Sist oppdatert 13. mai 2015 av Advokat Eirik Teigstad
En mann utsatte sin kone for gjentatte tilfeller av familievold. Tiltalte fremsatte også trusler for å motvirke at ektefellen skulle anmelde forholdet. Fornærmedes bistandsadvokat la ned påstand om erstatningskrav. Gjerningsmannen ble dømt til 1 år i fengsel, samt til å betale erstatning.
Erstatningssum ble satt til 50 000 kroner. A er født 0.0.1981 og bor i —gata 00, 0000 X. Han er — ved Y ASA, gift med fornærmede (det er søkt separasjon), har inntekt på ca. kr 280 000 brutto pr. år, er uformuende og har ca. kr 900.000 i gjeld. Ved tiltalebeslutning utferdiget av Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter 31. mars 2012 ble A satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett for overtredelse av: «I Straffeloven § 270 første ledd nr 2 jf. annet ledd for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved bruk av uriktig eller ufullstendig opplysning ved endring i data eller programutrustning eller på annen måte rettsstridig å ha påvirket resultatet av en automatisk databehandling og derved voldt tap eller fare for tap for noen. Grunnlag: I periodene 27. juli til 9 august 2009, og 30. november 2009 til 8. februar 2010 i X innleverte han hver 14. dag meldekort til Meldekortsentralen hvor han dels unnlot å opplyse at han i periodene dels var i arbeid og dels oppholdt seg i utlandet. Opplysningene på meldekortene dannet grunnlag for automatisk beregning og urettmessig utbetaling av tilsammen 47 304 kroner, hvilket medførte tap eller fare for tap for NAV. II Straffeloven § 166 første ledd for å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis. Grunnlag: Til tid og sted som i post I forholdt han seg som der beskrevet. III Straffeloven § 219 første ledd for grovt eller gjentatt å ha mishandlet sin ektefelle ved å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte å ha krenket henne. Grunnlag: I tidsrommet fra januar til oktober 2011 i X slo han sin ektefelle B mot hodet og kroppen slik at hun har fått blåmerker og blødende sår, idet han ved anledninger også benyttet et belte som slagredskap, han lugget henne og drog henne etter håret og truet henne på livet, blant annet ved disse anledningene: – onsdag den 13. april 2011 i hjemmet spyttet han henne i ansiktet, holdt en sigarettenner mot håret hennes, slo henne mot kroppen med et belte slik at hun fikk et blødende sår i leggen, slo henne i armene og dyttet henne i gulvet, – fredag 15. april 2011 på gaten slo han henne i bakhodet, drog henne i håret, dyttet henne i bakken og sparket henne mot hodet og nesen slik at hun fikk brudd i nesebenet og store smerter i kroppen som følge av slag og fall, – lørdag 8. oktober 2011 i hjemmet truet han henne med å klippe håret hennes, slo henne i ansiktet og mot låret, grep henne i halsen og sa han ville drepe henne; da hun kom seg ut av huset fulgte han etter og drog henne etter armene mens hun lå nede. IV Straffeloven § 132a første ledd a jf. annet ledd jf. fjerde ledd første straffalternativ for å ha motarbeidet rettsvesenet ved vold, trusler eller annen rettsstridig adferd overfor en av rettsvesenets aktører slik at det var egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling i forbindelse med en straffesak. Grunnlag: Lørdag 8. oktober 2011 i X, etter at han hadde slått henne, slik det fremgår av post III tredje strekpunkt, holdt han hendene rundt halsen til ektefellen B og sa han skulle drepe henne hvis hun gikk til politiet.» Romsdal tingrett avsa 5. oktober 2012 dom med slik domsslutning: «1. A, født 0.0.1981, dømmes for – en overtredelse av straffeloven § 270 første ledd nr. 2, jf. annet ledd – en overtredelse av straffeloven § 166 første ledd – en overtredelse av straffeloven § 219 første ledd – en overtredelse av straffeloven § 132 a første ledd a, jf. annet ledd, jf. fjerde ledd første straffalternativ, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd til fengsel i 1 – ett – år. Tiltalte har krav på 1 – en – dag fradrag i fengselsstraffen for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60. 