fbpx

LA-2012-118401: Erstatning etter seksuelt misbruk av barn under 10 år

Sist oppdatert 2. oktober 2021 av Advokat Eirik Teigstad

En mann ble anmeldt og tiltalt for seksuelt misbruk av to mindreårige jenter. Begge de fornærmede ble usatt for overgrep ved flere anledninger, hvorav den ene i en periode på tre år. Tiltalte ble dømt til 5 år fengsel for seksuell omgang med mindreårige under 14 år, samt dømt til å betale 150 000 kroner i oppreisning til hver av de fornærmede.

Agder politidistrikt har satt As, født 0.0.1959, under tiltale ved Kristiansand tingrett for overtredelse av:
I Straffeloven § 195, første ledd, første straffalternativ og annet ledd

(slik bestemmelsen lød før lovendringen av 11. august 2000)

for å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år, og handlingen er foretatt mot barn under 10 år, og det har skjedd gjentatte overgrep.

Boken anmeldelse og erstatning, for ofre for familievold og overgrep

Grunnlag:

Ved flere anledninger i tidsrommet høsten 1996 – høsten 1999 på bopel i —veien 6 og —vei 1 c i Kristiansand, fikk han B født 0.0.1988 til å masturbere seg. Ved minst en anledning slikket han hennes kjønnsorgan, og ved minst en anledning førte han penis mot hennes nakne kjønnsorgan og fikk sædavgang.
II Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år.

Grunnlag:

Ved flere anledninger i tidsrommet våren 2010- juni 2010 på «As bakeri» i X, kysset og/eller slikket han kjønnsorganet til C, født 0.0.1998. Ved en anledning førte han penis mot og/eller inntil hennes anus til sædavgang.

Kristiansand tingrett avsa den 29. juni 2012 dom med slik domsslutning:
1. As, født 0.0.1959, dømmes for
– én overtredelse av straffeloven § 195 første straffalternativ og annet ledd, slik bestemmelsen lød før lovendring av 11. august 2000, og
– én overtredelse av straffeloven § 195 første straffalternativ.

Straffen settes til fengsel i 5 – fem – år.

Til fradrag i straffen kommer 2 – to – dager i utholdt varetekt.
2. As, født 0.0.1959, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med kr 150.000,- – etthundreogfemtitusen, innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse.
3. As, født 0.0.1959, dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med kr 150.000,- – etthundreogfemtitusen, innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse.
4. As, født 0.0.1959, dømmes til å betale saksomkostninger med kr 10.000,- – titusen.

Siktede har anket dommen for så vidt gjelder bevisvurderingen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og avgjørelsen av sivile rettskrav.

Ved lagmannsrettens beslutning 20. juli 2012 ble bevisanken henvist til fullstendig ankeforhandling. Ettersom anken gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, er lagmannsretten satt med lagrette. De sivile rettskrav behandles på ny i ankesaken i medhold av straffeprosessloven § 434.

Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 11. til 13. desember 2012 med domsavsigelse i dag 14. desember 2012.

Avgjørelsen av skyldspørsmålet:

Siktede erkjente seg ikke skyldig.

Tiltalens post I gjelder lovbrudd begått før lovendring 11. august 2000. Tiltalebeslutningen og spørsmålene til lagretten er utformet i henhold til straffeloven § 195 slik den lød på gjerningstiden. For skyldspørsmålet er dette uten betydning ettersom begrepet «utuktig omgang» betyr det samme som det mer moderne uttrykk «seksuell omgang».

Lagretten ble for tiltalens post I stilt hovedspørsmål med følgende gjerningsbeskrivelse:

«I tidsrommet høsten 1996 – høsten 1999 på bopel i —veien 6 [vei nr. 1] og/eller —vei 1 c [vei nr. 2] i Kristiansand, fikk han B født 0.0.1988 til å masturbere seg og/eller slikket han hennes kjønnsorgan, og/eller førte han penis mot hennes nakne kjønnsorgan»

Det ble stilt tilleggsspørsmål om den utuktige omgangen var foretatt overfor et barn under ti år, og det hadde skjedd gjentatte overgrep.

