Sist oppdatert 4. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
En mann ble dømt til 90 dager i fengsel, samt til å betale 60 000 kroner i oppreisning etter å hatt seksuell omgang med en 3 år og 7 måneder yngre gutt, som ikke var fylt 16 år da det seksuelle forholdet startet. Lagmannsretten kom til at på tross av at guttene var jevnaldrende, var elementet av utnytting så sterkt at straff og oppreisning ble idømt.
Saken gjelder seksuell omgang med barn under 16 år.
Ved tiltalebeslutning utferdiget 03.07.2012 av Nordland statsadvokatembeter v/statsadvokat Kristian Jarland ble A satt under tiltale ved Salten tingrett for overtredelse av
I Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ
For å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år.
Grunnlag:
Ved flere anledninger i perioden vinteren 2006 til våren 2007 i — vei 18 og/eller på ..trening på E skole i S01 [sted], fikk han B, født 0.0.1993, til å onanere hans penis.
II Straffeloven § 196 første ledd
For å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.
Grunnlag:
Ved flere anledninger i perioden 2009–2010 i ..veien 35, ** gate 5 og E skole i S01, på ..stevne i S02 [sted], S03 [land] og S04 [land] og/eller andre steder, førte han penis inn i endetarmen til C, født 0.0.1995, sugde guttens penis og fikk gutten til å suge og onanere hans penis.
Salten tingrett avsa 26.11.12 dom med slik domsslutning:
1. A, født 0.0.1991, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 195, første ledd første straffalternativ.
2. A, født 0.0.1991, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196, første ledd til en straff av fengsel i 1 år og 6 måneder.
Varetekt kommer til fradrag med 19 dager.
3. A, født 0.0.1991 dømmes til å betale oppreisning til B med kr 25 000 innen 2 uker fra dommens forkynnelse med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling finner sted.
4. A, født 0.0.1991 dømmes til å betale oppreisning til C med kr 100 000 innen 2 uker fra dommens forkynnelse med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall til betaling finner sted.
5. Saksomkostninger idømmes ikke.
A har anket dommen til Hålogaland lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og de sivile rettskrav.
Hålogaland lagmannsrett besluttet 21.01.2013 å henvise anken til ankeforhandling.
Lagmannsretten besluttet 30.04.2013 ikke å samtykke til fremme av As anke over idømt oppreisning til fornærmede B, jf. domsslutningen post 3, jf. tvisteloven § 29-13 første ledd.
Tiltalen, tiltalebeslutningen post II, er opprettholdt for lagmannsretten.
Ankeforhandling ble holdt i Bodø 19. og 20.06.2013. Tiltalte møtte og ga forklaring. Åtte vitner, herunder fornærmede, ble hørt. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes etter tiltalebeslutningen til fengsel i ett år og seks måneder med fradrag for 19 dager utholdt varetektsfengsling. Selv om det legges til grunn at partene er noenlunde jevnbyrdige i alder og utvikling, er det ikke grunnlag for å frita tiltalte for straff. Han har ved hjelp av stjernestatus i ..miljøet kommet i posisjon til fornærmede og utnyttet ham for å dekke egne seksuelle behov.
Bistandsadvokaten nedla påstand om at tiltalte dømmes til å betale fornærmede oppreisning med 100 000 kroner, som fastsatt av tingretten. Fornærmede har vært utsatt for psykisk terror og press fra tiltalte over lengre tid og vært i en situasjon som han ikke klarte å komme ut av. Fornærmede har vært innlagt i psykiatrisk institusjon og er fortsatt dagpasient.
Forsvareren nedla påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte. Partene er jevnbyrdige og begge var frivillig med på den seksuelle omgangen. Fordi forholdet gjaldt to gutter, vakte det svært sterke reaksjoner da det ble kjent. Utgangspunktet er straffrihet. Det foreligger ikke grunner til likevel å straffe tiltalte. Fornærmedes problematikk kan ikke anses utløst av forholdet til tiltalte. Årsakssammenheng er ikke forsøkt dokumentert.
Lagmannsretten bemerker:
Tiltalte A er født 0.0.1991 og har bostedsadresse S01. Han er maskinfører. I 2012 hadde han bruttoinntekt på ca 500 000 – 600 000 kroner. Han er enslig og har ingen å forsørge.
Tiltalen gjelder seksuelle overgrep mot C i perioden 2009 til 2010. C, som er født 0.0.1995, fylte altså 16 år den 13.01.2011. A er 3 år og 7 måneder eldre.