2. A, født 0.0.1981, dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B med 50 000 – femtitusen – kroner. Ved forsinket betaling pålegges lovens fastsatte forsinkelsesrente.» A har anket dommen til Frostating lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for alle tiltaleposter og straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning av 5. november 2012 ble anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedr. tiltalepost III og IV henvist til ankeforhandling. Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedr. tiltalepost I og II ble nektet fremmet. Under saksforberedelsen for lagmannsretten ble det avklart at tiltalte også begjærte fornyet behandling av oppreisningskravet, jf. tingrettens domsslutning pkt 2. Ankeforhandling ble holdt i Frostating lagmannsrett, Fylkeshuset i Molde 3.–5. juni 2013. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt syv vitner, herunder fornærmede, og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Lagretten fikk seg forelagt to hovedspørsmål. Begge spørsmål ble besvart med ja. Lagmannsretten la lagrettens kjennelse til grunn. Det vises til rettsboken. Tiltalte blir etter dette å domfelle etter tiltalen. Aktor la ned slik påstand: «1. A, f. 0.0.1981 dømmes for overtredelse av straffeloven § 219 første ledd og straffeloven § 132a første ledd a, jf. annet ledd, jf. fjerde ledd første straffalternativ, samt de forhold som er rettskraftig avgjort ved Romsdal tingretts dom av 5. oktober 2012, jf. straffeprosessloven § 348 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 år. Til fradrag tilkommer 1 dag for utholdt varetekt. 2. Saksomkostninger idømmes etter rettens skjønn.» Bistandsadvokaten la ned slik påstand: «A dømmes til innen to uker etter domsavsigelse å betale B oppreisningserstatning, begrenset oppad til kr 50 000,-. Ved forsinket betaling pålegges lovens fastsatte forsinkelsesrente.» Forsvareren la ned slik påstand: «Tiltalte anses på mildeste måte.» Lagmannsretten bemerker: Innenfor rammen av lagrettens svar, og under hensyntagen til det samme beviskrav som ved avgjørelsen av skyldspørsmålet, har lagmannsretten lagt følgende faktum til grunn som bevist ut over enhver rimelig tvil ved straffutmålingen: A har opplyst at han kom til Norge fra Sri Lanka i 1990/91 sammen med sin familie. I folkeregisteret er han registrert som innvandret fra Sri Lanka den 18. november 1991. A har bodd i X siden 2006 og han arbeider i dag som — ved en industribedrift. A kom i kontakt med fornærmede, B på en internettside for ekteskapsformidling sommeren 2008. De er begge tamiler og hun bodde på Sri Lanka. De hadde kontakt på internett, herunder på Skype og pr. telefon. Formålet med kontakten var å inngå ekteskap. Tiltalte dro til Sri Lanka for å møte fornærmede i slutten av november 2008 og de giftet seg den 3. desember 2008. A dro tilbake til Norge og holdt kontakten med ektefellen via telefon, internett og reiser. I følge A overførte han jevnlig pengebeløp til henne og betalte for klær og smykker, herunder et Thalismykke som i tamilsk kultur er et viktig symbol på ekteskapet. Tiltalte var på Sri Lanka og besøkte ektefellen i tre måneder fra november til januar 2010. Fornærmede søkte og fikk oppholdstillatelse i Norge. Hun kom til X 14. januar 2011. Retten legger til grunn at det gikk relativt kort tid fra fornærmede kom til Norge til det oppstod konflikt mellom ektefellene. Tiltalte bebreidet fornærmede for at hun ikke hadde med seg det omtalte Thalismykket, klær og andre gaver han hadde gitt henne penger til å kjøpe på Sri Lanka. Tiltalte oppfattet dette som et uttrykk for at fornærmede egentlig ikke ønsket å vise seg som en gift kvinne. Smykket og de andre gavene befant seg hos fornærmedes mor på Sri Lanka og tiltalte forlangte at fornærmede skulle få disse til Norge. Dette ble et stadig tilbakevendende diskusjonstema som