Lagretten ble for tiltalens post II stilt hovedspørsmål med følgende gjerningsbeskrivelse:

«En eller flere ganger 1. halvår 2010 på ‘ As bakeri’ i X, slikket han kjønnsorganet til C, født 0.0.1998 og/eller førte penis mot og/eller inntil hennes anus»

Spørsmålene ble besvart med ja, og retten godtok kjennelsen.

Siktede dømmes for én overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, jf. § 195 annet ledd, slik bestemmelsene lød på gjerningstiden før lovendring 11. august 2000, og for én overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ.

Straffutmåling:

Siktede er en 53 år gammel mann av chilensk opprinnelse. Han er av yrke baker og konditor, men er nå uten arbeid. Han er skilt og har en sønn på 17 år. For øvrig har han to voksne barn. Han er ikke tidligere straffet.

Innenfor rammen av avgjørelsen av skyldspørsmålet gir lagmannsretten følgende redegjørelse for forholdet i post I. For bevisvurderingen med hensyn til overtredelsens omfang gjelder samme beviskrav som for skyldspørsmålet.

Fornærmede B er født 0.0.1988. Hennes foreldre var gode venner med siktedes søster og hennes ektefelle som bodde på samme sted i Y, Kristiansand. Også siktede bodde der en stund i 1996, og B ble venninne med hans jevngamle datter D. I oktober 1996 flyttet siktede med sin familie til —veien [nr. 1], ca 2,5 kilometer unna. I august 1998 flyttet han videre til —vei [nr. 2], som er lenger unna. B var flere ganger på besøk i —veien [nr. 1] for å leke med D. I —vei [nr. 2] var hun bare noen få ganger på besøk.

Lagmannsretten finner bevist og legger til grunn for straffutmålingen at siktede ved flere anledninger gjorde seg skyldig i seksuell omgang med B under hennes besøk i —veien [nr. 1] mens han bodde der i perioden mellom oktober 1996 og august 1998. I tillegg finner lagmannsretten bevist at han hadde seksuell omgang med henne én gang under besøk i —vei [nr. 2], etter alt å dømme relativt kort tid etter at B hadde fylt ti år høsten 1998.

Det har funnet sted seksuell omgang i alle de tre former som er beskrevet i spørsmål 1.

Ved flere anledninger i —veien [nr. 1] fikk siktede B til å masturbere seg. Han fikk sædavgang ved enkelte av disse anledningene. Handlingene ble utført under et teppe som han hadde lagt over bena deres. Dette skjedde inntil fem ganger. Fornærmede var noe usikker.

Ved en anledning førte siktede B inn på et soverom og la henne ned på sengen på ryggen. Etter å ha tatt av henne og seg selv klærne på underkroppen, la han seg over henne slik at hans nakne kjønnsorgan ble ført mot hennes nakne kjønnsorgan og beveget seg til han fikk sædavgang.

Ved en anledning, etter at siktede og hans familie hadde flyttet til —vei [nr. 2], viste siktede henne en pornofilm på sin datamaskin, og sa at han ønsket at de skulle gjøre det samme. Han tok så av buksen og trusen hennes, og slikket kjønnsorganet hennes.

Det fant i tillegg innenfor samme periode sted enkelte mindre alvorlige seksuelle krenkelser, ved at siktede under lek la hånden sin mot fornærmedes underliv, utenpå tøyet. Dette er seksuelle handlinger som konsumeres av overtredelsen av straffeloven § 195.

B har forklart at siktede opptrådte vennlig, og ikke aggressivt. Hun ønsket ikke at dette skulle skje, og hun var redd.

Siktede har benektet enhver form for seksuell krenkelse av B. Lagmannsretten har lagt fornærmedes forklaring til grunn også for sin bevisvurdering med hensyn til overtredelsens omfang. Det foreligger ikke momenter som er egnet til å så tvil om riktigheten av denne.