Om sakens bakgrunn heter det i tingrettens dom:
Tiltalte har vært aktiv i S01 ..klubb siden han var 4 år gammel, i 1995. Fornærmede C har vært aktiv i klubben siden han var 6 år gammel, i 2001. Tiltalte og fornærmede er begge adopterte fra S05 [land]. Tiltalte tok seg i stor grad av fornærmede i ..klubben. Fornærmede har forklart at tiltalte passet på han, beskyttet han og støttet han og behandlet han som en bror. Tiltalte var en talentfull .., var en av de eldste i klubben og hadde en høy status. Også fornærmede var en talentfull .. og trente flere ganger i uken. Både tiltalte og fornærmede deltok jevnlig på stevner.
Både A og C har forklart at de hadde seksuell omgang flere ganger, særlig i forbindelse med ..trening og stevner. De har forklart at de også hadde seksuell omgang en gang hjemme hos A og iallfall en gang hos C. De er enige om at de hadde seksuell omgang hjemme hos C den 13.01.2011, den dagen C fylte 16 år.
Forklaringene er ikke sammenfallende når det gjelder antall ganger de hadde seksuell omgang. Mens C har forklart at det skjedde minst 10 ganger, har A begrenset antallet noe. Begge har imidlertid forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at den seksuelle omgangen besto i gjensidig berøring av kjønnsorgan, at de hadde oralsex med hverandre og, i følge C, at A forsøkte å gjennomføre analt samleie med ham ved tre anledninger. På grunn av smerte ble samleie ikke gjennomført. A har forklart at de begge forsøkte å gjennomføre analt samleie med den andre, men at inntrenging med penis ikke hadde vært mulig.
Begge har forklart at ingen skulle vite hva som foregikk mellom dem. A hadde pålagt C ikke å si det til noen. Særlig C var klar på at han ikke så på seg selv som homofil. Begge har forklart at de var gode kamerater og var glade i hverandre som det, men at de ikke så på seg som et par eller var kjærester.
Forholdet vedvarte til april 2011. Cs mor, D, hadde da reagert på tekstmeldinger med seksuelt innhold på sønnens telefon. Telefonen ble overlevert til politiet som iverksatte etterforskning. A ble pågrepet 13.04.2011 og satt varetektsfengslet til 29.04.2011.
På grunnlag av A og Cs sammenfallende forklaringer legger lagmannsretten til grunn at forholdet startet under # mesterskap i S02 i februar 2010. Under dette mesterskapet var deltakerne innkvartert på en skole og sov på madrasser på golvet i klasserom etc. Om den første seksuelle omgang, som besto i at A masturberte Cs penis, forklarte C at A la seg sammen med ham på madrassen, stakk hånden ned i trusa hans og «tok på» han. I følge C ble han «sjokkert». A har forklart at de, etter å ha ligget og pratet og «pusket» på hverandre, begynte å ta på hverandres penis. A sa også at ingen måtte få vite det.
Våren 2010 hadde de seksuell omgang i garderoben på E skole ved iallfall to anledninger. De var alene, dørene ble låst og den seksuelle omgang besto i gjensidig beføling og suging av penis. C forklarte at han var nervøs og usikker. Han fikk selv ikke utløsning, mens A fikk det. C etterkom ikke ønske fra A om å «komme» i munnen hans. De prøvde i følge C også å gjennomføre analt samleie i dusjen.
I forbindelse med ..turnering i S06 [sted] våren 2010, der bare A og C deltok fra S01 ..klubb, var de innkvartert på hotell. Før treneren kom, oppholdt de seg sammen på et hotellrom, der de kledde av seg, «runka» hverandre, sugde hverandre og forsøkte å gjennomføre analt samleie flere ganger, men avbrøt dette på grunn av smerter. Omgangen ble avbrutt da noen fra et annet ..lag banket på døra. Begge har gitt noenlunde sammenfallende forklaringer om denne hendelsen.
Ved en anledning, da C var alene hjemme, kom A dit og de hadde seksuell omgang. Ved en annen anledning hentet A etter avtale og de hadde seksuell omgang hjemme hos A.
Begge har også forklart at de hadde seksuell omgang på toalettet på toget i forbindelse med ..stevne i S07 [sted]. Begge har også forklart seg om seksuell kontakt på en flytur til S08 [sted] og på en busstur til S04 [land] i forbindelse med turnering. Forklaringen om hva de seksuelle handlingene ved disse anledninger har vært, er ikke sammenfallende. Mens C har beskrevet en ensidig tilnærming fra As side, har A gitt et bilde av en gjensidig kontakt, der de begge har gjort seksuelle handlinger med den andre.
