Sist oppdatert 17. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble dømt til 2 år og 4 måneder i fengsel for seksuell omgang og seksuell handling med fire barn. De fornærmede ble tilkjent erstatning, hvorav én fikk 125 000kr, og de tre andre 30 000kr hver. Jenta som ble tilkjent 125 000kr i erstatning ble utsatt for seksuell omgang. Overgrepene for de tre sistnevnte dreide seg om seksuell handling gjennom beføling.
A er født 0.0.1934. Han bor i —gata 33, 0000 X, og har utbetalt ca. 5 500 kroner pr måned i pensjon og ca. 7 000 kroner pr måned i sosialstønad. Han er uformuende og uten forsørgelsesbyrde.
Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har 6. august 2012 satt han under tiltale for overtredelse av
I Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år
Grunnlag:
Ved gjentatte anledninger i 2006/2007 på bopel i —gata i X hadde han seksuell omgang med B f. 0.0.1994 ved å bl.a. føre fingre inn i hennes vagina, ved å slikke hennes vagina, ved å føre tungen inn i hennes vagina samt ved å få henne til å masturbere seg. Dette skjedde i forbindelse med at hun var på hans bopel i forbindelse med leksehjelp/ekstraundervisning.
II Straffeloven § 200 annet ledd første punktum
for å ha foretatt seksuell handling med barn under 16 år under særdeles skjerpende omstendigheter idet handlingen er misbruk av tillitsforhold
Grunnlag:
a)
Ved gjentatte anledninger i 2005 i —gata 33 i X befølte han C f. 0.0.1995 på kroppen, herunder på brystene og på rumpa. Han gjorde dette i forbindelse med at de var på hans bopel og han fungerte som leksehjelp/engelsklærer for henne på fritiden.
b)
Jevnlig i perioden 2005 – januar 2008 på bopel i —gata 33 i X foretok han seksuelle handlinger med B f. 0.0.1994 herunder ved bl.a å beføle henne på brystene og i skrittet, kysse/suge henne på brystene, kysse henne på munnen, ta henne på kjønnshårene samt ved å legge seg naken oppå henne. Han gjorde dette i forbindelse med at hun gikk hos han på hans bopel til leksehjelp/ekstraundervisning.
c)
Ved en anledning i perioden 2005-2007 i —gata 33 i X befølte han D f. 0.0.1994 på brystet ved å ta hånden sin over brystet utenpå klærne. Han gjorde dette mens de var på hans bopel i forbindelse med at han fungerte som leksehjelp/engelsklærer for henne på fritiden.
d)
Ved gjentatte anledninger i 2007/2008 i —gata 33 i X befølte han E f. 0.0.1999 på kroppen, herunder på brystene og på rumpa og mot skrittet. Han gjorde dette dels innenfor og dels uten på klærne. Han gjorde dette i forbindelse med at hun var på hans bopel og han fungerte som leksehjelp/ekstralærer for henne.
e)
I mai/juni 2007 i —gata 33 i X kysset og befølte han brystene til F født 0.0.1995. Han gjorde dette i forbindelse med at de var på hans bopel og han fungerte som leksehjelp/engelsklærer for henne på hennes fritid.
Sunnmøre tingrett avsa 13. november 2012 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1934, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ og straffeloven § 200 tredje ledd, jf. annet ledd første punktum, jf. straffeloven § 62, til fengsel i 2 – to – år og 4 – fire – måneder.
2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen å betale oppreisning til
– B med kroner 125 000 – etthundreogtjuefemtusen00/100.
– C med kroner 30 000 – trettitusen00/100.
– E med kroner 30 000 – trettitusen00/100.
– F med kroner 30 000 – trettitusen00/100.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.
4. Denne avgjørelsen kan ikke gjengis offentlig på annen måte enn i anonymisert form.
A anket tingrettens dom 14. november 2012. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for samtlige tiltaleposter, straffutmålingen og erstatningsavgjørelsen.
Den 11. desember 2012 besluttet Frostating lagmannsrett å henvise anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet til ankeforhandling. Tiltaltes begjæring om ny behandling av de sivile rettskrav som ble pådømt i tingretten, ble i likhet med de fornærmedes begjæring tatt til følge.
Ankeforhandling ble holdt i Ålesund 2.-6. september 2013. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble hørt 15 vitner, derav fem fornærmede, hvorav én ble hørt ved avspilling av to dommeravhør. Øvrig dokumentasjon fremgår av rettsboken.