B fortalte sine foreldre om at hun hadde vært utsatt for overgrep fra siktede da hun var tolv år gammel, men uten å gå i detalj. Siktede benektet dette da han ble foreholdt beskyldningen av sin svoger. Foreldrene bestemte seg for ikke å anmelde forholdet. Om de nærmere omstendigheter vises til tingrettens dom side 4 og 5.

B ønsket heller ikke selv å anmelde forholdet på grunn av belastningen dette ville medføre. Årsaken til at hun endret oppfatning og innga anmeldelse i mai 2011, var at hun ble kjent med anmeldelsen mot siktede for overgrep mot C. Bs onkel kjente Cs far, og hadde fått høre om saken fra ham. B er plaget av skyldfølelse for at hun ikke anmeldte siktede og dermed kanskje kunne ha avverget overgrepene mot C. B følte seg derfor nå forpliktet til å anmelde siktede for å hindre eventuelle nye overgrep i fremtiden, og for å bidra til at C ble trodd. Lagmannsretten viser for øvrig til tingrettens mer utførlige redegjørelse i dommen på side 5.

Lagmannsretten gir følgende supplerende redegjørelse for forholdet i tiltalens post II:

C er født 0.0.1998. Hennes far E ble kjent med siktede i 2008/2009 i forbindelse med at siktede drev et bakeri/konditori på Z i X. C bodde hos sin far. Hun hadde liten kontakt med sin mor, som var rusmisbruker. C ble etter hvert også godt kjent med siktede og var mye i bakeriet hos ham. Det ble til at hun på onsdager da hun sluttet tidlig på skolen, kom innom bakeriet og ventet på faren der. Hun var også innom bakeriet enkelte andre dager og på andre tidspunkter. Hun kunne hjelpe siktede med å rydde, vaske og betjene kunder. Hun fikk ofte kaker av ham. Dette pågikk frem mot sommeren 2010 da bakeriet ble nedlagt.

Etter at siktede og C hadde fått et nærmere forhold til hverandre, begynte han å gjøre tilnærmelser av seksuell karakter mot henne. Dette skjedde først ved at han tok på henne utenpå klærne, herunder på baken. Gradvis gikk han lenger og befølte henne blant annet innenfor trusen. Dette er seksuelle handlinger som ikke inngår i tiltalen for seksuell omgang.

Ved minst to anledninger, fornærmede har sagt to til tre ganger, mens hun satt på bakebordet, dro han ned buksen og trusen hennes, og slikket henne på kjønnsorganet.

Ved en anledning dro siktede ned buksen og trusen til C og presset sin penis mot hennes anus, mens hun knep igjen så godt hun kunne. Han fikk sædavgang.

Lagmannsretten legger til grunn at de tre tilfellene av seksuell omgang som er beskrevet, alle fant sted i første halvår 2010, da hun var i tolvårsalderen. Det sistnevnte overgrepet fant sted i juni, kort tid før bakeriet stengte. I tillegg utsatte siktede i samme periode C for en del seksuelle handlinger. Det vises om dette til den nærmere redegjørelsen i tingrettens dom. Som tingretten har bemerket, er dette handlinger som konsumeres av tiltalen for overtredelsen av straffeloven § 195 første ledd, men det tas hensyn til disse handlinger ved straffutmålingen.

Lagmannsretten har ved bevisvurderingen med hensyn til overtredelsens omfang vektlagt fornærmedes forklaring, støttet av det hun har fortalt til flere andre, først til sin halvsøster og senere til helsesøster på skolen og terapeuter ved ABUP og «Regnbuen» som er et tiltak under ruspoliklinikken for barn og unge som har foreldre med rusmisbruk. Selv har siktede benektet å ha begått noen form for seksuelle krenkelser mot C. Lagmannsretten er ikke presentert for opplysninger som er egnet til å så tvil om riktigheten av hennes forklaring på noe vesentlig punkt.