Tiltalen gjelder perioden 2009-2010, i praksis altså frem til C fylte 16 år. Bevisførselen gir imidlertid ikke støtte for annet enn at C hadde fylt 15 år da det seksuelle forholdet ble innledet medio februar 2010. C var da 15 år og en måned, mens A var 18 år og 8 måneder.
Spørsmålet er om den seksuelle omgangen er straffbar etter straffeloven § 196. Etter § 196 fjerde ledd kan straffen falle bort dersom partene er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Partenes kjønn er uten betydning, og det er likegyldig at de er av samme kjønn.
Forholdet i vår sak varte fra fornærmede var fylt 15 år og til etter fylte 16 år. Aldersforskjell på 3 år og 7 måneder sammenholdt med fornærmedes alder da den seksuelle omgangen startet, vil ikke utelukke bortfall av straff, jf. Rt-1994-1000. Spørsmålet om jevnbyrdighet i utvikling vil bero på en nærmere vurdering av partenes fysiske og psykiske modenhet.
At en gutt på 18 år og 8 måneder er mer fysisk moden enn en 15 åring, er naturlig. Som .. [utøver] var de i ulike –, A var i ***, mens C som 15 åring var i … klasse. Mens A fremstår som en kraftig ung mann, fremstår C som spinklere bygget og med et yngre utseende enn alderen skulle tilsi.
Både A og C har ADHD-diagnose. Når det gjelder psykisk modenhet, har lagmannsretten ikke opplysninger om annet enn at C fungerte som en normalt utviklet 15 åring. A hadde ekstra ressurser på skolen. Etter det opplyste ble han oppfattet som barnslig av sine jevnaldrende og hadde best kontakt med ungdom som var totre år yngre enn ham selv.
Salten tingrett konkluderte med at tiltalte og fornærmede ikke var jevnbyrdige i alder og utvikling. For lagmannsretten var påtalemyndighetens syn at det foreligger jevnbyrdighet mellom partene.
At straffeloven § 196 forsettlig er overtrådt, er utvilsomt. Det er en del av skyldspørsmålet å avgjøre om vilkårene for å innrømme straffritak er oppfylt. For bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet skal all rimelig og fornuftig tvil komme tiltalte til gode.
Lagmannsretten finner etter bevisførselen enstemmig å kunne legge til grunn at partene var jevnbyrdige i alder og utvikling. Med dette utgangspunkt må det da vurderes om forholdet bør straffes.
Straffeloven § 196 fjerde ledd lyder slik:
Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.
Høyesterett har i dom inntatt i Rt-2005-1651 lagt til grunn at det må foreligge særlige forhold for å idømme straff ved jevnbyrdighet. Om hva som kan være slike «særlige forhold» ble det uttalt:
Aldersforskjellen, det forhold at de to ikke hadde noe kjærlighetsforhold og heller ikke kjente hverandre fra før, og utnyttelsen av situasjonen er relevante momenter ved vurderingen av om straff bør falle bort. Særlig vil det forhold av den fornærmede er utnyttet, kunne lede til at straff ikke bør falle bort.
I den saken ble en aldersforskjell på 3 år og 11 måneder, sammenholdt med at det ikke var noe kjærlighetsforhold mellom partene, ikke funnet tilstrekkelig til at straff burde idømmes, når utnyttelsesmomentet ikke ble ansett særlig tungtveiende.
I Rt-2007-40, der det heller ikke ble idømt straff, tok Høyesterett følgende utgangspunkt for den konkrete vurdering:
Det som dermed eventuelt primært kan begrunne at straffritaksreglene ikke anvendes, er at det ikke bestod noe kjærlighetsforhold mellom partene, at aldersforskjellen var tre år og sju måneder og at det ikke ble brukt prevensjon.
I Rt-2011-1428 har Høyesterett ytterligere utdypet vurderingstemaet:
Et sentralt spørsmål vil, foruten partenes alder, være deres reelle likeverdighet ut fra både fysisk og psykiske utviklingsnivå. Det er nok så at unge mennesker skal ha et visst rom for å utforske sin egen seksualitet uten å risikere straff, selv om det ikke er kjærlighet med i bildet. I slike tilfeller bør imidlertid partene ha en gjensidig forståelse av hva som faktisk er situasjonen. Utnyttelse vil lett kunne oppstå der styrkeforholdet mellom partene er ulikt, ut fra alder, erfaring, modenhet, eller graden av følelsesmessig tilknytning.
