Sist oppdatert 12. februar 2023 av Advokat Eirik Teigstad
Dersom en bil er beheftet med kjøpsrettslige mangler, kan dette gi grunnlag for heving av bilkjøpet. Forutsetningen er at vilkårene for heving er oppfylt. I det følgende gjøres det rede for vilkårene for å heve et bilkjøp etter kjøpsloven.
Anvendelse av kjøpsloven
Heving av bilkjøp reguleres enten av kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven. Det første skrittet er dermed å avklare hvorvidt kjøpsloven får anvendelse på bilkjøpet.
Kjøpsloven gjelder for kjøp mellom næringsdrivende og kjøp mellom privatpersoner. Loven får dermed ikke anvendelse der kjøper er forbruker og selgeren opptrer i næringsvirksomhet. Slike forbrukerkjøp er regulert i forbrukerkjøpsloven.
Ler mer her om hva kjøpsloven sier om bilkjøp.
Vilkårene for å heve et bilkjøp
Heving er en vidtrekkende sanksjon mot selger. Av den grunn oppstilles det flere vilkår som må være oppfylt for at heving skal være aktuelt. Det oppstilles i all hovedsak fire vilkår, som alle må være oppfylt, for at kjøper skal kunne heve et bilkjøp.
- Det må foreligge en rettslig mangel ved bilen
- Kjøper må reklamere i tide
- Selger må ikke kunne reparere bilen
- Mangelen må medføre et «vesentlig kontraktsbrudd
I det videre vil vi gjennomgå alle disse vilkårene for å heve et bilkjøp.
1) Det må foreligge en rettslig mangel ved bilen
Det første vilkåret for å heve et bilkjøp er at bilen er beheftet med en kjøpsrettslig mangel. Kjøpsrettslige mangler kan konstateres på flere grunnlag, herunder avvik fra det avtalte, mangelfulle eller uriktige opplysninger eller at bilen er i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.
Avvik fra det avtalte
Dersom bilen ikke er i samsvar med det avtalte, vil det regelmessig foreligge en mangel ved bilen, jf. kjl. § 17 tredje ledd jf. første ledd. Avgjørende er om bilen faktisk avviker fra det som partene har avtalt.
Mangel på grunnlag av avvik fra det avtalte kan illustreres med et enkelt eksempel; Det fremgår av kjøpekontrakten at bilen ikke er motortrimmet, men hvor det senere viser seg at bilen likevel er motortrimmet. Bilen vil her ikke være i samsvar med det avtalte, og det vil foreligge en kjøpsrettslig mangel.
Manglende opplysninger
Mangel på grunnlag av manglende opplysninger reguleres i kjøpsloven § 19 første ledd bokstav b). Bestemmelsen gjelder direkte ved ting solgt «som den er». Det følger av rettspraksis at tilsvarende regel også får anvendelse hvor slikt forbehold ikke er tatt. Utenfor «som den er»-tilfeller, må derfor regelen få analogisk anvendelse.
Etter kjøpsloven § 19 første ledd bokstav b) vil det foreligge mangel når selger ved kjøpet har «forsømt å gi opplysning» om «vesentlige forhold» ved tingen eller dens bruk som han «måtte kjenne til» og som kjøperen «hadde grunn til å regne med å få». I tillegg er det oppstilt som vilkår at unnlatelsen av å gi opplysningen må «antas å ha innvirket på kjøpet».
Dersom selger for eksempel har opplevd motorstopp flere ganger, men ikke sier noe om dette til kjøper, vil det foreligge mangel på grunnlag av manglende opplysninger. I en slik situasjon er det klart at selger har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved bilens bruk. Det vil videre være klart at dette er noe selger måtte kjenne til og kjøper vil ha hatt grunn til å regne med å få opplysningen. Innvirkningskriteriet vil også være oppfylt, idet opplysning om motorstopp regelmessig virker inn på bilkjøpet.
Uriktige opplysninger
Selgers plikt til å gi riktige opplysninger er regulert i kjøpsloven §§ 18 og 19 første ledd bokstav a). Regelen i det sistnevnte bestemmelsen gjelder der bilen er solgt med «som den er»-forbehold.
Etter disse reglene har bilen en mangel dersom selger har gitt uriktige opplysninger om bilen. Dersom bilen «ikke svarer til» opplysninger som selger har gitt, foreligger det et avvik mellom bilens opplyste og faktiske tilstand, hvorav dette avviket vil utgjøre en mangel. Selgers ansvar for uriktige opplysninger er rent objektivt, slik at det ikke forutsettes at selger kan bebreides for å ha gitt den uriktige opplysningen. Avgjørende er om opplysningen objektivt sett er feil.
