre fengselsstraff, idømmes ikke saksomkostninger, jf. straffeprosessloven § 437 tredje ledd.
Avgjørelsen av kravene om erstatning og oppreisning er tatt av rettens juridiske dommere.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født 0.0.1946 dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd, annet straffalternativ og annet ledd, jf. § 213 (for perioden til og med 24. august 2000), straffeloven § 195 første ledd, første og annet punktum, og annet ledd bokstav c, jf. § 206 (for perioden fra og med 25. august 2000) og straffeloven § 196 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62, til fengsel i 5 – fem – år. Til fradrag i straffen går 68 – sekstiåtte – dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.
2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale 6.678,50 – sekstusensekshundreogsyttiåtte 50/100 kroner – i erstatning og 200.000 – tohundretusen – kroner i oppreisning til B, født 0.0.1988.
Les om retten til bistandsadvokat betalt av det offentlige ved seksuelt overgrep. Kontakt vårt kontor i Oslo dersom du har spørsmål til en bistandsadvokat.