Saken gjaldt overtredelse av straffeloven §195. Fornærmede var 13 år og 5 måneder, mens tiltalte var 16 år og 7 måneder. Når fornærmede er så ung, vil forholdet etter lagmannsrettens vurdering lettere få preg av utnytting enn når fornærmede, som i vår sak, er over 15 år.
Også for bevisvurderingen under straffespørsmålet gjelder prinsippet om at rimelig og forstandig tvil skal komme tiltalte til gode. Som det fremgår vil utnyttelsesmomentet, herunder styrkeforholdet mellom partene, og hvordan partene har forstått situasjonen, ha stor betydning. Selv om uønsket graviditet ikke er aktuelt, vil bruk av kondom være relevant i vurdering av risiko for seksuelt overførbare sykdommer og kunne vektlegges i den samlede vurdering om utnyttelse.
At det kroppslige styrkeforholdet var ulikt, finner lagmannsretten ikke tvilsomt. A har imidlertid ikke brukt fysisk makt eller trusler for å oppnå seksuell kontakt med C. Rent ytre forskjeller, som ulik kroppsvekt og størrelse, er da uten betydning.
Det er også klart at A, som den eldste og mest meriterte .. i klubben, hadde en form for stjernestatus. Han var etter det opplyste et forbilde for de yngre .. og fungerte som uformell trenerassistent, inspirator og støtte for dem. Også C var meget dyktig og oppnådde gode resultater, også i nasjonale og internasjonale stevner.
Spørsmålet er om straffen for den seksuelle omgangen bør falle bort. Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall når det gjelder spørsmålet om straff bør falle bort. Spørsmålet om straff avgjøres ved simpelt flertall, jf. straffeprosessloven § 35 første ledd.
Flertallet; ekstraordinær lagdommer Schjølberg og meddommerne Dolmen, Thomassen og Berg, finner det bevist at A i kraft av fysisk og psykisk overlegenhet har utnyttet C for å skaffe seg seksuell tilfredsstillelse ved en rekke anledninger. Etter flertallets vurdering foreligger særlige grunner for å idømme straff.
Det var A som tok initiativ til seksuell kontakt og holdt denne vedlike med press og mas om seksuell kontakt. A var mentor og hadde høy status i klubben. Denne posisjonen utnyttet han. C ble involvert i noe han ikke kom ut av. Han var usikker og skremt, og ble pålagt taushet fra sin eldre kamerat. A utnyttet også Cs frykt for å bli kjent som homofil. Slik flertallet forsto bevisførselen, var det flere tilfeller der A utøvde en form for psykisk makt over C, eksempelvis på treninger. A ble lett sur hvis han ikke fikk det som han ville. C etterkom derfor As krav. Det er således nærliggende å anta at Cs etter hvert manglende interesse for ..trening har sammenheng med at forholdet til A var blitt svært vanskelig og at dette var en måte å unngå kontakt uten at omgivelsene fikk mistanke om hva som foregikk. C prøvde å finne unnskyldninger for ikke å møte A, men A lot seg ikke stoppe.
Etter flertallets mening er forholdet ikke sammenlignbart med heteroseksuelle forhold, der en yngre jente har forhold til en noe eldre gutt. Utnyttingselementet blir vesentlig mer fremtredende der hemmelighold er en forutsetning, og den yngre gutten opplever en form for medskyldighet og frykt for stigmatisering.
Strafferammen for overtredelse av straffeloven § 196 ble ved endring av straffeloven fra 25.06.2010 hevet til fengsel inntil 6 år. I lovproposisjonen (Prop.97L 2009-2010) er det angitt nytt normalstraffnivå for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år. Normalstraffen bør være rundt fengsel i 6 måneder. Departementet uttaler at straffenivået bør skjerpes, særlig ved samleie.
Forholdene i denne sak skriver seg fra tiden også før lovendringen trådte i kraft. Lovgivers uttalelser i forarbeidene om skjerpet straffenivå kan da bare delvis tillegges selvstendig vekt. Det skjerpede syn på seksuelle overgrep mot barn tilsier uansett en gradvis opptrapping av straff, jf. Rt-2009-1412.
Det dreier seg om en rekke seksuelle overgrep, likestilt med samleie, med en tre år og sju måneder yngre gutt. Forholdet pågikk sammenhengende fra fornærmede var 15 år.
I formildende retning skal det vektlegges at tiltalte var 18 år på gjerningstiden og at han har tilstått forholdet.
Flertallet finner at straffen passende kan settes til fengsel i 90 dager.