For at uriktige opplysninger skal kunne gi grunnlag for mangel, må de aktuelle opplysningene være konkrete og spesifiserte. Avgjørende er om kjøper har hatt grunn til å stole på opplysningen, jf. HR-2018-2346-A.
At kjøper ønsker å heve på grunnlag av selgers uriktige opplysninger om bilen er en svært praktisk situasjon. Har selger for eksempel opplyst i bilannonsen at bilen «kjører knirkefritt», og bilen kollapser raskt etter du kjøpte bilen, vil selger ha gitt uriktige opplysninger. Andre praktiske tilfeller er at bilens kilometerstand avviker fra det selger har opplyst eller at bilen tidligere har blitt skadet i en kollisjon.
Bilen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med
I dag selges de fleste biler med «som den er»-forbehold. Selgerens formål med et slik forbehold er å fraskrive seg ansvar for mangler og beskytte seg mot kjøpers mangelskrav. Etter kjøpsloven § 19 første ledd vil bilen like fullt ha mangler dersom selger har gitt mangelfulle eller uriktige opplysninger. I tillegg vil bilen ha en mangel dersom den er i «vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers».
Bestemmelsen forutsetter ikke noe klanderverdig forhold fra selgerens side, men misforholdet mellom tingens stand og det kjøper kunne regne med, må være utvilsomt. At misforholdet må være utvilsomt fremkommer av ordlyden i «vesentlig dårligere». Ikke enhver feil ved bilen vil dermed kunne gi grunnlag for mangler etter denne bestemmelsen. Det er med andre ord de mer åpenbare misforhold regelen skal beskytte kjøperen mot.
I vurderingen skal det ses hen til kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Er det for eksempel tale om en svært gammel bruktbil kjøpt til en relativt lav kjøpesum, vil det være vanskelig å nå frem med en påstand om at bilen er i vesentlig dårligere stand. Kjøper vil i en slikt tilfelle ikke ha berettigede forventninger til at bilen er i god stand. Er det derimot tale om en helt ny bil kjøpt for en høy pris, vil kjøper ha en berettiget forventningen om at bilen nærmest er feilfri.
2) Kjøper må reklamere i tide
Det andre vilkåret for heving er at kjøper reklamerer i tide. Konsekvensen av for sen reklamasjon, er at kjøper taper sin rett til å gjøre mangelen, herunder mangelskrav, gjeldende mot selger. Krav om heving krever både en nøytral og spesifisert reklamasjon.
En nøytral reklamasjon innebærer at kjøper ikke behøver å opplyse om hvilke mangleskrav vedkommende vil gjøre gjeldende på grunnlag av mangelen. Det er med andre ord tilstrekkelig at kjøper opplyser om at vedkommende vil gjøre mangelen gjeldende. Kjøpsloven § 32 oppstiller krav om slik nøytral reklamasjon. En spesifisert reklamasjon innebærer at kjøper må opplyse om hvilke mangelskrav vedkommende vil gjøre gjeldende på grunnlag av mangelen. Kravet om spesifisert reklamasjon er regulert i kjøpslovens § 39 (2).
Nøytral reklamasjon
De alminnelige reklamasjonsfristene reguleres i kjl. § 32. Bestemmelsen regulerer såkalt nøytral reklamasjon, og oppstiller en relativ og absolutt reklamasjonsfrist.
Relativ reklamasjonsfrist
Etter den relative reklamasjonsfristen må kjøper reklamere «innen rimelig tid» etter at kjøper «oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen», jf. kjøpsloven § 32 (1).
Fristen starter å løpe fra det tidspunkt kjøper enten oppdaget mangelen, eller når kjøperen burde ha oppdaget mangelen. Kjøperen anses for å ha oppdaget mangelen, når vedkommende har positiv kunnskap om mangelen. Hvis kjøper burde ha oppdaget mangelen på et tidligere tidspunkt, vil fristen starte å løpe allerede på dette tidspunkt. Når kjøperen burde ha oppdaget mangelen, beror blant annet på kjøpers undersøkelsesplikt etter kjøpsloven § 31. Idet kjøper har en plikt til å undersøke bilen så snart som mulig etter levering, vil mangler som burde ha blitt avdekket ved slik undersøkelse kunne føre til at fristen starter å løpe fra tidspunktet mangelen burde vært oppdaget.
Fristens lengde er angitt som «innen rimelig tid». Ordlyden tilsier at man ikke kan vente for lenge med å reklamere. Hva som nærmere ligger i «rimelig tid», beror på en konkret vurdering av alle relevante omstendigheter. Normalt vil det dreie seg om et par uker.
Absolutt reklamasjonsfrist
I henhold til den absolutte reklamasjonsfristen, må kjøper reklamere «innen to år» etter den dag da han overtok bilen, jf. kjøpsloven § 32 (2). Den absolutte reklamasjonsfristen avskjærer dermed kjøpers mulighet til å gjøre mangelskrav gjeldende dersom det er gått mer enn to år.