Lagmannsretten bemerker spesielt at det av forsvarer under annen dag av forhandlingene ble ført som nytt vitne en dame som blant annet innenfor den periode hvor overgrepene fant sted, skal ha hjulpet siktede i bakeriet. Dette ble gjort som en vennetjeneste uten vederlag. Opplysningene om dette var nye i siktedes forklaring for lagmannsretten. I sin politiforklaring sa siktede at han og C stort sett var alene i bakeriet, og det samme forklarte C. At vitnet nå dukket opp på dette stadiet, må betegnes som noe overraskende. Lagmannsretten har ikke holdepunkter for å antyde at hun har gitt en subjektivt uriktig forklaring, men ser bort fra at hun har vært til stede nærmest hver gang C var i bakeriet.

Lagmannsretten går så over til å behandle straffutmålingen.

Siktede dømmes for lovbrudd som begge ville medført fengselsstraff, og det utmåles i henhold til straffeloven § 62 første ledd en felles fengselsstraff.

Siktede dømmes for alvorlige seksuallovbrudd mot to jenter. Forbrytelsene omfatter gjentatt seksuell omgang med barn under ti år, som alene kan medføre lovens strengeste straff av fengsel inntil 21 år. Strafferammen for forholdet i post II er i seg selv fengsel inntil ti år. Innenfor lovens meget vide strafferammer trekker Høyesteretts praksis opp retningslinjer for reaksjonsfastsettelsen. Det er uten videre klart at siktede må idømmes en ubetinget fengselsstraff av flere års varighet, men i praksis ligger nivået for lovbruddene i vår sak langt under det som er lovens maksimumsstraff.

Aktor har nedlagt påstand om straff av fengsel i fem år, som er samme straff som siktede i henhold til påtalemyndighetens påstand ble idømt i tingretten. Forsvareren har gjort gjeldende at nivået er for strengt.

Lagmannsretten konstaterer innledningsvis at siktede under hele saken har benektet enhver form for overgrep. Ved også å anke skyldspørsmålet for lovbrudd han etter utfallet av ankesaken var seg bevisst at han hadde begått, har han utsatt jentene for en betydelig tilleggsbelastning, med risiko for ikke å bli trodd. Hvilken grad av påkjenning dette har medført, ble for lagmannsretten meget tydelig påvist ved vitneforklaringen fra B, som nå er blitt 24 år. C forklarte seg ved dommeravhør, og tilleggsbelastningen for henne må antas å være mindre og også mer usikker. Det må vises tilbakeholdenhet med å anse det som en skjerpende omstendighet at domfelte benytter de rettigheter han har. Lagmannsretten finner likevel at forholdet er relevant ved vurderingen av om det alt i alt er riktig å sette straffen ned i et tilfelle hvor tingrettens resultat ligger innenfor det som må anses som forsvarlig etter rettspraksis, og som etter lagmannsrettens oppfatning ikke er uforholdsmessig strengt i forhold til de lovbrudd han er funnet skyldig i.

Aktor og forsvarer har begge påberopt rettspraksis med det til felles at sakene har flere eller færre likhetstrekk uten å være direkte sammenlignbare.

Lagmannsretten legger liten vekt på enkeltstående dommer av andre lagmannsretter som partene har funnet frem til, selv om det finnes eksempler på at det har vært idømt mildere straffer enn fem år for enda mer alvorlige seksuallovbrudd. Det er grunnlag for å trekke den slutning, basert på en serie avgjørelser, at Agder lagmannsrett de senere årene innenfor de rammer som følger av Høyesteretts praksis, har fulgt en streng linje i saker om alvorlige seksuallovbrudd mot barn. Lagmannsrettens utgangspunkt ved straffutmålingen i slike saker er at seksuelle overgrep mot barn hører til straffelovens mest graverende lovbrudd. Lagmannsretten viser spesielt til sin dom 26. april 2012 i LA-2011-188932. I den saken idømte lagmannsretten en straff av fengsel i tre år for lovbrudd som har adskillige likhetstrekk med begge forhold i vår sak. Straffen var ett år og tre måneder strengere enn straffen som var idømt i tingretten og påstått av påtalemyndigheten i en sak hvor tingrettens dom var anket av domfelte. Anken til Høyesterett ble nektet fremmet, jf. HR-2012-1221-U. Lagmannsrettens dom inneholder henvisninger til en del andre nyere dommer fra Agder lagmannsrett, og en redegjørelse for utviklingen i reaksjonspraksis frem til det som er dagens nivå.