synes å ha vært den dominerende årsak til konflikten mellom ektefellene og til tiltaltes voldsbruk. Lagmannsretten legger til grunn som bevist at tiltalte, fra februar til oktober 2011, ved flere anledninger mishandlet sin ektefelle. Mishandlingen bestod bl.a. i slag mot hodet og kroppen, både med hånden og med belte, hun ble i tillegg lugget, dyttet og truet på livet. Fornærmede har i liten grad vært i stand til å tidfeste konkrete enkeltepisoder, men ut fra bevisførselen finner lagmannsretten i alle fall tre konkrete enkeltepisoder bevist, og som fornærmede har avgitt politiforklaringer om. Lagmannsretten finner det bevist at mishandlingen har hatt et større omfang enn dette, og legger til grunn som forklart av fornærmede at mishandlingen skjedde med bare ukers mellomrom. Slagene skjedde med flat hånd. Den 13. april 2011 oppstod det en krangel mellom ektefellene om de omtalte gavene. Krangelen endte med at tiltalte spyttet, slo og dyttet fornærmede. Han slo henne også med et buksebelte slik at hun fikk blødende sår på leggen. Han holdt også en sigarettenner mot håret hennes og truet med å tenne på. To dager senere, den 15. april 2011, kom det på nytt til en diskusjon mellom ektefellene om gavene. Tiltalte hadde vært på arbeid og kom hjem ved 20-tiden. De ble enige om å gå en tur, og ved — eskalerte konflikten og endte med at tiltalte slo fornærmede hardt i bakhodet. Under tumultene traff fornærmede tiltalte med en paraply i hodet, han dyttet henne slik at hun falt, og deretter sparket han henne i ansiktet slik at hun ble påført nesebensbrudd. Politiet ble tilkalt, og tiltalte ble pågrepet. Fornærmede ble brakt til sykehus hvor hun fikk påvist nesebensbrudd og ble innlagt over natten. Etter denne episoden ble fornærmede kontaktet av politiet, og hun anmeldte forholdet. Etterforskning ble iverksatt og fornærmede har i politiavhør forklart om gjentatt mishandling under samlivet. Hun tok opphold på krisesenteret i en periode på ca to måneder, men har senere flyttet tilbake til tiltalte og ønsket å trekke anmeldelsen mot ham. Det kom til en ny episode mellom ektefellene den 8. oktober 2011, som er tiltaltes fødselsdag. Lagmannsretten finner det bevist at tiltalte var sint på fornærmede fordi hun ikke ville delta på en religiøs seremoni denne dagen sammen med ham. Da seremonien var slutt, ringte tiltalte til fornærmede og fortalte at han hadde invitert noen venner på middag. Da han kom hjem var han fremdeles sint på henne, og de kranglet. Under krangelen truet han bl.a med å legge ut «private» bilder av henne på Facebook. Han lugget henne, dyttet henne hardt mot sofaen og slo henne. Han truet også med å klippe av henne håret mens han holdt en saks i hånden. Mens dette pågikk sa fornærmede at hun ville gå til politiet. Han spurte henne om hun virkelig mente dette, noe hun svarte ja til. Han tok da kvelertak på henne og sa han ville drepe henne om hun gjorde dette. Fornærmede løp da ut av leiligheten. Tiltalte innhentet henne og forsøkte å få henne med seg tilbake til leiligheten. En forbipasserende kvinnelig bilist som så fornærmede sittende på fortauet mens tiltalte forsøkte å få henne med seg, stanset og tok kontakt. Hun tok med seg fornærmede til politistasjonen, og under kjøreturen fortalte fornærmede at tiltalte hadde slått henne. Etter dette tidspunktet har det ekteskapelige samlivet mellom partene opphørt og de har søkt separasjon. De bor imidlertid på samme adresse, men med separate soverom. Lagmannsretten finner det bevist at tiltalte gjentatt og grovt har mishandlet fornærmede ved en rekke tilfeller i perioden februar til oktober 2011. Mishandlingen har dannet et mønster som har gjort at fornærmede har levd i et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for nye voldshandlinger. Straffutmålingen Ved straffutmålingen legges det vekt på at fornærmede har blitt utsatt for grov og gjentatt mishandling slik som beskrevet ovenfor, og at hun har levd i en hverdag preget av