Spesifisert reklamasjon
I tillegg til nøytral reklamasjon, krever heving spesifisert reklamasjon i tillegg til den nøytrale reklamasjonen etter kjøpsloven § 32. Det er imidlertid viktig å presisere at kravet om spesifisert reklamasjon ikke hindrer at hevingskravet kan kombineres med den nøytrale reklamasjonen.
Kravet til spesifisert reklamasjon følger av kjøpsloven § 39 (2). Det heter her at kjøper ikke kan heve kjøpet med mindre han gir selgeren melding om heving «innen rimelig i tid» etter at han fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen, eller etter utløpet av den frist som kan følge av krav eller melding etter §§ 34 eller 36.
Utgangspunktet for fristen er som hovedregel det tidspunkt kjøperen fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen. Henvisningen til krav etter §§ 34 eller 36, tar sikte på tilfeller hvor kjøper har angitt en bestemt frist for avhjelp. Har kjøper angitt en bestemt frist for avhjelp i forbindelse med krav etter §§ 34 eller 36, vil følgelig utløpet av denne fristen være avgjørende. Kjøper må da reklamere «innen rimelig tid» etter utløpet av fristen for avhjelp.
Les mer om reklamasjon ved kjøp av bruktbil her.
Les også: Har man angrerett ved bilkjøp?
3) Selger må ikke kunne rette mangelen
Det tredje vilkåret for heving, er at selger ikke kan eller vil rette mangelen, herunder reparere bilen. Dette vilkåret henger, som nevnt, sammen med at heving er en svært vidtrekkende sanksjon mot selger. Kjøper må altså i utgangspunktet først gjøre gjeldende andre mangelskrav, før heving blir aktuelt.
Vilkåret om at selger ikke må kunne rette mangelen, følger av kjøpsloven § 37. Det heter her at dersom retting eller omlevering ikke kommer på tale, eller ikke blir foretatt innen rimelig tid etter at kjøper klaget over mangelen, kan kjøperen «heve kjøpet» etter kjøpsloven § 39. Heving er altså bare aktuelt dersom retting eller omlevering «ikke kommer på tale eller ikke blir foretatt». Kriteriet «ikke kommer på tale» sikter til tilfeller hvor mangelen ikke lar seg rette. Kriteriet «ikke blir foretatt» sikter til de tilfeller hvor selgeren enten ikke gjør noen forsøk på å rette eller omlevere eller hvor forsøkene på retting mislykkes.
Selger har som utgangspunkt en rett til å forsøke å rette bilen for egen kostnad. Etter kjøpsloven § 36 (1), har selger rett til å rette mangelen eller foreta omlevering, forutsett at dette kan skje uten vesentlig ulmepe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren. Dersom disse vilkårene er oppfylt, kan ikke et hevingskrav avskjære selgerens rett til retting. Heving forutsetter dermed at selger har tapt sin rett til å foreta retting.
4) Mangelen må medføre et vesentlig kontraktsbrudd
Det fjerde vilkåret for heving er at mangelen må medføre et «vesentlig kontraktsbrudd». Dette vilkåret følger av kjøpsloven § 39 (1). Vilkåret om «vesentlig kontraktsbrudd» tilsier at terskelen for heving er høy.
Vurderingen av om mangelen er vesentlig beror en skjønnsmessig helhetsvurdering. Høyesterett har i flere dommer uttalt at avgjørende er om kjøper har «rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten», jf. Rt.2010.710 (Carport). Saken gjaldt krav om heving etter avhendlingsloven § 4-13, men tilsvarende vurderingstema må oppstilles for heving etter kjøpsloven § 39. Hvorvidt mangelen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd», herunder gir kjøper en rimelig grunn til å si seg fri fra kontrakten, beror på en rekke forskjellige vurderingsmomenter. Nedenfor gis det en oversikt over relevante vurderingsmomenter.
Det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse
Utgangspunktet for vurderingen av om mangelen medfører en «vesentlig kontraktsbrudd», er det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse. Det må her legges vekt på både mangelens karakter og mangelens omfang.
Et retningslinje for vurderingen er hvor stor økonomisk verdi mangelen utgjør i forhold til bilens totale verdi. Dersom mangelen reduserer bilens verdi i stor grad, trekker dette i retning av at mangelen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd».
Mangelens betydning for kjøper
Et annet vurderingstema er mangelens betydning for kjøper. Mangelens betydning for kjøper vil være et viktig, og ofte avgjørende, moment. Desto større betydning mangelen har for kjøper, jo større sannsynlighet er det for å få heve bilkjøpet.