Skyldspørsmålet:
Lagretten ble stilt seks hovedspørsmål. Samtlige ble besvart bekreftende, og avgitt på lovbestemt måte. Lagmannsretten legger lagrettens svar til grunn. A dømmes for samtlige forhold som beskrevet i tiltalebeslutningen, unntatt tiltalens post I og II b ved at han ikke ble dømt for seksuell omgang ved å ha fått fornærmede til å masturbere seg, men for seksuell handling mot samme ved at han fikk henne til å berøre sin penis, og det ble ikke ført bevis for at han hadde begått seksuell handling ved å ta på hennes kjønnshår.
Straffutmålingen:
Aktor har lagt ned påstand om at A dømmes til fengsel i 2 år og 4 måneder.
Forsvareren mener utgangspunktet nok kan være litt over 2 år fengsel, men med noe fradrag og slik at en del av fengselsstraffen gjøres betinget på bakgrunn av tiden som har gått siden handlingene samt tiltaltes alder og helse. Han har lagt ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.
Innenfor rammen av lagrettens svar, og med samme beviskrav som ved avgjørelsen av skyldspørsmålet, legger lagmannsretten saksforholdet for straffutmålingen til grunn etter følgende vurdering:
Etter bevisførselen under ankeforhandlingen, er lagmannsretten av den oppfatning at saksforholdet i hovedtrekk er som beskrevet i tingrettens dom, og gjengivelsen av de fornærmedes forklaringer der samsvarer i det alt vesentlige med deres forklaringer for lagmannsretten, og dette legges til grunn. Under disse klare forutsetninger, viser lagmannsretten innledningsvis til de relevante deler av tingrettens saksfremstilling, også for hver tiltalepost, jf. straffeprosessloven § 41 tredje ledd:
«A er opprinnelig fra L01 [land] og kom til Norge i 1987. Han er utdannet … og arbeidet flere år i L02 [land] før han kom til Norge. Han er gift og har to barn, som i dag er voksne. Hans kone og barn kom til Norge i 1996. Det yngste barnet bodde hjemme hos foreldrene frem til 2003, og flyttet da til S01 [by] og senere S02 [by] i forbindelse med studier og arbeid.
A kom sammen med flere andre *** [nasjonalitet] til X, hvor de den første tiden var innlosjert på hotell. Han snakket godt engelsk, og han var den eldste i miljøet. Han fikk derfor raskt en lederrolle og nøt respekt fra de andre. Han har også bidratt med etablering av en *** kulturforening i S03 [sted], i tillegg til at han har vært den sentrale skikkelsen i forbindelse med feiringer og høytider i det *** miljøet på S04 [by]. A er .. [religiøs tilhørighet] og har vært aktiv praktiserende av sin tro, både hjemme og i forbindelse med reiser blant annet til xxx i L03 [land].
A er i dag pensjonist. Han har lav pensjon, som en følge av kort opptjeningstid i Norge, og mottar derfor supplerende sosialstønad. Han har dårlig helse og tar flere ulike medisiner. Han plages med ryggen, har diabetes, nedsatt nyrefunksjon, høyt blodtrykk i tillegg til hjerteproblemer. Fra 2009 har han gjennomført flere operasjoner, hovedsakelig i forbindelse med hjerteproblemene.
Etter at han ble pensjonist i 2001 ble han spurt om å hjelpe barn i det *** miljøet med engelskopplæring. A avslo først dette, men lot seg senere overtale til å gi ekstraundervisning og leksehjelp til en rekke barn. I perioden fra 2002 til 2009 har han undervist mellom 15 og 20 barn, alle fra det *** miljøet. Undervisningen fant sted hjemme hos A, vanligvis en gang per uke på ettermiddagstid eller i helgene. Noen av barna kom alene til undervisningen, andre var sammen med søsken eller søskenbarn.
I februar 2012 kontaktet helsesøster i S05 kommune, J, politibetjent K på bakgrunn av kontakt helsesøster hadde med en *** jente som ønsket informasjon rundt hva som skjer dersom man anmelder seksuelle overgrep. Det ble avtalt et møte 8. februar samme år, der helsesøster J møtte sammen med F og B. F hadde hatt kontakt med helsesøster J siden desember 2011, og det var under denne kontakten det hadde kommet frem opplysninger om overgrep.
På møtet ga K informasjon til jentene som forespurt. Saken ble ikke drøftet, men det ble fra B side nevnt ulike former for overgrep. B opplyste på møtet at hun hadde fortalt sine foreldre om overgrepene, men at hun ikke ønsket å anmelde saken uten foreldrenes samtykke. F på sin side hadde ikke fortalte noe til foreldrene, og ønsket avklart om foreldrene måtte få kjennskap til en eventuell anmeldelse. Hun ønsket å anmelde, men ville skåne foreldrene for den skam og tap av ære en slik sak ville påføre dem.