En slik praksis er i samsvar med det syn lovgiveren med styrke og gjentatte ganger de siste tyve årene har gitt uttrykk for. Dette må antas å være i samsvar med samfunnets alminnelige rettsoppfatning, og et uttrykk for verdien av de interesser som blir krenket og behovet for å beskytte barn mot seksuelle overgrep. Strafferammen på 21 år for gjentatt seksuell omgang med barn under ti år ble vedtatt ved en lovendring 22. mai 1992. I motivene til lovendringen uttalte Stortingets justiskomite i Innst.O.nr.54 (1991-1992) blant annet:

«Komiteen er enig i at straffenivået i saker om seksuelle overgrep mot barn er for lavt og at det bør heves. Slike saker er av de mest alvorlige lovbrudd vi har og de svært alvorlige skadevirkninger det medfører, ofte for resten av livet, bør gi seg utslag i strengere straffer. Komiteen antar likevel at en øket anmeldelsesfrekvens, bedre skolering av etterforskerne og flere domfellelser kanskje spiller en vel så stor rolle som et øket straffenivå når det gjelder å hindre overgrep, men at det likevel er viktig å skjerpe straffenivået som et uttrykk for samfunnets fordømmelse av slike handlinger.

Komiteen vil understreke at seksuelle overgrep mot barn ikke under noen omstendighet kan aksepteres. Det dreier seg her om meget alvorlige straffbare handlinger mot en svak gruppe som ikke har mulighet til å forsvare seg, og heller ikke med egen hjelp kan komme seg ut av situasjonen. Særlig graverende er det når overgrepene begås av en som har omsorg for barnet eller som barnet har tillit til og er avhengig av. I slike tilfeller vil barnet nesten alltid få store psykiske problemer senere i livet.»

Disse synspunktene er gjentatt ved senere revisjoner av straffelovens regler om seksuallovbrudd. Lagmannsretten begrenser seg i denne saken til å vise til den utførlige redegjørelsen i LA-2011-188992, en redegjørelse som på alle vesentlige punkter bygger på Høyesteretts prinsipielle avgjørelse i storkammer i HR-2009-1412. I storkammerdommen er det også redegjort for det som er utgangspunktene ved utmålingen av straff for handlinger som ligger noe tilbake i tid. I tråd med det syn som er kommet til uttrykk der, legger lagmannsretten til grunn at dagens etablerte straffenivå som et utgangspunkt skal legges til grunn, ikke det som var alminnelig nivå på gjerningstiden. Man korrigerer likevel for å unngå urimelig tilbakevirkning mot endringer i større sprang. Dette har betydning for forholdene i post I. For lovbrudd begått før vedtakelsen av ny straffelov 19. juni 2009, skal det legges til grunn et prinsipp om at denne gradvise skjerpelsen skal fortsette. For lovbrudd begått etter vedtakelsen, skal denne gradvise utviklingen skjerpes. Forholdet i post II er i denne kategorien. Man skal likevel ikke ta hensyn til det strengere nivå som ble etablert ved lovendringen 25. juni 2010 med innføringen av minstestraffer og forutsetninger om et vesentlige høyere nivå for enkelte alvorlige lovbrudd.

Lagmannsretten legger til grunn at tidsforløpet fra 1998 ikke bør tillegges vekt. Tidsforløpet er ikke uvanlig i saker om seksuelle overgrep mot barn. At siktede ble konfrontert med mistanken i 2000, og at dette ikke avholdt ham fra å begå nye overgrep i 2010, taler ytterligere mot å vektlegge tidsforløpet, men er tvert om skjerpende momenter av vekt.

