Sist oppdatert 19. november 2021 av Advokat Eirik Teigstad
Dersom du har blitt utsatt for en yrkesskade vil du normalt også lide et økonomisk tap i form av behandlingsutgifter. Behandlingsutgifter vil typisk falle inn under erstatningsposten om «merutgifter» som er noe du som skadelidt har krav på å få erstattet etter en yrkesskade.
Hva er en yrkesskade?
Folketrygdloven § 13-3 definerer yrkesskadebegrepet slik:
«Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket».
For en definisjon av hva som menes med «yrkesskadedekket se § 13-6:
Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.
Bestemmelsen presenterer tre vilkår som må være oppfylt for at du som arbeidstaker skal være yrkesskadedekket. Det kreves altså at yrkesskaden oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden.
NAV
NAV har definert yrkesskade som
«en personskade, sykdom eller dødsfall som følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av sykdommene som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer. Kilde: NAV»
En godkjent yrkesskade gir særfordeler fra NAV når det gjelder behandlingsutgifter i form av full dekning av behandlingsutgifter. Full dekning vil i hovedsak si at du ikke skal betale egenandel på blant annet legemidler og medisinsk behandling.
Både fysiske og psykiske skader anses å være yrkesskader.
For mer informasjon ved yrkesskader kan du lese vår yrkesskademanual her.
Du kan også lese vår artikkel om advokathjelp ved yrkesskader her.
Behandlingsutgifter
Hvis du lider et økonomisk tap som følge av yrkesskaden har du som hovedregel innenfor norsk erstatningsrett krav på full dekning. Behandlingsutgifter vil typisk utgjøre en del av det økonomiske tapet du lider som følge av en yrkesskade.
Det rettslige grunnlaget for å få personskader erstattet er skadeerstatningsloven § 3-1. Vanlige behandlingsutgifter vil typisk være legebesøk, behandlinger som blant annet fysioterapi, kiropraktikk, psykolog o.l.
Tapsbegrensningsplikt
Selv om du har blitt utsatt for en yrkesskade har du like fullt en tapsbegrensningsplikt. Det vil si at du som skadelidt må holde deg innenfor de offentlige ytelsene for at forsikringsselskapet skal dekke egenandelen til behandlingen. Utgangspunktet er at behandlinger som ikke er egnet til å avhjelpe følgene av yrkesskaden, heller ikke vil være dekningsmessig.
Les også: Erstatning etter hørselsskade
Alternative behandlinger
Det finnes likevel eksempler fra rettspraksis der Høyesterett gjør unntak fra dette utgangspunktet. I yrkesskadesaker finnes det tilfeller der skadelidte har blitt tilkjent erstatning for alternative behandlinger som man ikke helt visste resultatet av.
Hensynet bak en slik modifisering er at skadelidte på denne måten ikke skal sitte med all risikoen for at behandlingen skal ha den nødvendige effekt. Innenfor juridisk teori er dette omtalt som skadelidtes prøvingsrett. I realiteten vil det si at skadelidte skal ha anledning til å prøve ulike behandlingstyper og få erstattet utgiftene til dette selv om det viser seg at behandlingen ikke har effekt.
I Rt 2000 s. 441 Kåsa uttalte Høyesterett at
“[Det] er rimelig at en person med så store plager som Kåsa har, i de første årene prøver ut om det finnes virksomme behandlingsmetoder, men at det ikke kan kreves at skadevolderen skal dekke fortsatte utgifter hvis tiltakene viser seg å ha liten eller ingen varig effekt.” (s. 450). Kilde: Lovdata.
Advokathjelp
Har du vært utsatt for en yrkesskade og har behov for juridisk bistand? Vi er spesialiserte på blant annet erstatningsrett og kan bistå deg med din sak. Du kan ta kontakt med våre advokater på e-post eller telefon for en gratis og uforpliktende samtale. Hvis du foretrekker at vi tar kontakt med deg kan du fylle ut skjema under.
Les om yrkesskade som idrettsutøver her
Vanlige spørsmål
Hva er en yrkesskade?
En yrkesskade er en personskade, sykdom eller dødsfall som følge av arbeidsulykke. Det er en forutsetning at skaden oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden. Både fysiske og psykiske skader anses å være yrkesskader.
Hva anses for å være behandlingsutgifter?
Behandlingsutgifter vil være en underkategori innenfor erstatningsposten ¨merutgifter¨ som vil si alle utgiftene du har som følge av yrkesskaden. Dette er et økonomisk tap du som hovedregel kan kreve full dekning for. Typiske behandlingsutgifter vil være legebesøk, tannleger, fysio og psykolog for å nevne noen.
Hvem skal kravet rettes mot?
Alle arbeidsgivere plikter å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Det er det ansvarlige forsikringsselskapet som yrkesskadeerstatningen skal rettes mot. Dersom din arbeidsgiver ikke har tegnet slik forsikring kan du fremme kravet ditt til Yrkesskadeforsikringsforeningen.
Bør jeg benytte meg av juridisk bistand?
Mange vil oppleve det som belastende å følge opp en lang yrkesskadesak. Våre advokater kan bistå deg i tvisten med forsikringsselskapet og følge opp saken for deg. På den måten er du sikker på at dine rettigheter blir ivaretatt, og at du får den erstatningen du har krav på.
Kilder
Lødrup, Peter. Lærebok i erstatningsrett. 6. utgave. Med bistand fra Morten Kjelland. Gyldendal, 2012.
https://www.nav.no/no/person/arbeid/yrkesskade-og-yrkessykdom
Masteroppgave: https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/19085/108675.pdf?sequence=1&isAllowed=y