Etter møtet sendte J bekymringsmelding til politiet i anledning saken, og etterforskning ble iverksatt. I tillegg til avhør av F og B, ble flere av A tidligere elever innkalt til avhør etter hvert som politiet ble kjent med hvem som hadde vært elevene hans. De fornærmede C og D var blant de som ble innkalt som vitner. På bakgrunn av informasjon som kom frem i avhør, ble deres status endret til fornærmede.
A ble gjort kjent med anklagene mot ham i april 2012, kort tid etter at han ble utskrevet fra en sykehusinnleggelse. Han har både i politiavhør og under sin forklaring i retten benektet ethvert kjennskap til de forhold han er tiltalt for. Han har forklart at de fornærmede har gått til undervisning hos ham, men at det aldri har vært snakk om noen form for tilnærmelser av seksuell karakter fra hans side. Han kan ha klappet dem på skulderen for å gi ros dersom de gjorde godt arbeid, men har ellers aldri tatt på dem.
…
Handlingene er begått i tidsrommet fra 2005 til 2008, en periode da det var uomtvistet at de fornærmede gikk til undervisning hos tiltalte.
De fornærmedes forklaringer fremstår som troverdige. Deres forklaringer har vært konsekvente over tid, noe som … underbygger troverdigheten.
… B og F hadde forklart seg om hendelsene hver for seg til to ulike helsesøstre før saken ble anmeldt til politiet. Både B og F gjorde dette fordi de slet med ettervirkninger av overgrepene og hadde behov for noen å snakke med. Politianmeldelse var på det tidspunkt ikke tema for noen av dem. … C og D i utgangspunktet ble kalt inn til politiet som vitner, men at deres status ble endret som en følge av forklaringene og de hendelser de fortalte om.
Samtlige fornærmede, også E, som forklarte seg i dommeravhør som ble avspilt for retten, har beskrevet tiltaltes innledende tilnærmelser på samme måte. De har beskrevet hvordan han satte seg svært nært dem da han hjalp med undervisningen og at han begynte med å stryke dem på ryggen utenpå klærne. Etter hvert som han fikk lov til å ta på jentene, utvidet han dette med å stryke andre steder på kroppen. Retten viser til forklaringene fra alle de fem fornærmede som har forklart seg om dette. Alle fornærmede har forklart hvordan tiltalte satt i forhold til dem mens dette pågikk. Også på dette punkt har forklaringene vært sammenfallende. De fornærmede som har forklart seg i retten har vist at de har tenkt tilbake i tid for å huske hvordan og på hvilken side tiltalte satt i forhold til dem. Forklaringene har også ellers vært sammenfallende når det gjelder detaljer som hvordan tiltalte spurte om å få kysse og hvordan han lente seg tilbake i sofaen med hendene bak hodet.
B gikk vanligvis til undervisning hver uke, og overgrepene skjedde jevnlig, med unntak av i de tilfeller tiltaltes kone var til stede i leiligheten. B har delt de ulike overgrepene fra tiltalte inn i ulike «trinn», og har forklart at hver gang hun lot tiltalte få lov til å gjøre noe med henne, visste hun at han neste gang ville strekke grensene lenger.
Også B har forklart at tiltalte i begynnelsen strøk henne på ryggen utenpå klærne, og at han deretter begynte han å beføle henne under klærne og ned mot bukselinningen. Han strøk henne også på lårene, utenpå klærne. I neste «trinn» befølte han under klærne, masserte brystene hennes og etter hvert kysset han henne både på munnen og på brystvortene. Han slikket henne på overkroppen og la seg over henne med klær på. Ved ett tilfelle viste han frem sin penis som han ba henne ta på. Hun gjorde som han sa, men bevegde den ikke. Etter cirka ett år gikk han videre til et «trinn» hvor han førte en eller flere fingre inn i hennes vagina. Ved ett tilfelle kysset han henne nedentil, før han stakk tungen inn i vagina etter å ha spredt kjønnsleppene med fingrene.
B har i sin forklaring vært konsistent, og hun har opprettholdt det som fremkommer i den frie forklaringen under mer konkrete spørsmål. Forklaringen er konsekvent og detaljert, samtidig uten dramatiserende overdrivelser. Hun har forklart at hun hadde en svært tung periode mens overgrepene pågikk. Tiltalte truet henne med at hun ikke måtte fortelle det til foreldrene. Hun følte at hun ikke klarte å komme seg ut av det og hun turte ikke fortelle noen om hendelsene.
