fbpx

Hva defineres som ran?

En apotektekniker som blir utsatt for et ran

Ran innebærer at en person skaffer seg eller andre en uberettiget vinning ved å øve vold mot en person, sette ham ute av stand til forsvar, eller ved trusler fremkaller alvorlig frykt for vold, og på den måten bemektiger seg en gjenstand som tilhører en annen, eller tvinger noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for tap.

Ran

For ran straffes den som med «forsett» om å skaffe seg eller andre en «uberettiget vinning» øver «vold» mot en person, setter ham «ute av stand til forsvar», eller ved «trusler fremkaller alvorlig frykt for vold» mot noen, og derved «bemektiger seg en gjenstand» som tilhører en annen, eller «tvinger noen til å handle» slik at det medfører tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, jf. straffeloven § 327.

Forsett

Forsett innebærer at noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud med «hensikt», med bevissthet om at handlingen «sikkert eller mest sannsynlig» dekker gjerningsbeskrivelsen, eller «holder det for mulig» at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet, jf. straffeloven § 22. Så langt de øvrige objektive vilkårene i ransbestemmelsen er oppfylt, vil det sjeldent være tvil om at gjerningspersonen begikk handlingen med hensikt, og dermed hadde forsett. 

Uberettiget vinning

Uberettiget vinning innebærer at gjerningspersonen må ha hensikt om å oppnå en vinning eller et økonomisk gode som vedkommende ikke har rettslig krav på. Det vil være tilfellet for gjenstander som tilhører andre.

Vold eller trusler

Vilkåret om vold sikter typisk til slag, klyp, spark eller skalling. Det kreves imidlertid ikke at gjerningspersonen er i fysisk kontakt med offeret. Også det å kaste en stein på en person eller kjøre på vedkommende med sykkel omfattes, jf. Ot.prp.nr.22 (2008-2009).

Alternativt kan gjerningspersonen fremsette trusler som fremkaller alvorlig frykt for vold. Avgjørende vil være om trusselen rent objektiv var skikket til å fremkalle slik frykt, jf. Rt. 2008 s. 1350 avsnitt 12. 

Tilfeller hvor gjerningspersonen setter offeret ute av stand til forsvar, herunder innesperring og fremkalling av bevisstløshet, er også omfattet. 

Bemektigelse

Videre må gjerningspersonen bemektige seg gjenstanden, noe som innebærer at vedkommende tar gjenstanden gjennom bruk av vold eller trusler. Vedkommende får altså hånd om gjenstanden ved å bruke ulovlige hjelpemidler. Volden og borttakelsen må finne sted samtidig eller i løpet av så kort tid at de i praksis må anses som én og samme handling, jf. Rt. 1976 s. 245.

Alternativt kan gjerningspersonen tvinge noen til å handle, f.eks. få en ansatt i en butikk til å legge penger på kassen. Tvang foreligger der gjerningspersonen ved rettsstridig atferd utøver et press på offeret som er bestemmende for personens handlingsvalg, jf. Rt. 2011 s. 1317 avsnitt 17. I den forlengelse må tvangen lede til tap eller fare for tap. Med fare for tap siktes det til en reell risiko som det er et rasjonelt grunnlag for å hensynta, jf. Rt. 2007 s. 583 avsnitt 34. Det er altså ikke tilstrekkelig med en abstrakt mulighet for tap.

Strafferamme

Strafferammen for ran er fengsel inntil 6 år. Ved grovt ran øker straffen til fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om ranet er grovt legges det vekt på om det er brukt grov vold, om det er truet med skytevåpen eller annet farlig redskap, om ranet er nøye planlagt, foretatt overfor en forsvarsløs person, eller om det gjaldt en betydelig verdi. Dersom det grove ranet har hatt til følge død eller betydelig skade på kropp eller helse, og raneren har utvist uaktsomhet med hensyn til følgen eller kunne ha innsett muligheten for den, er straffen fengsel inntil 21 år.

Den største ranet i Norge er NOKAS-saken fra 2005, hvor Norsk Kontantservice i Stavanger ble ranet, og en politimann ble skutt og drept. Deltakerne ble idømt mellom 9 og 18 års fengsel for sine ulike roller i ranet, jf. Rt. 2007 s. 1056.

Tyveri vs. ran

Både tyveri og ran knytter seg til at en person stjeler en gjenstand som tilhører en annen. Forskjellen ligger i at ran også inneholder et voldselement, gjennom at tyveriet fullbyrdes ved bruk av vold eller trusler. Grensen mellom tyveri og ran illustreres ofte med veskenapping. Der en veske raskt nappes ut av en person sin hånd, uten at det gjøres motstand, anses vanligvis som tyveri. Når offeret gjør motstand ved å holde igjen vesken, vil det lettere anses som et ran. 

Råd ved ran

For å redusere sannsynligheten for å bli ranet anbefales det å ikke gå med flere kontanter enn det du trenger, og ha verdiene tett på kroppen. Hvis du opplever at noen forfølger deg, kryss gaten, snu i motsatt retning og gå til steder med flere mennesker. Generelt er det tilrådelig å bruke gater med lys og der andre også vanligvis oppholder seg. 

Hvis du skulle bli ranet er det viktig å forsøke å bevare roen, og gjøre som raneren sier. Vær imidlertid observant og få med deg ranerens høyde, klær, alder og særtrekk, samt hvilken retning vedkommende går i. Oppsøk deretter hjelp umiddelbart, og meld fra til politiet snarest.

Advokathjelp ved ran

Flere av advokatene i Advokatfirmaet Teigstad har god erfaring med å bistå voldsofre. Våre advokater hjelper deg gjennom hele prosessen. Mange opplever det som svært traumatisk å bli utsatt for et ran. Det kan derfor være god hjelp for mange å ha en profesjonell å lene seg til i den etterfølgende tiden. Ta kontakt med oss per telefon eller e-post. Du kan også fylle ut skjemaet på nettsiden, så tar en advokat kontakt med deg snarest.

Kilder 

Gröning, Linda, Erling Johannes Husabø og Jørn Jacobsen. Frihet, forbrytelse og straff, 2. utgave, Bergen, 2019.

Politiet, Unngå ran: https://www.politiet.no/rad/tyveri-og-vinningskriminalitet/unnga-ran [Hentet 24.04.2022]

Ot.prp.nr.22 (2008-2009) 

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!