Mindretallet, lagdommerne Haugestad og Lyng og meddommer Snefjellå, finner at det ikke er tilstrekkelig grunn til å straffe A for den seksuelle omgangen med C.
Vurderingen av straffebortfall beror på en samlet vurdering, der elementer som omtalt i Rt-2011-1428 vil kunne få betydning.
Også mindretallet legger til grunn at det var A som tok det første initiativ til seksuell omgang, og at det var han som blant annet ved tekstmeldinger tok kontakt med C for å avtale møter. Av mobilutskriftene fremgår også at C besvarte kontakten, at han tok kontakt og holdt avtaler. Avtalene omfattet blant annet at A kom hjem til ham, mens foreldrene ikke var hjemme.
Mindretallet legger videre til grunn at A i kraft av status i ..klubben, var i en særlig posisjon overfor de yngre guttene. Mindretallet er imidlertid ikke enig med flertallet i at utnyttingsmomentet har vært så fremtredende.
Da forholdet ble avsluttet, hadde kontakten vart i mer enn ett år. Kontakten fortsatte etter at C var fylt 16 år. For mindretallet synes forholdet å ha endret karakter fra ensidig tilnærming fra As side til en gjensidig kontakt der begge var involvert. Som begge har forklart, omfattet den seksuelle omgang ulike former. I hvert fall for A dreide det seg om ungdommelig utforsking av seksualitet, og det er ikke bevist utover rimelig tvil at A forsto at C eventuelt ikke opplevde det slik. Et heterofilt forhold med slik aldersforskjell som i denne saken, ville ikke medført straffansvar med mindre det forelå spesielle omstendigheter. Forhold mellom gutter vil normalt fremstå på en annen måte enn heterofile forhold blant annet fordi åpenhet i forhold til omverdenen er mindre vanlig. Dette skal imidlertid ikke ha betydning for straffbarheten.
Oppreisning.
Fornærmede har fremsatt krav om oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b jf. § 3-3, basert på at tiltalte har overtrådt straffeloven § 196 første ledd.
Som det fremgår under straffutmålingen, har flertallet lagt til grunn at den seksuelle omgang ble oppnådd ved utnytting av fornærmede C. Flertallet mener også at de plager C fikk i etterkant av hendelsen og som har medført at han fortsatt er dagpasient ved psykiatrisk institusjon, iallfall for en stor del kan knyttes til de seksuelle overgrep A utsatte ham for. Etter flertallets vurdering er vilkårene for å tilkjenne C oppreisning oppfylt.
Oppreisningserstatning fastsettes i utgangspunktet etter en skjønnsmessig helhetsvurdering til det beløp retten finner rimelig ut fra den voldte tort og smerte og annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk blant annet av tillitsforhold og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.
Det dominerende i vår sak er utnyttingen av fornærmede og at forholdet varte fra fornærmede var 15 år og en måned til han fylte 16 år. Forholdet gjaldt omfattende seksuell omgang, som fornærmede ikke var stand til å motsette seg. Fornærmede ble pålagt taushet og var i tiltaltes makt.
Lagmannsrettens flertall, de samme dommerne som under straffutmålingen, finner at oppreisningsbeløpet passende kan settes til 60 000 kroner.
Lagmannsrettens mindretall finner at A skal frifinnes for krav om oppreisning. Også for oppreisningsspørsmålet skal det legges til grunn at straffeloven § 196 fjerde ledd får anvendelse. Mindretallet finner at de grunner som tilsier straffritak etter straffeloven § 196 fjerde ledd, også tilsier fritak for oppreisningsansvar etter skadeserstatningsloven § 3-5. Det er ikke holdepunkter for at A har «tilføyd krenking» eller «utvist mislig adferd» i skadeserstatningslovens forstand.
Journal fra Cs innleggelse og opphold på psykiatrisk institusjon og hans status som fortsatt dagpasient er ikke fremlagt til tross for forsvarerens oppfordring til dette. Mindretallet finner ikke tilstrekkelige holdepunkter for at det er årsakssammenheng mellom de problemer C har og forholdet til A.
Tiltalte har gjennom sin anke oppnådd et gunstigere resultat. Sakskostnader idømmes ikke, jf. straffeprosessloven § 436 annet ledd.
Dommen er avsagt med den dissens som fremgår over.
Domsslutning
1. A, født 0.0.1991, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd til fengsel i 90 – nitti – dager.
Til fradrag i straffen kommer 19 – nitten – dager for utholdt varetekt.
2. A, født 0.0.1991, dømmes til å betale oppreisning til C med 60.000 – sekstitusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.