… helsesøster L, som har forklart at B fortalte om overgrepene til henne i januar 2011. Dette fremgår også av helsesøsters journal som ble fremlagt i retten. Samtalen mellom B og helsesøster kom i stand etter at alle elever ved starten av skoleåret hadde fått anledning til å be om en samtale. B hadde bedt om dette, og opplyste på forhånd at det hun ville snakke om var så alvorlig at hun ikke kunne skrive det ned.
Etter hvert begynte også Bs lillesøster, E, med undervisning hos tiltalte. Både E selv og B har forklart at tiltalte begynte med tilnærmelser i forhold til E. Tiltalte strøk E på ryggen og senere på magen og på brystet i tillegg til nedover på rumpa og på innsiden av lårene. Han befølte henne både utenpå og innenfor klærne. E opplevde dette som ekkelt, og hun fortalte sine foreldre at tiltalte var ekkel. B fortalte da også til foreldrene at tiltalte kom med tilnærmelser, men hun fortalte ikke i detalj hva han hadde gjort med henne. Etter dette sluttet B og E å gå til tiltalte for å få undervisning.
C har på samme måte som de øvrige forklart at tiltalte begynte med å sette seg nærmere henne og stryke henne på ryggen utenpå klærne. Etter hvert strøk han også på lårene og innover mot skrittet helt til kjønnsorganet. Også dette skjedde utenpå klærne. På ryggen strøk han senere også under genseren og nedover ryggen og rumpa på bar hud og slik at han knep henne i rumpeballene. Han strøk henne også på brystene, under genseren og bh. C har videre forklart hvordan hun forsøkte å unngå tiltaltes tilnærmelser ved å kle på seg mange lag med klær, og ved å stramme glidelåser eller snøringer slik at det skulle bli vanskeligere for ham å komme til. Hun forsøkte også å si nei til tiltalte, men syntes det var vanskelig.
Når det gjelder D, gikk også hun til leksehjelp hos tiltalte ukentlig. Retten legger vekt på at også hun har forklart hvordan tiltalte begynte med å stryke henne på ryggen og at hun oppfattet det som ekkelt. En gang hun hadde ny jakke, skulle han kjenne på stoffet på denne, og han tok henne da på brystet. Han holdt hånden over brystet hennes, utenpå genseren. Hun ba ham ta bort hånda, noe han gjorde med en gang. Etterpå spurte han henne om hun syntes det var ekkelt.
Både C og D har forklart seg om seksuelle handlinger utført av tiltalte som nevnt over mens de gikk til leksehjelp. De har vært konsekvente og detaljerte i sine forklaringer, samtidig som de begge har gitt uttrykk for at de ikke ønsket å anmelde tiltalte. Dette på tross av at begge jentene ga klart uttrykk for at de ikke oppfattet tiltaltes handlinger som normale. … de ble brakt inn i saken ved å bli kalt inn som vitner. Under forklaringene fremkom opplysninger som nevnt over, og som medførte at de fikk status som fornærmet i saken. … underbygger dette D og C troverdighet og at den forklaring de har gitt gir uttrykk for de faktiske forhold slik de fant sted.
F var nabo med tiltalte i den perioden hun gikk til leksehjelp. Hun traff ham nesten hver dag og så på ham som en bestefar. F har, på samme måte som de øvrige fornærmede forklart at tiltalte stadig kom nærmere henne i løpet av undervisningen, og at han var så nær at de satt med bena helt inntil hverandre. Han strøk henne på ryggen som belønning dersom hun gjorde noe bra. Ved en anledning spurte han om å få kysse henne, og hun svarte ja, ettersom hun trodde han mente på kinnet. Han kom nærmere, løftet hennes røde tskjorte, og kysset henne på det ene brystet mens han befølte det andre. F ble satt ut av hendelsen og har i ettertid hatt sterke reaksjoner. Hun sa ingenting til sine foreldre, både fordi hun var redd for ikke å bli trodd og fordi hun ikke ville påføre dem slik smerte som hun selv følte. Hun fortsatte i leksehjelp en tid etter hendelsen. Da hennes lillesøster begynte med leksehjelp, var hun redd det samme skulle skje med henne. Hun sa derfor til foreldrene at søsteren ikke burde gå til tiltalte for leksehjelp.
… F har forklart seg svært detaljert om hendelsen, herunder om hvordan hun satt og hva hun hadde på seg. … hennes forklaring i hovedtrekk bekreftes av hennes mor, G, som også forklarte seg for retten. Herunder finner retten det av betydning at F var tydelig på at lillesøsteren ikke burde gå til tiltalte, selv om hun på det tidspunktet ikke fortalte noe om hendelsen. Av betydning er det også at F på eget initiativ oppsøkte helsesøster i desember 2011 fordi hun hadde behov for noen å snakke med for å få bearbeide hendelsen.