Dersom bilen har en mangel som medfører at bilen ikke kan brukes til sitt formål, vil dette tale sterkt i retning for at mangelen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd». Motsatt så vil mer bagatellmessige konsekvenser, trekke i retning av at mangelen ikke medfører et «vesentlig kontraktsbrudd.
Alternative mangelskrav
Etter omstendighetene vil det kunne være et vesentlig moment, og i mange tilfeller avgjørende, om alternative mangelskrav er aktuelle. Dersom mangelen kan kompensere ved et prisavslag, vil dette trekke i retning av at mangelen ikke medfører et «vesentlig kontraktsbrudd».
Andre alternative mangelskrav, får kun betydning hvis de fremstår som en adekvat reaksjon. Et prisavslag må for eksempel gi full økonomisk kompensasjon for å være en adekvat reaksjon. Dersom det er tale om en feil med motoren som ikke kan repareres, vil kjøper åpenbart ikke kunne kompenseres ved et prisavslag.
Skyld hos selger
Det må tillegges vekt om selger er noe å bebreide for mangelen. Dersom selgeren har opptrådt klanderverdig, er det mindre grunn til å beskytte selgeren mot heving. Dette momentet får særlig betydning dersom selger kan bebreides for å ha gitt mangelfulle eller uriktige opplysninger om bilens tilstand. Har selger for eksempel løyet om bilens tilstand, eller holdt tilbake viktige opplysninger, vil dette tale sterkt i retning av at mangelen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd».
Hevingens konsekvenser for selger
Hvis hevningen vil få store negative konsekvenser for selger, er dette et moment som trekker i retning av at kjøper ikke kan heve. Momentet har størst betydning når selger er privatperson, i motsetning til hvor selger er næringsdrivende.
Virkningene av heving
Virkningen av heving er regulert i kjøpsloven § 64. Heving innebærer at partenes plikt til å oppfylle kjøpet faller bort. Dersom bilen er levert og kjøper har betalt, skal ytelsene tilbakeføres. Kjøper får da pengene tilbake, og selger får tilbakelevert bilen.
I de fleste tilfeller må kjøper betale selger et rimelig vederlag for vesentlig nytte han ellers har hatt av bilen. Dersom kjøper har brukt bilen og fått nytte av dette, må han dermed ofte betale en viss sum tilbake for denne nytten.
Advokathjelp
Lurer du på om du har et hevingskrav mot selger i forbindelse med et bilkjøp? Eller har du behov for bistand i en konkret sak? Våre erfarne advokater bistår deg med en gratis og uforpliktende samtale dersom du ønsker å heve bilkjøpet. Vi kan også bistå seg med å fremme et hevingskrav mot selger. Det er viktig å huske på at bilforsikringen vil dekke en stor del av advokatutgiftene, og at det derfor lønner seg å få hjelp av advokat. Ta kontakt per telefon eller e-post, eller benytt kontaktskjemaet nedenfor så tar vi kontakt med deg.
Vanlige spørsmål
Hva er heving?
Heving er en av flere misligholdsbeføyelser som kan rettes mot selger dersom ytelsen er beheftet med kjøpsrettslige mangler. Heving innebærer at partenes plikt til å oppfylle kjøpet bortfaller. Er ytelsen levert og kjøper har betalt, skal ytelsene tilbakeleveres.
Hva er vilkårene for heving av bilkjøp?
Hevingsadgang forutsetter at fire kumulative vilkår er oppfylt. Det må foreligge en rettslig mangel ved bilen, kjøper må reklamere i tide, selger må ikke kunne reparere bilen og mangelen må medføre et «vesentlig kontraktsbrudd». Alle disse fire vilkårene må være oppfylt for at kjøper skal kunne heve kjøpet.
Hvor lenge kan jeg vente med å fremsette krav på grunnlag av mangler ved bilen?
Forutsetningen for å kunne gjøre mangelskrav gjeldende er at kjøper reklamerer i tide. Rettidig reklamasjon forutsetter at kjøper reklamerer innen rimelig tid etter å ha oppdaget/burde ha oppdaget mangelen, og reklamasjonen fremsettes senest innen 2 år. Heving krever både nøytral og spesifisert reklamasjon. Les mer om dette ovenfor.
Hvilke type mangler kan gi grunnlag for heving?
I prinsippet kan alle typer av rettslige mangler gi kjøper hevingsrett. Det avgjørende er at mangelen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd». Det følger av rettspraksis at mangelen medfører et vesentlig kontraktsbrudd dersom mangelen gir kjøper en rimelig grunn til å si seg løs fra kontrakten.
Kilder
Lilleholt, Kåre,. Selvig, Erling. Kjøpsrett til studiebruk. Universitetsforlaget, 5. utgave, 2015.
Hagstrøm, Viggo. Obligasjonsrett. Universitetsforlaget, 2. utgave, 2021.
Masteroppgave; https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/21676/73172.pdf?sequence=3
