fbpx

Besøksforbud etter ran

En dame som blir ranet på gata og skal senere få politiet til å utstede et besøksforbud for gjerningspersonen

Du kan få politiet til å utstede et besøksforbud for gjerningspersonen dersom du har blitt ranet. Reglene for dette finner vi i straffeprosessloven. 

Her går vi gjennom vilkårene, hvilke situasjoner det er aktuelt med besøksforbud etter ran og hva det innebærer for offer og gjerningsperson.

Hva er et besøksforbud?

Det er paragraf 222a i straffeprosessloven som handler om besøksforbud.

Et besøksforbud kan ilegges en person for å hindre at vedkommende nærmer seg deg på noen måte. Grunnlaget er frykt for trusler eller kriminelle handlinger rettet mot den som ønsker besøksforbudet.

Det betyr at den som mottar forbudet ikke kan komme på døra di der du bor. Det gjelder til og med når han eller hun til vanlig bor der selv. Besøksforbudet er for å beskytte de andre husstandsmedlemmene, normalt nær familie eller samboer.

Men besøksforbudet kan gå mye videre enn det. Det kan være et forbud mot i det hele tatt å nærme seg den besøksforbudet skal beskytte eller områder der vedkommende normalt oppholder seg, som på arbeidsplassen.

Det kan også gjelde kontakt via telefon eller Internett. Det er et eksempel på at en person er dømt for brudd på besøksforbudet etter å ha lagt igjen en kommentar på en Instagram-post.

Besøksforbud i forbindelse med ran

Et ran er et tyveri som begås ved bruk av vold, trusler eller passivisering av offeret.

Ran eller frykt for ran er situasjoner hvor det kan være aktuelt å nedlegge besøksforbud.

Som oftest er ransofrene tilfeldig valgt, og vil trolig ikke å ha noe å gjøre med gjerningspersonen i ettertid. I slike tilfeller blir besøksforbud sjelden vurdert.

Det kan imidlertid være at raneren er en bekjent av offeret, ved at de for eksempel bor i samme nabolag. Det kan være tilfelle i forbindelse med såkalte barneran.

Offeret kan trues i forbindelse med en rettsak, eller det kan være frykt for gjentakelse av handlingen. Her er det hensiktsmessig å kreve besøksforbud.

Hvordan nedlegge besøksforbud?

Når det er en straffesak, vil retten ta stilling til spørsmålet om tiltalte skal ilegges et besøksforbud i tillegg til straffen.

Det er imidlertid ikke et krav at det skal være reist sak eller at det foreligger anmeldelse.

Den som har en berettiget frykt kan begjære at politiet nedlegger et besøksforbud. Det er ingen spesielle formkrav til en slik begjæring, og den kan godt fremsettes muntlig.

Politiet skal ta stilling til begjæringen så fort som mulig.

Behandling av begjæring om besøksforbud

Beslutter de å nedlegge et besøksforbud, må de forkynne dette personlig for den det gjelder. Vedkommende kan da velge å samtykke i forbudet. I motsatt fall må det godkjennes av retten. Der den som skal ilegges et besøksforbud er mindreårig, er det vergen som må samtykke.

Den som får avslag på sin begjæring om besøksforbud, kan klage avgjørelsen inn for retten.

Endelig kan også politiet selv, uten at noen har bedt om det, nedlegge et besøksforbud. Det kan skje når såkalte “allmenne hensyn” krever det. I ranstilfelle kan det for eksempel være at offeret ikke våger å sende en begjæring.

Advokathjelp til besøksforbud

Det er ikke noe krav om at det er en advokat som sender en begjæring om besøksforbud, men det kan noen ganger være nyttig.

Har du allerede en bistandsadvokat, kan denne gjøre det for deg.

Dersom du ikke har gått til det skrittet å anmelde ranet, kan du kontakte en advokat for å få hjelp. Da kan spørsmålet om besøksforbud reises samtidig.

Du vil få fri rettshjelp til advokathjelpen selv om du ikke anmelder forholdet.

Kilder

Bernhardsen, Hanne: Ileggelse av besøksforbud etter straffeprosessloven§ 222 a. En analyse av bestemmelsen. Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet, høsten 2007

Robberstad, Anne: Bistandsadvokaten, 3. utgave 2014

 

    Har jeg krav på erstatning?
    Har jeg krav på fri rettshjelp?
    Har jeg noen frister å forholde meg til?
    Send oss en uforpliktende e-post!