…
… Det vises til at B og F hver for seg og uavhengig av hverandre fortalte om hendelsene til to ulike helsesøstre i 2011. C og D forklarte seg først som vitner og har uttrykt at de ikke ønsket å anmelde tiltalte. Videre vises til at saken har vært svært vanskelig for jentene, særlig sett i sammenheng med det miljøet de er en del av og den posisjon tiltalte har i dette miljøet. Det er vanskelig å forstå at jentene ville påføre seg selv og sine familier en slik belastning som denne saken medfører, uten at hendelsene de har forklart seg om er sanne. … hendelsene kan få betydning for jentene og deres status i miljøet i lang tid fremover. Det vises herunder til forklaringen fra G som ga uttrykk for at hun var redd for Fs mulighet til ekteskap i fremtiden som en følge av denne saken.
… Ingen av jentene har gitt uttrykk for misunnelse mot tiltalte og hans posisjon. De fornærmede er alle født i Norge og synes i langt større grad å orientere seg bort fra det *** miljøet og de ritualer som hører til.
… tiltaltes forklaring om at han satte seg nær jentene for å se i bøkene … . Det vises herunder til forklaringen fra søsknene H og I som gikk til undervisning sammen, som forklarte at tiltalte satt et stykke unna uten at han hadde problemer med synet.»
Lagmannsretten er enig med tingretten i at overgrepene fra tiltalte mot de fornærmede skjedde under skjerpende omstendigheter, jf. straffeloven § 200 tredje ledd. Tiltalte var en markert lederskikkelse i miljøet og hadde en særskilt status som både den eldste og som religiøs leder. Han var jentenes lærer, og jentene og deres foreldre hadde stor tillit til ham. Jentene var også i en sårbar alder i den aktuelle perioden. Han var som en bestefar for dem, og han deltok hyppig både på familiære fester og større tilstelninger av religiøs – og kulturell karakter. Hans handlinger var grov misbruk av posisjon og tillit. Dette må også gjelde handlingene mot D, selv om de ligger i nedre sjikt av det som rammes av straffeloven § 200 annet ledd første punktum.
A er kjent skyldig etter alle forholdene i tiltalen, med de justeringer som er nevnt innledningsvis.
Den seksuelle omgangen beskrevet i tiltalens post I har foregått over lang tid, ca. ett år. Fornærmede kan bare gjengi 4-5 konkrete overgrep, men fastholder at det skjedde gjentatte ganger. Lagmannsretten må da legge 4-5 ganger til grunn.
Forholdene etter tiltalens post II a og b skjedde jevnlig, fornærmede etter II b var avkledd og måtte ved ett tilfelle berøre tiltaltes penis.
Forholdene etter post II d fant sted flere ganger, og fornærmede har på video gitt til kjenne i hvert fall 2-3 ganger, som legges til grunn av lagmannsretten. Fornærmede var 7-8 år.
Forholdene etter post II c og e skjedde én gang for hver post, og ved post II e var det kroppskontakt.
Lagmannsretten kan på denne bakgrunn i det alt vesentlige tiltre tingrettens vurdering av straffespørsmålet, og gjengir denne nedenfor, jf. straffeprosessloven § 41 tredje ledd:
«Det skal etter dette utmåles straff for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ i forhold til en fornærmet og for overtredelse av straffeloven § 200 tredje ledd, jf. annet ledd i forhold til fem ulike fornærmede. De fornærmede var i alderen 7 til 13 år på gjerningstiden, som var i perioden 2005-2008.
Tiltalens post I, overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, utgjør det klart mest alvorlige forholdet som tiltalte skal straffes for.
Retten legger til grunn at det har skjedd en gradvis skjerpelse av straffenivået som en følge av økt kunnskap om skadevirkningene av seksuelle overgrep mot barn. Det følger av rettspraksis at denne gradvise skjerpingen av straffenivået får betydning også ved pådømmelse av straffbare forhold som ligger forut for lovendringer på området. Det vises til Rt-2009-1412 avsnitt 27, som er fulgt opp i senere rettspraksis, blant annet LA-2011-153127.
Allmennpreventive hensyn taler for streng straff ved seksuelle overgrep mot barn. Særlig gjelder dette etter at kunnskapsnivået om skadevirkningene av slike handlinger har økt. Straffenivået må reflektere at seksuelle overgrep mot barn er en alvorlig integritetskrenkelse som kan ha dyptgripende skadevirkninger og medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Skadevirkningene kan være både av psykisk og fysisk art, og kan gi seg utslag først flere år etter at overgrep fant sted.
