Sist oppdatert 11. mai 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Voldsoffererstatning – NN født xxxx95
Vedtak av Statens sivilrettsforvaltning (SRF):
Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak stadfestes.
| Aktuelle saksopplysninger: |
| Klage mottatt SRF: | 02.07.2014 | Klage mottatt KFV: | 02.06.2014 |
| Hendelsesdato: | 04.07.2012 | KFV saksnr: | 14/04279-8 |
| Politianmeldt: | 04.07.2012 til X politistasjon i Kroatia. | ||
| Avgjort: | X byretts dommer av 01.10.2012 og 12.10.2012 (voldtekt). | ||
| Søknadsdato: | 30.08.2012 | ||
| Rettsgrunnlag: | Voldsoffererstatningsloven |
Søker ble utsatt for en gruppevoldtekt i Kroatia av tre for søker ukjent skadevoldere. Som følge av dette skal søker ha fått psykisk skade.
Det er søkt om oppreisning med et uspesifisert beløp. Det ble tatt forbehold om å kreve erstatning for lidt inntektstap, tap i fremtidig erverv, behandlingsutgifter, reiseutgifter og ménerstatning. Videre ble utgifter til translatør og juridisk bistand krevd dekket.
Klagen gjelder vedtak av 14. mai 2014 fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), hvor søker ble innvilget kr 2 750 i erstatning for oversettelsesutgifter og kr 200 000 i oppreisning. KFV avslo søkers krav om dekning av advokatutgifter.
Søkers advokat har på vegne av søker påklaget KFVs vedtak 28. mai 2014. Det ble vist til at KFV først oversendte de aktuelle dommer til søkers advokat 14. mai 2014, samme dag som KFVs vedtak ble fattet. Søkers advokat hadde dermed ikke fått tid, før vedtak ble fattet, til å beregne og fremme søkers ytterligere erstatningskrav. Det ble fremholdt at KFV ikke hadde overholdt sin utredningsplikt, jf. voldsoffererstatningsloven § 14, jf. forvaltningsloven § 17.
Søkers advokat anførte at tilkjent oppreisningsbeløp var for lavt. Det ble vist til dissenterende dommer Skoghøys synspunkt i Rt-2008-65 avsnitt 81 om at overgriperne burde idømmes et oppreisningsansvar på kr 120 000 hver. I Rt-2011-743 ble normen for «vanlig» voldtekt økt til kr 150 000, men oppreisningen ble konkret satt til kr 175 000 da skadelidte kun var 17 ½ år da voldtekten skjedde. Søker burde tilkjennes kr 580 000 i oppreisning da hun ble utsatt for en gruppevoldtekt da hun kun var 16 ½ år, samt at skadevolderne burde ha blitt idømt et oppreisningsansvar på kr 194 414 hver. Dette sett hen til en oppjustering av et oppreisningsbeløp på kr 175 000 i henhold til endringene i Folketrygdens grunnbeløp (G).
Det ble videre anført at søker uansett var berettiget en oppreisning på kr 390 000. Det ble vist til det oppjusterte oppreisningsbeløp på kr 194 414 som måtte dobles sett hen til økningen av oppreisningsbeløpets størrelse i Rt-2008-65 på 100 %. I tillegg var oppreisningsnivået generelt sett blitt oppjustert i nyere rettspraksis som følge av at kompensasjonshensynet har blitt tillagt større vekt enn prevensjonshensynet, jf. Rt-2011-769.
Søkers advokat krevde også dekket oversettelsesutgifter på kr 6 333,65. I tillegg ble søkers utgifter til advokat i forbindelse med søknad om erstatning på kr 36 625, samt søkers utgifter til advokat i forbindelse med klage på KFVs vedtak av 14. mai 2014 på kr 14 125 krevd dekket.
I KFVs vedtak av 5. juni 2014 ble søker tilkjent ytterligere kr 4 063 i erstatning for oversettelsesutgifter og kr 646 i erstatning for kostnader til oversendelse av politidokumenter. Søker ble videre tilkjent kr 37 723 i erstatning for advokatbistand i forbindelse med søknaden, samt kr 14 325 i erstatning for advokatbistand i klageomgangen.
KFVs vedtak av 5. juni 2014 er ikke påklaget hva gjelder oversettelsesutgifter, kostnader til oversendelse av politidokumenter og advokatutgifter.
I beslutning av 23. juni 2014 fant KFV ikke grunn til å endre vedtaket av 14. mai 2014 når det gjaldt oppreisningsbeløpets størrelse.
Vurdering:
SRF er gitt myndighet til å fatte vedtak i voldsoffererstatningssaker, jf. voldsoffererstatningsloven § 13 tredje ledd andre punktum og nemndas retningslinjer av 18. desember 2013. Retningslinjene kan leses på www.sivilrett.no. SRF kan avgjøre saker som ikke krever medisinsk sakkyndighet eller byr på vesentlig tvil. SRF anser at nærværende sak omfattes av delegasjonshjemmelen.