Overtredelsene overfor begge jentene omfatter flere tilfeller av seksuell omgang som er av kvalifisert art og som ligger nær opp til samleie. I begge tilfeller har han utnyttet tillitsforhold han har opparbeidet, noe som forsterker skadevirkningene av overgrepene. I forhold til C kommer i tillegg det moment at han var klar over at hun var en særlig sårbar og «skadeskutt» jente som følge av at hun hadde vært utsatt for omsorgssvikt på grunn av morens rusmisbruk.

Seksuelle overgrep fører ofte til betydelige psykiske og psykososiale skadevirkninger. Økende kunnskap om disse skadevirkningene er en vesentlig del av begrunnelsen for den skjerpelse av straffen for slike lovbrudd som har funnet sted. Disse virkningene fanges derfor med unntak for helt særlige forhold, opp av det generelle straffenivået, jf. Rt-2010-124 avsnitt 21. Bevisførselen underbygger at begge de fornærmede i vår sak har vært påført skader som er typisk forbundet med seksuelle overgrep. For B, som nå er voksen, er det klart at det hun har vært utsatt for, har ødelagt hennes barndom og ungdom. Hun har blant annet beskrevet store søvnproblemer og angstanfall. C er i en meget utsatt posisjon med høy risiko som følge av kombinasjonen av omsorgssvikt og de overgrepene hun har litt utsatt for.

Lagmannsretten har enstemmig kommet til at tingrettens dom på fem års fengsel bør opprettholdes. Straffen må betegnes som streng, men ligger innenfor det som kan forsvares etter rettspraksis, uten at lagmannsretten finner direkte sammenlignbare saker. Hvert av lovbruddene ville isolert medført straffer som ved direkte addisjon ville blitt i størrelsesorden fengsel i seks år. Det skal i saker som dette ved fastsettelsen av den samlede straffen legges begrenset vekt på elementet av det som relativt misvisende ofte omtales som kvantumsrabatt.

Siktede tilkommer to dagers fradrag for varetekt.

Etter at skyldspørsmålet var avgjort, samtykket siktede i å betale oppreisning i samsvar med tingrettens dom med kr 150 000 til hver av jentene. Bistandsadvokatene har ikke påstått beløpet øket, og sa seg enige i dette. Lagmannsretten stadfester derfor tingrettens dom punkt 2 og 3.

Ettersom siktede idømmes en lang fengselsstraff som vil ha en sterkt negativ effekt på hans økonomiske evne, idømmes han ikke sakskostnader til det offentlige for tingretten og lagmannsretten. Dette innebærer at beløpet på kr 10 000 idømt i tingretten, utgår.

Dommen er enstemmig. Avgørelsen av sivile rettskrav er avsagt av fagdommerne.

Domsslutning:
1. As, født 0.0.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, jf. § 195 annet ledd, slik bestemmelsene lød før lovendring 11. august 2000, og for overtredelse av straffeloven § 195 første straffalternativ, jf. straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 5 – fem – år.

Til fradrag i straffen går 2 – to – dager for varetekt.
2. Tingrettens avgjørelse av sivile rettskrav i domsslutningens punkt 2 og 3 stadfestes.
3. Sakskostnader til det offentlige for tingretten og lagmannsretten idømmes ikke.

Les mer om erstatning etter seksuelle overgrep. Alle som har blitt utsatt for alvorlige seksuelle overgrep har krav på bistandsadvokat. Kontakt våre bistandsadvokater i Oslo.

Av advokat Eirik Teigstad



Jeg heter Eirik Teigstad og er én av ni advokater og fullmektiger i Advokatfirmaet Teigstad. Vi bistår mennesker over hele landet med å kreve erstatning etter personskade eller etter kjøp av bil og eiendom.

Kontakt oss

    Har jeg krav på erstatning?

    Har jeg krav på fri rettshjelp?

    Har jeg noen frister å forholde meg til?

    Send oss en uforpliktende e-post!