Ved den konkrete straffutmålingen har retten i skjerpende retning lagt vekt på at tiltalte var en lederskikkelse i det *** miljøet som både jentene selv og deres foreldre hadde stor tillit til. For de fornærmede jentene var han en bestefarfigur, og en som var til stede på ulike fester og tilstelninger i familiene deres. Jentene oppsøkte ham for å få hjelp med skolearbeid, og han har utnyttet deres tillit ved å komme med tilnærmelser og å utføre seksuelle handlinger som beskrevet i tiltalen. De fornærmede kom i en tvangssituasjon hvor de ikke klarte å avvise tiltalte, blant annet på grunn av den status og stilling han hadde i miljøet. De følte også at det var umulig å si i fra til foreldrene, ettersom de fryktet at de ikke ville bli trodd.
Tiltalte skal straffes for gjentatte overtredelser av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ ved at han flere ganger førte en eller flere fingre inn i fornærmede B sin vagina. Ved ett tilfelle brukte han tungen, etter først å ha brettet kjønnsleppene til side med fingrene. Det er ikke angitt nøyaktig hvor mange tilfeller det var tale om, men retten legger på bakgrunn av Bs forklaring til grunn at det skjedde «ofte», noe hun har spesifisert til at det skjedde over en periode på cirka ett år og nesten hver uke hun møtte til undervisning, med mindre tiltaltes kone var tilstede i leiligheten.
Når det gjelder overtredelsene av straffeloven § 200 tredje ledd, jf. annet ledd har disse vært varierende, både når det gjelder omfang og alvorsgrad. C og E ble befølt gjentatte ganger over flere måneder, både utenpå og innenfor klærne. D ble befølt på brystet en gang mens F ved en anledning ble befølt og kysset på brystene. For så vidt gjelder B, post II b) i tiltalen, var det snakk om mer langvarige og alvorlige krenkelser. Tiltalte har befølt og kysset henne over store deler av kroppen, herunder på brystene og i skrittet. Handlingene ble gjentatt jevnlig over en periode på flere år. Han har også lagt seg naken over henne, kysset henne på munnen og fått henne til å ta på hans penis.
De fornærmede har i varierende grad hatt problemer etter hendelsene. Både B og F har i retten forklart om konsentrasjonsproblemer og problemer med nære relasjoner. De har grått mye og har følt seg nedstemt. De tok hver for seg kontakt med helsesøster på skolen fordi de hadde behov for noen å snakke med i etterkant av overgrepene. Særlig B, som gjennomgikk overgrep over en lengre periode, har hatt betydelige ettervirkninger i tillegg til de problemer hun hadde i den perioden overgrepene pågikk.
Retten har ikke funnet formildende momenter. Det er vist til tiltaltes alder og helsetilstand. Retten legger til grunn at han i dag preges av sin alder og sviktende helse. Samtidig har hans fastlege gjennom mer enn ti år forklart at han i det daglige fungerer greit, og at det nå hovedsakelig er hans ryggplager som hemmer ham og som medfører at han må bruke smertestillende medikamenter for å dempe smertene.
Sett i sammenheng med lovbruddenes alvorlige karakter har retten ikke funnet rom for å tillegge disse momentene vekt. Det vises til Rt-2001-408. Det legges til grunn at kriminalomsorgen vil være oppmerksom på tiltaltes helsesituasjon, og at tilrettelegging av soningsforholdene må vurderes ved tidspunktet for soning.
Retten kan heller ikke se at tiden som har gått fra handlingene fant sted er et moment som kan tillegges noen vekt av betydning. Det vises til at det ut i fra situasjonen var naturlig at det tok tid før de fornærmede hadde mot til å anmelde forholdene. De var barn og var sendt til tiltalte av sine foreldre for å gjøre det bedre på skolen. Særlig vanskelig må det ha vært for de fornærmede at tiltalte hadde en særegen posisjon, som gjorde det vanskelig å ta forholdene opp med egne foreldre. Krenkelsene var av en slik karakter at det, særlig i det miljø som tiltalte og de fornærmede tilhører, var forbundet med skam og tap av ære.
Etter en samlet vurdering har retten kommet til at straffen settes til fengsel i to år og fire måneder, i samsvar med aktors påstand.»
Når det gjelder prinsippene for straffutmålingen, vises det for ordens skyld også til avsnittene 26, 27, 28, 33 og 34 i Høyesteretts storkammeravgjørelse i Rt-2009-1412.