utrygghet og frykt for nye voldsepisoder. Dette skjedde kort tid etter at hun kom til Norge fra Sri Lanka, og hvor hun var i en sårbar situasjon, uten annet sosialt nettverk enn tiltalte og hans familie, dårlige språkkunnskaper og i praksis små muligheter for å unngå tiltaltes mishandling. Voldsutøvelsen har vært et grovt tillitsbrudd overfor fornærmede. Ved straffutmålingen er det tatt utgangspunkt i de signaler lovgiver har gitt om straffskjerpelse ved overtredelse av straffeloven § 219, jf. Prop.97 L (2009-2010) side 31, høyre spalte. Det straffbare forhold er begått etter lovendringen 25. juni 2010 nr 46. Ved overtredelse av straffeloven § 132a skal det, dersom tiltalte også dømmes for det forhold den opprinnelige anmeldelsen gjaldt, gis et merkbart tillegg i straffen, jf. Rt-2002-846. Prinsippet får anvendelse også i denne sak. Straffutmålingen skal også omfatte de to forhold som er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom, jf. tiltalebeslutningen post I og II. Dette dreier seg om trygdebedrageri (straffeloven § 270 første ledd nr 2, jf. annet ledd) begått i 2009/2010 som medførte en uberettiget utbetaling av 47 304 kroner, og falsk forklaring (straffeloven § 166 første ledd) i forbindelse med trygdebedrageriet. Beløpets størrelse tilsier at dette forhold, isolert sett, ville medført en betinget fengselsstraff, jf. Rt-2008-1386. Straffeloven § 62 første ledd er iakttatt ved straffutmålingen. Aktor har nedlagt påstand om fengsel i ett år, i samsvar med tingrettens dom. Lagmannsretten har etter en samlet vurdering, men under en viss tvil, kommet til at det ikke skal ilegges strengere straff enn påstått av aktor. Tiltalte har krav på en dag fradrag for utholdt varetekt. Oppreisningserstatning Tiltalte har forlangt ny behandling av det sivile rettskrav, oppreisningserstatningen. Lagmannsretten finner at vilkårene for å tilkjenne slik erstatning er oppfylt, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b), jf. § 3-3. Saken står for lagmannsretten i samme stilling som for tingretten, og med samme resultat hva gjelder både skyld- og straffespørsmålet. Lagmannsretten finner det tilstrekkelig når det gjelder oppreisningserstatningen å vise til tingrettens dom, i det tingrettens begrunnelse fullt ut også er dekkende for lagmannsrettens syn. I likhet med tingretten har lagmannsretten, rettens fagdommere, kommet til at oppreisningserstatningen skal settes til 50 000 kroner. Sakskostnader Etter straffeprosessloven § 436 annet ledd bør siktede, som dømmes i en straffesak, og som ikke oppnår bedre resultat etter anke, i regelen pålegges å erstatte staten nødvendige omkostninger ved saken. Lagmannsretten finner at siktede skal dømmes til å erstatte statens omkostninger med 10 000 kroner. Saken har medført betydelige kostnader for det offentlige. Saken har gått som lagrettesak over tre dager, med tolk og syv vitner. Ved fastsettelsen er det sett hen til siktedes inntekts- og formuesforhold, jf. straffeprosessloven § 437 tredje ledd. Dommen er enstemmig. Domsslutning 1. A, født 0.0.1981, dømmes for – en overtredelse av straffeloven § 270 første ledd nr. 2, jf. annet ledd – en overtredelse av straffeloven § 166 første ledd – en overtredelse av straffeloven § 219 første ledd – en overtredelse av straffeloven § 132 a første ledd a, jf. annet ledd, jf. fjerde ledd første straffalternativ, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd til fengsel i 1 – ett – år. Tiltalte har krav på 1 – en – dag fradrag i fengselsstraffen for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60. 2. A dømmes til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til B med 50.000 – femtitusen – kroner. 3. I sakskostnader til det offentlige betaler A 10.000 – titusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
Kontakt en av våre bistandsadvokater dersom du har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Våre bistandsadvokater holder til i Oslo, men bistår voldsofre i hele landet.