Oppreisning
Klagen gjelder utmåling av oppreisning etter gruppevoldtekt i Kroatia
Oppreisning for påført tort og smerte kan tilkjennes med en slik engangssum som finnes rimelig, jf. voldsoffererstatningsloven § 6. Ved utmålingen legges det vekt på hvor alvorlig handlingen er isolert sett, sammenholdt med de konsekvenser handlingen har fått for søkeren.
Av X byretts dommer av 1. og 12. oktober 2012 fremgår det at søker den aktuelle kvelden rundt kl. 23 gikk nedover en gate i X i Kroatia i beruset tilstand. En av de tre skadevolderne omfavnet henne, tok henne i hånden og førte henne til leiligheten som han delte med de to andre skadevolderne. Deretter tok han av henne kjolen, trusen, la henne ned på sengen og gjennomførte vaginalt samleie med henne. Mens han holdt på med dette kom en av de andre skadevolderne til og gjennomførte oralt samleie med henne. De to skadevolderne byttet deretter posisjon og gjennomførte henholdsvis vaginalt og oralt samleie med søker. Da de var ferdige kom den tredje skadevolderen til og gjennomførte vaginalt samleie med søker, før den første skadevolderen igjen gjennomførte vaginalt samleie med søker. Søker forlot så leiligheten.
Av skriv fra barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling av 31. oktober 2012 fremgår det at søker høsten 2012 hadde økende symptomer på spiseforstyrrelse. Det var grunn til bekymring for hennes psykiske helse, og man vurderte at forverringen høsten 2012 hadde direkte sammenheng med det traumet hun hadde blitt utsatt for.
Den veiledende normen for oppreisning etter voldtekt er økt til kr 150 000, jf Rt-2011-743. Videre følger det av rettspraksis at normen kan fravikes dersom det foreligger særlige grunner, jf. Rt-2003-1580 avsnitt 39. Det er på det rene at en gruppevoldtekt tilsier et høyere oppreisningsbeløp, jf. Rt-2008-65, hvor skadelidte ble tilkjent kr 200 000 i oppreisning.
I ENV-2013-289 ble søker tilkjent kr 200 000 i oppreisning etter å ha blitt utsatt for en gruppevoldtekt av fire personer på et for søker ukjent sted. Søker hadde blitt utsatt for tvang.
Søker ble av nemnda tilkjent kr 300 000 i oppreisning etter en gruppevoldtekt i Israel i ENV-2011-4567 etter å ha blitt utsatt for gjentatte voldtekter av flere personer som holdt henne fanget og bundet i to timer, samt slo henne og truet henne med kniv. I ENV-2013-2822 ble søker tilkjent kr 200 000 etter å ha blitt utsatt for vold, tvang, drapstrusler og gruppevoldtekt av tre personer utenfor sin arbeidsplass.
SRF finner i nærværende sak at det foreligger tilstrekkelig grunn til å forhøye oppreisningserstatningen utover normalerstatningen på kr 150 000. SRF anser at oppreisningen passende kan settes til kr 200 000. Det vises til at det var tre personer involvert i overgrepet på et for søker ukjent sted og at søker kun var 16 ½ år. Søker skal derimot ikke ha blitt utsatt for vold, tvang, trusler, eller holdt fanget over lengre tid, slik at saken skiller seg fra de ovennevnte vedrørende handlingens karakter. Når det gjelder oppjustering av oppreisningsnivået i henhold til endringene i Folketrygdens grunnbeløp (G), viser SRF til at det ikke er støtte for en slik utmåling verken Høyesterettspraksis eller nemndspraksis.
Saksbehandlingsfeil
Når det gjelder søkers anførsler om saksbehandlingsfeil fra KFVs side, herunder at KFV ikke hadde overholdt sin utredningsplikt, jf. voldsoffererstatningsloven § 14, jf. forvaltningsloven § 17 viser SRF til at søker fremdeles kan fremme krav om tilleggserstatning med dokumentasjon for sine krav, og at søker ved KFVs saksbehandling ikke har tapt noen rett. SRF kan ikke se at utfallet av saken vedrørende de poster som har blitt behandlet av KFV, er påvirket som følge av at øvrige erstatningskrav enda ikke er fremsatt eller utredet.
SRF bemerker for øvrig at voldsoffererstatningsmyndighetene har en veilednings- og utredningsplikt, men ingen etterforskningsplikt. Vi viser til at det i utgangspunktet er søker selv som må dokumentere de forhold som ligger til grunn for søknaden.
Klagen har etter dette ikke ført frem.
Les mer om voldsoffererstatning for handlinger i utlandet.