Det skal bemerkes at siden de aktuelle overgrepene fant sted har man fått ytterligere kunnskap om skadevirkningene av seksuelle overgrep mot barn. Det er også kommet frem nye opplysninger som viser at de fornærmede etter tiltalens post I og II b, samt II e, har fått forsterket sine problemer i form av angstanfall, skyldfølelse og frykt for å bli utstøtt for den førstes del, hun har også konsentrasjonsproblemer på skolen og yter ikke som hun ønsker, og for den andres del sinne og vansker med nærhet til menn, også helt konkret i klassesituasjonen sammen med sin mannlige lærer.
Det vises ellers til de skjerpende omstendigheter som tingretten har lagt til grunn.
Lagmannsretten er enig med tingretten i at tidsforløpet fra overgrepene fant sted og til de ble avdekket og straffeforfulgt ikke er av en slik lengde at det kan få betydning.
I Rt-2001-408 vises det riktignok til en incestsituasjon i hjemmet, men de samme synspunkter må gjøre seg gjeldende i den aktuelle saken hvor overgrepene fant sted i et lukket miljø, foretatt av den mest høytstående personen i miljøet, og hvor avsløring etter jentenes syn ville lede til skam og tap av ære for både dem og deres foreldre. Ingen av de fornærmede tenkte derfor på anmeldelse før to av dem helt separat fikk kontakt med hver sin helsesøster i 2011/2012, og politiet ble bragt inn i saken.
Heller ikke tiltaltes alder og helse kan ha noen innvirkning av betydning på straffutmålingen. Han har vært – og er – ved alminnelig god mental helse, og har visst hva han har gjort. Selv om han nå har en god del plager, er han i følge sin tidligere fastlege alminnelig fungerende alder og sykdom tatt i betraktning. Også her er lagmannsretten enig med tingretten i at kriminalomsorgen må vurdere tiltaltes helsesituasjon samt at han stort sett snakker ***, og eventuelt tilrettelegge for soningen, eller vurdere hans soningsdyktighet som sådan. Det vises også her til Rt-2001-408.
På denne bakgrunn finner lagmannsretten etter en samlet vurdering i likhet med tingretten at tiltalte skal dømmes til fengsel i 2 år og 4 måneder.
Oppreisningserstatning:
Det fremholdes av bistandsadvokaten at jentenes situasjon stort sett er den samme, med unntak av situasjonen særlig til B, som er forverret. Overgrepene mot henne er de klart groveste i saken.
F og C har også fremdeles problemer som beskrevet.
De fornærmedes påstander er de samme for lagmannsretten som for tingretten.
Forsvarer viser til at overgrepene for to av jentene ligger i det nedre sjikt, og viser til Rt-2008-1383 og LH-2012-65287. Han mener oppreisningsbeløpet til B bør ligge på 70 – 80 000 kroner.
Lagmannsrettens tre fagdommere kan på bakgrunn av bevisførselen i det vesentlige gi sin tilslutning til tingrettens vurderinger samt tingrettens resultat:
«Etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd, jf. § 3-3 kan den som forsettlig har overtrådt blant annet straffeloven §§ 195 og 200 tredje ledd dømmes til å betale fornærmede en engangssum som retten finner rimelig for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art.
Vilkårene for å tilkjenne oppreisningserstatning er i nærværende sak til stede, og fire av de fem fornærmede har fremsatt krav om oppreisning.
Ved utmåling av oppreisningen skal det etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd annet punktum særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.
Det følger således av lovteksten, og fremgår også av forarbeidene og rettspraksis, jf. blant annet Rt-2004-1068, at det skal foretas en individuell vurdering.
Innledningsvis finner retten å vise til at seksuelle overgrep mot barn generelt kan medføre langvarige skadevirkninger som kan ligge latente og først vise seg i voksen alder, jf. Ot.prp.nr.20 (1991-1992). Videre vises til at det de senere år har vært en økning av oppreisningsbeløpene, men at praksis varierer, særlig når det gjelder oppreisning knyttet til overtredelser etter straffeloven § 200 tredje ledd. Det vises her til Rt-2009-1412 og Rt-2011-247.
Når det gjelder handlingenes art og karakter, vises til det som er redegjort for foran. For alle de fire fornærmede gjelder at tiltalte misbrukte et nært tillitsforhold. Dette satte de fornærmede i en svært vanskelig situasjon. I tillegg til at de fornærmede selv hadde tillit til tiltalte og opplevde han som en bestefarskikkelse og lærer, var han en svært respektert mann i miljøet. Han hadde en lederposisjon og var også overhode i religiøse sammenhenger. De fornærmedes foreldre hadde også stor tillit til tiltalte, og de sendte derfor døtrene sine til ham for at de skulle forbedre sine skoleresultater. B, C og F har forklart i retten at de var redde for ikke å bli trodd dersom de fortalte om handlingene til sine foreldre. Videre var de opptatt av at dette var handlinger av en slik karakter som var forbundet med skam for dem som unge jenter.
Når det gjelder B, har hun blitt utsatt for gjentatte overgrep over en lengre periode. Det var en utvikling av overgrepene, som hun har beskrevet i ulike «trinn». Hun har i sin forklaring vektlagt sin egen rolle, ved at hun gjentatte ganger har vist til at hun «lot ham få lov» og har således i stor grad bebreidet seg selv. Hun har forklart at hun i den perioden overgrepene pågikk følte seg helt alene og som en slags slave for tiltalte. Hun var redd for ikke å bli trodd dersom hun betrodde seg til noen, og hun var redd for at tiltalte ville gå lenger og voldta henne. Hendelsene gikk ut over både skole og fritid, og hun har også i senere tid hatt problemer av samme karakter. Hennes skoleprestasjoner har blitt påvirket, og hun har uttrykt bekymring for hvordan hendelsene vil prege henne senere i livet.
Nivået for oppreisningserstatning i saker av sammenlignbar karakter har vanligvis vært mellom kroner 100 og 150 000. Det vises blant annet til LA-2011-153127, som gjaldt flere gjennomførte samleier med en niese, hvor oppreisningen ble satt til kroner 150 000, og til LG-2009-154932 hvor oppreisningen ble satt til 100 000 i en sak som gjaldt beføling og innføring av en eller flere fingre i fornærmedes vagina. Videre vises til Rt-2011-247.
Etter en samlet vurdering av de konkrete forhold, sammenholdt med sammenlignbare saker, har retten kommet til at erstatningsbeløpet for B settes til kroner 125 000.
Når det gjelder de øvrige fornærmede som har fremmet krav om oppreisningserstatning, har retten kommet til at det må legges betydelig vekt på den situasjonen de fornærmede var satt i. Selv om det var likhet mellom de krenkelser C, E og F ble utsatt for, var det også ulikheter. Mens det for F var snakk om ett enkeltstående tilfelle, ble C og E utsatt for gjentatte overgrep.
F ble utsatt en handling hun opplevde svært alvorlig og hun har i ettertid hatt sterke reaksjoner med sinneutbrudd og mye gråt. Hun strever fortsatt, og opplever problemer i hverdagen, blant annet dersom menn kommer for nær henne.
C er en sårbar jente som har hatt en vanskelig periode etter hendelsene. Selv om nærværende sak alene ikke er årsaken til de vansker hun har opplevd, legger retten til grunn at hendelsene har medvirket til problemene.
Både C og E har opplevd gjentatte befølinger fra tiltaltes side. Handlingene er av en slik karakter at det ut fra den allmenne kunnskap og innsikt som foreligger er en nærliggende risiko for senskader. I tillegg kommer de sosiale konsekvenser dette har for jentene i miljøet. Til sammenligning vises til LE-2007-162865 og LB-2008-6009. [Skal vel være LB-2006-60090. Lovdatas anm.].
Etter en samlet vurdering har retten kommet til at C, E og F tilkjennes samme oppreisningserstatning og at beløpet etter en konkret vurdering settes til kroner 30 000 for hver av dem.»
Saksomkostninger:
På bakgrunn av det relativt store oppreisningsbeløp som blir idømt, finner lagmannsretten at tiltaltes økonomiske situasjon vil bli slik at saksomkostninger ikke bør idømmes, jf. straffeprosessloven § 436 og § 437 siste ledd. Dette gjelder også for tingretten, jf. straffeprosessloven § 442.
Anonymisering:
De fornærmede ønsker avgjørelsen anonymisert, og tiltalte har ikke innvendinger. Lagmannsretten finner at hensynet til privatlivets fred krever at offentlig gjengivelse av dommen skal skje i anonymisert form, jf. domstolloven § 130 første ledd bokstav a.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
1. A, født 0.0.1934, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ og straffeloven § 200 annet ledd første punktum, jf. tredje ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til fengsel i 2 – to – år og 4 – fire – måneder.
2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen å betale oppreisning til
– B med 125.000 – etthundreogtjuefemtusen kroner.
– C med 30.000 – trettitusen kroner.
– E med 30.000 – trettitusen kroner.
– F med 30.000 – trettitusen kroner.
3. Denne avgjørelsen kan bare gjengis offentlig i anonymisert form.
